Detaljer og helhet

[Kosemose]

Tenker på deg i dag...

[Tornerosa]

Bare kjapt - har kommet oss gjennom dagen, har måttet kompromisse litt i kampen, men jeg synes vi skal være sånn rimelig fornøyd med utfallet så langt. Overhodet ingen konklusjoner, ingen resultater, men vi har i hvertfall gått et par skritt videre. X antall meltdowns i løpet av dagen, jeg er sliten.

Jeg tror jeg vet hva som skjer - ingenting blir funnet, og søster fortsetter i sin uvisse, på samme måte. Fetter var her i kveld, han er psykolog og vet litt om det ene og det andre. Vi fikk i hvertfall bragt på det rene at de angstdempende kan økes i dosering ift hva legen foreskrev. Så her går det i dop.

Håper og krysser fingre for resultater allerede i morgen formiddag, slik at vi da kan avgjøre neste steg. Dvs. jeg, søster har jo gitt opp.

[Gjest Miss O'Hara]

Det er sånn at jeg nesten ikke orker lese her om dagen, fordi søsters situasjon gjør at jeg kjenner det snører seg i halsen. Helt uavhengig av hva som finnes eller om det er noe å finne i det hele tatt, kjenner jeg så veldig på angsten hennes. Det er forferdelig. Situasjonen for henne er, uavhengig av fakta, at kroppen hennes bedrar henne, og hun har null oversikt over verden slik hun kjenner den. Jeg får helt vondt

Er det noen sjanse for at det er psykosomatisk, at hun har gått grundig på veggen psykisk? Rarere ting har skjedd. Siden de ikke finner noe.

Glad hun får dop. Herregud, stakkars

Og så en klem til deg

[Tornerosa]

Takk, Miss.

Det er nok ikke psykosomatisk, nei. Klart - det kan ha kommet til plager som er psykosomatiske, men de fleste av symptomene er kommet fra dag én, og kan ikke være resultat av angst. Og hun har overhodet ingen historie med depresjon, angst eller andre pyskisk relaterte plager, hun er hyperrolig og evner ikke stresse. Så ingen vegg, nei. Fornøyd med livet på alle måter; jobben, barna, mannen, venner, familie. I det hele tatt - et slikt menneske som er generelt lykkelig.

Vi venter fortsatt på svar på bildene som ble tatt i går. Vi står på legens ringeliste, han hadde siste pasient halv tre. Vet at resultater er oversendt fra Curato. Men vet også at de henter ned e-post bare én gang i døgnet, og dagens post er hentet ned. Så om vi skal få svar i dag, må de gjøre et unntak og hente ned akkurat denne e-posten. Det er det jeg skal høre med legen om. Men jeg ser det komme; vi får nok ikke resultater før i morgen. Enda et døgn å holde ut.

[Kosemose]

Håper dere får svar i dag, og får dere ikke det, så håper jeg dere kommer dere gjennom kvelden på en ok måte.

Søsteren din er heldig som har en søster som deg. Om ikke annet.

[Tornerosa]

Snakket med legen, ingen funn. Fortsatt ingen funn. Min søster blir 5 % lettet, men fortsatt er hun 95 % sikker på at hun selv har rett. Men nå er i hvertfall jeg 95 % sikker. Nå blir hovedprioritet å legge siste hånd på verket for utelukkelse (i hennes hode), deretter skal vi FINNE.

[Cumulus]

For en utrolig vanskelig situasjon!! Men jeg er imponert over hvilken klippe du tydeligvis er din søsters liv akkurat nå. Du har det i deg, Tornerosa! Selv om det sikkert er utrolig slitsomt å skulle ha ansvaret, så håper jeg du klarer å verdsette at det er du som er klippen. Du betyr mye for de rundt deg!

[Tornerosa]

Takk, Cumulus. Akkurat nå har jeg bare lyst til å gå i hi... Og det gjorde jeg nesten i morges, forsov meg. Våknet 8.10 med mobilen under dyna, den må ha ringt hvert 10. minutt i én time siden 6.40, jeg husker ingenting av det. Men iført pysj kjørte jeg ungene avgårde, så nå... Er det bare resten igjen. Nok en aktiv dag på helsefronten. Hun skal til min fysio, og deretter legetime. Og hun SKAL ha nok en henvisning... Psykologfetter skrev et brev til legen i går kveld, nå skal vi kjøre innom jobben hans så han får stemplet det. "Det må også opplyses om at undertegnede er i slekt med pasienten". I håp om at det er nok et argument for å få gjennomført denne undersøkelsen hun vil ha, men som legen mener er unødvendig. Hun trenger den, om ikke annet så for å få litt mer ro i sjela. Vel, "litt mer" utgjør ikke stort. Det vil nok ikke merkes engang. Det må langt mer til enn "litt" for at det skal monne.

[Kosemose]

Ikke for å piske opp stemningen, men en mann jeg kjenner ba legen sin om en undersøkelse som var blitt ham sterkt anbefalt, fordi en annen i nær slekt hadde fått påvist noe uhumskheter, og legen til denne personen ba om at nære slektninger også undersøkte seg. Vel, fastlegen avfeide det hele som tull og tøys. Denne stae, ressurssterke mannen tuslet da til et privat legeselskap og betalte for undersøkelsen. Det reddet livet hans. På tross av at fastlegen mente det bare var tull og usannsynlig og hypokonderi å skulle undersøke.

Så moralen er: Helsa er det mest dyrebare vi har, uten den er vi ingenting, og føler man for en undersøkelse, så bør man undersøkes. Mener jeg. Og hvis undersøkelsen var "bortkastet" så mener jeg at den ikke har vært det lell, man har uansett fått et svar og en betryggelse. Å få ødelagt livskvaliteten fordi man undrer på om man feiler noe er like ødeleggende selv om det i ettertid viser seg at det ikke var noe likevel. (og nå tenker jeg ikke bare på søsteren din, men på folk generelt).

Stor klem til dagens hverdagshelt!

[Kosemose]

Går det greit med deg?

[Tornerosa]

Situasjonen er uavklart, det er vel omtrent alt jeg orker å si... Fortsatt ikke til bunns i problemene. Hun er selv fortsatt overbevist, 110% sikker, på alvorlig diagnose. Alle symptomer stemmer. Men de finner ikke noe, ikke der de har lett. Men det gjenstår å lete, og hun vet at man skal finne.

Jeg er fullstendig utslitt.

Hjemmet begynner å ligne et katastrofeområde. Og unger og måltider og skolearbeid og egen jobb og egne avtaler, ingenting fungerer som det skal.

Det kommer til å ta meg en uke å slette spor etter denne unntakstilstanden.

Men så tillater jeg meg ikke å klage for mye, for det er tross alt søster som går gjennom dette helvetet, først og fremst. Men det begynner jammen å tære på meg, også. Er så inderlig lei av å observere hvordan hun forbereder seg på å forlate jordens overflate. Så sliten av at ingenting man sier fungerer. At alt av trøst eller oppmuntring virker mot sin hensikt. Hun har nå brukt mange, mange tusen på ting og klær til ungene sine. Ordlegger seg gjennom ord som "hvis det er mulig å få behandling", så håper hun at mann og barn kan komme opp hit til jul... Og hun har altså ingen diagnose enda. Kanskje finner man ikke, heller.

Det har vært legebesøk, røntgenaffærer, legevakt, psykolog, psykomotorisk, osteopat. Og jeg kommer meg ikke ut, hun kan ikke være alene. Sover sammen med meg, tett inntil meg. Gråter og hulker og rister og spiser altfor mye av sterke angstdempende.

Jeg har en stor jobbgreie på gang til neste helg, men får knapt jobbet.

Mandag ny runde hos lege, nok en undersøkelse. 10-åringens musikkskolekonsert vet jeg ikke hva jeg skal gjøre med. Min egen time hos pratedamen må utgå igjen, for 2. gang. Krysser fingrene for at hun har noe ledig senere i uka, krysser virkelig fingrene.

[Gjest MorAase]

Er det noen testmetoder igjen som ikke er prøvd? Har røntgen blitt vurdert av tredjepart?

Jeg synes du er en heltinne i en verden jeg ellers finner få helter! Samtidig er jeg redd for at du lar dette trekke deg selv helt ned. Husk å ta vare på deg selv først, ellers kan du ikke være der for noen. Og er det noe en kan bidra med, unsett hvor lite, så gi beskjed! *Se strengt på*

[Tornerosa]

Røntgen er vurdert av minst tre, både ct og ultralyd. Men det er ikke tatt ct av det mest aktuelle området. Symtpomer har nemlig forandret seg, flyttet seg. Mangler også mr, men det er det 4 - 6 ukers ventetid på... Ny gastro er også aktuelt. Men ting tar tid. Og i mellomtiden går hun til grunne, og jeg med.

Alle sier at jeg må sette på egen maske før jeg hjelper andre, men jeg føler virkelig at jeg ikke har noe valg. Litt irritert på en viss mann der nede som ikke engang ringer meg for å høre hvordan det går, hun har jo kontakt med ham selv, men tar han det for gitt at det er jeg som er the boss nå? Han har jo de tre ungene, skjønner at det er ganske håpløst for ham. Han kunne tatt seg av sakene selv, men da måtte noen passet de tre ungene døgnet rundt, og det lar seg egentlig ikke gjøre. Så det er bare meg. Men han kunne jammen latt høre fra seg...

[Gjest MorAase]

Med andre ord, vi nærmer oss punktet der det er umulig å teste for mer og at det nødvendigvis må være noe annet?

Han søringen kjenner jeg kke, og jeg forstår din frustrasjon. Men jeg tror han også er på bristepunktet? Eller? Jeg vet ikke... Men takknemlighet, på et eller annet tidspunkt, det bør en kunne forvente. Klarer ikke fri meg fra tanken at den største lidelsen til din søster er og blir det mentale...

[Kosemose]

Jeg skal ikke synse og mene for mye, for jeg har ikke nok kunnskap om noe av dette, så ta det jeg sier med en stor klype salt. Men kunne ikke hans foreldre eller dine foreldre trå til og passe barna også kunne han tatt seg av henne, i allefall deler av tiden? Du har da barn og jobb og din egen helse å ta deg av, og det høres håpløst ut at ALT skal stå på deg. Men, som sagt - hva vet jeg... Håper bare det går greit med deg også oppi alt dette...

[Tornerosa]

Med andre ord, vi nærmer oss punktet der det er umulig å teste for mer og at det nødvendigvis må være noe annet?

Han søringen kjenner jeg kke, og jeg forstår din frustrasjon. Men jeg tror han også er på bristepunktet? Eller? Jeg vet ikke... Men takknemlighet, på et eller annet tidspunkt, det bør en kunne forvente. Klarer ikke fri meg fra tanken at den største lidelsen til din søster er og blir det mentale...

Ja, det psykiske overgår det fysiske hva plager og smerter angår, helt klart. Men det er like fullt det fysiske som er opphav til det psykiske. Så angsten forsvinner ikke før symptomene enten forsvinner eller er forklart.

Det kan testes mer. Man har konsentrert seg om et annet område fram til nå, det har vært vanskelig å identifisere hvor plagene kommer fra. Men nå er hun sikker på at det kommer fra et annet sted, og der har man ikke undersøkt veldig grundig. Men likefullt noe.

Jeg skal ikke synse og mene for mye, for jeg har ikke nok kunnskap om noe av dette, så ta det jeg sier med en stor klype salt. Men kunne ikke hans foreldre eller dine foreldre trå til og passe barna også kunne han tatt seg av henne, i allefall deler av tiden? Du har da barn og jobb og din egen helse å ta deg av, og det høres håpløst ut at ALT skal stå på deg. Men, som sagt - hva vet jeg... Håper bare det går greit med deg også oppi alt dette...

Hans mor bor lenger nord enn meg, faren er død. Morens hans skal nedover over helga, for å avlaste ham. Så han får jobbet, regner jeg med. Ikke minst være der for ungene, 9-åringen gråter seg i søvn hver dag, savner moren, samt er utrygg i situasjonen. Hun vet jo en del, men er skånet for at det er "helsereise" moren er på nå.

Min mor har vært der nede i tre døgn, min far har vært der i én uke. Nå har de mine barn hos seg. Faren min skulle i utgangspunktet følge henne til Oslo nå på mandag, hun hadde bestilt seg time der. Men nå har vi en hest å spille på her i Trondheim, så vi prøver ut den først, på mandag. Muligens blir det Oslo etterpå, med mindre vi kommer på sporet av noe - og det går kjapt med den videre utredningen.

Jeg berømmes stadig, får skryt fra mine foreldre. Jeg er "supersøsteren", det er så bra at hun har meg, de er så takknemlige for at jeg trår til og ordner opp. Så hva kan man gjøre??

[Tornerosa]

også kunne han tatt seg av henne, i allefall deler av tiden?

Da måtte han kommet opp hit, og de bor på Sør-Vestlandet. Han kan ikke reise fra barna, de er for små. Hun kan ikke reise ned dit, hun har kommet så langt hun kunne komme der. Jeg tror hun går i psykose om hun skulle startet runden igjen der nede.

Føler at det hele er ganske fastlåst, også for min del.

Har prøvd å få henne innlagt på sykehuset, har også vurdert psykiatrisk i noen dager. For min del. For hennes del ville det muligens vært katastrofe. Hun er helt avhengig av å ligge sammen med meg om natta.

[Tornerosa]

Dessuten jobber han. Vet ikke hvor aktuelt/mulig det er å få sykmelding på denne måten. Han kan jo ikke få det på vegne av andre.

[Gjest MorAase]

Din yngste søster? Kan hun bidra med noe?

[Tornerosa]

Din yngste søster? Kan hun bidra med noe?

Nix.