29% av norges befolkning på trygd

[AnonymBruker]

Så du tar medisiner som ikke er foreskrevet av lege? Som bestilles fra nettet? Siden du sier de ikke har markedsføringsgodkjennelse i Norge.... Er det ikke bedre å bytte lege, så du får medisiner på blå resept som du kan bruke? Går ut ifra du da har en lidelse de ikke helt finner ut av, siden medisineringen varierer. det må jo være lettere for deg å bytte lege...:S

Jeg har klare og tydelige diagnoser satt av spesialister på norske sykehus. De fleste av reseptene mine skrives ut av disse sykehuslegene, mens et par faste, milde medikamenter skrives ut av fastlegen min. ALT jeg tar er foreskrevet av leger (bortsett fra jerntablettene mine, de er reseptfrie, men jeg har fått beskjed av legen om å ta dem også) og alt er kjøpt på norsk apotek.

At du ikke vet hva markedsføringsgodkjennelse eller registreringsfritak er, eller vet at det finnes både hvit og blå resept, at mange medikamenter kan skrives ut på begge typene resept og at hvilken type resept man får dem på varierer med hvilken diagnose man har, ikke hvilken lege som skriver det ut, er rett og slett ditt problem.

At medisinering kan veksle burde også være mulig å forstå.

En del behandling kommer som kurer enten i faste intervaller eller i perioder hvor det er spesielt behov for det.

Noen medikamenter (ganske mange, faktisk) skaper lett avhengighet, og det kan derfor være vanlig å veksle mellom ulike medikamenter med noenlunde samme effekt for å unngå dette.

Noen medikamenter mister effekten dersom de tas helt regelmessig over lang tid, og hvorvidt man tar de og hvor ofte og i hvilke mengder må varieres for å holde effekten oppe.

Noen diagnoser er ikke konstante og fullt kurerbare, selv om man kan ha hyppige problemer med at disse kommer tilbake -man går jo likevel ikke på konstant antibiotikabehandling eller bruker samme smertestillende hver eneste dag fordi man kan få en infeksjon eller smerter igjen senere.

Dessuten har du sykdommer som bare gir periodevise symptomer og det er da fullstendig unødvendig å symptombehandle på heltid der også.

I tillegg har du problemet med at en rekke medikamenter ikke kan kombineres med hverandre. Dersom man har stort behov for to ulike medikamenter som ikke kan taes samtidig kan det være at man må behandle med dem vekselsvis. Få sykdom A under noenlunde kontroll med medisiner slik at man kan slutte med dem for en periode, for så å behandle sykdom B til den er noenlunde under kontroll. Da er kanskje sykdom A blitt verre igjen, så da er det den som må behandles, og slik fortsetter man.

Noen ganger er det heller ikke noe fasitsvar på hvilket medikament man bør behandles med, og man må prøve seg fram og skifte frem og tilbake flere ganger for å finne det mest effektive - og noen ganger finner man aldri ut av det, og må fortsette slik i årevis.

Dette er noen grunner for at det veksler/varierer hvilke medikamenter en og samme person går på. Det finnes sikkert enda flere grunner, men dette er det jeg kom på akkurat nå.

[AnonymBruker]

Man har da virkelig frikort!

Og du tror at når man har frikort er alle medisinske utgifter dekket?

En ting er de medisinene som man ikke får på blå resept, som har blitt gjort godt rede for tidligere i tråden, men man har også andre helseutgifter som frikortet ikke dekker.

For eksempel krever bruken av mange medisiner ukentlige blodprøver.

Selve blodprøven kostet meg 120 kr + transportkostnader tur/retur sykehuset hver uke.

Dette kostet meg 150 kr uken, 600 kr mnd, 7200 kr året.

Dette utgjør 6% av utbetalt trygd, dersom man har minstesats.

Enkelte typer medisinering krever at den blir satt intravenøs på sykehuset, da må man også betale for utstyr og transport.

Får jeg 11.000 NOK i mnd hvis jeg sier at jeg er veldig deprimert? Det er ikke vanskelig å bli deprimert om vinteren når sola skinner bare noen få timer. Hvorfor jobbe fulltid for 16.000 netto når jeg kan bare sitte hjemme "deprimert" og få 11.000 istedet? Trenger ikke å slite meg ut, å betale for transport når jeg kan bare kose meg hjemme.

Det er akkurat dette som irriterer meg mest. Ikke de som virkelig sliter med helsen. Hvis han med 1 arm kan jobbe i kassa, hvorfor kan ikke de friske (ja, friske) som mottar trygd bare ut av latskap?

NAV trenger virkelig å skjerpe seg angående sånne personer som svindler hele Norge.

Nei, det er ikke bare å gå til legen for å bli uføretrygdet dersom du er (ikke bare sier at du er) veldig deprimert.

Jeg forstår ikke helt hvorfor så mange tror det er lett å bli ufør.

Det var slik på 80-tallet, men det er ikke slik lenger nå, det er snakk om en veldig lang prosess.

Jeg vet ikke hvordan gangen i uføreprosessen er når det er snakk om psykisk sykdom, men for fysisk syke tar uføreprosessen vanligvis 5-10 år.

For min del var det snakk om 10 år med:

- fysiske og psykiske utredninger (for å avklare om min somatiske sykdom var psykisk utløst)

- utprøving av ulike typer behandling,

- yrkesavklaring i flere runder for å se hvor stor restarbeidsevne jeg hadde,

- yrkesutprøvning for å se hvordan jeg fungerer i andre typer jobber, om hvilken tilrettelegging som evt behøvdes

- samtaler med NAV og leger for å diskutere videre behandling, og muligheter for arbeid.

Etter 10 år med utredninger, utprøvning av behandlinger og yrkesavklaring, ble jeg midlertidig ufør, og fikk et vedtak på 4 år, før jeg måtte igjennom samme runde med yrkesavklaring og yrkesutprøvning igjen.

[Larsern]

Etter 10 år med utredninger, utprøvning av behandlinger og yrkesavklaring, ble jeg midlertidig ufør, og fikk et vedtak på 4 år, før jeg måtte igjennom samme runde med yrkesavklaring og yrkesutprøvning igjen.

Det er for lett for friske folk, eller folk som er frisk nok til å jobbe, å få uføretrygd. Det er disse man vil ha til pers, disse folka er nemlig med på å spise av den potten som du, og andre trengende er berettiget til.

Ingen vil ta trygda fra de som trenger den, problemet er de som ikke trenger den. Kort sagt.

[AnonymBruker]

Det er for lett for friske folk, eller folk som er frisk nok til å jobbe, å få uføretrygd. Det er disse man vil ha til pers, disse folka er nemlig med på å spise av den potten som du, og andre trengende er berettiget til.

Ingen vil ta trygda fra de som trenger den, problemet er de som ikke trenger den. Kort sagt.

Som du kanskje ikke så, var dette svar til brukeren som spurte om hun også kunne få 11 000 ved å si til legen at hun var deprimert.

Og kortversjonen av svaret er "nei, det er ikke så enkelt som at du får trygd ved å gå til legen å si at du er syk. Du må igjennom haugevis med utredninger og utprøvninger først, og dette tar tid."

Dette gjelder for alle, uansett om de er "trengende" eller arbeidssky.

[AnonymBruker]

Poenget er jo ikke å nekte de som faktisk har behov for trygd det de har rett på, men hele poenget med tråden er vel å vise hvor mange som går på trygd og hvor problematisk det kan bli om ikke så veldig mange år. For det er faktisk en grense for hvor få arbeidende som kan støtte den stadige større andelen trygdede, eller andre grupper som ikke er i arbeid.

For saken er at det er mange som jobber veldig mye, og det er en grense for hvor mye disse kan presse skatte -og avgiftsmessig for å finansiere andre. Jeg skjønner godt at de som har dårlige betalte jobber, og som må jobbe mye mer enn en 8 timers arbeisdag blir demotivert at det finnes de som ikke ønsker å bidra til å forbedre sin egen livssituasjon. Jeg snakker ikke her om de som faktisk har behov for trygd, men de som sluntrer unna, for det er fortsatt en del selv om trygdereglementet har blitt strammet inn. I tillegg er mange av de som jobber i dårlige jobber og som må jobbe mye også utsatt for selv å haven inn i uføret. Med lange og slitsomme arbeidsdager øker faren for utbrenthet også blant de hardt arbeidende, og man vil stå igjen med ennå færre som skal bære velferdssamfunnet. Slik har vi en ond sirkel helt til det hele kollapser helt.

Hvis velferdssamfunnet kollapser står vi faktisk over en veldig alvorlig krise. Krisen vi ser nå i Europa og en mulig ny gryende bankkrise vil være en bagatell i forhold. For et stort nok fravær av reelle bidragsytere (arbeidstakere) i et samfunn er mye, mye verre enn noen annen finanskrise. Jeg håper vi ikke kommer dit, men det er altså dit vi er på vei nå.

[Gjest Consensio]

Mange sier at poenget ikke er å nekte trygd til de som virkelig har behov for det, men samtidig klages det over at den trygdede naboen klarte å gå på butikken, eller skifte dekk, eller klippe plenen, og at denne personen da er en trygdesnylter.

[AnonymBruker]

Mange sier at poenget ikke er å nekte trygd til de som virkelig har behov for det, men samtidig klages det over at den trygdede naboen klarte å gå på butikken, eller skifte dekk, eller klippe plenen, og at denne personen da er en trygdesnylter.

Hvor står det?

Det må jo være ganske legitimt å mene at det faktisk er det som har behov for det som skal ha trygd, for lik det eller ei, så er det jo de som lurer til seg det. Jeg har blant annet hatt et par naboer. Joa, man vet jo at det ikke alltid er synlige skader eller plager som har ført til trygd, og jeg tenkte jeg derfor skulle la tvilen komme vedkommende til gode. Men så begynte jo vedkommene å snakke om at h*n jobbet svart, bortimot full tid. Da sier det seg selv at verdkommende burde vært i ordinært arbeid og ikke hatt trygd!

[Gjest Wanted]

Hjemmeværende mødre, pensjonister og langtidssykemeldte utgjør nok ganske mange prosenter der.

[AnonymBruker]

Mange sier at poenget ikke er å nekte trygd til de som virkelig har behov for det, men samtidig klages det over at den trygdede naboen klarte å gå på butikken, eller skifte dekk, eller klippe plenen, og at denne personen da er en trygdesnylter.

Litt OT, men kom på denne tråden da du nevnte trydede som klippet/ikke klippet plen. http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=495882&st=0

[Gjest Consensio]

Litt OT, men kom på denne tråden da du nevnte trydede som klippet/ikke klippet plen. http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=495882&st=0

Ja, det var nok den tråden jeg hadde i bakhodet når jeg skrev innlegget også.

Er så lei av å havne mellom to stoler som trygdet selv. På den ene siden er jeg så syk at jeg ikke klarer å jobbe, på den andre siden så hender det ar jeg klarer å klippe gresset en gang i løpet av en sommer.

Når jeg er for syk til å jobbe så får jeg høre at jeg må prøve å gjøre det jeg klarer, når jeg plutselig har en god dag så får jeg høre at jeg er en snylter.

[I Grosny]

Ja, det var nok den tråden jeg hadde i bakhodet når jeg skrev innlegget også.

Er så lei av å havne mellom to stoler som trygdet selv. På den ene siden er jeg så syk at jeg ikke klarer å jobbe, på den andre siden så hender det ar jeg klarer å klippe gresset en gang i løpet av en sommer.

Når jeg er for syk til å jobbe så får jeg høre at jeg må prøve å gjøre det jeg klarer, når jeg plutselig har en god dag så får jeg høre at jeg er en snylter.

[mousepad]

Jeg skrev om dette i en annen tråd, og jeg velger å sitere mitt innlegg her.

Tilbudet om omskolering er der.

Kontroller er der.

Min mening er at satsningen må ligge hos næringsliv, ved å oppfordre/oppmuntre arbeidsgivere til å ansette uføre som vil jobbe, for så lenge næringslivet ikke vil ansette mennesker med en funksjonshemming vil ingenting skje.

Samarbeidet mellom NAV og næringslivet må forbedres og NAV må fokusere mer på å få folk tilbake i arbeid og ikke bare bli et oppbevaringsorgan for de som på en eller annen måte har falt utenom en gang.

[AnonymBruker]

Vi kan rope og skrike så mye vi vil. Men så lenge sosialistene i dette landet synes det er helt ok at det skal være like lønnsomt å gå på trygd som å jobbe, får vi aldri bukt med dette svineriet.

For det første må det innføres karensdager på egenmeldinger.

For det andre må sykepengene reduseres slik at man ikke får full lønn under sykemelding. Her ville det vært naturlig å ha 50-60% lønn under sykdom.

Unntakene må være de som har påviste kroniske sykdommer og gravide. Skulle bare mangle. Men de som har vondt i en tå eller ligger med influensa, tåler fint en dag eller to på redusert lønn.

Arbeidsmoralen i Norge er en stor skam!

[Gjest Gjest]

Hva har trygd med mindre lønn under sykemeldingsdager å gjøre? Hvorfor skal ansatte i full jobb miste lønn? Trygdete får faktisk en del økonomiske fordeler som honnørkort og flere andre tilbud med lavere pris enn de som er i jobb! Ikke alle som har så god lønn at det ikke får konsekvenser for de om de får lavere lønn.

[Gjest Gjest]

Dersom folk tvinges til å gå på jobb med sykdom så vil jeg anta at følgene blir flere på trygd!

[AnonymBruker]

Hva har trygd med mindre lønn under sykemeldingsdager å gjøre? Hvorfor skal ansatte i full jobb miste lønn? Trygdete får faktisk en del økonomiske fordeler som honnørkort og flere andre tilbud med lavere pris enn de som er i jobb! Ikke alle som har så god lønn at det ikke får konsekvenser for de om de får lavere lønn.

Dette stemmer ikke! Det er kun varig uføre som får økonomiske fordeler (og det blir stadig færre av disse også) på grunn av at de er trygdet, ingen andre!

[AnonymBruker]

Unntakene må være de som har påviste kroniske sykdommer og gravide. Skulle bare mangle. Men de som har vondt i en tå eller ligger med influensa, tåler fint en dag eller to på redusert lønn.

Arbeidsmoralen i Norge er en stor skam!

Og du tror diagnosen kommer i posten samme dag som man er syk for første gang, eller?

Med et slikt regelverk vil du ikke bare ramme folk med vond tå eller influensa, men også folk med kreft, leddgikt, MS, parkinson, ASL og en hel rekke andre alvorlige sykdommer. Veldig mange er nemlig syke i både uker, måneder og år før man får noen diagnose.

[AnonymBruker]

Hva har trygd med mindre lønn under sykemeldingsdager å gjøre? Hvorfor skal ansatte i full jobb miste lønn? Trygdete får faktisk en del økonomiske fordeler som honnørkort og flere andre tilbud med lavere pris enn de som er i jobb! Ikke alle som har så god lønn at det ikke får konsekvenser for de om de får lavere lønn.

Det her kan du tydeligvis veldig lite om. NOEN FÅ trygdede får honnørkort eller andre økonomiske fordeler - de fleste får det ikke.

[Gjest Gjest]

Jeg antok man mente de med uføretrygd da det er de jeg anser som trygdete. Og ingen får uføretrygd om de ikke har minst 50% uføregrad og da får de honnørkort! Man får kun varig uførepensjon nå. Tidsbegrenset uførestønad som tidligee kunne gis under 50% gav ikke rett til honnørkort, men tidsbegrenet uførestønad gis ikke lenger. Nå går dette, og rehabiliteringspenger og attføring under arbeidsavklaringspenger (AAP). Så derfor får alle trygdete honnørkort og diverse andre økonomiske fordeler og også slettet f.eks studiegjeld.

Folk på AAP eller sykemeldte anser jeg ikke som trygdete.

Synes det er frekt at arbeidstakere i full jobb, men kanskje med dårlig lønn da skal dekke sine egne sykedager.

[Gjest Gjeeeest]

Den største faktoren i økningen av andel trygdede er eldrebølgen kombinert med fødselsraten.

Folk blir gamle , og få barn blir født.

Fordi det ikke lønner seg å få barn. Folk unngår dette , fordi de ikke føler at de har økonomi til barn og grei nok bolig for flere.

De som ikke får barn er de som vinner økonomisk. De kan satse mer tid på jobben, og får bedre stillinger. Når de blir pensjonister, så skal barna til de fattige ta vare på dem og jobbe skatt inn i statskassa for dem.

De enslige bør nok betale en høyere pensjonsdel på skatteseddelen, for å kompensere, og dette bør kanskje gå ut til mer barnetrygd.

Det er økonomi som bremser fødselsraten, og økonomiske midler er det som kan gjøre en forskjell.

Hmm. Mener du at de enslige, som "velger å ikke få barn" nettopp "for å klare seg bedre økonomisk", skal måtte betale mer skatt for å finansiere alle trygdeutbetalingene til de som velger å få barn? Barnefamilier er den største posten på statsbudsjettet. De får 38 mrd. i diverse bidrag. De enslige derimot, betaler alle de samme utgiftene til renovasjon osv. som barnefamilier deler på to inntekter, og de får heller ingen bidrag. De enslige er ikke de som er godt stilt her i landet, det er det barnefamiliene som er.