Mor krever mer bidrag for barn som ikke er mitt

[regine]

Så det som gjør dette urettferdig for far1, er altså at han ikke kan påvirke valget til mor og far2, men må betale åkke som.

På nøyaktig samme måte som at mor ikke kan påvirke når far1 tar valg som gjør at HUN blir sittende med en større del av forsørgeransvaret for deres felles barn.

Far1 kan velge å redusere sin inntekt til 80% av hvilken som helst grunn = redusert bidrag til forsørgelsen av sine barn. Om han vil gjøre dette begrunnet med mer fritid er det legitimt. Om han gjør det pga jobbskifte er dette også helt legitimt - samme om han gjør det for å være mer sammen med nye barn.

[Yme]

På nøyaktig samme måte som at mor ikke kan påvirke når far1 tar valg som gjør at HUN blir sittende med en større del av forsørgeransvaret for deres felles barn.

Far1 kan velge å redusere sin inntekt til 80% av hvilken som helst grunn = redusert bidrag til forsørgelsen av sine barn. Om han vil gjøre dette begrunnet med mer fritid er det legitimt. Om han gjør det pga jobbskifte er dette også helt legitimt - samme om han gjør det for å være mer sammen med nye barn.

Det er like urettferdig, og det burde ikke være sånn. Man skal ikke kunne sette andre mennesker i økonomiske vansker bare fordi man har lyst, syns jeg.

[Gjest Jente 26]

Mor har forsørgerplikt for alle barna.

Far2 har forsørgerplikt for sitt eget barn... om han velger å forsørge de andre barna, gjør han det frivillig.

Far1 har forsørgerplikt for sine 3 barn.

Mor må nå betale mer penger, siden hu har 4 barn... Det burde ikke gå utover far1, som bare har 3 barn.

Far2 har i det store og det hele bare ett barn, og han kan stort sett få gjøre som han vil, uten at det skal måtte påvirke far1.

Jeg kan ikke se at det ekstra baren til mor, eller hennes frivillig livsstilsvalg, skal måtte gå utover far1 på noen som helst måte.

Vel, hvis du tror at far2 kun betaler for sitt eget barn når han er i et forhold med ei som har 3 barn før, så tror du nok feil. Han har nok pøst ut penger på samboerns barn også enda de ikke er hans egne. Han og samboern må nå ta hånd om 4 barn. De 3 andre slutter jo ikke å eksistere bare fordi de ikke er stefarens biobarn.

Jeg skjønner at TS føler at det er urettferdig, men han burde tenke på at her er det en annen fyr som frivillig stepper inn og tar vare på hans barn også. Jeg tviler egentlig sterkt på at de ugiftene som det koster å drive en husholdning på 6 personer er de samme som å betale barnebidrag hver måned. Jeg antar at den familien har delt økonomi? Hva skal stefar gjøre? Nekte å betale noe for de 3 andre barna? Han gjør nok ikke det. Han kan jo se på dette økte bidraget som tilbakebetaling for alt stefar har lagt ut for hans barn. Har biofar tenkt på dette? Jeg håper han gjør det for det stiller kanskje saken i et annet lys?

Selv har jeg vokst opp med en stefar som har hjulpet meg veldig. Til og med etter at jeg flyttet ut, så har stefar hjulpet meg med penger til tannlege f.eks. Og han har hjulpet meg å flytte. Han har ikke bedt om å få igjen disse pengene av noen. Enda jeg ikke er hans barn.

[Raven Emerald]

På nøyaktig samme måte som at mor ikke kan påvirke når far1 tar valg som gjør at HUN blir sittende med en større del av forsørgeransvaret for deres felles barn.

Far1 kan velge å redusere sin inntekt til 80% av hvilken som helst grunn = redusert bidrag til forsørgelsen av sine barn. Om han vil gjøre dette begrunnet med mer fritid er det legitimt. Om han gjør det pga jobbskifte er dette også helt legitimt - samme om han gjør det for å være mer sammen med nye barn.

Akkurat. Jeg valgte bare å fokusere på far1s side her, siden det er far1 som i denne saken får en ekstra utgift på grunn av den andre husholdningens valg. Jeg tror rett og slett ikke det er mulig å finne en løsning som ivaretar all partenes interesser. Derfor må interessene til barna være det som blir utslagsgivende; altså at mors nedsatte forsørgerevne ikke skal gå ut over hverken far1s barn, eller far2s barn. Så må fedrene dessverre bidra ekstra for sine egne barn... Jeg kan rett og slett ikke se at det finnes noen 100% rettferdig løsning her. =/

[Yme]

Vel, hvis du tror at far2 kun betaler for sitt eget barn når han er i et forhold med ei som har 3 barn før, så tror du nok feil. Han har nok pøst ut penger på samboerns barn også enda de ikke er hans egne. Han og samboern må nå ta hånd om 4 barn. De 3 andre slutter jo ikke å eksistere bare fordi de ikke er stefarens biobarn.

Jeg tror ikke det er sånn, men det er uansett en frivillig sak fra hans side... Far1 skylder dem ikkeno for det, da det ikke har han som tvinger fyrn til å ta vare på barna for han.

[Malum]

Dette er ikke ukomplisert. På en måte forstår jeg jo at Øystein synes dette er urettferdig, men på den annen side: det er nå en gang sånn at størrelsen på bidraget avhenger av mors inntekt, og når denne går ned, går også hennes evne til å forsørge felles barn ned. Jeg synes det er viktig å tenke på at det er dem disse pengene går til. Veldig mange velger 80% lønn for å få så lang permisjon som mulig. Det er frivillig, ja, men også noe veldig, veldig mange velger å gjøre for barnets skyld, og det synes jeg er bra. Øystein kan også gjøre det samme om han får nye barn med ny dame.

Endret 3. november 2011 av Bodillen

[Gjest Jente 26]

Vel, hvis du tror at far2 kun betaler for sitt eget barn når han er i et forhold med ei som har 3 barn før, så tror du nok feil. Han har nok pøst ut penger på samboerns barn også enda de ikke er hans egne. Han og samboern må nå ta hånd om 4 barn. De 3 andre slutter jo ikke å eksistere bare fordi de ikke er stefarens biobarn.

Jeg skjønner at TS føler at det er urettferdig, men han burde tenke på at her er det en annen fyr som frivillig stepper inn og tar vare på hans barn også. Jeg tviler egentlig sterkt på at de ugiftene som det koster å drive en husholdning på 6 personer er de samme som å betale barnebidrag hver måned. Jeg antar at den familien har delt økonomi? Hva skal stefar gjøre? Nekte å betale noe for de 3 andre barna? Han gjør nok ikke det. Han kan jo se på dette økte bidraget som tilbakebetaling for alt stefar har lagt ut for hans barn. Har biofar tenkt på dette? Jeg håper han gjør det for det stiller kanskje saken i et annet lys?

Selv har jeg vokst opp med en stefar som har hjulpet meg veldig. Til og med etter at jeg flyttet ut, så har stefar hjulpet meg med penger til tannlege f.eks. Og han har hjulpet meg å flytte. Han har ikke bedt om å få igjen disse pengene av noen. Enda jeg ikke er hans barn.

Man kan også se det sånn at nå som stefar har fått sitt eget barn å betale for, så blir det også mindre penger fra stefar til stebarna. Det økte bidraget kan da også bli sett på som penger som går til TS sine egne barn fordi både mor og stefar selv ikke har så mye ekstra å rutte med. Ting er desverre ikke svart/hvitt i slike situasjoner.

For at bidragspliktige mødre og fedre skulle ha syntes at ting var rettferdig, så måtte man nesten ha satt av en egen konto for biomor og biofar hvor alle utgifter til biobarn enten det er mat, utdanning, klær osv, blir nøye regnskapsført.Slik at man er sikker på at ikke et øre går til annet enn egne barn. Hvordan gjennomfører man slikt? Det hørtes veldig trælete og vanskelig ut. For ikke å snakke om smålig.

[Gjest Jente 26]

Jeg tror ikke det er sånn, men det er uansett en frivillig sak fra hans side... Far1 skylder dem ikkeno for det, da det ikke har han som tvinger fyrn til å ta vare på barna for han.

Og stefar skylder ikke biofar noe. Men har tar nok vare på barna for det. For de blir på en måte hans barn også. Derfor synes jeg det blir litt smålig å klage på økt bidrag. Men det er jo min mening.

[Yme]

Og stefar skylder ikke biofar noe. Men har tar nok vare på barna for det. For de blir på en måte hans barn også. Derfor synes jeg det blir litt smålig å klage på økt bidrag. Men det er jo min mening.

Stefar skylder ikkeno, men han velger å ta vare på dem... Det er hans valg.

[Gjest Jente 26]

Stefar skylder ikkeno, men han velger å ta vare på dem... Det er hans valg.

Ja selvfølgelig er det hans valg. Han kan jo f.eks. velge å gå. Men saken er fremdeles den at dette er ikke penger som biofar betaler for en annens unge. Dette er penger som går til biofars egne unger fordi mor ikke har samme inntekten lenger og derfor ikke kan forsørge alle ungene på samme måte som før. Saken kompliseres bare fordi denne inntekten har gått ned fordi det har kommet ett nytt barn inn i bildet. Jeg synes det er en typisk smålig tankegang å vri det til at man betaler for denne ungen, når man egenltig må tenke at dette går til hans egne barn fordi mor ikke har samme inntekten lenger. Den dårlige inntekten er en konsekvens av at mor har fått ett nytt barn med en annen fyr ja. Men det er fremdeles 3 unger som er avhengig av fars bidrag for at ting skal gå rundt.

Til syvende og sist, så er det barna det handler om og deres behov. Ikke hva som er rettferdig eller ikke. TS har jo samme muligheten når han får et nytt barn. Slik skal loven hjelpe barna. Og derfor må bitre foreldre sette til side sine sårede følelser.

[Yme]

Ja selvfølgelig er det hans valg. Han kan jo f.eks. velge å gå. Men saken er fremdeles den at dette er ikke penger som biofar betaler for en annens unge. Dette er penger som går til biofars egne unger fordi mor ikke har samme inntekten lenger og derfor ikke kan forsørge alle ungene på samme måte som før. Saken kompliseres bare fordi denne inntekten har gått ned fordi det har kommet ett nytt barn inn i bildet. Jeg synes det er en typisk smålig tankegang å vri det til at man betaler for denne ungen, når man egenltig må tenke at dette går til hans egne barn fordi mor ikke har samme inntekten lenger. Den dårlige inntekten er en konsekvens av at mor har fått ett nytt barn med en annen fyr ja. Men det er fremdeles 3 unger som er avhengig av fars bidrag for at ting skal gå rundt.

Til syvende og sist, så er det barna det handler om og deres behov. Ikke hva som er rettferdig eller ikke. TS har jo samme muligheten når han får et nytt barn. Slik skal loven hjelpe barna. Og derfor må bitre foreldre sette til side sine sårede følelser.

Mitt poeng er at jeg syns det er dumt at systemet er satt opp sånn at mor eller far bare kan velge å være hjemme, og dermed tjene mindre penger, så må den andre kompensere for tapet... Personen velger jo selv at han/hun ikke skal tjene like bra, så da får dette mennesket selv leve med det valget.

Man skal ikke kunne sette andre inn i en dårligere økonomi pga sin egen valg av livsstil.

Det er en annne sak om man blir syk, eller hindra fra arbeid av grunner man ikke har kontroll over, men så lenge man selv bare velger bort 20% av lønna si (uavhengig om man har nye barn, er gift på nytt osv) så burde man selv ta konsekvensene av det.

[Gjest Øystein]

Jeg betaler i dag bidrag for mine 3 barn og har ikke noe imot dette. Det koster å ha barn og begge skal bidra etter evne. Bidraget fastsettes av NAV så det fungerer greit.

Mor har nå fått nytt barn med sin nye type. De velger frivillig å gå ned til 80% lønn slik at de kan være lengre hjemme med sitt nye barn. Det som nå skjer er at mor ber meg om å betale mer bidrag til mine barn fordi hun skal være hjemme med sitt nye barn.

Frekkheten til mor og den manglende stoltheten de har som foreldre er nå en ting, men det mest utrolige i dette er at NAV og myndigheter har akseptert at mor kan gjøre dette.

Følg saken her: http://www.facebook.com/underholdningsbidrag

Har klaget inn saken til stortinget, Barne- og Likestillings departementet. Følg med videre på saken som skal opp i spørretimen 9 november 2011.

Saken vil også bli omtalt i Nettavisen.no, Aftenbladet og andre media.

Er det noen som ser fornuft i at en mor og hennes nye type kan kreve mer bidrag fra meg fordi de velger å benytte seg av en frivillig ordning om å gå ned i lønn for å være lengre hjemme med sitt nye barn??

Jeg ønsker at fokuset på denne problemstillingen skal være på sak og ikke mor og ikke personer. Det er NAV sitt forvaltningssystem som er det jeg kritiserer. Min vurdering av mor og hennes type sin "Frekkhet" og "manglende stolthet" har ikke noe med denne saken å gjøre. Det kan være en utfordring enkelte ganger å ikke bli for følelsespreget i min fremstilling, men det er ikke grunnlag for å kunne si at hun og sin nye samboer har gjort noe ulovlig. Derfor beklager jeg denne fremstillingen av de to og håper at dette kan være litt greit for dere som har uttrykket at dette er en slags "heksejakt".

[Gjest Øystein]

Jeg tror det hadde fungert helt greit hvis økning av barnebidrag bare gjaldt hvis det skjedde av årsaker som sykdom, og andre ting man ikke har kontroll over.

Så enkelt kan det sies og jeg er helt enig. Det er det at NAV godtar at foreldre frivillig velger å redusere sin økonomi som jeg mener er frytkelig urettferdig å måtte være med å sponse.

[Gjest Jente 26]

Mitt poeng er at jeg syns det er dumt at systemet er satt opp sånn at mor eller far bare kan velge å være hjemme, og dermed tjene mindre penger, så må den andre kompensere for tapet... Personen velger jo selv at han/hun ikke skal tjene like bra, så da får dette mennesket selv leve med det valget.

Man skal ikke kunne sette andre inn i en dårligere økonomi pga sin egen valg av livsstil.

Det er en annne sak om man blir syk, eller hindra fra arbeid av grunner man ikke har kontroll over, men så lenge man selv bare velger bort 20% av lønna si (uavhengig om man har nye barn, er gift på nytt osv) så burde man selv ta konsekvensene av det.

Men da er det jo ikke foreldrene som tar konsekvensene, men barna. Det er mulig det er en viktig grunn for at mor har valgt å være hjemme med dette nye barnet som TS ikke har gitt til kjenne? Eller kanskje han ikke vet det selv? Hvordan løser man dette uten å ta fra det nye barnet eller de 3 andre barna? Desverre er nok realiteten slik at man ikke kan få til en løsning som føles rettferdig uten at det går på noen av barnas bekostning.

Derfor er denne loven på plass. For at det ikke skal gå på barnas bekostning. Desverre så går det ikke an uten at det blir opplevd som urettferdig for noen.

[Yme]

Så enkelt kan det sies og jeg er helt enig. Det er det at NAV godtar at foreldre frivillig velger å redusere sin økonomi som jeg mener er frytkelig urettferdig å måtte være med å sponse.

På alle andre ting som har med inntekt å gjøre, godtar de jo ikke frivillige forandringer, så det er jo helt merkelig at de gjør et unntak her. Mulig det er fordi det ikke er de som må ut med pengene.

[Gjest Øystein]

Dette er ikke ukomplisert. På en måte forstår jeg jo at Øystein synes dette er urettferdig, men på den annen side: det er nå en gang sånn at størrelsen på bidraget avhenger av mors inntekt, og når denne går ned, går også hennes evne til å forsørge felles barn ned. Jeg synes det er viktig å tenke på at det er dem disse pengene går til. Veldig mange velger 80% lønn for å få så lang permisjon som mulig. Det er frivillig, ja, men også noe veldig, veldig mange velger å gjøre for barnets skyld, og det synes jeg er bra. Øystein kan også gjøre det samme om han får nye barn med ny dame.

Du er inne på noe vesentlig, men det er fortsatt et frivillig valg av mor og hennes type å redusere inntekten. Jeg er gjerne med å tar ekstrakostnader når årsaken til redusert inntekt er noe annet enn frivillige valg. Så i ditt eksempel har en mor og en ny far gjort ett bevisst valg som også berører de barne som en av dem har ifra tidligere. Det er derfor urimelig etter mitt syn å ta denne ekstrakostnadden pga at de velger å stille seg i en dårligere økonomisk situasjon.

[Yme]

Men da er det jo ikke foreldrene som tar konsekvensene, men barna. Det er mulig det er en viktig grunn for at mor har valgt å være hjemme med dette nye barnet som TS ikke har gitt til kjenne? Eller kanskje han ikke vet det selv? Hvordan løser man dette uten å ta fra det nye barnet eller de 3 andre barna? Desverre er nok realiteten slik at man ikke kan få til en løsning som føles rettferdig uten at det går på noen av barnas bekostning.

Derfor er denne loven på plass. For at det ikke skal gå på barnas bekostning. Desverre så går det ikke an uten at det blir opplevd som urettferdig for noen.

Hvis det er mora som velger å tjene mindre, får hu ta konsekvensene av det. Hvis det er far, så får han ta konsekvensene... Da får de slutte å røyke, eller kjøpe litt mindre greier til seg selv.

Hvis de ikke har mulighet til dette, kan de rett og slett bare drite i å jobbe 20% mindre, mener nå jeg.

Årsaken til at de har 20% mindre jobb, er jo rett og slett fordi de bare vil ha det sånn. Det hadde vært noe annet om de hadde en god grunn.

Endret 3. november 2011 av Yme

[Gjest Øystein]

Dette er et betimelig innlegg.

Ts har forsørgeransvar for SINE barn. Når mors forsørgerevne reduseres - da øker fars. Dette går begge veier. Hadde det her vært far som reduserte sin inntekt - ja da ville mor måtte stått for en større del av forsørgelsen.

Og det er ikke far eller noen andre som skal bestemme hva som er "god nok" grunn til å redusere sin inntekt.

Dessuten er det helt feil av ts å påstå at han ikke er ute etter å "ta" mor. Hvorfor skrive han da i åpningsinnlegget "Frekkheten til mor og den manglende stoltheten de har som foreldre...." og i et senere innlegg "Langt under enhvers verdighet..."

Dette er moraliserende og dømmende utsagn, og noe som absolutt tyder på at ts i all hovedsak er i krig mot mor, selv om han forsøker å gjemme seg bak "systemet".

I tillegg til at han - som det også påpekes - i aller høyeste grad henger ut sine egne barn.

Den kritikken du kommer med har jeg tatt innover meg og etter beste evne gjort noe med. Jeg vet ikke helt hvilke redigeringsmuligheter som finnes når jeg er logget inn som gjest, men jeg har etter beste evne forsøkt å beklage fremstillingen av mor og hennes type og "frekkhet" og "manglende stolthet". Det at jeg går ut offentlig med denne saken betyr også at jeg ikke kan skjule meg bak noe anonymitet. Så derfor beklager jeg den fremstillingen. Det er saken mot NAV og de gjeldende reglene som skal kjempes ut i det offentlige. Personlige ting skal holdes utenfor det offentlige rom.

Så jeg forstår din kritikk veldig godt og setter pris på din tilbakemelding på dette. Håper derfor at jeg her kan få bidra til at fokus fortsatt rettes mot sak og ikke person.

[Gjest Anonym]

Hvis det er mora som velger å tjene mindre, får hu ta konsekvensene av det. Hvis det er far, så får han ta konsekvensene... Da får de slutte å røyke, eller kjøpe litt mindre greier til seg selv.

Hvis de ikke har mulighet til dette, kan de rett og slett bare drite i å jobbe 20% mindre, mener nå jeg.

Årsaken til at de har 20% mindre jobb, er jo rett og slett fordi de bare vil ha det sånn. Det hadde vært noe annet om de hadde en god grunn.

Men du vet jo ingenting om hva de bruker penger på. Og hva slags behov den familien har.Eller hvorfor mor velger å være hjemme med dette barnet. Vi vet jo ingenting annet enn TS sin versjon.

[Yme]

Men du vet jo ingenting om hva de bruker penger på. Og hva slags behov den familien har.Eller hvorfor mor velger å være hjemme med dette barnet. Vi vet jo ingenting annet enn TS sin versjon.

Derfor skriver jeg:

Hvis dama bare velger å ha 20% mindre lønn, er det helt teit at det skal gå utover andre.

Hvis det er en god grunn til det, er det en helt annen sak.