Sint på samboer som lyver om barnets navn

[Thorn]

Hva med å spørre han hvorfor han syns det er greit at han alene skal bestemme og velge et navn du virkelig ikke liker, når han nekter for alle navnene du foreslår? Lurer på hvordan han vil forsvare det, jeg.

Ellers foreslår jeg at du gjør det samme som han gjorde: ring enten dine eller hans foreldre og si at dere har bestemt dere for *navn*, og se hvordan han reagerer på det.

[Gjesten]

For å si det rett ut, så høres han ut som en umoden drittsekk. Hvordan kan han synes det er naturlig at han skal få velge et navn helt alene, når han nekter å høre på noen av dine forslag? Man må finne et navn begge liker, og det innebærer ofte at ingen får førstevalget sitt. Det er åpenbart at dette ikke er et navn du vil ha på ditt barn, og da skal han ikke hete det.

[Malum]

Utrolig barnslig oppførsel av samboeren din. Han kan vel ikke i fullt alvor mene at han alene skal bestemme et navn - som du attpåtil misliker sterkt? Det er jo bare latterlig.

Vis ham tråden, du.

[Gjest ticket]

Da kunne jeg risikert og blitt like teit. Kall ungen det du vil, ring alle du kjenner å si at han heter det og se hva samboeren da sier. Eller ikke, men pokker det hadde fristet.

Jeg hadde ikke gitt meg. Navn er viktig og begge må være enige.

[AnonymBruker]

Jeg tror jaggu jeg hadde bestemt meg for hvilket navn jeg likte best, og begynt å kalle ungen for det. Hjemme på dagen, ute blandt folk, foran mannen...

Om han protesterer, si at siden han ikke vil diskutere saken, så har du gitt opp, og venter på å få tildelt navn fra staten. Men at du føler at ungen trenger et navn i mellomtiden, så du nå bruker det DU har bestemt.

Husk å være konsekvent på å bruke navnet, og ikke si baby. Spesielt når dere er sammen med familie nå i jula.

Det er jo da mulig han ser sin egen urimelighet, og innser at han også kanskje må fire på kravene.

[AnonymBruker]

tror det hadde vært lurt med en tur til familievernkontoret nå.

Ufordraglig barnefar spør du meg!

[AnonymBruker]

Du kan si at dere skal treffe om navnet.

Dere skriver de navnene dere liker på lapper og legger det i en bolle, så trekker dere ut en lapp.

Ettersom samboeren din bare liker ETT navn, så skal det godt gjøres at han vinner, for du skirver selvfølgelig de navnene du liker PLUSS de klisse-navnene som du har strøket fra ønskene dine fordi han ikke liker de.

Jeg har alltid hørt at det å trekke er mest rettferdig, for da er det ingen som bestemmer, men det er tilfeldighetene som råder.

[AnonymBruker]

Enig med den over her som sier at du bare skal begynne å bruke det navnet du helst vil. Skjønner jo at når du har gutten sammen med andre folk at det kan være litt ubehagelig å ikke kunne si hva han heter, fordi gubben er en stapeis.

Og så fantastisk idiotisk at det er helt umulig for stapeisen å inngå kompromisser heller!!!

[Pinkee]

Istedet for at du og skal begynne å oppføre deg som en idiot (klarer seg med at en er det) så må du ta en alvorsprat med mannen, si at hans navn er uaktuelt, du skriver ikke under på det, at gutten får et utdelt navn etter 6 mndr, som dere må styre med masse papirer for å skifte, å hvis dere ikke klarer å bli enige, så ser du ingen annen utvei enn at dere får ta diskusjonen på Familievernkontoret. Du kan godt ringe dem å bestille time først, så kanskje han skjønner at du mener alvor.

Å godta et navn som du har dårlige vibber på, det må du aldri gjøre, hadde det kun vært at du syntes et annet var finere, hadde alt vært enklere. Men når du har skikkelig dårlig følelse for navnet, frykter mobbing, stigmatisering osv, da bør han vike.

[Stinelin]

Enig med de andre, ikke gi deg. Nekt å signere når den tid kommer. Makan til sta mann da!

[kisskissbangbang]

Hva i all verden er det som får ham til å tro at han skal kunne bestemme det helt selv? Og synes han virkelig at det er ok å ende opp med et navn han har pressa igjennom på den måten?

Jeg hadde blitt forbanna, makan til umoden man skal du søren meg leite lenge etter.

Endret 9. desember 2011 av kisskissbangbang

[AnonymBruker]

Konflikt allerede nå, og om et navn???

Jaja det høres ut som dere har et hyggelig og laaangt samliv foran dere.

Good luck!

[Gjest Modig mor]

Ja etter 6 mnd vil folkeregisteret plukke et navn fra en liste og tildele det . Det går alfabetisk .

Det stemmer ikke, altså. Noen jeg kjenner, brukte mer enn et halvt år hver gang de skulle velge navn (to barn), og fikk da bare en påminnelse etter 6 måneder. Nå var ikke de rykende uenige, da - de bare klarte aldri å skjære igjennom og bestemme seg.

Kunne du spurt ham hvorfor han absolutt må bruke det navnet han liker? Kanskje er det en historie bak som gjør det mer spiselig for deg å bruke det som mellomnavn, f.eks.? (Jeg tenker på at samboeren din kanskje har kjent noen med det navnet som har betydd mye for ham, eller noe sånt.)

[AnonymBruker]

TS her igjen!

Ja, min første innskytelse var å gjøre det samme med ham, fortelle famile at vi skal kalle ham Lukas f.eks., men jeg synes jo han er så teit og barnslig som har gjort det, så jeg synes ikke det blir riktig.

Jeg har prøvd å snakke med ham i kveld, og han har innrømmet at han sa til sin mors familie at vi hadde bestemt oss for ******, men at han ser nå at det var teit gjort. Han er litt umoden og barnslig, og etter praten i kveld mistenker jeg at han synes det er morsomt at jeg blir så sint for dette og at det er derfor han ikke gir seg. Og så tror jeg han synes at jeg bestemmer mer enn ham i forhold til sønnen vår. Jeg prøver å inkludere ham, men han er litt utålmodig og gir fort opp hvis han ikke klarer ting på første forsøk, f.eks. skifte bleier, bade babyen og skifte på ham.

Men han er fortsatt helt urokkelig på navnet, i kveld sa han faktisk: Hvis det ikke blir ******, så driter jeg i hele navnet, da kan du kalle ham hva du vil, jeg gidder ikke si noe mer om det. Med et furtent uttrykk. Jeg synes ikke dette med navn er noe enkelt selv heller, og vil gjerne at det skal være noe vi begge har bestemt.

Blir egentlig litt lei meg av hele greia.

Navnet passer forresten ikke som mellomnavn, og det er ikke noen spesiell historie bak navnet i følge ham.

[Gjest Solsmil]

Jeg tror det er Johnny/Ronny

det var min første tanke også

men det må jo være en spesiell grunn til at han vil ha akkurat det navnet? Og utenom det, så høres han ut som en umoden dritt. det går jo ikke ann å holde på sånn, det må jo hvem som helst forstå. Med mindre det er en veldig spesiell grunn til at han vil ha det navnet... og egentlig ikke da heller. Men å prøve å tvinge på deg det navnet ved å si det til venner og familie? Det er rett og slett slemt.

[kisskissbangbang]

Da hadde jeg rett og slett tatt ham på ordet og kalt ungen det jeg ønska.

[AnonymBruker]

Hvis han er så barnslig, kan han takke seg selv om du velger navn alene. Tror en telefon til familievernkontoret absolutt har noe or seg, for om det er sånn han reagerer på "motgang" kan en profesjonell part kanskje få han til å innse hvor irrasjonell han er.

[AnonymBruker]

Du kan definitivt "mammatrumfe" dette! Det er betalinga for å ha båret ungen frem og født han. Høres ut som et dumt og barnslig maktspill fra hans side, det viser jo bare at han har vilje til tålmodighet når han vil. Når han VIL ha viljen sin, så er han pokker så utholden..

[Gjest Kevlarsjäl]

En liten oppvekker til dere alle: det handler ikke om mamma eller pappa, men om UNGEN!

Ungen kommer sikkert til å være fornøyd uansett navn. Men ungen kommer ikke til å være mye fornøyd med en barndom hvor foreldrene kjekler og krangler og ikke kommer til enighet/kompromisser!

Jeg foreslår, TS, at du bør tenke på ungen, og faktisk vurdere å gi deg. Jeg synes mellomnavn-ideen er kjempebra som kompromiss, og her bør du vurdere om ditt navneønske skal være mellomnavnet, hvis mannens favorittnavn ikke funker som mellomnavn.

og en anne ting; dette er jo vistnok den fineste tida som forelder, du har et nytt lite vesen som bare er en måned gammel, du skal bruke tida på å bli kjent og kose, ikke være sinna og krangle..

[Sol79]

Jeg blir helt sjokkert.

Hadde revurdert om jeg ville dele livet mitt med en sånn mann.