Gå til innhold

Lege ga blod til fødende kvinne - får kritikk


lady GaGa

Hva mener du?  

83 stemmer

  1. 1. Bør leger kunne gripe inn i livstruende situasjoner mot pasientens vilje?

    • Ja, Det viktigste er å redde liv.
      63
    • Nei, pasientens ønske er viktigst
      20


Anbefalte innlegg

Nå er det vel slikt at om en i Jehovas vitner mottar blodoverføring, så kommer de ikke inn i himmelen ifølge deres religion.

Livet på jorden er ikke det viktigste for de, og legen fra tok henne retten til evig liv i himmelen.

Selv er jeg ikke religiøs, men jeg skjønner at hun må jo ha fått sjokk og livet må jo ha gått i grus når hun faktisk innså at hun ikke lengre kan komme seg til himmelen.

Da er det på tide å fortelle dette med at julenissen egentlig ikke finnes ...

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Dette er jeg helt enig i, og det er også derfor jeg sier at da må også døende mennesker få sin vilje oppfyllt.

Når AB jeg siterte snakker om HLR, så tenker jeg at h*n snakker om en akuttsituasjon. Og skal man da motsette seg hjelp, så må det være et enten eller. Å si at en kun ønsker hjelp dersom en kommmer til å bli helt frisk igjen, er å legge et fryktelig stort ansvar over på andre mennesker.

HLR er brukt i akutte situasjoner ja, men det er et skille mellom akutt, og uventet.

En ulykke kan ses som akutt (selv om det også der kan dras en linje "stopper hjertet mitt, ikke start det. Uansett". Problemet blir å gjøre dette trygt og pålitelig ved ulykker, noe jeg har problemer med å se for meg hvordan kan gjøres rent praktisk), men hjertestans kan også oppstå under ulike medisinske tilstander. For noen med hjertefeil, og ulike andre sykdommer vil hjertestans være en ventet ting, og noe man kan ta et noe annet ståsted til en ulykker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det på tide å fortelle dette med at julenissen egentlig ikke finnes ...

Ja, for det er jo saklig.

Du har en pasient som sier de ikke vil ha blodoverføring, og legen hadde sagt "du vet at gud er like ekte som julenissen".

Lukter søksmål lang vei.

Selv om man ikke liker religioner, trenger man ikke være en dritt =D

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva jeg syns ... det er vanskelig dilemma.

En lege er pliktig til å redde liv, men samtidig skal de ivareta pasientens ønske.

Om pasienten heller ville dø enn å få blod for å bli reddet, så burde hun vel få bestemme det selv.

Men da burde ikke legen bli dømt for det om pasienten valgte å dø! Så sånn sett skjønner jeg at legen reddet livet hennes...legen ville vel ikke risikere karrieren eller livet sitt for at hun skulle få viljen sin...

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg en gang blir lege, skal jeg kun ta imot pasienter som ikke er ekstremister på noe som helst måte, det er bare slitsom.

Litt vanskelig å hjelpe folk som ikke vil ha blod, ikke kan vise kroppsdeler osv osv ... en lege er bare der for å hjelpe, ingenting annet ...

Det håper jeg du nevner før folk bestiller time hos deg.

Om du ikke er i stand til å være fleksibel, eller i verste fall måtte slå deg til ro med at enkelte kommer til å velge bort ulike former for undersøkelser og behandling er du en lege jeg ((og flere med meg) ikke hadde klaffet med. Ingen vits i å kaste bort begges tid om så er ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, for det er jo saklig.

Du har en pasient som sier de ikke vil ha blodoverføring, og legen hadde sagt "du vet at gud er like ekte som julenissen".

Lukter søksmål lang vei.

Selv om man ikke liker religioner, trenger man ikke være en dritt =D

Det jeg mente er at det er på tide å få vite at religion er ingenting, og alle er like mye verdt - uansett bakgrunn, syn på livet osv ... vi kommer til "himmelen" alle sammen.

Denne legen ville bli saksøkt om han ikke reddet henne, og legen ville blitt saksøkt om han reddet henne med blodoverføring.

Uansett hva han gjør i en sånn situasjon, blir det galt.

Hadde jeg vært lege ville jeg ikke behandlet dypt religiøse mennesker som drar deg med i dragsuget ...

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg vet ikke hva jeg syns ... det er vanskelig dilemma.

En lege er pliktig til å redde liv, men samtidig skal de ivareta pasientens ønske.

Om pasienten heller ville dø enn å få blod for å bli reddet, så burde hun vel få bestemme det selv.

Men da burde ikke legen bli dømt for det om pasienten valgte å dø! Så sånn sett skjønner jeg at legen reddet livet hennes...legen ville vel ikke risikere karrieren eller livet sitt for at hun skulle få viljen sin...

Slik jeg forstår har han brutt retningslinjene for sykehuset, så sånn sett risikerte han jobben sin ved å handle som han gjorde. Antar han gamblet på at hun ikke våget annmelde, og tok feil.

Det tragiske er at dette hadde vært relativt lett å fikse, ved at alle gravide (optimalt sett alle som innlegges på sykehus, men det blir fort mer uoversiktelig) hadde fått et skjema med en oversikt over hvilke undersøkelser og behandling som kunne være aktuelle, og signere på hva de godtar. For de fleste vil det ende med "jeg overlater dette til legen", mens andre vil velge bort deler av "normalen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det håper jeg du nevner før folk bestiller time hos deg.

Om du ikke er i stand til å være fleksibel, eller i verste fall måtte slå deg til ro med at enkelte kommer til å velge bort ulike former for undersøkelser og behandling er du en lege jeg ((og flere med meg) ikke hadde klaffet med. Ingen vits i å kaste bort begges tid om så er ;)

Er du en ekstremist på en eller annen måte?

Jeg vil bli lege, og jeg blir lege for å hjelpe. Men dypt religiøse mennesker gjør alt veldig vanskelig. Det passer ikke inn i det moderne samfunnet når det blir så vanskelig at man heller vil dø enn å ta imot blod...

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

artikkelen er sakset fra VG

"Til tross for at den fødende kvinnen ga klar beskjed om at hun ikke aksepterte blodoverføring, fikk hun dette da det oppsto komplikasjoner under fødselen.

Det var da kvinnen i 30-årene fødte sitt andre barn på Sørlandet sykehus i Arendal 23. august 2010 at situasjonen oppsto, skriver Fædrelandsvennen.

Kvinnen og hennes ektemann er medlemmer av Jehovas Vitner og hadde gitt klar beskjed om at de ikke aksepterte blodoverføring på grunn av sin religiøse overbevisning, men legen valgte likevel å gi blod til kvinnen."

link

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10042913

JEg synes legen har jobbet veldig profosjonellt, og pasienten må sette pris på at hun har reddet livet hennes isteaden for å kritisere legen. Livet hennes var viktigst å redde.

Nå er det en gang slik at vi har et lovverk, og den legen har faktisk brutt loven. Som pasient har man i følge Pasientrettighetsloven rett til og nekte å motta livreddende behandling. Det burde den ligen vite.

Grunnen til at hun nekter, er underordnet. Skal min muslimske lege nektemeg abort, fordi det strider imot hans religion? Skal man nekte lesbiske kvinner donorbarn fordi man personlig er imot homofili? Skal mantvinge et menneske med kreft for femte gang til ågjennomgå cellegiftbehandling hvis de ikke ønsker det?

Denne legen var respektløs og uprofesjonell. Kvinnen ønsket ikke blodoverføring, og han fulgte ikke det. Han brøt loven.

Hvorvidt hun er jehovas vitne eller ikke har ingenting med saken å gjøre. Hun har sine rettigheter.

Måbare legge til at legen ikke kan bli tiltalt på noen som helst måte, når pasienten nekter behandling.

Endret av meesah
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente er at det er på tide å få vite at religion er ingenting, og alle er like mye verdt - uansett bakgrunn, syn på livet osv ... vi kommer til "himmelen" alle sammen.

Denne legen ville bli saksøkt om han ikke reddet henne, og legen ville blitt saksøkt om han reddet henne med blodoverføring.

Uansett hva han gjør i en sånn situasjon, blir det galt.

Hadde jeg vært lege ville jeg ikke behandlet dypt religiøse mennesker som drar deg med i dragsuget ...

Ja, alle er like mye verd, er enig i det.

Men denne damen ønsket ikke legehjelp om det skulle skje noe, og det var hennes valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det en gang slik at vi har et lovverk, og den legen har faktisk brutt loven. Som pasient har man i følge Pasientrettighetsloven rett til og nekte å motta livreddende behandling. Det burde den ligen vite.

Grunnen til at hun nekter, er underordnet. Skal min muslimske lege nektemeg abort, fordi det strider imot hans religion? Skal man nekte lesbiske kvinner donorbarn fordi man personlig er imot homofili? Skal mantvinge et menneske med kreft for femte gang til ågjennomgå cellegiftbehandling hvis de ikke ønsker det?

Denne legen var respektløs og uprofesjonell. Kvinnen ønsket ikke blodoverføring, og han fulgte ikke det. Han brøt loven.

Hvorvidt hun er jehovas vitne eller ikke har ingenting med saken å gjøre. Hun har sine rettigheter

"Pasientens rett til samtykke i forhold til egen helsehjelp, og dermed også rett til å avslå tilbud om behandling og helsehjelp er uttrykkelig slått fast i pasientrettighetsloven § 4-1. Retten til samtykke og behandlingsnekt gjelder imidlertid ikke (med visse unntak) i de situasjoner der helsehjelpen er å anse som påtrengende nødvendig (lov om helsepersonell § 7). Med påtrengende nødvendig helsehjelp menes ifølge loven situasjoner der det er fare for liv eller for en alvorlig forverring av helsetilstanden. Helsepersonelloven pålegger i § 7 helsepersonell også å gi helsehjelp mot pasientens samtykke, noe som samsvarer med den generelle bestemmelsen i straffeloven § 387 om den alminnelige hjelpeplikt. Lovverket (§ 4.9 i pasientrettighetsloven) åpner bare for tre unntak fra plikten til å gi øyeblikkelig medisinsk hjelp. Det er pasienter som er medlemmer av Jehovas Vitner og av den grunn nekter blodtransfusjon eller tilførsel av blodprodukter, sultestreikende pasienter og døende pasienter."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv er jeg ikke religiøs, men jeg skjønner at hun må jo ha fått sjokk og livet må jo ha gått i grus når hun faktisk innså at hun ikke lengre kan komme seg til himmelen.

Vel hun får gjøre som oss ateister da, sette mer pris på det ene livet man beviselig har? :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du en ekstremist på en eller annen måte?

Jeg vil bli lege, og jeg blir lege for å hjelpe. Men dypt religiøse mennesker gjør alt veldig vanskelig. Det passer ikke inn i det moderne samfunnet når det blir så vanskelig at man heller vil dø enn å ta imot blod...

Med dine definisjner, sannsynligvis. Ikke religiøs på en flekk, men jeg overlater ikke kontrollen over mitt liv og min helse ukritisk til andre, uanhengig av utdannelsen de måtte ha.

For eksempel: Jeg godtar ikke celleprøver og de fleste andre GU (årsak, overgrep, og at det psykiske stresset det utsetter meg for er større enn gevinsten det kan gi fysisk), og tar ikke vaksiner (vil vurdere enkeltvaksiner, men pr dags dato har det ikke vært noen jeg har valgt å ta de siste 10-15 årene. Stivkrampevaksine er noe jeg fortløpende vurderer, men utover det ser jeg risikoen som større enn gevinsten) og er svært tilbakeholden med det meste av medikamenter.

Blodoverføring har jeg i utgangspunktet ikke noe i mot, selv om jeg vil i det lengste unngå det. Forrige runde med smitte som spredde seg var HIV, jeg har liten tro på at noe lignende ikke skjer igjen.

Så ja, om du ikke godtar et "nei takk" så kunne det fort blitt noen bortkastede timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

"Pasientens rett til samtykke i forhold til egen helsehjelp, og dermed også rett til å avslå tilbud om behandling og helsehjelp er uttrykkelig slått fast i pasientrettighetsloven § 4-1. Retten til samtykke og behandlingsnekt gjelder imidlertid ikke (med visse unntak) i de situasjoner der helsehjelpen er å anse som påtrengende nødvendig (lov om helsepersonell § 7). Med påtrengende nødvendig helsehjelp menes ifølge loven situasjoner der det er fare for liv eller for en alvorlig forverring av helsetilstanden. Helsepersonelloven pålegger i § 7 helsepersonell også å gi helsehjelp mot pasientens samtykke, noe som samsvarer med den generelle bestemmelsen i straffeloven § 387 om den alminnelige hjelpeplikt. Lovverket (§ 4.9 i pasientrettighetsloven) åpner bare for tre unntak fra plikten til å gi øyeblikkelig medisinsk hjelp. Det er pasienter som er medlemmer av Jehovas Vitner og av den grunn nekter blodtransfusjon eller tilførsel av blodprodukter, sultestreikende pasienter og døende pasienter."

Og om man skal gå imot pasientens ønske, er det et tvangstiltak som man skal ha et vedtak for å utføre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får jeg kreft (standard sykdom å bruke som eksempel, jeg kunne like gjerne brukt MS, huntingtons, ALS eller en rekke andre), er det svært få behandlinger jeg kommer til å godta. Om det en dag blir mulig for en lege å presse eller tvinge meg til behandling jeg ikke ønsker? Jeg kommer ganske enkelt ikke til å oppsøke lege. Havner jeg i en ulykke og blir alvorlig skader, så håper jeg at jeg ikke blir funnet før jeg er død.

Ikke alle ønsker å leve for enhver pris. Hvor jeg drar linjen er mitt valg.

Som ett sidespor: Hvilke behandlinger hadde du godtatt?

Forøvrig er jeg enig med deg at det er bedre å daue i en ulykke, enn å leve videre som alvorlig trafikkskadd til man blir gammal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man kan tvangsbehandle noen i psykiatrien, hvorfor skal man ikke kunne gjøre dette på somatiske sykehus også?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Når man kan tvangsbehandle noen i psykiatrien, hvorfor skal man ikke kunne gjøre dette på somatiske sykehus også?

Psykiatriske pasienter blir oftere sett på som å mangle vett og forstand. Dermed blir det lettere å forsvare at en tar avgjørelser over hodet på de.

Forøvrig, argumentet ditt kan like gjerne snus ;) "Siden man ikke kan behandle med tvang i somatien, hvorfor er det lov i psykiatrien?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med dine definisjner, sannsynligvis. Ikke religiøs på en flekk, men jeg overlater ikke kontrollen over mitt liv og min helse ukritisk til andre, uanhengig av utdannelsen de måtte ha.

For eksempel: Jeg godtar ikke celleprøver og de fleste andre GU (årsak, overgrep, og at det psykiske stresset det utsetter meg for er større enn gevinsten det kan gi fysisk), og tar ikke vaksiner (vil vurdere enkeltvaksiner, men pr dags dato har det ikke vært noen jeg har valgt å ta de siste 10-15 årene. Stivkrampevaksine er noe jeg fortløpende vurderer, men utover det ser jeg risikoen som større enn gevinsten) og er svært tilbakeholden med det meste av medikamenter.

Blodoverføring har jeg i utgangspunktet ikke noe i mot, selv om jeg vil i det lengste unngå det. Forrige runde med smitte som spredde seg var HIV, jeg har liten tro på at noe lignende ikke skjer igjen.

Så ja, om du ikke godtar et "nei takk" så kunne det fort blitt noen bortkastede timer.

Det der er mer enn nok for å definere deg som en overtroisk tulling for min del (ta det med ro, jeg har ikke tenkt å bli lege). En ting er at du risikerer å bli syk av sykdommer det er enkelt å vaksinere seg imot, en mer alvorlig ting er at du med ditt personlige korstog også påvirker andres helse negativt, da du med din vaksinenekt bidrar til å bygge ned flokkimmuniteten i befolkningen. Det er mennesker som av ulike grunner ikke kan ta vaksiner (ikke-eksisterende immunforsvar bl. annet), det de ligger og flyter på er nettopp flokkimmunitet. De har ikke den luksusen at de kan velge bort vaksiner, de kan rett og slett ikke ta dem. Men det kan du!

Jeg er jævlig glad jeg ikke er lege. :tristbla:

Litt søtt med strofen "overlater ikke kontrollen over mitt liv og min helse ukritisk til andre, uanhengig av utdannelsen de måtte ha", samtidig med at du er vaksinenekter.

Ok, hva er egentlig rasjonelt ved å velge bort nødvendige vaksiner? Du demonstrerer jo eksakt hvorfor du burde overlate mer av de helsefaglige vurderingene til noen som faktisk er utdannet i det, når du roter deg såpass bort i skoddeheimen! Det er uheldig, men beklageligvis sant, at vaksinering er noe som er frivillig. Medaljens bakside er at barn dør, midt i Europa, av meslinger, fordi man skal kokkettere med å velge bort "farlige vaksiner".

Det stemmer nok at du ikke religiøs på en flekk, men nyreligiøs er du like fullt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er mer enn nok for å definere deg som en overtroisk tulling for min del (ta det med ro, jeg har ikke tenkt å bli lege). En ting er at du risikerer å bli syk av sykdommer det er enkelt å vaksinere seg imot, en mer alvorlig ting er at du med ditt personlige korstog også påvirker andres helse negativt, da du med din vaksinenekt bidrar til å bygge ned flokkimmuniteten i befolkningen. Det er mennesker som av ulike grunner ikke kan ta vaksiner (ikke-eksisterende immunforsvar bl. annet), det de ligger og flyter på er nettopp flokkimmunitet. De har ikke den luksusen at de kan velge bort vaksiner, de kan rett og slett ikke ta dem. Men det kan du!

Jeg er jævlig glad jeg ikke er lege. :tristbla:

Litt søtt med strofen "overlater ikke kontrollen over mitt liv og min helse ukritisk til andre, uanhengig av utdannelsen de måtte ha", samtidig med at du er vaksinenekter.

Ok, hva er egentlig rasjonelt ved å velge bort nødvendige vaksiner? Du demonstrerer jo eksakt hvorfor du burde overlate mer av de helsefaglige vurderingene til noen som faktisk er utdannet i det, når du roter deg såpass bort i skoddeheimen! Det er uheldig, men beklageligvis sant, at vaksinering er noe som er frivillig. Medaljens bakside er at barn dør, midt i Europa, av meslinger, fordi man skal kokkettere med å velge bort "farlige vaksiner".

Det stemmer nok at du ikke religiøs på en flekk, men nyreligiøs er du like fullt.

Jeg fikk kraftige bivirkninger av en vaksine, og har ingen planer om å sette flokkimunitet fremfor min egen helse.

Blir det nødvendig for meg å ta en vaksine (dype sår el), så er det mulig jeg velger å ta risikoen, men nei, jeg har ingen planer om å sette meg selv i fare for å beskytte fremmede.

Og nei, jeg deltar ikke i vaksinedebatt nr 2000.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det en gang slik at vi har et lovverk, og den legen har faktisk brutt loven. Som pasient har man i følge Pasientrettighetsloven rett til og nekte å motta livreddende behandling. Det burde den ligen vite.

Grunnen til at hun nekter, er underordnet. Skal min muslimske lege nektemeg abort, fordi det strider imot hans religion? Skal man nekte lesbiske kvinner donorbarn fordi man personlig er imot homofili? Skal mantvinge et menneske med kreft for femte gang til ågjennomgå cellegiftbehandling hvis de ikke ønsker det?

Denne legen var respektløs og uprofesjonell. Kvinnen ønsket ikke blodoverføring, og han fulgte ikke det. Han brøt loven.

Hvorvidt hun er jehovas vitne eller ikke har ingenting med saken å gjøre. Hun har sine rettigheter.

Måbare legge til at legen ikke kan bli tiltalt på noen som helst måte, når pasienten nekter behandling.

Å nekte en medisinsk behandling pga religiøs overbevisning er vel det debatten handler om. (Og etter min mening ren idioti, men det er en annen sak.)

Forøvrig er abort også et etisk dilemma, og litt vanskelig å sammenligne med blodoverføring. Jeg ser ingen etiske problemstillinger med blodoverføring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...