Downs syndrom barn

[Gjest SummerJudith]

Selvsagt er jeg glad i ungen min, men det gjør vondt å se på andre barn utvikle seg og se at han henger sånn etter. Jeg aner jo heller ingenting om fremtidsutsiktene hans. Vil han kunne leve selvstendig, eller vil han måtte bo hos meg til han fyller 50 år? Vil han kunne få venner og kjæreste? Vil han ha en mental alder over 12, eller under 6?

********!!!!!! Hvorfor er det så ille??? jeg har erfaring med selv for søstra mi er sånn. selvom hun er eldre enn meg føler jeg meg som storesøstra, men gjør det noe? NEI det er sånn hun er, bare man har det bra selv hva er da problemet?

har du sett tangerudbakken? han kan få jobb på sånne steder. han kan bo på et sted med pleiere ikke hver så negativ!!!

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke vært så veldig redd for Downs hvis jeg var deg. Jobber med psykisk utviklinghemmede, og Downs er "ingenting" sammenlignet med hva jeg ser daglig. Jeg syns mennesker med Downs syndrom som regel er fantastiske, skjønne, ærlige og flotte mennesker Utrolig glad i de to Downsbarna på min jobb! De klarer masse selv, og er utrolig skjønne. Man har aldri noen garanti for at barnet er frisk, og Downs var min minste bekymring da jeg gikk gravid for et år siden. Var MYE mer redd for fødselsskader og cp. Eventuelt sjeldne syndromer.

[AnonymBruker]

********!!!!!! Hvorfor er det så ille??? jeg har erfaring med selv for søstra mi er sånn. selvom hun er eldre enn meg føler jeg meg som storesøstra, men gjør det noe? NEI det er sånn hun er, bare man har det bra selv hva er da problemet?

har du sett tangerudbakken? han kan få jobb på sånne steder. han kan bo på et sted med pleiere ikke hver så negativ!!!

Du tror alle med downs får sin egen leilighet som på Tangerudbakken med omsorgsfulle pleiere? Så enkelt er det faktisk ikke. Ta en titt på den saken om sykepleierne som behandlet en dame med parkinsson som dritt. Slikt skjer med andre også.

Men jeg skjønner jo at det er ingen vits å diskutere med deg, fordi du allerede har bestemt deg for at jeg er den store, stygge ulven som ikke har samme synspunkt som deg. Jeg sa bare min mening, at det FINNES faktisk foreldre som angrer seg. Det betyr ikke at man hater barnet sitt.

Takk for meg.

[kisskissbangbang]

Å få barn med Downs er en ting, men at to kvinner får barn... Det ville jeg heller vært usikker og skeptisk til. Sikkert lettere for et barn å leve med Downs enn to mammaer.

Jeg har en bekjent som har et barn med Downs og hun kan fint si at hun skulle ønske at barnet ikke var født, dette har hun sagt fra dag én.

Hun har to barn til som ikke har Downs og de blir helt klart favorittisert.

Det er vondt å se dette, merkelig nok så er hun ikke flau over å si at hun ikke er så glad i barnet med Downs.

Jeg gjentar:

Hva er det med folk?

[Gjest SummerJudith]

Du tror alle med downs får sin egen leilighet som på Tangerudbakken med omsorgsfulle pleiere? Så enkelt er det faktisk ikke. Ta en titt på den saken om sykepleierne som behandlet en dame med parkinsson som dritt. Slikt skjer med andre også.

Men jeg skjønner jo at det er ingen vits å diskutere med deg, fordi du allerede har bestemt deg for at jeg er den store, stygge ulven som ikke har samme synspunkt som deg. Jeg sa bare min mening, at det FINNES faktisk foreldre som angrer seg. Det betyr ikke at man hater barnet sitt.

Takk for meg.

jeg tror ikke det! man må stå på venteliste lenge, og utrolig dårlig gjort det som skjedde med damen men det er ikke normalt at det er sånn. du er ulven, tenk å angre på det gå å si det til han du så kan du se hvor gla ungen din blir (ironi)

du tror ikke ungen din har hjerne jo, tror han er så dum at han ikke forstår at du angrer deg, men de fleste ser på foreldre når de ikke liker ungene sine

Endret 9. desember 2011 av Aaleyah

[absinthia]

Her er noen som tydeligvis ikke angrer ihvertfall! Link til program fra nrk

[apekatt]

Hvor ble det av den artikkelen om hun som fikk guttunge med downs? Hun angret ikke ihvertfall, og var heller ikke forberedt

[AnonymBruker]

jeg tror ikke det! man må stå på venteliste lenge, og utrolig dårlig gjort det som skjedde med damen men det er ikke normalt at det er sånn. du er ulven, tenk å angre på det gå å si det til han du så kan du se hvor gla ungen din blir (ironi)

du tror ikke ungen din har hjerne jo, tror han er så dum at han ikke forstår at du angrer deg, men de fleste ser på foreldre når de ikke liker ungene sine

Jeg har ikke sagt noe sted at ungen min ikke har hjerne. Jeg sa at han kan ende opp med å bli selvstendig, eller han kan ende opp som en av de sterkest rammede av alle med en mental alder på ett lite barn. Jeg er glad i ungen min, men jeg missunner alle dem der ute med friske barn som ikek trenger oppfølging hele livet og som må SLÅSS for å få det de har krav på.

Men du synker så lavt med personangrep at jeg orker ikke diskutere mer med deg.

[Gjest Gjest]

Jeg har en slektning som har et barn med downs syndrom.

Jeg har ikke god nok innsikt i hennes følelsesliv til å vite om hun direkte angrer, det tror jeg nok ikke, men jeg vet at det har vært utrolig tungt. Det har vært en kontinuerlig kamp overfor kommunen, det har vært nært skilsmisse flere ganger, broren til han med downs har måttet finne seg i å spille andrefiolin i hele oppveksten.

Sett fra mitt ståsted virker det ikke som en spesielt god tilværelse.

I tillegg er det jo også usikkerheten rundt hva som vil skje med barnet når foreldrene blir for gamle til å ta vare på ham, og hva som vil skje når de dør. Dette er ikke et tangerudbarn for å si det sånn. Fremtiden hans blir nok en trøstesløs tilværelse på en eller annen institusjon.

Jeg hadde forstått det om hun hadde angret.

[marielle171]

det er fult mulig å elske et barn men hadde ønsket at det aldri ble født. du kan ikke fortelle henne at hun ikke elsker ungen sin, at hun tror ungen hennes ikke har en hjerne etc. du veit du faktisk ingenting om.

Innlegget er redigert som et ledd i rydding.

Yvonne (mod)

Endret 10. desember 2011 av Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg hater ikke barnet mitt, men jeg angrer hver gang jeg sitter utslitt og føler meg fullstendig hjelpesløs fordi jeg ikke har mennesker rundt meg som kan hjelpe meg.

Innlegget er redigert som et ledd i rydding.

Yvonne (mod)

Endret 10. desember 2011 av Yvonne

[AnonymBruker]

Her er noen som tydeligvis ikke angrer ihvertfall! Link til program fra nrk

Hvor ble det av den artikkelen om hun som fikk guttunge med downs? Hun angret ikke ihvertfall, og var heller ikke forberedt

Noen av svarene tatt i betraktning så er det vel ikke akkurat overraskende at de som angrer ikke stiller opp på Tv og i Se & Hør? Og det er vel en stor del av problemet med Down, nemlig at offentligheten bare får solskinnshistoriene om søte barn etc etc. Ingen står frem og forteller om tenåringsgutten som må fotfølges fordi han er voldelig og prøver å forgripe seg på lillesøstra og naboens barn... Det finnea mange, mange ikke så veldig søte og sjarmerende Down-historier å fortelle. De er ikke sjeldne eller uvanlige, bare skjulte...

[marielle171]

selv tror jeg det kommer veldig an på om barnet blir født med for eksempel stor hjertefeil (som er vanlig hos downs syndrom) eller hvis du har et barn uten store komplikasjoner som kan gå på skolen etc. Men men.. det vet man aldri på forhånd. Syns det er veldig vanskelig..

[Kristina]

Jeg hadde ikke vært så veldig redd for Downs hvis jeg var deg. Jobber med psykisk utviklinghemmede, og Downs er "ingenting" sammenlignet med hva jeg ser daglig. Jeg syns mennesker med Downs syndrom som regel er fantastiske, skjønne, ærlige og flotte mennesker Utrolig glad i de to Downsbarna på min jobb! De klarer masse selv, og er utrolig skjønne. Man har aldri noen garanti for at barnet er frisk, og Downs var min minste bekymring da jeg gikk gravid for et år siden. Var MYE mer redd for fødselsskader og cp. Eventuelt sjeldne syndromer.

Helt enig! Har masse erfaring med folk som er psykisk utviklingshemmete og synes Downs virker lite skremmende.

For de som vil lese litt om en familie som har en datter med Downs, er dette en kjempebra blogg (handler om alt mulig annet ogsaa): Enjoying the Small Things.

[AnonymBruker]

Noen av svarene tatt i betraktning så er det vel ikke akkurat overraskende at de som angrer ikke stiller opp på Tv og i Se & Hør? Og det er vel en stor del av problemet med Down, nemlig at offentligheten bare får solskinnshistoriene om søte barn etc etc. Ingen står frem og forteller om tenåringsgutten som må fotfølges fordi han er voldelig og prøver å forgripe seg på lillesøstra og naboens barn... Det finnea mange, mange ikke så veldig søte og sjarmerende Down-historier å fortelle. De er ikke sjeldne eller uvanlige, bare skjulte...

Nettopp! Jeg ville nok aldri stått frem med min identitet i en avis om at jeg angret, men om det kunne vært mulig å bli intervjuet anonymt, så kanskje. Folk som tror alle mennesker med downs er som de i tangerudbakken er utrolig naive. Hun der Hansine var jo autistisk, men var sperret inne på en institusjon med gamle mennesker og fikk ikke bestemme hva hun skulle spise, når hun skulle gå til sengs, og levde generelt ett veldig skjermet liv og ble behandlet som ett lite barn, til tross for at hun var ganske oppegående.

[marielle171]

Takk, endelig en som forstår og kanskje kan diskutere saklig. Jeg hater ikke barnet mitt, men jeg angrer hver gang jeg sitter utslitt og føler meg fullstendig hjelpesløs fordi jeg ikke har mennesker rundt meg som kan hjelpe meg.

Jeg skjønner deg veldig godt (selv om jeg ikke er ikke din situasjon). Og jeg beklager at det finnes folk som Aaleyah som driver å fortelle deg at du ikke elsker barnet ditt. Noen folk ser virkelig bare det negative i folk.

Noen av svarene tatt i betraktning så er det vel ikke akkurat overraskende at de som angrer ikke stiller opp på Tv og i Se & Hør? Og det er vel en stor del av problemet med Down, nemlig at offentligheten bare får solskinnshistoriene om søte barn etc etc. Ingen står frem og forteller om tenåringsgutten som må fotfølges fordi han er voldelig og prøver å forgripe seg på lillesøstra og naboens barn... Det finnea mange, mange ikke så veldig søte og sjarmerende Down-historier å fortelle. De er ikke sjeldne eller uvanlige, bare skjulte...

Det høres veldig logisk ut. Ingen vil jo være på tv og fortelle at de angrer på at de fikk et barn med downs. man kan risikere at folk som Aaleyah kommer for å fortelle at de er dårlige foreldre som ikke elsker barnet sitt. Uansett er det et stort tabu å snakke om at man angrer på at man har fått barn i det hele tatt.

[Gjest BabyBlue]

Ja, jeg dømmer deg for du er heftig egoistisk. ønske ditt eget barn ikke ble født??? verste jeg har hørt. Selvom søstra mi er annerledes er hun verdens snilleste og jeg kunne ikke tenkt meg et liv uten henne.

Downs kommer i varierende grad. Noen kan dra ut i samfunnet på egenhånd og få seg jobb, mens noen trenger hjelp til å i det hele tatt overleve helt til den dagen de dør. Og husk at du har en søster med autisme (?), ikke et barn som er 100% ditt ansvar. Stor forskjell på hvordan de forskjellige rollene blir påvirket av det.

Synes det er modig (dog trist) med folk som faktisk tørr å innrømme hvor hardt det er. Selvsagt skal man stå til ansvar for det valget man tok og gi barnet sitt mye kjærlighet, downs eller ei, men synes ikke det er noe galt i å si det som det er på et forum hvor man står frem som anonym. Men er enig i at det å favorisere barna sine pga. det er tåpelig. Nevnte unge med downs kan da ikke noe for tilstanden sin, så slik holdning fra foreldrenes side bør ikke forekomme.

Og herregud, om man ikke takler det å forholde seg til barn med spesielle behov: ta abort. Det er ikke akkurat noe folk flest liker å høre i dagens samfunn, men det verste jeg vet er folk som ikke kan gi et barn det de trenger bare fordi de var for sent ute med å bestemme seg. Har aldri vært gravid og har heller aldri vurdert det å få barn, men om jeg planla barn og ble preggers er det ingen tvil om hva jeg hadde valgt om fosteret viste seg å ha downssyndrom. Sorry om dette... støter noen. Men åpenhet om slike emner synes jeg er viktig. Å rosenmale alt er bare idiotisk og lite realistisk.

[AnonymBruker]

Det finnes folk som angrer på at de fikk friske barn, og det finnes folk som angrer på at de fikk barn med Down syndrom (og verre funksjonshemminger). Det er mulig at noen av disse menneskene ikke klarer å elske barna sine, men de aller fleste gjør det allikevel. De elsker det de har, og ville ikke vært foruten når de først har dem. Men om de kunne valgt på nytt, med den kunnskapen de har fått etter at de fikk disse barna, så ville de ha valgt å ikke få dem. Det synes jeg er en tanke/følelse som må være lov å ha.

[marielle171]

Det finnes folk som angrer på at de fikk friske barn, og det finnes folk som angrer på at de fikk barn med Down syndrom (og verre funksjonshemminger). Det er mulig at noen av disse menneskene ikke klarer å elske barna sine, men de aller fleste gjør det allikevel. De elsker det de har, og ville ikke vært foruten når de først har dem. Men om de kunne valgt på nytt, med den kunnskapen de har fått etter at de fikk disse barna, så ville de ha valgt å ikke få dem. Det synes jeg er en tanke/følelse som må være lov å ha.

Det syns jeg også. Og det betyr ikke at man er en dårlig forelder.

[Gjest Badabing]

Det finnes jo forskjellige grader av psykisk utviklingshemming og andre skader og sykdommer. En som har ett barn med Downs kan synes det er enkelt, en annen kan finne det vanskelig.

Jeg har ei venninne som har en bror med Downs. Han er utagerende og voldelig, og venninnen min fikk veldig lite oppmerksomhet gjennom barndommen, broren trengte den jo så mye mer.. Han må bo i tilrettelagt bolig med tilsyn hele døgnet, og familien har konstant dårlig samvittighet fordi de ikke er der nok.

Det finnes nok ikke noe godt svar.