Mor krever mer bidrag for barn som ikke er mitt

[Gjest Øystein]

Jeg kan forstå frustrasjonen din, Øystein, men jeg synes du har et litt ensidig fokus. Det at din eks går ned til 80% lønn betyr at det blir mindre penger til dine og hennes felles barn. Det er jo de du skal være med å forsørge, og det er det du faktisk gjør, når bidraget ditt økes i takt med hennes lønnsnedgang. Det er da ingen som mener at du skal forsørge barnet hun har med sin nye mann? Ville saken stilt seg annerledes for din del hvis det var lønnsnedgang pga f.eks bytte av jobb? Økonomisk sett er jo saken uansett den samme...

Forstår hva du mener, men mor og hennes type velger frivillig å gå ned i lønn. Dersom de da måtte trenge mer penger til å ivareta våres barn, da må de avstå fra å frivillig gå ned i lønn. De skal etter mitt syn ta konsekvensen av sine frivillige valg, ikke legge dem over på andre.

Det finnes mange gode grunner for at noen kan få redusert inntekt her i livet, men når det er en frivillig ordning som velges, da er jeg helt uenig i at en eks partner skal rammes av dette.

[Gjest D_flatmajor]

Uansett hva du måtte mene om fyren, er det idiotisk at han skal tvinges til å betale mer for seg pga valg andre gjør.

Det hadde vært en annen sak om paret jobba 80% pga sykdom osv, men når de faktisk velger å sette ned lønna si, er det latterlig at han skal måtte betale mer, og det er absolutt en god ting å ta det offentlig, så folk kan bli oppmerksom på det og dermed få gjort endringer.

Enig, her. Det har (dessverre) ofte vist seg at eneste måte å få fokus på et problem på,er å gå offentlig ut med sin egen historie.

Forresten så er det helt sykt at det går an å gjøre dette i Norge i dag. Jeg ante ikke at dette var mulig, og merker at denne ordningen provoserer meg.

[Yme]

Jeg kan forstå frustrasjonen din, Øystein, men jeg synes du har et litt ensidig fokus. Det at din eks går ned til 80% lønn betyr at det blir mindre penger til dine og hennes felles barn. Det er jo de du skal være med å forsørge, og det er det du faktisk gjør, når bidraget ditt økes i takt med hennes lønnsnedgang. Det er da ingen som mener at du skal forsørge barnet hun har med sin nye mann? Ville saken stilt seg annerledes for din del hvis det var lønnsnedgang pga f.eks bytte av jobb? Økonomisk sett er jo saken uansett den samme...

Da burde det i det minste vært sånn at de måtte ha en enighet om at hu skulle gå ned 20% i lønn... Hennes frivillige valg går utover hans økonomi. Det hadde jo vært like teit som om han skulle sagt "nå skal jeg jobbe mindre en periode, så da vil jeg betale mindre barnebidrag... Du får betale litt ekstra for barna i den perioden!"

[Gjest Øystein]

Jeg kan forstå frustrasjonen din, Øystein, men jeg synes du har et litt ensidig fokus. Det at din eks går ned til 80% lønn betyr at det blir mindre penger til dine og hennes felles barn. Det er jo de du skal være med å forsørge, og det er det du faktisk gjør, når bidraget ditt økes i takt med hennes lønnsnedgang. Det er da ingen som mener at du skal forsørge barnet hun har med sin nye mann? Ville saken stilt seg annerledes for din del hvis det var lønnsnedgang pga f.eks bytte av jobb? Økonomisk sett er jo saken uansett den samme...

Dette er ett komplisert område, men dersom min lønn måtte reduseres til 80% pga kutt, så faller dette utenfor ett frivillig valg ifra min side, men et valg om å fortsatt ha jobb. Derfor vil nok den problemstillingen gå under mange andre gode grunner for å be om endring i barnebidrag pga lavere inntekt.

Ett eksempel:

Skulle jeg "sette meg på bakbena" og si opp jobben og deretter si at jeg ikke har lønn, så er dette regulert i lovverket. Dette er betraktet som en urimelighet ifra min side og NAV vil da fastsette ett beløp på min inntekt (selv om jeg ikke har den) og beregne bidrag utifra denne fastsatte inntekten. Så det er ikke mulig å bare uten grunn redusere inntekt og dermed snike seg unna forsørgerplikten vi alle har til våre barn.

Mitt hovedbudskap er at en frivillig fantastisk ordning vi har i vårt samfunn slår ut feil når en eks partner får økte utgifter med dette.

Jeg er ellers helt enig i at en normalt god grunn for at en av partene har redusert inntekt MÅ tas i betraktning.

[Raven Emerald]

Jeg sliter litt med å lande på den ene eller andre siden her, må jeg innrømme. På den ene siden ser jeg utmerket godt hvordan dette ikke føles rettferdig for deg (det er ikke rettferdig, heller). På den andre siden tenker jeg at når to familier linkes sammen med barn, vil familiene berøres av de valg den andre familien tar, uavhengig av hvilken familie som tar valget. Det er bare ikke til å komme forbi.

De valg mor i dette spesifikke tilfellet her, har tatt, vil altså påvirke far. Og de valg hun tar, skal ikke avhenge av far og hans ønsker. Hun har valgt å få et barn med sin nye samboer, og de har i felleskap blitt enige om hvordan de vil legge opp sitt liv. Dette innebærer å gå ned i stilling.

Og det er her urettferdigheten kommer inn... Far1 (Øystein) blir satt til å betale høyere bidrag, for å kompensere for mors tapte inntekt. Og det er selvsagt nærliggende å mene at dette er mors og far2s valg, så dette må de betale for. Men, tvisten er at far2 allerede er med på å forsørge far1s barn, noe som selvsagt er en belastning for ham. På samme måte som far1 altså føler at han betaler for et barn som ikke er hans, gjør altså far2 det samme. Men far2 har selvsagt all rett til å sette sitt eget barn som førsteprioritet (forstod det sånn at det er han som i dag er hjemme med barnet?), noe som gjør at mor må ta en større del av familie-omkostningene, som igjen gjør at far1 må kompensere for henne i forhold til deres felles barn. Så; far2 følger opp eget barn, slik hans rettigheter er, mor kompenserer for far2, far1 kompenserer for mor.

Dersom det er mor som er hjemme med sitt yngste barn, må far1 fortsatt kompensere for mor, fordi far2 ikke er ansvarlig for å kompensere for hele denne summen, siden far1s barn altså ikke er hans ansvar. Så far1 kompenserer for mor til fordel for egne barn, mens far2 kompenserer til fordel for sitt barn.

Problemet her er altså at dette er et valg. Og det er den biten som gjør det urettferdig for far1. Men igjen, far2 skal jo heller ikke måtte belastes for far1s barn, ved å måtte jobbe 100% for å forsørge en familie som også består av far1s barn...som far2 strengt tatt ikke har forsørger-ansvar for...

Og sånn går man i sirkel...

[Yme]

Jeg sliter litt med å lande på den ene eller andre siden her, må jeg innrømme. På den ene siden ser jeg utmerket godt hvordan dette ikke føles rettferdig for deg (det er ikke rettferdig, heller). På den andre siden tenker jeg at når to familier linkes sammen med barn, vil familiene berøres av de valg den andre familien tar, uavhengig av hvilken familie som tar valget. Det er bare ikke til å komme forbi.

*klipp*

Men det at far2 er sammen en dame som har barn, og dermed er med å forsørge dem, er et helt frivillig valg fra hans side.

Det at mor og far2 velger å gå ned i lønn, er helt frivillige valg fra dems side.

Far1 har ingen ting å si i denne situasjonen, men må rett og slett bare godta at han må betale mer fordi det er det mor har lyst til.

Hvis far1 hadde valgt å bare jobbe 80%, ville han fått lov til å betale mindre barnebidrag da, tror du?

[Gjest damen]

Far 2 forsørger ikke Øysteins barn, for bidraget er regnet ut etter en sjablong som deler underholdskostnadene på mor og far. Om far 2 ønsker å bidra så er det supert, men i utgangspunktet er han ikke tatt med i beregningen.

Det nye barnet er den nye familiens valg, og deres valg bør de bære konsekvensene av selv. jeg har selv lest uttalelsen fra Likestillingsombudet (?), og håper virkelig at dette blir tatt tak i.

Vil avlslutningsvis si at mor ikke hadde behøvd å søke om økt bidrag eller ta imot de ekstra pengene...

[Raven Emerald]

Men det at far2 er sammen en dame som har barn, og dermed er med å forsørge dem, er et helt frivillig valg fra hans side.

Det at mor og far2 velger å gå ned i lønn, er helt frivillige valg fra dems side.

Far1 har ingen ting å si i denne situasjonen, men må rett og slett bare godta at han må betale mer fordi det er det mor har lyst til.

Hvis far1 hadde valgt å bare jobbe 80%, ville han fått lov til å betale mindre barnebidrag da, tror du?

Ut fra slik reglene er, så ja, da kan han få redusert bidraget. Likeledes kan han få redusere bidrag, dersom han valgte å få barn med en annen kvinne.

Som jeg sa; problemet er at far2 ikke skal måtte ta valg ut fra at han skal være med å forsørge far1s barn. Han skal kunne ta sine valg uavhengig av far1s barn, for han har ikke forsørgeransvar for disse barna. At han velger å leve sammen med en kvinne som har barn, betyr ikke at han får forsørger-ansvar for dem. Han kan velge å ikke betale noe som helst for dem. Og når han nå tar valg som innebærer at han betaler mindre for dem enn han pleide, må mor ta den økte omkostningen. Som far1 igjen vil måtte være med å spytte inn i. Fordi far2, som sagt, nå har valgt å bidra mindre i forhold til forsørgelsen av far1s barn (selv om det ikke er det som nødvendigvis er tanken bak, er det konsekvensen).

Og som jeg sa, uansett hva som blir utfallet, er det urettferdig for en av partene. Og derfor er det en evig sirkel, for det er ikke mulig å få dette til å bli rettferdig. Dessverre. Det er beklageligvis et av de større problemene ved at to familier er knyttet sammen med særkullsbarn; økonomien til den ene påvirker økonomien til den andre. =(

[Raven Emerald]

Far 2 forsørger ikke Øysteins barn, for bidraget er regnet ut etter en sjablong som deler underholdskostnadene på mor og far. Om far 2 ønsker å bidra så er det supert, men i utgangspunktet er han ikke tatt med i beregningen.

Det nye barnet er den nye familiens valg, og deres valg bør de bære konsekvensene av selv. jeg har selv lest uttalelsen fra Likestillingsombudet (?), og håper virkelig at dette blir tatt tak i.

Vil avlslutningsvis si at mor ikke hadde behøvd å søke om økt bidrag eller ta imot de ekstra pengene...

Ikke direkte, men han må bidra mer til husholdet, for å kompensere for at mor forsørger far1s barn. Og dette påvirker jo selvsagt hans økonomi. Nå tar far2 et valg der han kompenserer mindre for mor, og dessverre påvirker dette far1. Saken er at far1 ikke har noe som helst rett til å forvente at far2 skal måtte betale mer for å kompensere ytterligere. Han kompenserer nå for de utgiftene mor har for deres felles barn, mens far1 må kompensere for de utgiftene mor har for deres barn igjen. Beklageligvis, fordi dette er valg som far2 og mor har gjort i fellesskap, og som far1 ikke hadde noe som helst uttalelsesrett i. Men, etter loven angår ikke dette far, familie2 har rett til å ta sine egne valg, uten far1s innblanding. Og igjen, jeg sier slett ikke at dette er rettferdig, og at det er sånn det burde være. Men jeg kan ikke se hvordan reglene skulle være utformet for at dette skal bli rett ferdig over hele linja. For det burde jo ikke være urettferdig for noen av partene, eller?

[Raven Emerald]

Og igjen vil jeg bare påpeke at jeg ikke forsvarer reglene som de er. Jeg bare påpeker at det egentlig er en rimelig låst situasjon hvor det å finne en god løsning, som ivaretar alles interesser, ikke er helt enkelt. =(

[Yme]

Og igjen vil jeg bare påpeke at jeg ikke forsvarer reglene som de er. Jeg bare påpeker at det egentlig er en rimelig låst situasjon hvor det å finne en god løsning, som ivaretar alles interesser, ikke er helt enkelt. =(

Jeg tror det hadde fungert helt greit hvis økning av barnebidrag bare gjaldt hvis det skjedde av årsaker som sykdom, og andre ting man ikke har kontroll over.

[Raven Emerald]

Jeg tror det hadde fungert helt greit hvis økning av barnebidrag bare gjaldt hvis det skjedde av årsaker som sykdom, og andre ting man ikke har kontroll over.

Så far2 skal ikke kunne velge å gå ned i stilling for å være hjemme med sitt barn, fordi han må kompensere for at mor forsørger far1s barn?

[liv]

Men det er jo slik at du kan kreve bidraget lignet etter forventet inntekt, dvs at om noen jobber redusert med vilje kan en kreve bidraget utregnet ut fra full lønn.

[Yme]

Så far2 skal ikke kunne velge å gå ned i stilling for å være hjemme med sitt barn, fordi han må kompensere for at mor forsørger far1s barn?

Jo, det kan han gjøre, men det er ikke nødvendig at det skal gå utover far1.

Økonomien fungerte jo så lenge mor var singel, så hvorfor skal den ekstra inntekten til far2 plutselig gjøre så det blir et problem?

[regine]

Du kan jo snu på det andre veien.

Dersom du får flere barn med ny dame, så blir din bidragsevne til de barna du allerede har, redusert.

Dette går faktisk begge veier.

Ser ikke helt hvordan du kan få dette til at du betaler for ett barn du ikke er far til, mor har fått redusert sin bidragsevne og da må du trå til. Dette er for å forsørge DINE barn. Eller mener du at hennes nye mann skal gjøre det?

Det som bør komme på dagsorden er hva med alle de som IKKE betaler bidrag, og som NAV ikke gjør noe med.

Hvor omsorgspersonen sitter med hele regningen og forsørger barna alene.

Dere fedre er heldige som kan stikke dere ut i media, som mor har jeg aldri kunnet gjort det, da det kan slå negativt ut mot barna.

Dette er et betimelig innlegg.

Ts har forsørgeransvar for SINE barn. Når mors forsørgerevne reduseres - da øker fars. Dette går begge veier. Hadde det her vært far som reduserte sin inntekt - ja da ville mor måtte stått for en større del av forsørgelsen.

Og det er ikke far eller noen andre som skal bestemme hva som er "god nok" grunn til å redusere sin inntekt.

Dessuten er det helt feil av ts å påstå at han ikke er ute etter å "ta" mor. Hvorfor skrive han da i åpningsinnlegget "Frekkheten til mor og den manglende stoltheten de har som foreldre...." og i et senere innlegg "Langt under enhvers verdighet..."

Dette er moraliserende og dømmende utsagn, og noe som absolutt tyder på at ts i all hovedsak er i krig mot mor, selv om han forsøker å gjemme seg bak "systemet".

I tillegg til at han - som det også påpekes - i aller høyeste grad henger ut sine egne barn.

[regine]

Jo, det kan han gjøre, men det er ikke nødvendig at det skal gå utover far1.

Økonomien fungerte jo så lenge mor var singel, så hvorfor skal den ekstra inntekten til far2 plutselig gjøre så det blir et problem?

Det gjør det jo heller ikke! Far2s inntekt har INGENTING med bidragsberegningen å gjøre - det er kun mors inntekt som har.

Det er kun fordi hun har redusert inntekten sin noe at det kan bli behov for bidragsjustering.

[AnonymBruker]

En ting er at dette er lov, en annen ting er at kjerringa er så sinnsykt frekk å ta seg bruk av dette. Burde skamme seg.

[Yme]

Det gjør det jo heller ikke! Far2s inntekt har INGENTING med bidragsberegningen å gjøre - det er kun mors inntekt som har.

Det er kun fordi hun har redusert inntekten sin noe at det kan bli behov for bidragsjustering.

Nettopp... Det var jo det som var poenget mitt.

[Raven Emerald]

Jo, det kan han gjøre, men det er ikke nødvendig at det skal gå utover far1.

Økonomien fungerte jo så lenge mor var singel, så hvorfor skal den ekstra inntekten til far2 plutselig gjøre så det blir et problem?

Som jeg sa; dette er ikke en rettferdig løsning for far1. Men det skal jo heller ikke gå ut over far2.

All den tid mor var single, var ikke dette et problem. Og det var selvsagt ikke noe større problem for far2, all den tid han og mor delte de ekstra utgiftene de fikk i et felles hushold.

Påpeke: Man kan si det sånn at mors utgifter ikke økte, fordi far2 betaler for seg og sitt, og mor betaler for sitt. Men mors utgifter øker fordi hun må forsørge sitt barn4. Far2 kompenserer for en del av dette, siden mor ikke skal ta hele den utgiften alene. Men det fører til at mors forsørger-evne i forhold til far1s barn synker.

Den kompensasjonen er det altså dessverre far1 som må stå for. "Dessverre" er ikke at far1 må bidra ekstra til egne barn i og for seg, men fordi det kommer av et valg han ikke har mulighet eller rett til å uttale seg om. Der ligger urettferdigheten, ikke i at han må betale ekstra i seg selv, av den enkle grunn at det i perioder oppstår situasjoner hvor det er nødvendig. Det er ikke urettferdig at han må betale ekstra, men årsaken til det.

Problemet er at far2 må bidra ytterligere til husholdet fordi han nå har et eget barn. Eller, det i seg selv er jo en selvfølge. Men innbakt i at familien har en ekstra utgift nå, ligger det også at forsørgerevnen for far1s barn (fra mors side), går ned. Fordi hun også har forsørgeransvar for barn4. Far1 må altså betale mer for egne barn, fordi mors forsørgerevne har sunket. Urettferdig? Absolutt. Men bidrag blir altså regnet ut fra forsørger-evnen til barnas foreldre. Og går mors forsørger-evne ned, går fars forsørgeransvar opp. Selv om far2 bidrar til å forsørge for eget barn, skal ikke han ta hele ansvaret. Like lite som far1 skal ta hele regninga for sine barn.

Så det som gjør dette urettferdig for far1, er altså at han ikke kan påvirke valget til mor og far2, men må betale åkke som.

Endret 3. november 2011 av Raven Emerald

[Yme]

*klipp*

Så det som gjør dette urettferdig for far1, er altså at han ikke kan påvirke valget til mor og far2.

Mor har forsørgerplikt for alle barna.

Far2 har forsørgerplikt for sitt eget barn... om han velger å forsørge de andre barna, gjør han det frivillig.

Far1 har forsørgerplikt for sine 3 barn.

Mor må nå betale mer penger, siden hu har 4 barn... Det burde ikke gå utover far1, som bare har 3 barn.

Far2 har i det store og det hele bare ett barn, og han kan stort sett få gjøre som han vil, uten at det skal måtte påvirke far1.

Jeg kan ikke se at det ekstra baren til mor, eller hennes frivillig livsstilsvalg, skal måtte gå utover far1 på noen som helst måte.