Ditt verste jobbintervju

[Gjest Ciegus]

Det må være det forrige intervjuet jeg var på. Det var et tredjegangsintervju. For det første prøvde han ene å hinte noe kraftig til om jeg har tenkt å få barn, så at han andre ble ukomfortabel, og jeg bare latet som jeg ikke forstod hva han hintet til.

Så stilte han mange kritiske spørsmål og når jeg da var ærlig skulle han nesten gjøre narr av det. Han jobbet hardt med å overbevise meg om at jeg ville være elendig i en jobb hos de.

Så spurte jeg om arbeidsmiljøet der. Da snakket han i 10 min om hvor hardt og ensomt det var der, hvor dumt det var å få barn og diverse.

Ikke en eneste positiv ting om arbeidsplassen! Er litt fornærmet over at de skulle kaste bort tida mi på å fortelle hvor kjipt de har det...

Og dette er et kjempepopulært selskap å jobbe i for nyutdannede... Forstår det ikke. Jeg var ikke så lei meg da avslaget kom og de skyldte på interne uenigheter.

[AnonymBruker]

Det må være det forrige intervjuet jeg var på. Det var et tredjegangsintervju. For det første prøvde han ene å hinte noe kraftig til om jeg har tenkt å få barn, så at han andre ble ukomfortabel, og jeg bare latet som jeg ikke forstod hva han hintet til.

Så stilte han mange kritiske spørsmål og når jeg da var ærlig skulle han nesten gjøre narr av det. Han jobbet hardt med å overbevise meg om at jeg ville være elendig i en jobb hos de.

Så spurte jeg om arbeidsmiljøet der. Da snakket han i 10 min om hvor hardt og ensomt det var der, hvor dumt det var å få barn og diverse.

Ikke en eneste positiv ting om arbeidsplassen! Er litt fornærmet over at de skulle kaste bort tida mi på å fortelle hvor kjipt de har det...

Og dette er et kjempepopulært selskap å jobbe i for nyutdannede... Forstår det ikke. Jeg var ikke så lei meg da avslaget kom og de skyldte på interne uenigheter.

Så med andre ord ble du sparket ut fordi det anså det som ganske sannsynlig at du snart skal ha barn? Huff, jeg kommer aldri til å få jobb, kommer til å være 32 år når jeg er ferdig utdannet

Anonymous poster hash: f36c7...572

[AnonymBruker]

Så med andre ord ble du sparket ut fordi det anså det som ganske sannsynlig at du snart skal ha barn? Huff, jeg kommer aldri til å få jobb, kommer til å være 32 år når jeg er ferdig utdannet

Anonymous poster hash: f36c7...572

Slapp av Da jeg var på intervju nå sist (og fikk jobben) ble jeg nærmest oppmuntret til å få barn "Her er det kjempebra ordninger hvis du vil ha barn" osv .. Jeg er også 32.

Anonymous poster hash: 3ea9d...cd1

[Gjest Ciegus]

Så med andre ord ble du sparket ut fordi det anså det som ganske sannsynlig at du snart skal ha barn? Huff, jeg kommer aldri til å få jobb, kommer til å være 32 år når jeg er ferdig utdannet

Anonymous poster hash: f36c7...572

Neida, jeg ble nok droppet av flere grunner, og jeg sitter hvertfall ikke igjen med frykt for å ikke få jobb en annen plass. Bedriften jeg har jobbet i på somrene er veldig positiv til barn og familieliv, så det er håp. Men jeg vet ikke om jeg kan få barn en gang, så derfor blir jeg provosert når de spør. Hva skal man si liksom? Legge ut om utfordringene man har med å få barn?

Det er greit at de stiller vage spørsmål om slikt (type hva gjør du om ti år) så man selv kan velge hva man vil si, men han her ble så frustrert da jeg ikke nevnte barn at han kom med helt patetiske hint. Tør ikke si helt hva han sa i frykt for å bli gjenkjent...

[AnonymBruker]

Ei som intervjuet var veldig opptatt av hvilke negative ting jeg hadde opplevd i min tidligere jobb.

Jeg sa at jeg trivdes godt der (slutta pga. flytting og skolegang)

"Noooe måtte jo ha vært dårlig med å jobbe der" Ehh, nei! Trivsel er utrolig viktig for meg, har stortrivdes i alle jobbene mine jeg. Det hadde tydeligvis ikke hun som spurte.... Haha... Hun virka skikkelig skeptisk til at jeg ikke ville si noe dritt om gamle jobben.

Anonymous poster hash: 3db33...351

[AnonymBruker]

Jeg var på intervju for kiwi for noen år siden. Jentungen (ja, hun var virkelig ung. Hun følte at jeg med mine 25 år var gammel) leste opp en drøss av spørsmål fra et ark. Nesten alle spørsmålene var like hverandre, så jeg følte jeg svarte nesten det samme om og om igjen. Var skikkelig teit.

Jeg hørte aldri fra henne.

Anonymous poster hash: bc5ca...f39

[Arlea]

Det kleineste intervjuet var da jeg søkte en deltidsstilling på den lokale burgersjappa. Sjefen hadde tydeligvis lest seg opp på gruppeintervju, og vi ble stilt allverdens spørsmål ("hvor ser du deg selv om 20 år?", "hvis du var en farge, hvilken er du og hvorfor?"), utlevert en case and so on. Alle på gruppeintervjuet var ganske unge og tydelig nervøse. Jeg hadde selv ikke spesielt lyst på jobben, men var ung og uerfaren og plutselig veldig nervøs over hvor seriøst alt virket. På slutten ble vi bedt om å tegne en gjenstand vi mente beskrev oss, og da fikk han ene nok, ropte "serriøst, kan du ikke bare spørre om vi klarer å fritere poteter eller ikke??" og gikk.

Det ble gaanske klein stemning. Intervjuer som hele tiden hadde virka veldig proff mistet helt luften. Det endte til slutt opp med at jeg ble tilbudt jobb. Det viste seg at det var fire ledige stillinger, og siden femtemann stormet ut ble jo saken ganske enkel

[Arlea]

De begynte å snakke om at de hadde jevnlige samtaler for å unngå overforbruk, siden det var en slik avdeling som ofte hadde vinsmaking og lignende. Viste meg brosjyre og greier...

Så da datt det bare ut av meg, veeeeldig smart

Anonym poster: dadd12837dd8d07a12b7b9ab489d62cd

Noe liknende har faktisk skjedd med meg. Var på intervju hos ei såå koselig dame. Ble så oppmuntret av å oppdage at vi hadde så god kjemi at det først etterpå gikk opp for meg at jeg hadde fortalt henne ALT om meg, min familie, datteren min and so on, og nesten ingenting som hvorfor jeg mente jeg var perfekt til denne jobben. For ironisk nok hadde jeg faktisk forberedt meg godt, satt meg inn i arbeidsoppgavene og var så klar til å fortelle at DETTE hadde jeg erfaring og talent i.

Fikk utrolig nok jobben. Men etter å ha jobbet tett på hun dama som intervjua meg så skjønner jeg hvorfor. Hun er rett og slett mye mer glad i å slarve enn å jobbe.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke hatt så mange gærne intervjuer i seg selv, men min egen bekledning bør jeg nok tenke litt over i fremtiden:

Den ene gangen skulle jeg søke jobb i barnehage. Hadde vært på fylla kvelden før og greide å slumre litt for lenge, så jeg hev meg i dusjen og tok på den første rene t-skjorta jeg fant. Når jeg satt på bussen til intervjuet oppdaget jeg at det var den t-skjorta jeg ganske humoristisk hadde skrevet "FREE CANDY" på en gang for lenge siden. Intervjuer var ikke imponert.

Den andre gangen var jeg temmelig nervøs ettersom jeg virkelig trengte en jobb, og på venterommet satt jeg fraværende og trakk glidelåsen til genserjakken min opp og ned. Slik satt jeg da, mens folk kom og gikk og til slutt da intervjueren, min potensielle sjef, kom ut for å rope meg inn. Etter selve intervjuet, som ble tilbrakt i et rom sammen med ham og to andre menn, gikk de to andre ut, og min potensielle sjef sier: "Vel, du er en sterk kandidat, og vi vil gjerne ha deg inn på et intervju til. Men... altså, neste gang... er det fint om du kler deg litt mer... formelt." Jeg kikket ned på meg selv, og tror dere ikke jeg hadde glemt singlet under genserjakka?! Så der hadde jeg altså sittet og flashet puppene til sjefen og halve bedriften. Jaja. Jeg fikk jobben

Anonymous poster hash: b3f7a...344

[MalloryK]

Jeg skrev om dette i jobbtråden, men tar den her og. Til hvert intervju jeg skulle på så forberedte jeg meg alltid godt. Leste meg opp på alt, om bedriften, om hva stillingen gikk ut på, forberedte spørsmål jeg kunne stille osv osv.

Jeg kjørte 3 mil for å komme på dette intervjuet. Ble plassert i en sofa som var kjempelav, han som skulle intervjue meg satt på andre siden av rommet. Han snakket i 2 min, så var det omvisning, og før jeg visste ordet av det var jeg ute ved bilen igjen. Der sto jeg som et stort spørsmålstegn, hva faen var dette for noe liksom? Og jeg sendte faktisk en klage på intervjuet hvor jeg sa jeg ikke fikk sagt noe om meg selv, at jeg var veldig skuffet over dette. Sånn ca 1 mnd senere fikk jeg mail om at jeg ikke fikk jobben. No shit??

[AnonymBruker]

Var i tiden som student. Søkte på en deltidsstilling som selger i en butikk. Kom, utrolig nok på intervju (mange 100 søkere). Pratet med han som skulle intervjue meg på telefonen hvor han kort gikk gjennom søknad og cv. På intervjuet var det tre personer tilstede, inkludert han som jeg snakket med på telefonen. Fra første stund ble det klart at mine tidligere erfaring i butikk, utdanning og framtidsplaner ikke var forenelige med stillingen.

Intervjueren stilte de samme spørsmålene flere ganger og ga uttrykk for at han ikke forstod hvorfor jeg hadde søkt. Etter en stund fikk jeg nok og stilte spørsmålet om hvorfor de kastet bort min dyrbare tid på dette, om de allerede hadde bestemt seg for at jeg ikke passet. Fikk noe mumling som svar tilbake.

Greit nok at søknad og cv ikke passet 100 % til jobben, men det burde de strengt tatt fått med seg på et tidligere tidspunkt. Amatører.

Anonym poster: 7ed2a21e246443db6dde0c38cefe08e0

Dette er jo typiske "stresstest" spm, de prøver med vilje å sette deg litt ut, og se om du kan begrunne bedre hvorfor du er den rette til stillingen. Så var nok ikke de som var amatørene i denne situasjonen...

Anonymous poster hash: 4aa1e...1e3

[Sugar&Spice]

Jeg var innkalt til intervju for en butikkjobb, og fikk beskjed om hvordan man kommer seg til adressen. Han poengtere veldig tydelig at det var 31-bussen jeg skulle ta, men siden Oslo er hjembyen min og jeg er dronningen av Ruter, VISSTE jeg at det var 30-bussen jeg skulle ta for å komme meg til den adressen(sjekket på kart, Ruter.no osv for å dobbelsjekke at det ikke var hjernen min som tullet med meg).

Jeg var den eneste av fem jenter som kom tidsnok til intervjuet, jeg måtte vente på at de andre jentene skulle komme(tok vel 20 minutter, det...). Når de kommer inn døren sier de jo "men du sa jo at vi skulle ta 31-bussen?" og blablabla.

Når alle kom sa han enkelt og greit "det var for å teste om dere bakgrunnsjekker, gjør research og stoler på dere selv". Jeg var den eneste som bestod testen. Fikk ikke jobben. Sukk.

[AnonymBruker]

Søkte på en veldig spennende stilling men var akkurat da hjemme i svangerskapspermisjon med minste mann. Intervjuet kom litt boms på (søkte ene dagen og ble oppringt og bedt om å komme på intervju neste dag) så derfor rakk jeg ikke å skaffe barnepass. Forklarte dette til intervjueren på forhånd og hun sa det ikke var noe problem å ta med barnet.. Vanligvis sov babyen på dette tidspunktet men akkurat denne dagen ville han selvsagt ikke sove.. Så jeg måtte sitte med babyen på fanget og han var IKKE fornøyd og skrek og vridde på seg. Det ble såpass med støy og uro utav det at intervjuet hurtig ble avsluttet og jeg fikk needless to say ikke jobben..

På siste intervju satt jeg pent og ventet på telefon for 1.gangsintervjuet skulle være på telefon. Jeg ventet og ventet men ingen ringte. Sjekket så mailen jeg hadde fått - der sto det jo at jeg måtte gi beskjed om jeg ønsket å stille til intervju!! Ringte til arbeidsstedet og forklarte at jeg hadde oversett dette, fikk da intervju et par dager senere og ble også innkalt til 2.gangs intervju - fikk jobben!!!!!

Anonymous poster hash: 2bf55...ca8

[fruBeist]

[AnonymBruker]

Først svarte jeg i en sur og morgengretten tone at det ikke passet å bli oppringt. Så fant jeg ikke frem, og til slutt snakket jeg om alt som var galt med den forrige jobben. Fikk jobben da.

Anonymous poster hash: 2e668...4d1

[Musihus]

Jeg søkte en stilling på nett hvor man skulle fylle inn ferdigheter på ulike områder, som Word, it-programmer etc. Jeg har ganske god snøring på excel, og når valgalternativene på hvor godt man kunne programmet var noe sånt som "kjenner ikke", "litt kjennskap", "god kjennskap" tok jeg det sistnevnte. Jeg har jobbet i mange år og anser meg selv som en attraktiv arbeidstaker.

Ble kalt inn til 1. gg intervju etter personlighetstest/evnetest. For et helvete. Først måtte jeg fortelle om alt på cv'en min fra første år på Vgs (det er noen år siden for å si det sånn) og videre hva hvert enkelt fag på studiene mine inneholdt. Deretter gikk han igjennom ferdighetene mine. "Jeg ser at du har lagt inn at du er ekstremt flink i excel". Nja, sier jeg, jeg har god kjennskap.. Vel, da kan du skrive ned siste formel du har brukt her (han skyver over papir).. Ehh... Kom ikke på noe annet en sum betinget sum. Forsøkte å ro meg vekk ved å si at jeg pleier å Google vanskelige formler, og at jeg ikke har alle i hodet. Han ble så sint! Skjelte meg ut for å ha jugd og kastet bort tiden hans. Jeg var helt fortvila, og begynte å unnskylde meg (det burde jeg ikke gjort). Så sa han at han ikke stolte på meg, og at jeg måtte følge etter han inn på kopirommet for han trodde ikke vitnemålene mine var "riktige" (noe de selvfølgelig er). Så måtte jeg stå der og se på at han kopierte 15 sider (på begge sider) mens han ikke sa et ord.

Verste jeg har opplevd. Ville bare gråte. Ville aldri hatt han som sjef, så jeg burde tatt med meg sakene og gått.

Endret 31. oktober 2013 av Musihus

[AnonymBruker]

Jeg søkte en stilling på nett hvor man skulle fylle inn ferdigheter på ulike områder, som Word, it-programmer etc. Jeg har ganske god snøring på excel, og når valgalternativene på hvor godt man kunne programmet var noe sånt som "kjenner ikke", "litt kjennskap", "god kjennskap" tok jeg det sistnevnte. Jeg har jobbet i mange år og anser meg selv som en attraktiv arbeidstaker.

Ble kalt inn til 1. gg intervju etter personlighetstest/evnetest. For et helvete. Først måtte jeg fortelle om alt på cv'en min fra første år på Vgs (det er noen år siden for å si det sånn) og videre hva hvert enkelt fag på studiene mine inneholdt. Deretter gikk han igjennom ferdighetene mine. "Jeg ser at du har lagt inn at du er ekstremt flink i excel". Nja, sier jeg, jeg har god kjennskap.. Vel, da kan du skrive ned siste formel du har brukt her (han skyver over papir).. Ehh... Kom ikke på noe annet en sum betinget sum. Forsøkte å ro meg vekk ved å si at jeg pleier å Google vanskelige formler, og at jeg ikke har alle i hodet. Han ble så sint! Skjelte meg ut for å ha jugd og kastet bort tiden hans. Jeg var helt fortvila, og begynte å unnskylde meg (det burde jeg ikke gjort). Så sa han at han ikke stolte på meg, og at jeg måtte følge etter han inn på kopirommet for han trodde ikke vitnemålene mine var "riktige" (noe de selvfølgelig er). Så måtte jeg stå der og se på at han kopierte 15 sider (på begge sider) mens han ikke sa et ord.

Verste jeg har opplevd. Ville bare gråte. Ville aldri hatt han som sjef, så jeg burde tatt med meg sakene og gått.

Herregud. Nå ble jeg redd for jobbintervjuer.

Anonymous poster hash: c9b60...27e

[yxnyx]

Har hatt et par episoder:

Klarte å rote meg bort og komme alt for sent til intervjuet (10-15 min). Der sitter det til alt overmål 4 stykker og venter, for det var en jobb i det offentlige så det var ansattes representanter osv. Føltes ganske meningsløst å gjøre det intervjuet, selv om alle var hyggelige.

Var på intervju om et vikariat som vikarbyrået hadde fikset. Det viste seg veldig fort at det var en forutsetning for jobben å ha lappen, noe jeg ikke hadde på det tidspunktet.

[AnonymBruker]

Det var på hovedkontoret til Bestseller for en del år tilbake.

Makan for en usmakelig fyr som hadde intervjuet. (2 gangs intervju).

Tror det er samme fyr som sitter på toppen og troner enda.

Anonymous poster hash: 0c753...a63

[AnonymBruker]

(Ung, mannlig) Intervjuer: Skal si det regner i dag, stakkars deg som måtte komme hele denne veien bare for et intervju!

Meg: Hehe, ja, men det går greit! Jeg er jo fra Bergen og der er vi våte heeeele tiden!

Han satte vannet så fast i halsen at jeg måtte dunke ham på ryggen

Husker også mitt første intervju. Jeg var kjempekjempekjempenervøs og det ble ikke bedre av at det tok lang tid mens de så gjennom søknaden og CVen min og greier, så når de endelig bad meg beskrive hvordan jeg var som person, svarte jeg: "Eh... Jeg liker katter, da." Han ene bare så dumt på meg og sa: "Jaha?" Jeg nikket, rød som en tomat, og mumlet "Jaha, ja." Fikk ikke jobben

Anonymous poster hash: b507b...6b4