Gå til innhold

Detaljer og helhet


Tornerosa
 Del

Anbefalte innlegg

Nei, jo, jeg må prøve igjen. Har vært fullstendig i antiskrivemodus de siste dagene, ukene, men jeg vet jo at det er bra for meg, at skriving fyller et behov. Skriving på den ene eller den andre måten, der eller her, privat eller offentlig, anonymt eller ikke. Og denne måten er én av måtene jeg egentlig liker. Når man får feedback og respons fra kjente, halvkjente og ukjente. Så jeg prøver igjen, men med nytt papir, og håper at å skrive igjen skal dekke et behov, selv om behovet i det siste har vært fordekt.

Så samle dine blomster i en vid bukett.

Samle ditt lys for å se gjennom mørket.

Samle din glede for å bære all gråt.

Samle ditt håp for å holde på drømmen.

Samle dine tanker for å tåle all tvil.

Saabye Christensen er visst ingen dumrian.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest MorAase

Saabye Christensen er den eneste forfatteren jeg virkelig har lest :sjenert: Og han har den eneste boken jeg har lest mer en én gang, Beatles :sjenert: Nei, jeg er ikke fan av skjønnlitteratur :sjenert: Men Lars, han rører noe ved meg. Noe som gjør at eg leser gatenavn med stor interesse når jeg vandrer rundt i hovedstaden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Miss O'Hara

Prøver meg på Beatles for tiden. Går treigt. Vet ikke hva jeg forventet, men... kanskje man må være gutt/mann for å synes det er genialt, jeg vet ikke, det er iallfall fremmed for meg, litt tamt. Hittil. Ikke kommet så langt. Jeg skal gjennom den, for man MÅ jo bare ha lest den, visstnok, men hittil trasker jeg i sirup. Han skriver godt, for all del, gode beskrivelser, man er helt der når man leser. Likevel. Kanskje jeg bare ikke har kommet langt nok i handlingen, har ikke lest mer enn noen sider om gangen, kanskje for fragmentert.

God helg :kaffekopp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Uglefot

Lars Saabye Christensen er utrolig god. Synes jeg.

Er vel hentet fra 22 07 11 det du har skrevet der, Tornerosa? Selv så synes jeg at Beatles er den absolutt beste og har nettopp leste den for n'te gang.

Tror jeg var litt forelsket i Kim da jeg var fjortis :sjenert: Følte vel et behov for å "redde" han.Haha.

Nåja, jeg skulle vel egentlig bare innom for å si hei og god helg :regn: (men det er faktisk sol her)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har virkelig prøvd å like LSC. Det har ikke funket hittil. :kulturamøbe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ha vært pupertal gutt tror jeg hjelper. Det hjelper også å være veldig inne i bandet Beatles.

Jeg er ingen av delene, men jeg elsket boka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest MorAase

Jeg er ingen av delene, men jeg elsket boka.

har du vært pupertal pike da :sjenert: Hvorfor finnes det ikke perfekte stavekontroller :kjefte:

Uansett, mitt poeng om boken Beatles og det å være pubertal hendler om å lettere identifisere seg med ungdommene som beskrives i boken. Dog, uskikkelige piker er vel som uskikkelige gutter. Så da er det vel felles å regne på tvers av kjønnene?

Beklager å filosofere i filler dagboken din Tornerosa, men det er som regel god stemning og bra diskusjoner når du inviterer til sosiale sammenkomster her i ditt hjørne av verden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle, så hyggelig at dere henger med! :goodbye:

Jeg har faktisk ikke lest Beatles. Det gjorde jo ALLE den gang jeg var ung (yngre), og det er først nå i de siste årene jeg uten å skjemmes kan innrømme at jeg aldri leste den... Av Saabye Christensen har jeg lest bare to bøker; Maskeblomstfamilien og Amatøren. Ikke stort å skilte med. Ikke engang Halvbroren har jeg lest. Men det er jo nok å velge i. Han må jo ha noe sånt som 50 publikasjoner på samvittheten, både romaner og noveller.

Det jeg skrev var hentet fra 22 07 11, ja. Her finnes resten av diktet.

Sitter på fingrene, skal ikke trykke enter, har en ønskeliste på fjorten dvd'er liggende klar på Platekompaniets nettside. Tusenogsekstito kroner. Jeg kan jo velge tre av de fjorten... Flimer jeg har hatt på ønskelisten lenge, lenge. Julegave til meg selv? Sende listen til søstre? :sjenert: Phu, det holder hardt å la være. Men jeg skal ikke, har ikke råd. Det er andre ting som må prioriteres; vinterjakke til meg, vintersko til minsta. Dyne til meg. Jeg ønsker meg en varmere dyne. Ble fryktelig forelsket i en til 3600 i dag, men det er nok bare å blunke vekk tårene. Ønsker meg en tjukk en, i gåsedun, med lerret i bomull, en som ikke knitrer så mye. Noe må man jo innvilge seg, når man alltid sover alene og fryser.

Er visst på tide å lage ønskelister...

Sitter her og utsetter morgendagen. Et evig prosjekt...

Kattedyret, som ikke lenger er en klønete kattunge men blitt en egenrådig tenåring med en utrolig presisjon i angrepene sine, har i hele kveld ligget pal foran ovenen og stirret på flammene gjennom glasset. Når den ikke har jaktet på garnnøstet mitt, da. Strikker nemlig, prøver meg på denne. Blir den vellykket, blir det flere, julegaver.

Og ungene er hjemme igjen, etter én uke hos faren. De har hatt det topp, pappa har bakt eplekake til dem ( :overrasket: ), hatt dem med på tur i skogen ( :overrasket: ), sett "Skal vi danse" med dem ( :overrasket: :overrasket: ). Og jeg har sett femti bilder av de fantastiske frisyrene hun har flettet og snurret på dem, de har vært med de andre to på skolen og spist pannekaker tre ganger. Og de kaller meg pappa hele tiden.

Søndag, altså. Ingen planer. Det burde jubles, men jeg har en følelse av at det blir en lang dag.

Jeg har i hvertfall lovet baking av eplekake...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest MorAase

I det som må være et hav av følelser i konflikt, så er det faktisk supert at de omtaler deg som pappa. Jeg tolker det som at ungene lever i en verden med to foreldre, og det er bra :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei på deg og gratulerer med ny dagbok. Jeg håper høsten blir lun og fin, med mange lyspunkt. Fikk ikke sagt det i forrige boken, men jeg synes du er skikkelig flink til å invitere venner på selskap. Det er noe jeg vil bli flinkere på, selv om jeg egentlig er ganske flink i utgangspunktet. Jeg ELSKER å ha besøk, elsker å lage mat til gjester og elsker å se folk ha det kjekt hjemme hos meg. Men det blir jo altfor sjelden allikevel.. Burde være flinkere til å invitere til hverdagsmiddager også. Men det er jo søren meg helt umulig pga fritidsaktiviteter.

Men altså - en god og lun høst skal vi ha!

Cumulus

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I det som må være et hav av følelser i konflikt, så er det faktisk supert at de omtaler deg som pappa. Jeg tolker det som at ungene lever i en verden med to foreldre, og det er bra :)

Joa. Og når de har vært ei helg hos mormor og morfar, kaller 10-åringen meg mormor og 8-åringen meg morfar...

Men ikke at det gjør meg noe, altså, ikke på den måten. Det er bare litt...merkelig. Han kommer på en måte litt nærmere meg, og det er ikke behagelig.

Hei på deg og gratulerer med ny dagbok. Jeg håper høsten blir lun og fin, med mange lyspunkt. Fikk ikke sagt det i forrige boken, men jeg synes du er skikkelig flink til å invitere venner på selskap. Det er noe jeg vil bli flinkere på, selv om jeg egentlig er ganske flink i utgangspunktet. Jeg ELSKER å ha besøk, elsker å lage mat til gjester og elsker å se folk ha det kjekt hjemme hos meg. Men det blir jo altfor sjelden allikevel.. Burde være flinkere til å invitere til hverdagsmiddager også. Men det er jo søren meg helt umulig pga fritidsaktiviteter.

Men altså - en god og lun høst skal vi ha!

Cumulus

God og lun høst, ja. Jeg har allerede tømt vedkurven to ganger og gjort et kraftig innhogg i beholdningen av stearinlys. Flinkere nå.

En rar greie, nemlig. Jeg har fått det med å hamstre, jeg investerer i framtiden; fyller opp vedkurv, kjøper kilosvis med stearinlys, fyller fryseren med bakst, handler brettspill, finner frem gitarhåndboka og stiller klar gitaren. Kjøper ny, fancy slikkepott, kul sirkelramme på antikkmarked, den siste cd'en av Maria Mena.

Men jeg fyrer ikke i ovnen, jeg brenner ikke stearinlys, jeg sparer baksten i fryseren, tar aldri fram brettspillene, spiller ikke gitar og baker ingen kaker. Tar ikke det bildet av ungene som skal i ramma og setter ikke på cd'en av Maria Mena.

Det spares, spares, spares. Dette er jo en parantes. Som om jeg ikke vil kaste bort noe så lenge alt bare er en parentes.

Jeg har et ullpledd liggende i skapet, et mørketurkis ullpledd, nydelig. Men det spares. Jeg skal visst "bruke opp" det gamle først. :roll:

Underlige greier, dette er ikke meg, ikke den egentlige meg. Min eks-svigermor lærte meg å bruke sølvbestikk til daglig, for pokker. Og jeg har avvent folk med å beskytte sine fineste møbler, slutte med å hive laken over dem for å beskytte dem. Jeg er en som pynter meg til daglig, ikke en som sparer alt til den rette anledningen.

Men så skjedde det noe, noe ganske akutt, regner jeg med, selv om bevisstheten eller følelsen av det har kommet gradvis. Fra normalitet, til sjokktilstand, til parentes. Og i parentesen føles det lille ekstra som luksus. Selv om det er å tenne et stearinlys. (Jo, jeg setter litt på spissen nå, men det er faktisk ikke veldig overdrevet.).

Jeg har visst det lenge, men så ble det en vane, det ble normalitet.

Men i forigårs, da smurte jeg inn føttene med Sholls moisturizer og innså at det var første gang på veldig, veldig lenge. Ikke at jeg har vært sjuskete, ikke at jeg har gått rundt udusjet og shabby. Men det har jammen ikke vært mye ekstra, ingen prikk over noen i'er, ingen hverdagsluksus.

Kanskje jeg er på vei inn i en ny periode. En ny era. Era, faktisk. Intet mindre.

Jeg lå altfor lenge i dag, også. Har ikke greid å snu døgnet tilbake etter høstferien. Men bøtet relativt bra utover dagen, med lasagne og baking av eplepai, + ekstra unge i huset. Kostet meg svette å få ungene i seng til rimelig tid, det var aaaaaltfor tidlig(!!!), men jeg greide det, uten altfor mye tenders gnidsel.

Og i morgen begynner dagen 6.45 igjen.

I underkant av 10 uker igjen til julaften. Det blir bra i år, det blir det. Det ble bra i fjor, også, selv uten barna. Da hadde jeg mmannen, han var så nær da, ved juletider. Men i år blir det virkelig bra, det skal det.

Og først 10 uker, 10 høstuker, lune, varme høstuker som skal fylles med det jeg vil fylle dem med. Og jeg vet hva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest MorAase

Og først 10 uker, 10 høstuker, lune, varme høstuker som skal fylles med det jeg vil fylle dem med. Og jeg vet hva.

:happy: Stadig stø kurs i rett rettning mao.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:happy: Stadig stø kurs i rett rettning mao.

Vi får nu se. Med en liten dæsj hypermani inne i bildet, vet man aldri. Nå har jeg i hvertfall planer, vyer. Kanskje til og med ambisjoner. Men uten å være ambisiøs. Er det noe jeg ikke er, så er det ambisiøs. Men jeg har ambisjoner. Viktig forskjell.

I dag har jeg støvsugd og gjort husarbeid i bare singlet og truse, til naboens store begeistring. Eller, det med begeistring vet jeg jo mindre om, men han stod i hvertfall i stuevinduet. Han står alltid i stuevinduet. Men har hørt av andre at han er en grepa kar (generasjonen over meg), så her bekymres ikke. Og jeg bare måtte, måtte bare dra støvsugeren kjapt, skulle i dusjen etterpå, tok meg ikke tid til påkledning. Bekledning.

Men nå er jeg godt bekledt, i ONEPIECE!! :flau: For idet banken sa værsågod, så løp jeg til Black and White på Lade og kjøpte meg Tina Wodstrups onepiece for voksne. I speilfløyel, knæsj gråfarge. Men den har strikk i livet, altså. Bredt strikk i livet. Det ser ikke ut som om jeg har bleie på meg, den er ganske...feminin. Faktisk.

Ser på den nye serien på NRK. Liker så langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Miss O'Hara

Jeg har virkelig prøvd å like LSC. Det har ikke funket hittil. :kulturamøbe:

Kom på at jeg har prøvd meg på Halvbroren også. Kom ca halvveis.

Nordmenn er seriøst dystre. Eller realistiske. Enda verre :sjenert:

Men Bjørnstads Villa Europa synes jeg var stor.

:kaffekopp:

Jeg har et forsett. Midtårsforsett. Gå på biblioteket en kveld i uka og få input.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på at jeg har prøvd meg på Halvbroren også. Kom ca halvveis.

Nordmenn er seriøst dystre. Eller realistiske. Enda verre :sjenert:

Men Bjørnstads Villa Europa synes jeg var stor.

:kaffekopp:

Jeg har et forsett. Midtårsforsett. Gå på biblioteket en kveld i uka og få input.

Er vi tvillinger? :nigo: Jeg kokm halvveis i Halvbroren og synes mye norsk litteratur er elendighet fra ende til annen, ikledd dystre gråtoner.

Bjørnstads Villa Europa har jeg ikke lest.

jeg har forøvrig den svakheten at jeg må eie bøkene mine. :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest MorAase

Hvilke kontraster! Fra det våvede, ja nesten mykpornografiske "truse&singlet" (og det subtile men kraftfulle i den symbolske inskudte setningen "måtte dra støvsugeren kjapt")til det HerErDetIAllefallIngenMannIMilsOmkrets OnePice pregede.

Her er det større spenvidde i livsstilen enn i en usensurert Wam&Vennerød film!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom på at jeg har prøvd meg på Halvbroren også. Kom ca halvveis.

Nordmenn er seriøst dystre. Eller realistiske. Enda verre :sjenert:

Men Bjørnstads Villa Europa synes jeg var stor.

:kaffekopp:

Jeg har et forsett. Midtårsforsett. Gå på biblioteket en kveld i uka og få input.

Jah, takke meg til magisk realisme. Alt annet enn realistisk. Latinamerikanske forfattere, for eksempel. Ikke lest Villa Europa.

Er vi tvillinger? :nigo: Jeg kokm halvveis i Halvbroren og synes mye norsk litteratur er elendighet fra ende til annen, ikledd dystre gråtoner.

Bjørnstads Villa Europa har jeg ikke lest.

jeg har forøvrig den svakheten at jeg må eie bøkene mine. :sjenert:

Den svakheten har jeg, også. Takler dårlig å levere fra meg en bok jeg liker godt. Og liker egentlig bare begrenset å lese en bok som masse skitne hender har tatt i før meg... :sjenert: Ikke for det, jeg har jaggu tilbrakt min skjerv timer i biblioteker. Men de siste årene har jeg bare lest og bladd for å finne bøker jeg vil lese, og så kjøper jeg dem selv. Stormannsgalskap, kanskje.

Men så har jeg da vært til frisøren én gang på...ti år?

Hvilke kontraster! Fra det våvede, ja nesten mykpornografiske "truse&singlet" (og det subtile men kraftfulle i den symbolske inskudte setningen "måtte dra støvsugeren kjapt")til det HerErDetIAllefallIngenMannIMilsOmkrets OnePice pregede.

Her er det større spenvidde i livsstilen enn i en usensurert Wam&Vennerød film!

Ja, her spilles det på alle strenger! :ler:

Har bestilt taxi til 5.25 i morgen tidlig, skal ut og fly, ble bestemt i ettermiddag. Hva gjør man ikke for nærmeste familie... Noen er bekymret, noen har vært syk i litt for lang tid, noen har diganostisert seg selv med både det ene og det andre. Med god grunn, forsåvidt. Så nå blir det sykehusopphold på meg i et par dager. Gleder meg ikke.

For noen netter siden drømte jeg, jeg gikk langs en vei sammen med én eller annen fyr, det kan ha vært Bakeren, det kan ha vært Optikeren, det var i hvertfall noen jeg ikke kjenner veldig godt, en mann, så tok vi igjen min far, jeg ble overrasket over å se ham, han skulle jo ikke være der, så jeg sa, overrasket, "Pappa, er du her? Hvorfor er du her?", og den jeg gikk ved siden av, ville liksom ta hånden min, jeg syntes det var fullstendig malplassert og trakk den til meg, så sa pappa at mamma var på sykehuset, hvilket visstnok ikke var noen stor overraskelse for meg, men likevel, så sier han at legene mente at det ikke ville vare lenge nå, og jeg spurte hva de mente med det, og pappa sa at de hadde antydet én uke.

Jeg våknet, iskald.

Mye rart som lurker under overflaten for tiden, merker jeg.

Sovnet på sofaen etter at ungene var gått i dag, våknet såvidt nok til å greie skype-møtet, sovnet igjen, våknet av ringeklokka, det var postmannen som kom med vinterskoene til 10-åringen, sovnet igjen, våknet av mobilalarmen som var innstilt på treningstid, droppet trening, sovnet igjen, 10-åringen kom hjem, sovnet, minsta ringte og ville høre om venninnen kunne være med hjem, jeg sa ja og sovnet, 8-åringene kom hjem og det var ikke mulig å sove mer. Like greit. :roll:

Også like greit at jeg fikk sovet litt i formiddag, ettersom jeg må stå opp før fem i morgen.

Har sendt sms til tre personer jeg har avtaler med i morgen formiddag, ingen svarer.

Skal ringe ungene fra flyet for å vekke dem. Når jeg har mellomlandet, ringer jeg for å høre om de er på vei til skolen. Liker ikke å befinne meg langt unna når de er alene hjemme. Paps kommer utpå dagen, han skal være barnepike til jeg kommer tilbake. Når nå det måtte bli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...