Gå til innhold

29% av norges befolkning på trygd


altflyter

Anbefalte innlegg

Edit: skjønner nå at du mener at barn og unge heller ikke bidrar. 60% av norges befolkning er ikke i jobb, men 30% av dem er mindreårige - og mindreårige er faktisk ikke istand til å yte noe og bør følgende ikke være med på sånne statistikker heller. De skal jo ut i arbeidslivet etterhvert, de også.

Poenget er ikke hvem som burde/ikke burde være med på statistikken, men AT dette faktisk er reelle tall, og et barn koster i mange tilfeller mer enn en voksen, og så lenge tallene går i denne retningen ER det et stort problem, barn eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Poenget er ikke hvem som burde/ikke burde være med på statistikken, men AT dette faktisk er reelle tall, og et barn koster i mange tilfeller mer enn en voksen, og så lenge tallene går i denne retningen ER det et stort problem, barn eller ei.

Ikke sånn jeg ser det: barn skal bidra når de blir voksne, og mange trygdede skal også bidra når de kommer tilbake i jobb. De 29% trygdede er ikke en konstant 29%. Mange av dem har perioder med trygd eller støtte fra staten. Folketrygden omfatter blant annet sykdom, svangerskap, fødselspermisjon, barnetrygd og mye, mye mer. Mange av de som mottar trygd ER i arbeid.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt på hvordan Norge er om 20 år. Det kan tenkes at det da nesten ikke er bensin/diesel biler i bruk. Det er dyrere å utvide olje offshore en det er på land. Det gjør at lav olje pris under et vist nivå ikke gjør oljeutvinningen lønsom. Et Norge uten olje er kaos. Utviklingen fortsetter og for å gjøre det hele enda verre så har vi høy innvandring til Norge, hvor en alt for stor andel havner rett på trygd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller kanskje ingen vil ansette dem?

Hva som blir sagt i det offentlige, og hva som er realiteten er ofte to ulike ting.

Jeg synes i alle fall ikke det er morsomt å fortelle at jeg har fått avslag på hundrevis av arbeidssøknader.

Jeg har det vanskelig å tro at de fleste sliter med å finne noen som vil ansette dem på grunn av fordommer hos arbeidsgivere. Hvis man er motivert å jobbe, ha egen inntekt, utvikle seg og forbedre livskvaliteten sin, bygge nettverk på jobben og lære nye ting, er det mange som vil gjerne ansette sånne arbeidssøkere. Problemet er at det fortsatt er lettere å ikke lete etter jobb, men gjerne sitte hjemme. Jeg snakker ikke om deg personlig, men viser til mange jeg kjenner og måten de tenker på.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det vanskelig å tro at de fleste sliter med å finne noen som vil ansette dem på grunn av fordommer hos arbeidsgivere. Hvis man er motivert å jobbe, ha egen inntekt, utvikle seg og forbedre livskvaliteten sin, bygge nettverk på jobben og lære nye ting, er det mange som vil gjerne ansette sånne arbeidssøkere. Problemet er at det fortsatt er lettere å ikke lete etter jobb, men gjerne sitte hjemme. Jeg snakker ikke om deg personlig, men viser til mange jeg kjenner og måten de tenker på.

Så du tror at arbeidstakere som kanskje kan jobbe 34 timer neste uke, eller kanskje bare 2, eller ikke i det hele tatt, er like attraktive som friske på arbeidsmarkedet? Arbeidstakere som kanskje ikke vet før samme morgen om de kan jobbe eller ikke, som kanskje forsvinner i uker eller måneder av gangen med jevne mellomrom. Som krever ombygginger av lokaliteter (eller i verste fall flytting av dem), utskiftning eller oppgradering av alle lyskilder, spesialstoler, spesialpulter, spesialtelefoner, nye ventilasjonsanlegg, installasjon av heis eller ramper... Bare bruk fantasien, det er mye kronisk syke og funksjonshemmede kan ha behov for for å kunne være i jobb enten det er fullt eller en time nå og da.

Mener du virkelig seriøst at en person som kanskje kan jobbe i morgen, kanskje ikke, og som i hvertfall ikke kan svare på det i dag, og som attpåtil krever tilpasninger av denne typen stiller likt med en fullstendig funksjonsfrisk i kampen om en jobb?

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anna-Anne

Forbedringspotensiale i ikke-prioritert rekkefølge:

1. Det må gjøres noe med frafallet i videregående skole. Yrkesfag har de siste femten årene vært alt for teoritungt, og bidratt til at folk som ellers kunne blitt snekkere og bakere slutter skolen før fullført løp. I stedet for skikkelig yrkesrettet oppfølging havner mange av disse menneskene på uføretrygd med ulne psykiske diagnoser. Det er en tragedie både for dem og samfunnet.

2. Svært mange er nå uføretrygdet grunnet psykiske årsaker. Det må på plass gode og relevante programmer for denne gruppen. Jeg tror på at mange av dem med "vanlige" angst- og depresjonslidelser vil kunne gått tilbake til arbeidslivet med relativt beskjedne tiltak. Dette er en gruppe som sjelden blir bedre av å sitte hjemme i isolasjon, og der det er passende bør man vurdere krav om aktivitet og deltakelse i jobbforberedende program.

3. Arbeidsvilkårene i de tyngste og lavest betalte jobbene må bedres. Uføretrygd er mest "attraktivt" for ansatte i disse yrkene, og da må det lønne seg mer enn bare litt å stå i arbeid. Tenker nok dette er noe av det som er vanskeligst å få på plass. Arbeidslivet i dag setter svært høye krav til profitt og effektivitet - både i offentlig og privat sektor. Færre mennesker skal utføre flere oppgaver, noe som skaper stress, mistrivsel - og i siste instans uføretrygd. Det er mindre plass for arbeidstakere som ikke kan yte 100% den tiden de er på jobb. Jeg tror mye sykefravær i for eksempel pleie- og omsorgssektoren kunne vært redusert ved noe romsligere bemanning.

4. Det må værre såpass gunstig å omskolere seg også etter passerte 45-50 at man velger dette foran uføretrygd/førtidspensjon. I tillegg bør særlig det offentlige bli flinkere til å finne alternative arbeidsoppgaver dersom helsa gjør det umulig å utføre den jobben man opprinnelig var satt til.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2. Vi har lav arbeidsledighet.

Vi har en lav arbeidsledighet pga trygdeordningene. Den reelle arbeidsledigheten er mye høyere, siden folk blir sjaltet over på trygd i stede for arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en lav arbeidsledighet pga trygdeordningene. Den reelle arbeidsledigheten er mye høyere, siden folk blir sjaltet over på trygd i stede for arbeid.

Nettopp. Derfor er uførestatistikken høyere i Norge enn i land hvor de samme menneskene ville ha havnet i en annen statistikk - arbeidsledighetsstatistikken. Dette er mennesker som har nedsatt funksjonsevne av en eller annen grunn. Ikke nødvendigvis mere nedsatt enn at de kunne klart å jobbe i en eller annen grad, men det finnes ikke jobber for dem siden "ingen" vil ansette noen som ikke kan jobbe optimalt. I Norge vil de med tid og stunder gå over i en trygdeordning, mens de i en rekke andre land vil bli stående og stampe i en arbeidsledighetskø. Hvorvidt staten betaler dem uføretrygd/midlertidige trygdeytelser eller arbeidsledighetstrygd går vel egentlig litt ut på ett, pengene kommer i bunn og grunn fra samme sted. For penger til å leve for må de ha. Alternativet er at de lever og dør på gata, slik de gjør i de landene vi vanligvis ikke liker å sammenligne oss med.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk blir jo eldre, og de fleste går av med pensjon når de er 67.. Mange prosent av den 29 % som du legger fram er pensjonister!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du tror at arbeidstakere som kanskje kan jobbe 34 timer neste uke, eller kanskje bare 2, eller ikke i det hele tatt, er like attraktive som friske på arbeidsmarkedet? Arbeidstakere som kanskje ikke vet før samme morgen om de kan jobbe eller ikke, som kanskje forsvinner i uker eller måneder av gangen med jevne mellomrom. Som krever ombygginger av lokaliteter (eller i verste fall flytting av dem), utskiftning eller oppgradering av alle lyskilder, spesialstoler, spesialpulter, spesialtelefoner, nye ventilasjonsanlegg, installasjon av heis eller ramper... Bare bruk fantasien, det er mye kronisk syke og funksjonshemmede kan ha behov for for å kunne være i jobb enten det er fullt eller en time nå og da.

Mener du virkelig seriøst at en person som kanskje kan jobbe i morgen, kanskje ikke, og som i hvertfall ikke kan svare på det i dag, og som attpåtil krever tilpasninger av denne typen stiller likt med en fullstendig funksjonsfrisk i kampen om en jobb?

Hvis du hadde lest hva jeg har skrevet, så ville du ikke stille spørsmålene dine. Jeg mener at det er virkelig mange som kan jobbe, men ikke vil, fordi det er lettere på den måten. Mange som kan finne jobb, men ikke vil, fordi det er lettere på den måten også.

I tillegg, fins det mange typer jobber. Kanskje helsen ikke tillater deg å finne stilling til drømmejobben? Fin en annen, mindre attraktiv, kanskje færre arbeidstimer, men vær selvstendig istedet for avhengig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du hadde lest hva jeg har skrevet, så ville du ikke stille spørsmålene dine. Jeg mener at det er virkelig mange som kan jobbe, men ikke vil, fordi det er lettere på den måten. Mange som kan finne jobb, men ikke vil, fordi det er lettere på den måten også.

I tillegg, fins det mange typer jobber. Kanskje helsen ikke tillater deg å finne stilling til drømmejobben? Fin en annen, mindre attraktiv, kanskje færre arbeidstimer, men vær selvstendig istedet for avhengig.

Jeg har lest innlegget ditt flere ganger, jeg, og jeg lurer fortsatt på hvor disse arbeidsgiverne er som gjerne ansetter kronisk syke eller funksjonshemmede så lenge de er motiverte.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke dere som er i arbeid bruke helga på å hvile i stedet for å irritere dere over dette? Hvis ikke dere arbeider, så får ikke resten av oss trygden vår!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den grunnleggende mangelen er

- at så mange mennesker blir utslitte av å være på jobb

- for mange enslige, og derav høyere andel folk som sliter som får liten støtte, og blir mindre belastbare

- for mye pes for bedrifter å forsøke ikke-optimale arbeidssøkere

- for få tilgjengelige jobber for folk som ikke ønsker å jobbe fullt.

- for segregert arbeidsmarked, med for få muligheter for å hoppe fra jobb til jobb.

- for mye utdanningskrav, og for mye status knyttet til det å ha utdanning

- for homogene ønsker hos arbeidsgiverene, i Norge må alle være så jævla sosialt kompetente, i China så bør du være så lite sosial som mulig, så du ikke skravler bort arbeidstida.

Ting må lønne seg. Skal en arbeidsgiver ansette noen, må det være lønnsomt. Et doptryne med oppkuttede armer og narkostemme er neppe først i køen på de som skal ha varig jobb et eller annet sted. Negative mennesker gjør det ikke godt i arbeidslivet. Da er det viktig at arbeidstakerene ikke må bli stuck med slike folk. Videre er det viktig at arbeidstakerene har et incitament til å beholde jobben.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

De fleste innvandrere.

Det er igrunn dem som har sprengt hele budsjettet vårt. For dere som lurer på hvordan det vil bli med våre pensjoner, sorry mate, det blir intet igjen til oss. 68erne har brukt opp hver en krone når den tid kommer.

Statistisk Sentralbyrå (2009):

Annenhver innvandrer - 48 prosent - mottok minst én av de 16 ytelsene i 2009.

Andelen er litt høyere enn for totalbefolkningen, der andelen er 45 prosent. Målt ved beløp per person (inkl. ikke-mottakere) blir forholdet omvendt. Innvandrere mottok 44 000 kroner, mot 55 000 kroner i totalbefolkningen.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den største faktoren i økningen av andel trygdede er eldrebølgen kombinert med fødselsraten.

Folk blir gamle , og få barn blir født.

Fordi det ikke lønner seg å få barn. Folk unngår dette , fordi de ikke føler at de har økonomi til barn og grei nok bolig for flere.

De som ikke får barn er de som vinner økonomisk. De kan satse mer tid på jobben, og får bedre stillinger. Når de blir pensjonister, så skal barna til de fattige ta vare på dem og jobbe skatt inn i statskassa for dem.

De enslige bør nok betale en høyere pensjonsdel på skatteseddelen, for å kompensere, og dette bør kanskje gå ut til mer barnetrygd.

Det er økonomi som bremser fødselsraten, og økonomiske midler er det som kan gjøre en forskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kronisk syke har ikke lett for å få jobb, det er sant. Men jeg kjenner til nok av eksempler hvor noen har måtte slutte i jobben sin, fordi de ikke klarer å utføre den mer, siden det er tungt fysisk arbeid. Men i stedet for å prøve å finne en jobb med mindre fysisk arbeid, så ender de opp på uføretrygd.

De klarer fint å sitte foran datamaskinen store deler av dagen, og fungerer ellers helt fint i hverdagen. Da mener jeg at det er mange jobber de kunne utført, hvis de bare ville.

At uføreordningen misbrukes av mange, kan det ikke være noen tvil om. Men det er selvsagt strengt forbudt å så mye som antyde at dette er tilfelle....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Til dere som bortforklarer den store andelen på trygd med at det er endten fødselspermisjon eller pensjonister - har dere ikke fått med dere at andelen unge uføre bare øker og øker ?

De er definitivt ikke pensjonister - og ikke så mange av de har født barn heller.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kronisk syke har ikke lett for å få jobb, det er sant. Men jeg kjenner til nok av eksempler hvor noen har måtte slutte i jobben sin, fordi de ikke klarer å utføre den mer, siden det er tungt fysisk arbeid. Men i stedet for å prøve å finne en jobb med mindre fysisk arbeid, så ender de opp på uføretrygd.

De klarer fint å sitte foran datamaskinen store deler av dagen, og fungerer ellers helt fint i hverdagen. Da mener jeg at det er mange jobber de kunne utført, hvis de bare ville.

At uføreordningen misbrukes av mange, kan det ikke være noen tvil om. Men det er selvsagt strengt forbudt å så mye som antyde at dette er tilfelle....

Men hvem vil ansette en syk person, dersom man ikke får denne til lavpris?

Jeg føler at det offentlige her burde ta ansvar, og ta med trygdeutgifter i regnestykket ved ansettelsen. Men det offentlige ser ikke helheten, og er delt opp i kommuner og budsjetter. Kommunene har bare en ting i hodet, og det er kostnadskutt og nedskjæringer. Det er ikke plass til litt svakere arbeidere her.

Jeg synes faktisk vi bør gjøre plass.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan ta utgangspunkt i disse 30 prosentene på trygd, og se litt nærmere på denne gruppen.

49%, halvparten er alderspensjonister.

4 prosent av gruppen er i svangerskapspermisjon.

7 % er arbeidsledige

60 % er altså personer som ikke er syke på noen måte, men er pensjonister eller midlertidig ute av arbeidslivet.

Av de 600 000 personene som står igjen er ca. 300 000 uføre, 122 000 er på syketrygd og 174 000 er på AAP.

AAP er jo i utgangspunktet en ordning for folk som ønsker å komme tilbake til jobb.

Syketrygd er for folk som er midlertidig syke. Merk at kun 5 % i denne gruppen går ut

sykepengetiden, de fleste går altså tilbake til jobb i løpet av perioden de er sykemeldt. Merk at dette er den eneste gruppen som får 100 % av tidligere lønnsutbetaling (opp til en viss grense). Når folk på høyresiden sier at de trygdede får for mye penger, og at man må kutte ned utbetalingene fra 100 % til 80 % for å skape insentiver for å jobbe, så er det mange som tror at alletrygdede får like mye ut av å være på trygd som å være i jobb. Dette stemmer ikke. I de øvrige trygdeordningene får man i gjennomsnitt mellom 60-66% av tidligere inntekt. Argumentet om 100% utbetaling gjelder altså kun en gruppe som totalt utgjør rundt 8 % av de trygdede.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rosemor

Hvis du hadde lest hva jeg har skrevet, så ville du ikke stille spørsmålene dine. Jeg mener at det er virkelig mange som kan jobbe, men ikke vil, fordi det er lettere på den måten. Mange som kan finne jobb, men ikke vil, fordi det er lettere på den måten også.

I tillegg, fins det mange typer jobber. Kanskje helsen ikke tillater deg å finne stilling til drømmejobben? Fin en annen, mindre attraktiv, kanskje færre arbeidstimer, men vær selvstendig istedet for avhengig.

Det er, som du sier, mange som ikke vil jobbe, men det er enda flere som vil, men som ikke får sjansen.

Du kjenner mange som ikke vil jobbe, jeg kjenner mange som gjør hva de kan for å komme tilbake til arbeidslivet.

At de uføre du kjenner ikke vil jobbe, sier noe om de uføre du kjenner, ikke om uføre generelt.

Tallene viser at de fleste uføre som kan jobbe, også vil jobbe (med tilpasset arbeidsplass og arbeidstid), men får ikke sjansen.

Det er ikke plass til litt svakere arbeidere her.

Jeg synes faktisk vi bør gjøre plass.

Dette er veldig sant!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...