Downs syndrom barn

[marielle171]

Jeg tror at TS er klok å spørre noen på forum fordi mange kan gi deg et ærlig svar uten at du vet hvem de er. Hvis du skulle spørre foreldre til et barn som har Ds, tror jeg ikke at du får helt ærlig svar.

Jeg var egentlig ikke sikker på om jeg skulle stille dette spørsmålet på KG for jeg var redd for at jeg skulle få masse negative kommentarer fra folk som syntes det var helt forferdelig at jeg tør å spørre om noe slikt, men jeg er veldig glad for at så mange mødre tør å fortelle det de virkelig mener. og jeg tror ikke heller at jeg hadde fått et ærlig svar hvis jeg hadde spurt en mor til et barn med DS personlig.

selv vil jeg egentlig ikke ta abort hvis jeg hadde blitt gravid med et barn med downs. men kjæresten min er litt mindre positiv. det gjør det litt vanskeligere, men jeg tror at man må være to om å velge et barn med DS, og hvis hun absolutt ikke tør å ta sjansen og sette dette barnet i verden, da støtter jeg henne i dette.

Men jeg tror at uansett hva som skjer, kanskje vi får et barn som er utviklingshemmet alikevel, så får det to mødre som elsker barnet og som kommer til å støtte det og gi masse kjærlighet. Alt blir annerledes hvis du får barnet ditt i armene. Det er lettere å velge bort et barn med en funksjonshemning når du ikke har vært gravid så lenge enda, det blir totalt annerledes hvis du har kjent barnet i magen og har født det. Så uansett får barnet et bra liv hos oss, enten det er sunt eller ikke:)

[AnonymBruker]

Synes du høres reflektert og fornuftig ut, marielle171. Ønsker dere lykke til :-)

[Gjest SummerJudith]

I går jeg hos vennina mi og spurte henne om man kan ønske at et barn ikke var født men samtidig elske det. Hun sa det er utrolig at det finnes slike mødre og at man ikke kan ønske at det ikke eksisterer men samtidig elske det så ikke bare meg (:

Endret 11. desember 2011 av Aaleyah

[AnonymBruker]

I går jeg hos vennina mi og spurte henne om man kan ønske at et barn ikke var født men samtidig elske det. Hun sa det er utrolig at det finnes slike mødre og at man ikke kan ønske at det ikke eksisterer men samtidig elske det så ikke bare meg (:

Og venninna di er vel mest sannsynlig like gammel og uerfaren som deg. Skaff deg ett utviklingshemmet barn først ( søsken teller ikke! ) før du uttaler deg.

[marielle171]

Synes du høres reflektert og fornuftig ut, marielle171. Ønsker dere lykke til :-)

Tusen takk AB håper virkelig at vi blir gravid. Vi begynner behandlingene i februar så det blir spennende:)

[AnonymBruker]

Tusen takk AB håper virkelig at vi blir gravid. Vi begynner behandlingene i februar så det blir spennende:)

Så hyggelig å høre!

[Gjest Gjest]

I går jeg hos vennina mi og spurte henne om man kan ønske at et barn ikke var født men samtidig elske det. Hun sa det er utrolig at det finnes slike mødre og at man ikke kan ønske at det ikke eksisterer men samtidig elske det så ikke bare meg (:

Man går ikke helle tiden og si at jeg ikke ønsker at barnet mitt var født. Den tanken kommer når du ser at barnet lider noe sykdommer, ikke klarer å gjøre ting som det er helt naturlig for andre barn, hva som vil skje når foreldre er borte og søsken ikke vil passe på dem, når dem bli mobbet, når du er helt utslitt uten å se at det er noe lys i en tunnel....

jeg kan fortelle at man kan merke at man elsker dem mer enn man tror( kansje mye mer enn hvis barnet er ikke har downs): Man stiller for dem mer enn et frisk barn, noen har fortalt at de hadde brukt 2-3 uke for å lære dem bare et ord. Så jeg ønsker at du og andre bør være litt mer forsiktig når du/dere si noe på slike innleggene.

[Gjest Anne]

Hvis dere har lyst til, eller kjenner noen som har lyst til å lære mer om Downs Syndrom, så anbefaler jeg dere å gå inn på www.downsyndrom.no og ta en titt på landskonferansen! Passer for lærere, foreldre, barna/ungdommene selv eller bare for interesserte! Påmelding før 15.desember!

[Anglofil]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Yvonne (mod)

[Gjest Kim]

Jeg vet det er krasst, men det er sannheten: Idag burde vi ikke lenger sette barn med Downs og andre alvorlige sykdommer til verden, vi har teknologien (her i vesten) til å oppdage disse sykdommene på et så tidlig stadium at abort er fullt mulig.

At vi fortsatt setter barn med downs til verden handler om tullete livssyn påtvunget av relgiøse tullinger: tenk: every sperm is sacred...

[Gjest Wolfmoon]

I går jeg hos vennina mi og spurte henne om man kan ønske at et barn ikke var født men samtidig elske det. Hun sa det er utrolig at det finnes slike mødre og at man ikke kan ønske at det ikke eksisterer men samtidig elske det så ikke bare meg (:

Dette er altså din og hennes mening, andre mener noe annet enn deg.

Noen av oss kan faktisk ha flere følelser på en gang, det er i grunn ganske naturlig.

[Gjest SummerJudith]

Dette er altså din og hennes mening, andre mener noe annet enn deg.

Noen av oss kan faktisk ha flere følelser på en gang, det er i grunn ganske naturlig.

har jeg sagt folk ikke andre meningen enn meg? o.o hva mener du med følelser? hva har det med saken å gjøre? De fleste har mange følelser.

[Anglofil]

Tråden er igjen ryddet for avsporinger. Viser til KGs regler:

Vi oppfordrer dere ellers til å være høflige, vise god folkeskikk, og opptre lignende som dere ville gjort i diskusjoner ansikt til ansikt.

Egen tråd er laget på ris og ros ift spørsmål angående moderering. Spørsmål bør helst tas på pm eller på ris og ros.

Yvonne (mod)

Endret 11. desember 2011 av Yvonne

[Kosemose]

Jeg vet det er krasst, men det er sannheten: Idag burde vi ikke lenger sette barn med Downs og andre alvorlige sykdommer til verden, vi har teknologien (her i vesten) til å oppdage disse sykdommene på et så tidlig stadium at abort er fullt mulig.

At vi fortsatt setter barn med downs til verden handler om tullete livssyn påtvunget av relgiøse tullinger: tenk: every sperm is sacred...

Man trenger ikke være religiøs for å mene at abort er trist, eller for å undre seg over når et barn er et barn og ikke bare en klump med celler. Vet du at det kan være ekstremt lite som skille mellom en veldig prematur fødsel (med et barn som altså vokser opp) og en senabort? At man ser etiske dillemaer i forhold til fosterseleksjon betyr ikke at man må være religiøs eller fanatisk, og jeg på min side syns det er mer skremmende med mennesker som deg som åpenbart mener at livsverdi avhenger av hvor perfekt man er. Jeg er ikke fanatisk motstander av abort, men jeg er motstander mot den lettvintheten slike som deg åpenbart har rundt det, og sånne som deg avfeier de som ikke syns det er 100% greit å "bare ta abort da vel" som fanatiske/religiøse tullinger som ikke trenger å tas alvorlig.

For med ditt tankesett - hva er egentlig "godt nok"? Hvor bør vi legge listen? Hvorfor nøye oss med å selektere ut de med downs, hva skal vi med mindre vakre mennesker, mennesker med lav IQ eller mennesker med mye allergi, sånn for å nevne noe.

Jeg har heldigvis aldri vært i situasjon at jeg har tatt stilling til abort, og jeg har heldigvis friske barn. Om jeg hadde tatt abort hvis jeg fikk vite at barnet mitt hadde downs aner jeg virkelig ikke, men jeg vet at de aller fleste mødre elsker barnet sitt uansett "skavanker" og jeg tror det er få mødre som angrer på at de satte barnet sitt til verden, selv om barnet møter store utfordringer. Det tror jeg i såfall må gjelde mest for mødre som har barn med store og vedvarende smerter.

[Gjest Kim]

Man trenger ikke være religiøs for å mene at abort er trist, eller for å undre seg over når et barn er et barn og ikke bare en klump med celler. Vet du at det kan være ekstremt lite som skille mellom en veldig prematur fødsel (med et barn som altså vokser opp) og en senabort? At man ser etiske dillemaer i forhold til fosterseleksjon betyr ikke at man må være religiøs eller fanatisk, og jeg på min side syns det er mer skremmende med mennesker som deg som åpenbart mener at livsverdi avhenger av hvor perfekt man er. Jeg er ikke fanatisk motstander av abort, men jeg er motstander mot den lettvintheten slike som deg åpenbart har rundt det, og sånne som deg avfeier de som ikke syns det er 100% greit å "bare ta abort da vel" som fanatiske/religiøse tullinger som ikke trenger å tas alvorlig.

For med ditt tankesett - hva er egentlig "godt nok"? Hvor bør vi legge listen? Hvorfor nøye oss med å selektere ut de med downs, hva skal vi med mindre vakre mennesker, mennesker med lav IQ eller mennesker med mye allergi, sånn for å nevne noe.

Jeg har heldigvis aldri vært i situasjon at jeg har tatt stilling til abort, og jeg har heldigvis friske barn. Om jeg hadde tatt abort hvis jeg fikk vite at barnet mitt hadde downs aner jeg virkelig ikke, men jeg vet at de aller fleste mødre elsker barnet sitt uansett "skavanker" og jeg tror det er få mødre som angrer på at de satte barnet sitt til verden, selv om barnet møter store utfordringer. Det tror jeg i såfall må gjelde mest for mødre som har barn med store og vedvarende smerter.

Joda kosemose, du har helt rett, det er mange nyanser, men det er langt fra et GATTACA scenario til det å terminere alvorlig syke fostere.

Nå er det jo faktisk slik at de fleste som får denne nyheten nettopp velger å terminere svangerskapet. poenget mitt var rettet til de som valgte å gjennomføre et slikt svangerskap.

Det blir å gi liv til noen som i en relativt stor grad vil være pleietrengende hele livet, jeg vet ikke om jeg synes det er så rettferdig ovenfor barnet.

Fra min side er det ingen lettvinthet eller funskjonalistisk vinkling på dette; snarere en ærlig annerkjennelse av hva livet for den som er født med en slik alvorlig sykdom og hvordan det påvirker familien rundt.

Å hevde at f.eks barn med downs ikke er en enorm utfordring er fornektelse av sannheten, en fornektelse som ofte gjøres uten å ha tenkt gjennom konsekvensene av å ha en pleietrengende seksåring knyttet til seg resten av livet, jeg tror at det ofte er etiske dilemmaer som får mødre til å velge å vidreføre svangerskapet, etiske dilemaer som i stor grad er kostruerte problemstillinger med bakgrunn i relgion.

[Gjest Gjest]

Joda kosemose, du har helt rett, det er mange nyanser, men det er langt fra et GATTACA scenario til det å terminere alvorlig syke fostere.

Nå er det jo faktisk slik at de fleste som får denne nyheten nettopp velger å terminere svangerskapet. poenget mitt var rettet til de som valgte å gjennomføre et slikt svangerskap.

Det blir å gi liv til noen som i en relativt stor grad vil være pleietrengende hele livet, jeg vet ikke om jeg synes det er så rettferdig ovenfor barnet.

Fra min side er det ingen lettvinthet eller funskjonalistisk vinkling på dette; snarere en ærlig annerkjennelse av hva livet for den som er født med en slik alvorlig sykdom og hvordan det påvirker familien rundt.

Å hevde at f.eks barn med downs ikke er en enorm utfordring er fornektelse av sannheten, en fornektelse som ofte gjøres uten å ha tenkt gjennom konsekvensene av å ha en pleietrengende seksåring knyttet til seg resten av livet, jeg tror at det ofte er etiske dilemmaer som får mødre til å velge å vidreføre svangerskapet, etiske dilemaer som i stor grad er kostruerte problemstillinger med bakgrunn i relgion.

Ser ut som du er en mann, du har ikke samme tankene som kvinner har. Selv om jeg har skrevet at jeg anger noen ganger men jeg har sagt at jeg ikke vet hva jeg skulle gjøre hvis jeg viste at barnet mitt hadde downs da jeg var gravid og det var ikke så ille som man tror om DS. Mange har det veldig lett vin, noen har det vanskeligere men alle har fått Downs barn, elsker barnet ennom.

Det gjorde vondt å lese hva du har skrevet, men jeg måtte bare respektere deg og ikke ville sagt noe før. Folk er forkjellige. Det er mange som ikke takle det så pent så kansje det er bedre med en abort enn et utviklingshemme barn som kan bli dårlig behandlet av foreldre!

Beklager at jeg har sagt dette, men dette mener jeg virkelig.

[sebastianen]

Det ville jo være et nesten umulig spørsmål. Jeg tror man får en sorgreaksjon først, pga. tapet av det barnet man ikke fikk . Men derfra til å angre på det man faktisk fikk, det er en lang vei.

[Caramba]

Jeg vet det er krasst, men det er sannheten: Idag burde vi ikke lenger sette barn med Downs og andre alvorlige sykdommer til verden, vi har teknologien (her i vesten) til å oppdage disse sykdommene på et så tidlig stadium at abort er fullt mulig.

At vi fortsatt setter barn med downs til verden handler om tullete livssyn påtvunget av relgiøse tullinger: tenk: every sperm is sacred...

Det som er så grusomt er at når man har ordinær Ul, som er det tilbudet alle gravide får, så er man halveis i svangerskapet og fosteret er bare noen uker unna å kunne leve utenfor magen. For meg hadde det vært forfredelig å måtte ta en sen-abort og jeg vet ikke om jeg hadde klart det.

Hvis man skal tenke slik som deg så må tidlig fosterdiagnostikk innføres for alle. Skal man "se" noe så må man på UL i uke 12. Dette tilbudet får kun dem som bor i de store byene og som er villige til å betale for det. Du må også finne en privat klinikk som sjekker nakkefold selv om det ikke er tillatt i Norge. Jeg har gjort det, men det var i Oslo. Det er faktisk ikke så enkelt i det langstrakte land.

Mange kan også føde barn med sterke syndromer og Downs uten at det har vært mulig å se på UL, så dette er ikke en svart/hvitt verden. Jeg har en venn med et barn med et alvorlig syndrom. De fikk ikke vite det før helt i slutten av svangerskapet og da er jo ikke abort et alternativ, siden barnet uansett er levedyktig. De elsker uansett sitt barn og vi rundt er også glad i h*n.

Endret 12. desember 2011 av Caramba

[AnonymBruker]

Joda kosemose, du har helt rett, det er mange nyanser, men det er langt fra et GATTACA scenario til det å terminere alvorlig syke fostere.

Nå er det jo faktisk slik at de fleste som får denne nyheten nettopp velger å terminere svangerskapet. poenget mitt var rettet til de som valgte å gjennomføre et slikt svangerskap.

Det blir å gi liv til noen som i en relativt stor grad vil være pleietrengende hele livet, jeg vet ikke om jeg synes det er så rettferdig ovenfor barnet.

Fra min side er det ingen lettvinthet eller funskjonalistisk vinkling på dette; snarere en ærlig annerkjennelse av hva livet for den som er født med en slik alvorlig sykdom og hvordan det påvirker familien rundt.

Å hevde at f.eks barn med downs ikke er en enorm utfordring er fornektelse av sannheten, en fornektelse som ofte gjøres uten å ha tenkt gjennom konsekvensene av å ha en pleietrengende seksåring knyttet til seg resten av livet, jeg tror at det ofte er etiske dilemmaer som får mødre til å velge å vidreføre svangerskapet, etiske dilemaer som i stor grad er kostruerte problemstillinger med bakgrunn i relgion.

Jeg er helt enig med dette.

Dere som kjemper for abortnekt av downfostre opphøyer dere selv til dommere over andres moral. Dere har ingen rett til det. Så lenge det store flertallet av befolkningen er for abort av fostre med alvorlige genetiske defekter får dere bare akseptere at det er et valg hver ankelt kvinne har muligheten til å ta om hun skulle være så uheldig å få påvist noe slikt i fosteret sitt. Dere må også respektere det faktum at det store flertallet av oss insisterer på å få undersøkelser som kan avdekke slike avvik, slik at vi slipper å fullføre svangerskap som vil resultere i mennesker som er så alvorlig syke at vi ikke orker å ta oss av dem.

Hver sin smak, hver sine gleder. Noen liker å ta seg av alvorlig pleietrengende, mentalt tilbakestående mennesker. Andre har bedre å bruke den dyrebare tiden sin til. De av oss som ikke er kristne tror vi bare har ett eneste liv. Vi lever én gang, og når det er over er det bare over. Om ingen belønner oss for strevet "på den andre siden", hvorfor skal vi kaste bort livene våre på å lage et mentalt retardert menneske om vi kan unngå det på noen måte?

[Gjest Wolfmoon]

har jeg sagt folk ikke andre meningen enn meg? o.o hva mener du med følelser? hva har det med saken å gjøre? De fleste har mange følelser.

Du får det til å høres ut som om det er umulig å ha motstridende følelser, altså det å elske barnet sitt, samtidig som man føler situasjonen som så håpløs at man ønsker at barnet ikke var født.

Jeg tror man skal passe seg for hvordan man uttrykker seg, for personer som sliter med såpass motstridende følelser har det helt sikkert ille nok med seg selv som det er!