29% av norges befolkning på trygd

[AnonymBruker]

Jeg tror det er veldig få som ØNSKER å gå på trygd. Jeg vil mye heller være frisk nok til å jobbe, og få inn kanskje det dobbelte av det jeg får, i tillegg til å ha noe å gå til hver dag, som gir meg mening i livet.

I stedet sitter jeg hjemme hele dagen og har det ofte så vanskelig at jeg ikke klarer å gå utfor døra. Jeg er fullstendig avhengig av hjelp både fra staten og folk rundt meg for å klare å leve, og det er ikke akkurat noe som gir meg så fryktelig høy livskvalitet.

Men det er klart, når jeg først ER syk er jeg veldig glad for at vi har et system i Norge som gjør at jeg ikke får veldig store økonomiske problemer i tillegg til det andre. Jeg lever ikke noe luksusliv, men jeg har råd til mat og tak over hodet.

[Gjest Gjest]

Beklager, men alderspensjonister er da ikke trygdete. De får jo pensjon pga alder, ikke pga sykdom. Og det er noe alle får ved oppfylt alder. Jeg regner fortsatt kun de med uførepensjon som trygdete, da de har en varig lidelse, mens alle de andre ytelsene jo ikke er varige.

Til opplysning har jeg jobbert i trygdetaten så dette er ikke noe jeg personlig sitter og mener.

[Gjest Gjest]

Man er da heller ikke syk eller trygdet når man har fødselspermisjon!

[AnonymBruker]

Beklager, men alderspensjonister er da ikke trygdete. De får jo pensjon pga alder, ikke pga sykdom. Og det er noe alle får ved oppfylt alder. Jeg regner fortsatt kun de med uførepensjon som trygdete, da de har en varig lidelse, mens alle de andre ytelsene jo ikke er varige.

Til opplysning har jeg jobbert i trygdetaten så dette er ikke noe jeg personlig sitter og mener.

Vel, alderspensjonister er en del av den statistikken som diskuteres her. Og jo, de regnes som trygdemottakere. Det gjør også alle på midlertidige stønader.

Forøvrig er det langt fra bare de på varig ufør som har en varig lidelse. Selv har jeg gått på de såkalt midlertidige ytelsene i 26 år sammenhengende nå for samme sykdom. Den er kronisk og min situasjon vil aldri endre seg. Personlig ville jeg trodd at 26 år var nok til å kvalifisere for varig...

Et annet eksempel er min psykisk utviklingshemmede bror. Han ligger på en 4-5-årings nivå rent mentalt, er tilnærmet språkløs, har en alvorlig hjertelidelse, er i ferd med å bli blind og har kraftig epilepsi med anfall daglig. Dette skyldes et sjeldent syndrom og er medfødt. Likevel får han ikke fast uføretrygd, så det må stadig søkes på nytt om disse midlertidige ytelsene. Men hans funksjonshemming regnes kanskje heller ikke som varig?

[AnonymBruker]

Skrevet i dag, 16:16

Gjest skrev 14 januar 2012 - 10:20:

Jeg antok man mente de med uføretrygd da det er de jeg anser som trygdete. Og ingen får uføretrygd om de ikke har minst 50% uføregrad og da får de honnørkort! Man får kun varig uførepensjon nå. Tidsbegrenset uførestønad som tidligee kunne gis under 50% gav ikke rett til honnørkort, men tidsbegrenet uførestønad gis ikke lenger. Nå går dette, og rehabiliteringspenger og attføring under arbeidsavklaringspenger (AAP). Så derfor får alle trygdete honnørkort og diverse andre økonomiske fordeler og også slettet f.eks studiegjeld.

Folk på AAP eller sykemeldte anser jeg ikke som trygdete.

Synes det er frekt at arbeidstakere i full jobb, men kanskje med dårlig lønn da skal dekke sine egne sykedager.

I denne sammenhengen/tråden er "trygdede": alderspensjoninster, mennesker på AAP, uføre, mennesker i i fødselspermisjon, langtidssykemeldte osv, selv om du ikke anser disse for å være

Jeg lurer virkelig på hvorfor jeg etter 5 år på AAP har klart å få studielånet mitt over til Statens innkrevingssentral. Jeg som får jo i hue og ræva. Som har brukt opp alle muligheter for betalingsutsettelse. Som har mer en minstesats i AAP. Som er mer en villig til å betale for meg, men jeg må jo spise og ha til strøm også.

[Gjest Gjest]

Til deg som har hatt sykdom i 26 år: har du søkt om varig uførepensjon da? Har du en inntekt som ikke er nedsatt minst 50%? Hvis du har inntekt over 50%& så har du jo ikke rett på innvilgelse av uførepensjon. Jeg har hatt en kronisk lidelse i over 30 år og som jeg vil ha resten av livet, men har alltid jobbet fulltid og også mere til. Man trenger jo ikke ha en nedsatt arbeidsevne selv om mann har en varig sykom.

Når det gjelder din bror kan jeg ikke si så mye pm det. Men tidligere var man gjerne litt restriktive og da måtte spesielt unge mennesker søke fortsatt uførepensjon hvert 4 år (tror jeg det var). Dette var før man fikk tidsbegrenset uførestønad. Men det burde jo blitt endret nå. Men dersom man anser at han kan få seg jobb senere så kan det være at man ikke anser han for å ha en varig nedsatt arbeidsevne med minst 50 %. Som sagt; det er ikke lidelsen som er det avgjørende, men hvorvidt man kan jobbe. Men her får man vel ta en prat med trygdekontoret på nytt kanskje.

[AnonymBruker]

Til deg som har hatt sykdom i 26 år: har du søkt om varig uførepensjon da? Har du en inntekt som ikke er nedsatt minst 50%? Hvis du har inntekt over 50%& så har du jo ikke rett på innvilgelse av uførepensjon. Jeg har hatt en kronisk lidelse i over 30 år og som jeg vil ha resten av livet, men har alltid jobbet fulltid og også mere til. Man trenger jo ikke ha en nedsatt arbeidsevne selv om mann har en varig sykom.

Når det gjelder din bror kan jeg ikke si så mye pm det. Men tidligere var man gjerne litt restriktive og da måtte spesielt unge mennesker søke fortsatt uførepensjon hvert 4 år (tror jeg det var). Dette var før man fikk tidsbegrenset uførestønad. Men det burde jo blitt endret nå. Men dersom man anser at han kan få seg jobb senere så kan det være at man ikke anser han for å ha en varig nedsatt arbeidsevne med minst 50 %. Som sagt; det er ikke lidelsen som er det avgjørende, men hvorvidt man kan jobbe. Men her får man vel ta en prat med trygdekontoret på nytt kanskje.

Selvfølgelig har jeg søkt om fast uføretrygd. Jeg har vært 100% ufør i 26 år og har ingen utsikt til bedring.

Min bror er nesten 40 år, kan si en enkel versjon av navnet sitt, is, brus, pus, mamma, pappa og lei seg. Han trenger hjelp til å gå på do, hjelp til å dusje, hjelp til å pusse tenner, spise, kle på seg og finne veien rundt i sin egen leilighet. Han bruker mesteparten av sin fritid til å rugge frem og tilbake med en tøykatt på fanget mens han hører på den samme julesangen på repeat og sier pus høyt for seg selv.

Tror du virkelig at sjansen er særlig stor for at arbeidsevnen hans ikke er varig nedsatt, og at han vil kunne finne og holde på alminnelig lønnet arbeid i minst 50% stilling? Ville du ansatt ham?

Både jeg og min bror har en evig kamp for å få videre stønader hvert eneste år. Hva mener du egentlig vi skal si til NAV som ikke er blitt sagt i løpet av de siste tiårene?

[Gjest Gjest]

Da har jeg ikke annet å si enn at dette var meget merkelig. Men har du klaget?

[AnonymBruker]

Da har jeg ikke annet å si enn at dette var meget merkelig. Men har du klaget?

Vi har klaget hele veien.

Jeg er enig med deg i at det er merkelig, men det er desverre ikke uvanlig. Jeg vet om flere tilsvarende eksempler.

[Gjest Gjest]

Hvilke ytelser er det man kan søke om hvert år da? Trodde de fleste ytelser hadde litt lenger tidsperspektiv. Kan heller ikke skjønne at man kan få forlenget ytelser over en viss tid da de fleste ytelser jo har tidsrammer. Yrkesrettet attføring (nå AAP) kan man jo gå på i flere år da men da vil det jo være arbeidsevnen man utprøver og da kan den jo ikke være avklart.

[AnonymBruker]

Hvilke ytelser er det man kan søke om hvert år da? Trodde de fleste ytelser hadde litt lenger tidsperspektiv. Kan heller ikke skjønne at man kan få forlenget ytelser over en viss tid da de fleste ytelser jo har tidsrammer. Yrkesrettet attføring (nå AAP) kan man jo gå på i flere år da men da vil det jo være arbeidsevnen man utprøver og da kan den jo ikke være avklart.

Nå AAP. Før tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger, attføring, medisinsk attføring...

[Gjest Gjest]

Alle disse ytelser har da tidsperspektiv og kan ikke forlenges i det evige og ihvertfall ikke i 26 år. Og går man på denne type ytelser så er det jo klart at ens sak ikke er tilstrekkelig avklart og da kan man heller ikke si at vilkårene for varig uførepensjon er oppfylt.

[Gjest Consensio]

Alle disse ytelser har da tidsperspektiv og kan ikke forlenges i det evige og ihvertfall ikke i 26 år. Og går man på denne type ytelser så er det jo klart at ens sak ikke er tilstrekkelig avklart og da kan man heller ikke si at vilkårene for varig uførepensjon er oppfylt.

Hvir mange år er grensen da? Jeg har fått slike stønader i 10-12 år nå, og fikk et brev før jul fra NAV at min AAP er forelenget med ytterligere 2 år

[Gjest Gjest]

Rehabiliteringspenger er vel 2 år, tidsbegrenset uførestønad 4 år som kan forlenges (men neppe i 26 år). Yrkesrettet attføring kan man som sagt gå på i mange år da. Men nå har jo AAP tatt over alle disse ytelsene, og dett kan være andre regler der, men denne ytelsen er jo nylig kommet og har ikke vært i 10 -12 år. Og går man på slike ytelser så kan man ihvertdall ikke si at ens sak er endelig avklart.

[AnonymBruker]

Alle disse ytelser har da tidsperspektiv og kan ikke forlenges i det evige og ihvertfall ikke i 26 år. Og går man på denne type ytelser så er det jo klart at ens sak ikke er tilstrekkelig avklart og da kan man heller ikke si at vilkårene for varig uførepensjon er oppfylt.

Det tidsperspektivet taes tydeligvis med en klype salt...

Vil du forklare hva som ikke er avklart ved min brors situasjon, som et eksempel? Et lite hint, bare, for hvis du vet om en kur som vil endre hans situasjon vil vi gjerne prøve den.

[AnonymBruker]

Rehabiliteringspenger er vel 2 år, tidsbegrenset uførestønad 4 år som kan forlenges (men neppe i 26 år). Yrkesrettet attføring kan man som sagt gå på i mange år da. Men nå har jo AAP tatt over alle disse ytelsene, og dett kan være andre regler der, men denne ytelsen er jo nylig kommet og har ikke vært i 10 -12 år. Og går man på slike ytelser så kan man ihvertdall ikke si at ens sak er endelig avklart.

Man kan nok si at ens sak er avklart når alle spesialister en har vært innom er enige om nettopp det. Det er bare så synd at det ikke er helsevesenet som avgjør "om man kan bli frisk igjen", men en eller annen ignorant saksbehandler uten den minste kunnskap om medisin.

[Gjest Gjest]

Det er da ikke slik at det holder med en medisinsk diagnose for å å få en uførepensjon. Som sagt er det arbeidsevnen som er det avgjørende, man kan da godt jobbe selv om man har en sykdom eller lidelse. Selv har jeg også en kronisk lidelse og jeg har alltid jobbet svært mye. En gang studerte jeg heltid og jobbet heltid samtidig. Jeg vet om folk som har samme kroniske lidelse og der legene påberoper at klienten skal ha uførepensjon. Selvsagt kan det være ulike alvorlighetsgrader, men ikke alle trenger å nærmest være døden nær heller.

Man må også ha bodd i Norge tre år før uføretidspunktet, sykdommen må være varig, funksjonsnedsettelsen varig nedsatt, inntektsevnen varig nedsatt minst 50% for innvilgelse, all relevant behandling må være gjennomgåt, og det er strenge krav mht å ha forsøkt yrkesrettet attføring. Det er folketrygdlovens bestemmelser man forholder seg til her og er det tvil om medisinske forhold vil alltid rådgivende leger og andre eksperter trekkes inn.

Jeg kan vel ikke uttale meg om en sak jeg ikke kjenner og det ville man vel neppe ha gjort ellers eller. Som sagt så kan man klage. Man kan da heller ikke si at tidsperspektivet taes med en klype salt da dette er lovbestemt og ikke noe saksbehandlere selv avgjør. Og det er da kontroll rutiner så slikt skal bli oppdaget.

[Gjest Consensio]

Jaja, jeg syns iallefall det er blodig urettferdig at noen som har fått uføretrygd er kjempeaktive, sosiale, jobber gjerne svart... Mens jeg ikke får det, enda jeg har vært gjennom alt systemet krever av meg minst to ganger, arbeidsutprøving, klarer knapt å gå, blir bare sykere og sykere.

Høres sytete ut, jeg vet, men noen ganger vil man bare gi opp.

[AnonymBruker]

Av de 30 jeg gikk i klasse med på grunnskolen vet jeg om ihvertfall 7 som uføretrygdet, 1984-modeller...

Kjenner en uføretrygdet som har godt over en halv mill i svart inntekt.

Hva faen skjer med landet??

[I Grosny]

Det inkluderer vel pensjonister og fødselspermisjon også.

Nå jobbes det jo for å få redusert antall pensjonister og sykehjemsutgifter. Trikset er visstnok å ikke hjelpe dem med å få i seg mat, slik at de kan sulte og tørste ihjel.

Dette er jeg sterkt imot. Da vil jeg heller ha flere pensjonister.