Har du ME?

[Eksotisk]

Jeg utviklet ME etter en kraftig omgang med kyssesyke for mange år siden. Jeg er ikke hardest rammet, men kjenner på det å være fanget i en kropp som kjennes ut som en saccosekk. Det er nok... Før var jeg en aktiv person og trente jevnt. Jeg er fokusert på et sunt kosthold og rører ikke alkohol.
Min hverdag varierer. Jeg kan gå på jobb noen dager, men blir liggende resten av dagen og har ikke krefter til å være med på sosiale tilstelninger. Kraftig lys gir hodepine og lyder blir ofte skarpe i hodet mitt. Følelsen av å ikke kunne gjøre de aktivitetene en liker, ikke få til studier, være med venner, dra på byen og føle seg glad og levende. Det gnager kraftig på selvfølelsen når man har det slik.

Det var min tilværelse kort fortalt, så da lurer jeg på hvordan DU har det? Hvordan er hverdagen din? Hva tror du var årsaken til at du fikk ME? Hva slags type behandling har du fått tilbud om? Har du blitt bedre?

Endret 10. august 2014 av Eksotisk

[AnonymBruker]

Årsaken til at jeg fikk ME var psykisk utmattelse etter 4 år med terror i hjemmet og 3 år etterpå i et skadelig forhold.

Det har ødelagt sinnsykt mye for meg, var konstant sengeliggende en lang periode. Men jeg bestemte meg for å bli frisk, og det ble jeg. Ikke 100%, jeg har veldig dårlig immunforsvar og lite energi til overs. Dette halvåret har jeg prøvd meg å studier på høgskolen, og jeg har aldri vært så utmattet i hverdagen. Mye dårlig søvn, mye skjelving og ørhet i hodet. Er nær å besvime nesten hver dag. Men jeg prøver å se forbi det, ejg prøver å tvinge meg ut, tvinge meg på trening og stappe i meg energirik mat. Det er ikke alltid bra for kroppen det jeg gjør, jeg burde slappet av mer, men jeg er DRITTLEI av å skal slappe av hele tiden. Jeg har alltid vært rastløs, og jeg blir det selv om kroppen ikke orker all den aktiviteten jeg ønsker å ha i hverdagen.

Jeg har fått tilbud om å legges inn på sykehuset på rehabilitering, men det var lenge siden, og jeg dro hjem etter 3 dager. Jeg har gått til behandling til psykolog, men har ikke funnet en metode som funker for meg. Jeg har også posttraumatisk stress lidelse som kommer og går. Det kommer tilbake minst en gang i året, da jeg av forskjellige grunner blir påmint de traumatiske hendelsene som utløste det.

Så det er kontinuerlig arbeid med å bli bedre / opprettholde en viss levestandard. Noen dager er jeg HELT fin, andre dager lurer jeg på hvorfor jeg gidder å holde ut med dette...

[AnonymBruker]

jeg er 22 forresten, fikk ME når jeg var 18.

[altflyter]

Jeg er 20, og livet mitt har gått nedover i en strak kurve i snart to år... Jeg utredes fortsatt, men de kommer mest sannsynlig til å lande på ME... Det er noe dritt...

[altflyter]

Jeg har forresten nettopp sluttet på studiet på grunn av utmattelse.. Kommer meg ikke opp om morgenen, skarpe lyder gir intens smerte i hodet. jeg har vondt i hver eneste muskel og hvert eneste ledd i kroppen. Jeg orker ingenting, og føler meg fullstendig mislykket... Er også en kamp bare å klare å bli trodd av legen..

Hva gjorde dere for å bli tatt på alvor?

[Vulpes]

Jeg har ME. Er diagnostisert etter de Canadiske kriteriene (er det vel?) hos Prof. Nyland på Haukeland sykehus. Synes det er greit å få sagt, ettersom ME er blitt en slags sekkebetegnelse som mange puttes i uten godt nok grunnlag.

Har vært syk siden rett før jeg fylte 12, og jeg er nå 23. Det som utløste sykdommen var en kraftig halsinfeksjon. Var frisk og rask før denne infeksjonen og levde et flott og aktivt barneliv. Så ble plutselig alt snudd helt opp-ned.

Formen min går opp og ned, men generelt sett er jeg bedre nå enn jeg var i store deler av tenårene - selv om jeg sannsynligvis hadde større oppturer da enn nå. Men nå er jeg mer stabil. Jeg er for syk til å jobbe og å gå skole på vanlig vis. Etter ungdomsskole med bare deler av fagene tatt via hjemmeundervisning begynte jeg på VGS, også med hjemmeundervisning. Tok 1-2 fag i året, og jobbet med VGS i 6 år før jeg tok en liten pause. Har begynt igjen nå, denne gang via voksenopplæring. Tar ett fag i året, og håper å få godkjent studiekompetanse når jeg har fått fullført engelsk og norsk. Drømmen er å bli frisk og å ta veterinærstudiet, så jeg prøver å få et så godt snitt som mulig.

Ett fag i året uten noe jobbing ved siden av er fryktelig lite for en frisk person, men mer enn nok for meg. Spesielt i høst/vinter har jeg vært mye dårlig, føler veldig sjeldent at jeg egentlig har så mye energi å ta av. Men jeg orker å være med venner nå og da, og i bedre perioder orker jeg å dra på fest, men blir fryktelig dårlig av det etterpå (og før festen, og underveis i festen :gjeiper: ). Men jeg er ung, og å være sosial så klart er viktig for meg.

Har ikke fått tilbud om noe god behandling fra det norske helsevesenet, men jeg har derimot gått til behandling hos Prof. de Meirleir, en belgisk ME-forsker. Jeg ble litt bedre av behandlingen, men ikke markant, og medisinene ble for dyre i lengden dessverre ettersom jeg ikke fikk dem på blå resept. Så nå følger jeg i stedet spent med på Rituximab-forskningen og krysser alle fingre og tær for at dette vil vise seg å være noe flere av oss til slutt kan få.

Ellers passer jeg også på hva jeg spiser. Prøver å unngå sukker og andre raske karbohydrater, prøver å få i meg mye grønnsaker, samt alle vitaminene og mineralene man trenger. Jeg kan ikke spise meg frisk, men jeg skal i hvert fall ikke stikke kjepper i hjulene for kroppen ved å gi den masse dårlig mat. Selv om jeg ikke er heeelt nazi på det

Til slutt vil jeg si at selv om livet jeg har nå ikke er mitt drømmeliv og selv om det kan være sabla tøft til tider, så har jeg alltid sett optimistisk på fremtiden. Og jeg har mye å være takknemlig for. En flott familie, herlige venner, en god kjæreste og ikke minst en sterk psyke. Høres kanskje rart ut å nevne det siste, men virkelig, jeg er takknemlig for det. Jeg takler det å være kronisk syk bra, og er en positiv person.

Håper denne tråden kan bli en fin støttetråd for oss ME-syke. til dere alle!

Endret 6. desember 2011 av Tonje!

[AnonymBruker]

Jeg har forresten nettopp sluttet på studiet på grunn av utmattelse.. Kommer meg ikke opp om morgenen, skarpe lyder gir intens smerte i hodet. jeg har vondt i hver eneste muskel og hvert eneste ledd i kroppen. Jeg orker ingenting, og føler meg fullstendig mislykket... Er også en kamp bare å klare å bli trodd av legen..

Hva gjorde dere for å bli tatt på alvor?

skiftet til en utenlandsk lege. Den merra av en ung norskutdannet lege jeg hadde først påsto at jeg var lat og hadde vondt fordi jeg var en smule deprimert. Hun sluttet å skrive sykemeldinger for meg og skrev til skolen at jeg var frisk. Mistet all forståelse fra skolens side pga henne. Den mannlige utenlandske legen tok meg seriøst med en gang, han forkastet ingen ideer om hva det kunne være. Han stolte ikke på min tidligere lege, så han tok alle undersøkelser på nytt mtp fysiske sykdommer. Fant ingenting konkluderte med at det var ME utifra symptomene mine og manglende svar fra prøver. Han er helten min.

[altflyter]

skiftet til en utenlandsk lege. Den merra av en ung norskutdannet lege jeg hadde først påsto at jeg var lat og hadde vondt fordi jeg var en smule deprimert. Hun sluttet å skrive sykemeldinger for meg og skrev til skolen at jeg var frisk. Mistet all forståelse fra skolens side pga henne. Den mannlige utenlandske legen tok meg seriøst med en gang, han forkastet ingen ideer om hva det kunne være. Han stolte ikke på min tidligere lege, så han tok alle undersøkelser på nytt mtp fysiske sykdommer. Fant ingenting konkluderte med at det var ME utifra symptomene mine og manglende svar fra prøver. Han er helten min.

Jeg tror legen min tror på meg... Men jeg får ikke time på utredning fordi symptomene er for diffuse... Huff... Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Ikke er jeg i stand til å jobbe, og nå har jeg mistet stipendet fordi jeg sluttet, og siden jeg ikke får noen sykemelding, har jeg ikke rett på noe som helst:(

Jeg klarer ikke skjønne at noen leger mener man later som eller innbiller seg det. Jeg har prøvd med all vijle som finnes i meg å komme meg opp, og å gjøre ting... men jeg greier ikke ting som er kjekt en gang. fester aldri og er ikke med venner lengre... Jeg har vondt i hele kroppen, og klarer sjelden annet enn å ligge i sengen... KG er mitt eneste sosialliv for tiden

Endret 6. desember 2011 av altflyter

[Gjest bellabulla]

Jeg har ME. Er diagnostisert etter de Canadiske kriteriene (er det vel?) hos Prof. Nyland på Haukeland sykehus. Synes det er greit å få sagt, ettersom ME er blitt en slags sekkebetegnelse som mange puttes i uten godt nok grunnlag.

Har vært syk siden rett før jeg fylte 12, og jeg er nå 23. Det som utløste sykdommen var en kraftig halsinfeksjon. Var frisk og rask før denne infeksjonen og levde et flott og aktivt barneliv. Så ble plutselig alt snudd helt opp-ned.

Formen min går opp og ned, men generelt sett er jeg bedre nå enn jeg var i store deler av tenårene - selv om jeg sannsynligvis hadde større oppturer da enn nå. Men nå er jeg mer stabil. Jeg er for syk til å jobbe og å gå skole på vanlig vis. Etter ungdomsskole med bare deler av fagene tatt via hjemmeundervisning begynte jeg på VGS, også med hjemmeundervisning. Tok 1-2 fag i året, og jobbet med VGS i 6 år før jeg tok en liten pause. Har begynt igjen nå, denne gang via voksenopplæring. Tar ett fag i året, og håper å få godkjent studiekompetanse når jeg har fått fullført engelsk og norsk. Drømmen er å bli frisk og å ta veterinærstudiet, så jeg prøver å få et så godt snitt som mulig.

Ett fag i året uten noe jobbing ved siden av er fryktelig lite for en frisk person, men mer enn nok for meg. Spesielt i høst/vinter har jeg vært mye dårlig, føler veldig sjeldent at jeg egentlig har så mye energi å ta av. Men jeg orker å være med venner nå og da, og i bedre perioder orker jeg å dra på fest, men blir fryktelig dårlig av det etterpå (og før festen, og underveis i festen :gjeiper: ). Men jeg er ung, og å være sosial så klart er viktig for meg.

Har ikke fått tilbud om noe god behandling fra det norske helsevesenet, men jeg har derimot gått til behandling hos Prof. de Meirleir, en belgisk ME-forsker. Jeg ble litt bedre av behandlingen, men ikke markant, og medisinene ble for dyre i lengden dessverre ettersom jeg ikke fikk dem på blå resept. Så nå følger jeg i stedet spent med på Rituximab-forskningen og krysser alle fingre og tær for at dette vil vise seg å være noe flere av oss til slutt kan få.

Ellers passer jeg også på hva jeg spiser. Prøver å unngå sukker og andre raske karbohydrater, prøver å få i meg mye grønnsaker, samt alle vitaminene og mineralene man trenger. Jeg kan ikke spise meg frisk, men jeg skal i hvert fall ikke stikke kjepper i hjulene for kroppen ved å gi den masse dårlig mat. Selv om jeg ikke er heeelt nazi på det

Til slutt vil jeg si at selv om livet jeg har nå ikke er mitt drømmeliv og selv om det kan være sabla tøft til tider, så har jeg alltid sett optimistisk på fremtiden. Og jeg har mye å være takknemlig for. En flott familie, herlige venner, en god kjæreste og ikke minst en sterk psyke. Høres kanskje rart ut å nevne det siste, men virkelig, jeg er takknemlig for det. Jeg takler det å være kronisk syk bra, og er en positiv person.

Håper denne tråden kan bli en fin støttetråd for oss ME-syke. til dere alle!

Det hadde vært fint Trivelig å kunne gå inn hit og søke oppmuntrende ord når man plutselig innser at man må legge helgeplanene på hylla fordi man rett og slett ikke klarer å komme seg til å pakke bagen en gang. F.eks.

Du er veldig flink og tålmodig som klarer å ta et og et fag i gangen. Jeg har ennå ikke overbevist meg selv om at det er ok å bruke så mange år på vgs, jeg skulle ta alt jeg manglet med en gang jeg ble frisk. Det endte med at snittet mitt sank fra 5.8 til 4.2. Det svir skikkelig. Jeg kom meg inn på studie nr 6 på lista mi, men helst vil jeg også bli dyrlege. Hvor har du lyst til å gå?

[altflyter]

Jeg har ME. Er diagnostisert etter de Canadiske kriteriene (er det vel?) hos Prof. Nyland på Haukeland sykehus. Synes det er greit å få sagt, ettersom ME er blitt en slags sekkebetegnelse som mange puttes i uten godt nok grunnlag.

Har vært syk siden rett før jeg fylte 12, og jeg er nå 23. Det som utløste sykdommen var en kraftig halsinfeksjon. Var frisk og rask før denne infeksjonen og levde et flott og aktivt barneliv. Så ble plutselig alt snudd helt opp-ned.

Formen min går opp og ned, men generelt sett er jeg bedre nå enn jeg var i store deler av tenårene - selv om jeg sannsynligvis hadde større oppturer da enn nå. Men nå er jeg mer stabil. Jeg er for syk til å jobbe og å gå skole på vanlig vis. Etter ungdomsskole med bare deler av fagene tatt via hjemmeundervisning begynte jeg på VGS, også med hjemmeundervisning. Tok 1-2 fag i året, og jobbet med VGS i 6 år før jeg tok en liten pause. Har begynt igjen nå, denne gang via voksenopplæring. Tar ett fag i året, og håper å få godkjent studiekompetanse når jeg har fått fullført engelsk og norsk. Drømmen er å bli frisk og å ta veterinærstudiet, så jeg prøver å få et så godt snitt som mulig.

Ett fag i året uten noe jobbing ved siden av er fryktelig lite for en frisk person, men mer enn nok for meg. Spesielt i høst/vinter har jeg vært mye dårlig, føler veldig sjeldent at jeg egentlig har så mye energi å ta av. Men jeg orker å være med venner nå og da, og i bedre perioder orker jeg å dra på fest, men blir fryktelig dårlig av det etterpå (og før festen, og underveis i festen :gjeiper: ). Men jeg er ung, og å være sosial så klart er viktig for meg.

Har ikke fått tilbud om noe god behandling fra det norske helsevesenet, men jeg har derimot gått til behandling hos Prof. de Meirleir, en belgisk ME-forsker. Jeg ble litt bedre av behandlingen, men ikke markant, og medisinene ble for dyre i lengden dessverre ettersom jeg ikke fikk dem på blå resept. Så nå følger jeg i stedet spent med på Rituximab-forskningen og krysser alle fingre og tær for at dette vil vise seg å være noe flere av oss til slutt kan få.

Ellers passer jeg også på hva jeg spiser. Prøver å unngå sukker og andre raske karbohydrater, prøver å få i meg mye grønnsaker, samt alle vitaminene og mineralene man trenger. Jeg kan ikke spise meg frisk, men jeg skal i hvert fall ikke stikke kjepper i hjulene for kroppen ved å gi den masse dårlig mat. Selv om jeg ikke er heeelt nazi på det

Til slutt vil jeg si at selv om livet jeg har nå ikke er mitt drømmeliv og selv om det kan være sabla tøft til tider, så har jeg alltid sett optimistisk på fremtiden. Og jeg har mye å være takknemlig for. En flott familie, herlige venner, en god kjæreste og ikke minst en sterk psyke. Høres kanskje rart ut å nevne det siste, men virkelig, jeg er takknemlig for det. Jeg takler det å være kronisk syk bra, og er en positiv person.

Håper denne tråden kan bli en fin støttetråd for oss ME-syke. til dere alle!

Så utrolig flott at du klarer ett fag i året! Det er stort å klare noe, og det er nok hardere for deg med det ene faget enn det er for en frisk person å ta et år på vgs. Stå på!

[Gjest bellabulla]

Jeg tror legen min tror på meg... Men jeg får ikke time på utredning fordi symptomene er for diffuse... Huff... Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Ikke er jeg i stand til å jobbe, og nå har jeg mistet stipendet fordi jeg sluttet, og siden jeg ikke får noen sykemelding, har jeg ikke rett på noe som helst:(

Jeg klarer ikke skjønne at noen leger mener man later som eller innbiller seg det. Jeg har prøvd med all vijle som finnes i meg å komme meg opp, og å gjøre ting... men jeg greier ikke ting som er kjekt en gang. fester aldri og er ikke med venner lengre... Jeg har vondt i hele kroppen, og klarer sjelden annet enn å ligge i sengen... KG er mitt eneste sosialliv for tiden

Bytt lege! Med en gang! Gå inn på minside.no og se om du finner noen som er ledig. Uansett om legen din ikke klarer å påvise ME med det første så skal du selvfølgelig ha sykmelding når du ikke klarer å komme deg opp om dagen eller gjøre noe som helst i løpet av en dag. Jeg vil påstå at denne legen er en dust altså.

Det kan være at kroppen din har streiket fordi den er utmattet, eller fordi du er deprimert, og t.o.m det får man sykemelding for. Mener legen at du skal leve på luft da eller?

[Eksotisk]

Herlig å se responsen deres! Tror dette kan bli en trivelig skravletråd hvor vi kan dele erfaringer og gode råd

[Gjest KK]

Benytter anledningen til å stille et spørsmål jeg,siden dere sitter på mye kunnskap om sykdommen,og jeg er bekymret for at jeg er i ferd med å utvikle ME. Hvordan er hukommelsen deres?Er den merkbart dårligere?Konsentrasjonsproblemer?

[Store My]

Jeg har også ME. Fikk diagnosen for litt over 3 år siden. Skal skrive mer om meg siden, orker ikke i dag. Men ville få tråden på mine innlegg.

[altflyter]

Benytter anledningen til å stille et spørsmål jeg,siden dere sitter på mye kunnskap om sykdommen,og jeg er bekymret for at jeg er i ferd med å utvikle ME. Hvordan er hukommelsen deres?Er den merkbart dårligere?Konsentrasjonsproblemer?

Jeg eier ikke hukommelse lenger og har sluttet på studiet pga. Manglende konsentrasjon og utmattelse, så ja. Den blir dårligere...

[Gjest Kk]

Jeg eier ikke hukommelse lenger og har sluttet på studiet pga. Manglende konsentrasjon og utmattelse, så ja. Den blir dårligere...

Er redd jeg også må slutte på studiet.Husker ekstremt dårlig nå føler jeg.Sliter litt med å finne ordene når jeg snakker og faller lett ut av samtaler.Det har gradvis blitt verre.Hvordan begynte det hele for deg?

[altflyter]

Er redd jeg også må slutte på studiet.Husker ekstremt dårlig nå føler jeg.Sliter litt med å finne ordene når jeg snakker og faller lett ut av samtaler.Det har gradvis blitt verre.Hvordan begynte det hele for deg?

Jeg må understreke at jeg fortsatt holder på med utredning, men legen min har sagt at det garantert er me...

Jeg fikk en kraftig influensa for to år siden, og kom meg på en måte aldri etter den. Gradvis dårligere immunforsvar og så gikk det bare nedover med konsentrasjon og hukommelse. Sover hele tiden, og orker ingenting... Har desverre ikke mye positivt å si... Men tror jeg har nådd bunnen nå...

Det med å slite med å finne ordene,kjenner jeg meg veldig igjen i... men jeg er nesten ikke med folk lenger, så det er liksom ikke et "problem" lenger...

Hva med deg?

Endret 6. desember 2011 av altflyter

[Vulpes]

Tusen takk dere Og stor klem til deg, altflyter. Så håpløst at du ikke blir sendt videre til utredning. Hvordan kan legen kalle det for "diffust" når du er såpass syk at du har droppet ut av studiet og ikke klarer å jobbe? Høres litt høl i huet ut.

skiftet til en utenlandsk lege. Den merra av en ung norskutdannet lege jeg hadde først påsto at jeg var lat og hadde vondt fordi jeg var en smule deprimert. Hun sluttet å skrive sykemeldinger for meg og skrev til skolen at jeg var frisk. Mistet all forståelse fra skolens side pga henne. Den mannlige utenlandske legen tok meg seriøst med en gang, han forkastet ingen ideer om hva det kunne være. Han stolte ikke på min tidligere lege, så han tok alle undersøkelser på nytt mtp fysiske sykdommer. Fant ingenting konkluderte med at det var ME utifra symptomene mine og manglende svar fra prøver. Han er helten min.

Så godt at du til slutt fant en som tok deg seriøst! Det er så viktig, det. Men hvis en fastlege som ikke er spesialist på ME har diagnostisert deg ville jeg prøvd å bli sendt til en ME-spesialist om jeg var deg, for det er en veldig vanskelig diagnose å stille om man ikke kjenner til de strenge og delvis kompliserte diagnosekriteriene. Statistikken tilsier at ALT for mange går med en ME-diagnose i Norge i dag, altså er det nok en del som egentlig sliter med noe annet - og da er det jo i deres beste interesse å finne ut hva det kan være, for tenk om det kan behandles? Sier absolutt ikke at du ikke har ME, men jeg ville i hvert fall vurdert å få det "dobbeltsjekket" Bare for å passe på at du får behandlingen du trenger.

gangen. Jeg har ennå ikke overbevist meg selv om at det er ok å bruke så mange år på vgs, jeg skulle ta alt jeg manglet med en gang jeg ble frisk. Det endte med at snittet mitt sank fra 5.8 til 4.2. Det svir skikkelig. Jeg kom meg inn på studie nr 6 på lista mi, men helst vil jeg også bli dyrlege. Hvor har du lyst til å gå?

Takk Jeg vet ikke hvor jeg har lyst til å gå, har ikke kommet så langt ennå. Ble jo syk som liten, så har aldri gått gjennom prosessen med å undersøke hvor og hva man kan ta av høyere utdanning osv., alt det der er helt gresk for meg. Det eneste jeg vet er at jeg interesserer meg veldig for biologi og dyr og sykdommer, og dyrekirurgi høres fantastisk spennende ut. Men jeg orker ikke undersøke for mye om mulighetene ennå, for jeg er milevis unna å være frisk nok. Så det er bare en fjern drøm.

Benytter anledningen til å stille et spørsmål jeg,siden dere sitter på mye kunnskap om sykdommen,og jeg er bekymret for at jeg er i ferd med å utvikle ME. Hvordan er hukommelsen deres?Er den merkbart dårligere?Konsentrasjonsproblemer?

Hukommelsen er ikke mye å skryte av, haha :gjeiper: Både langtidshukommelsen og korttidshukommelsen er svekket. Jeg sliter med å huske mye fra tenårene mine, og jeg glemmer hele tiden ting i hverdagen. Er nesten rett ut pinlig til tider! Tidsperspektivet mitt er også litt skrudd, jeg er f.eks. håpløs på å huske om noe skjedde for en uke eller en måned siden (satt på spissen, kommer jo an på situasjonen).

Men pass på at du kommer til noen ME-spesialister for å få den endelige diagnosen om det går så langt, som jeg nevnte lenger opp i innlegget her. Får håpe du har noe annet enn ME, noe som kan behandles skikkelig per i dag!

[Gjest Sil3nt]

Jeg har ME. Er 28 år og har hatt diagnosen i 2 år. Fikk den etter mange år med psykiske problemer. Mulig at en infeksjon i et operajonssår også spiller en rolle.

Jeg har gått hjemme i 2.5 år. Jeg fungerer greit i hverdagen, men kan ikke jobbe. Måtte slutte på skolen da det ble for hardt. Jeg er forsåvidt heldig som slipper så "lett" unna. Har gode perioder, og dårlige. Veldig dårlige.

Venter på innkalling fra Dr. Nyland og gleder meg til det. Trenger ikke ramse opp symptomer, for de kjenner vi vel til

[Gjest Kk]

Jeg er autoimmun fra før,og har sovet så fort jeg har fått mulighet helt siden jeg fikk diagnosen.Det er for mer enn ti år siden,så det er vanskelig å si når ME symptomene startet.Har ikke følt meg uthvilt en eneste dag de siste ti årene selv etter mange timers søvn(noe familie og venner har vanskeligheter med å forstå eller akseptere). Hukommelsen min har gradvis blitt dårligere synes jeg,og når glemmer jeg det meste av det jeg leser i studiet.Jeg har øyesmerter av og til som bare blir bedre dersom jeg holder øynene lukket.Skarpt lys gjør det verre.Den siste 1,5 måned har jeg hatt muskel og leddsmerter.I tillegg har jeg dager da jeg er ekstremt ømfintlig for lyd.Får vondt i ørene av lave lyder,som f.eks kullsyreholdig drikk i et glass ved siden av meg.Sånne små prikkelyder når boblene treffer glasset.Blodprøver inklusive stoffskifte er normalt.