Ditt verste jobbintervju

[Gjest suphadupha]

Jeg ble innkalt til intervju til en ARK-bokhandel, deltidsjobb ved siden av skolen. Intervjuet gikk sin gang - Så kom hun til spørsmålet "hvorfor mener du at du kan passe inn hos ARK?". Jeg svarte at jo, som sant er: jeg er utrolig interessert i bøker, alltid vært en lesehest. Svaret? "Det å lese bøkene er ikke så viktig her hos oss".

Har ikke handlet på en ARK-butikk siden.

Endret 19. april 2013 av suphadupha

[Papirfly]

En gang var jeg på intervju for en kassejobb på Meny. Jeg dukket opp én dag for seint. Jeg fikk likevel intervju da, men naturligvis ikke jobben.

Mitt verste er definitivt da jeg skulle på intervju for en jobb på Expert, og møtte opp på Elkjøp. FEM ansatte sto bokstavelig talt og lo av meg da jeg gikk derfra. Kom derfor for sent til Expert og fikk ikke jobben.

I fjor skulle jeg møte til intervju "i ti-tiden", som hun sa. Jeg møtte opp fem over ti og fikk ikke jobben fordi jeg ikke var punktlig.

Det mest minneverdige intervjuet er dette: Var på intervju for en stilling i kassen på Obs. Det var snakk om to lørdager i måneden, sannsynligvis mindre. De hadde over 40 personer inne til intervju og mitt varte i nesten to timer. Og så spurte de meg: "Hva forventer du i lønn?"

[Gjest Is_te]

Jeg ble innkalt til intervju til en ARK-bokhandel, deltidsjobb ved siden av skolen. Intervjuet gikk sin gang - Så kom hun til spørsmålet "hvorfor mener du at du kan passe inn hos ARK?". Jeg svarte at jo, som sant er: jeg er utrolig interessert i bøker, alltid vært en lesehest. Svaret? "Det å lese bøkene er ikke så viktig her hos oss".

Har ikke handlet på en ARK-butikk siden.

[Gjest LadySizz]

En gang var jeg på intervju for en kassejobb på Meny. Jeg dukket opp én dag for seint. Jeg fikk likevel intervju da, men naturligvis ikke jobben.

Mitt verste er definitivt da jeg skulle på intervju for en jobb på Expert, og møtte opp på Elkjøp. FEM ansatte sto bokstavelig talt og lo av meg da jeg gikk derfra. Kom derfor for sent til Expert og fikk ikke jobben.

I fjor skulle jeg møte til intervju "i ti-tiden", som hun sa. Jeg møtte opp fem over ti og fikk ikke jobben fordi jeg ikke var punktlig.

Det mest minneverdige intervjuet er dette: Var på intervju for en stilling i kassen på Obs. Det var snakk om to lørdager i måneden, sannsynligvis mindre. De hadde over 40 personer inne til intervju og mitt varte i nesten to timer. Og så spurte de meg: "Hva forventer du i lønn?"

Enten så har du vært veldig uheldig,eller så burde ingen ansette deg med denne regla

[oslotur]

synes det er så merkelig med de som fortsatt kaller inn til intervju selvom de har bestemt seg eller VET på forhånd at de ikke vil ansette deg, hvorfor sløse bort tiden på den stakkars personen slik?

[AnonymBruker]

Jeg ble innkalt til intervju til en ARK-bokhandel, deltidsjobb ved siden av skolen. Intervjuet gikk sin gang - Så kom hun til spørsmålet "hvorfor mener du at du kan passe inn hos ARK?". Jeg svarte at jo, som sant er: jeg er utrolig interessert i bøker, alltid vært en lesehest. Svaret? "Det å lese bøkene er ikke så viktig her hos oss".

Har ikke handlet på en ARK-butikk siden.

Skjønner dama godt, egentlig. Hvis du bare sa at du "alltid har vært en lesehest", så er sikkert det en fin egenskap hvis du skal jobbe på bibliotek. Men ARK er en bokhandel; en butikk som er avhengig av å selge mye for å klare seg, og en gjennomsnittlig ARK-butikk har vel minst 50 % andre ting enn bøker (skrivesaker, spill, skolesekker++++). Du burde i alle fall ordlegge deg annerledes, ved å si at du er imøtekommende, positiv og fokusert på å selge, og at siden du er glad i å lese så har du også en god oversikt over bøkene de selger og at du dermed er i stand til å veilede kundene og tipse dem med bøker som passer til deres ønsker. I alle fall ikke slutte etter "alltid vært en lesehest", det må følges opp av noen argumenter for hvorfor det er bra for ARK at du er det.

Det handler rett og slett om å presentere seg selv på best mulig måte. Ved å si at du er en lesehest indikerer du jo nesten at du er innesluttet nerd som helst bare vil lese bøker, og ikke har noen interesse av kundene. Det blir litt som alle musikknerdene på tidlig 2000-tall som drømte om å jobbe på Platekompaniet pga ansatterabattene...

(Ja, ARK-dama kunne også ordlagt seg bedre, men hun har jo saktens et poeng.)

Anonym poster: c715f2cc2a0d5e9fdb21ac7f10b6fa7d

[AnonymBruker]

Jeg var på et intervju i en dyrebutikk for noen år siden. Jeg hadde flere års erfaring fra butikkjobb og i tillegg har jeg mye erfaring med diverse burdyr, hest, hund, katt mm, så jeg kunne en del om både dyrene og utstyret man finner i en dyrebutikk. Det virket som en spennende mulighet. Det inntrykket endret seg raskt.

Første del av intervjuet gikk greit. Jeg var ærlig på at det ikke er alt i en dyrebutikk jeg kan mye om. Både fisk og fugl er jeg ganske blank på. Men jeg lærer raskt og regnet med at det ville være noe opplæring. Det var det tydeligvis ikke. Sjefen kunne informere meg om at det var isåfall mitt ansvar å lese meg opp hjemme. Hun kunne være behjelpelig med en listeliste. Greit nok, jeg kan lese meg opp. Videre opplyste hun også om at det i tillegg var jevnlige obligatoriske kurs. Også greit nok. MEN, disse foregikk på andre kanten av landet, utenfor arbeidstid, og ikke bare var de ubetalt, det var også forventet at man dekket utgiftene til reise og opphold selv. Jeg har vært på mange kurs med andre butikkjobber, men det har ikke vært snakk om at man skal stille opp gratis på fritiden og i tillegg betale for alt selv. Allerede der bestemte jeg meg vel for at jeg ikke ville ha jobben. Jeg fikk ikke mer lyst på den når hun avsluttet intervjuet med å ville ha en signatur på at hun kunne utføre en grundig kredittsjekk på meg. Papiret opererte med et annet bedriftnavn enn dyrebutikken, på den som skulle utføre sjekken, så hele greien virket tvilsom. Hun ville vurdere å ansette noen uten å ha en ide om deres økonomiske situasjon. Jeg takket nei og gikk. Ikke fordi jeg har noe å skjule, men av prinsipp. Tanken på å ha en sjef som krever innsyn i ting de ikke har noe med, fristet ikke.

Det viste seg senere at magefølelsen stemte bra. Jeg fant tilfeldigvis ut at jeg kjente ei som hadde jobbet der. På et av disse kursene hadde hun i en eller annen situasjon nevnt for kollegaen at hun noen tidligere år hadde slitt med depresjon. Men det var et tilbakelagt kapittel og hun hadde vært "friskmeldt" i flere år. Kollegaen fortalte det til sjefen, som krevde at hun skulle sykemelde seg. De ønsket nemlig ikke "sånne" folk der. De hadde ikke lov til å si henne opp, men hun var ikke velkommen, så de krevde sykemelding eller at hun sa opp. Litt glad for at jeg gikk fra det intervjuet kan man si..

Anonym poster: cf13db0df32a3875345db20acd43a301

[Gjest Murica]

Her i usa er det mange bedrifter som krever brukernavn og passord for Facebooken din før de i det hele tatt vurderer å ansette deg. Har du ikke facebook eller nekter å gi de tilgang, så antar de at du har noe å skjule. Har vært borti ett par slike allerede, la oss bare si at jeg fortsatt leter etter jobb.

[Gjest Vampen]

Her i usa er det mange bedrifter som krever brukernavn og passord for Facebooken din før de i det hele tatt vurderer å ansette deg. Har du ikke facebook eller nekter å gi de tilgang, så antar de at du har noe å skjule. Har vært borti ett par slike allerede, la oss bare si at jeg fortsatt leter etter jobb.

Hell to the no!

[AnonymBruker]

Jeg var på et intervju i en dyrebutikk for noen år siden. Jeg hadde flere års erfaring fra butikkjobb og i tillegg har jeg mye erfaring med diverse burdyr, hest, hund, katt mm, så jeg kunne en del om både dyrene og utstyret man finner i en dyrebutikk. Det virket som en spennende mulighet. Det inntrykket endret seg raskt.

Første del av intervjuet gikk greit. Jeg var ærlig på at det ikke er alt i en dyrebutikk jeg kan mye om. Både fisk og fugl er jeg ganske blank på. Men jeg lærer raskt og regnet med at det ville være noe opplæring. Det var det tydeligvis ikke. Sjefen kunne informere meg om at det var isåfall mitt ansvar å lese meg opp hjemme. Hun kunne være behjelpelig med en listeliste. Greit nok, jeg kan lese meg opp. Videre opplyste hun også om at det i tillegg var jevnlige obligatoriske kurs. Også greit nok. MEN, disse foregikk på andre kanten av landet, utenfor arbeidstid, og ikke bare var de ubetalt, det var også forventet at man dekket utgiftene til reise og opphold selv. Jeg har vært på mange kurs med andre butikkjobber, men det har ikke vært snakk om at man skal stille opp gratis på fritiden og i tillegg betale for alt selv. Allerede der bestemte jeg meg vel for at jeg ikke ville ha jobben. Jeg fikk ikke mer lyst på den når hun avsluttet intervjuet med å ville ha en signatur på at hun kunne utføre en grundig kredittsjekk på meg. Papiret opererte med et annet bedriftnavn enn dyrebutikken, på den som skulle utføre sjekken, så hele greien virket tvilsom. Hun ville vurdere å ansette noen uten å ha en ide om deres økonomiske situasjon. Jeg takket nei og gikk. Ikke fordi jeg har noe å skjule, men av prinsipp. Tanken på å ha en sjef som krever innsyn i ting de ikke har noe med, fristet ikke.

Det viste seg senere at magefølelsen stemte bra. Jeg fant tilfeldigvis ut at jeg kjente ei som hadde jobbet der. På et av disse kursene hadde hun i en eller annen situasjon nevnt for kollegaen at hun noen tidligere år hadde slitt med depresjon. Men det var et tilbakelagt kapittel og hun hadde vært "friskmeldt" i flere år. Kollegaen fortalte det til sjefen, som krevde at hun skulle sykemelde seg. De ønsket nemlig ikke "sånne" folk der. De hadde ikke lov til å si henne opp, men hun var ikke velkommen, så de krevde sykemelding eller at hun sa opp. Litt glad for at jeg gikk fra det intervjuet kan man si..

Anonym poster: cf13db0df32a3875345db20acd43a301

Folk burde bli flinkere til å melde fra om sånne forhold. Både ulovlige arbeidskontrakter, arbeidsforhold og diskriminering.

En generell oppfordring!

Anonym poster: 1c9865e3eebbc8334bc81739682a9e2b

[Gjest suphadupha]

Skjønner dama godt, egentlig. Hvis du bare sa at du "alltid har vært en lesehest", så er sikkert det en fin egenskap hvis du skal jobbe på bibliotek. Men ARK er en bokhandel; en butikk som er avhengig av å selge mye for å klare seg, og en gjennomsnittlig ARK-butikk har vel minst 50 % andre ting enn bøker (skrivesaker, spill, skolesekker++++). Du burde i alle fall ordlegge deg annerledes, ved å si at du er imøtekommende, positiv og fokusert på å selge, og at siden du er glad i å lese så har du også en god oversikt over bøkene de selger og at du dermed er i stand til å veilede kundene og tipse dem med bøker som passer til deres ønsker. I alle fall ikke slutte etter "alltid vært en lesehest", det må følges opp av noen argumenter for hvorfor det er bra for ARK at du er det.

Det handler rett og slett om å presentere seg selv på best mulig måte. Ved å si at du er en lesehest indikerer du jo nesten at du er innesluttet nerd som helst bare vil lese bøker, og ikke har noen interesse av kundene. Det blir litt som alle musikknerdene på tidlig 2000-tall som drømte om å jobbe på Platekompaniet pga ansatterabattene...

(Ja, ARK-dama kunne også ordlagt seg bedre, men hun har jo saktens et poeng.)

Anonym poster: c715f2cc2a0d5e9fdb21ac7f10b6fa7d

Strengt tatt off-topic, men det jeg skrev her var ikke ordrett det jeg sa. Jeg fortalte om interessen min for bøker og litteratur, og nevnte blant annet at jeg alltid har vært glad i å lese.

Poenget med historien min, var det hun sa.

[Kontormus]

Ikke det værste, men det mest anstrengende. Det var tester, grilling fra 4 personer og utspørring om ablolutt alt mulig. Var ganske svett og utladet da jeg endelig kunne tre av.

Det var PA for daværende forsvarsminister!

[oslotur]

[blomsterbarn]

Hehe. Det var faktisk på intervju til min nåværende jobb. Avd.leder var sykemeldt så sjefen over henne var der og han virket så streng. Satt sinnablikket i meg og da begynte jeg bare å stotre og stamme. Fikk jobben lell

[Gjest iMariuz]

Skulle for noen år siden på et intervju til en telefonselgerjobb, hadde forbedredt meg bra og følte at dette intervjuet skulle gå bra. For the record var det mitt første jobbintervju noengang. Men noen timer før jeg skulle avgårde kom han som skulle installere nettverket i leilligheten og det ble plutselig litt stress med å få fiksa det, da det var ferdig så jeg på klokka og ble stressa da jeg måtte komme meg på jobbintervjuet. Møtte opp til tida, men var så stressa at jeg ikke klarte å svare på hvorfor jeg ville jobbe der engang.

Etter 10 minutter sa intevjuveren at det var best vi avsluttet intervjuet og at jeg kunne søke igjen om 1 år når jeg viste hvorfor jeg ville jobbe der

Endret 22. april 2013 av iMariuz

[AnonymBruker]

Her i usa er det mange bedrifter som krever brukernavn og passord for Facebooken din før de i det hele tatt vurderer å ansette deg. Har du ikke facebook eller nekter å gi de tilgang, så antar de at du har noe å skjule. Har vært borti ett par slike allerede, la oss bare si at jeg fortsatt leter etter jobb.

Det tror jeg ikke noe på. Jeg vet at det er mange som er interessert i å "snoke" rundt på profilene til folk, men å be om passord? Aldri i livet.

Anonym poster: db74f6ee36478d8247624f91b6dc0acd

[AnonymBruker]

Det tror jeg ikke noe på. Jeg vet at det er mange som er interessert i å "snoke" rundt på profilene til folk, men å be om passord? Aldri i livet.

Anonym poster: db74f6ee36478d8247624f91b6dc0acd

Å hjelp, jeg googlet det. Beklager så mye!

Verden er visst rarere enn jeg kunne forestilt meg.

Anonym poster: db74f6ee36478d8247624f91b6dc0acd

[AnonymBruker]

Mitt verste jobb-intervju var mitt aller første.

Søkte jobb på Rema 1000. En deltidsjobb mens jeg studerte.

Hadde altfor mye nerver og bestemte meg for drikke litt før intervjuet for å roe ned meg ned. Skulle møte opp kl. 12.

Begynte å pimpe på den første ølen kl 10. Det ble fort og gæli drikking. Var godt nedi i den femte halvliteren før jeg hastet meg avgårde til trikken. Rakk den akkurat ikke. Måtte vente 15 min på neste. Der røyk planen om å komme 10 min før tiden så jeg fikk pisset ferdig før intervjuet.

Rakk å komme dit akkurat kl 12. Med svetteringer under armene og selvfølgelig verdens beste selvtillitt.

Tygget tyggis for harde livet for å skjule alkoholdunsten (så sikkert ikke så jævlig smart ut der jeg satt å tygget tyggis).

20 min ut i intervjuet greide jeg ikke holde meg lenger og spurte pent om å få låne toalettet.

Resten av intervjuet har jeg vel fortrengt. For ordens skyld så fikk jeg ikke jobben. Men regner med han som intervjuet fikk seg en god latter den dagen. :-(

Anonym poster: 5261bb552212fa30590192a275f00d7a

[Gjest Murica]

Å hjelp, jeg googlet det. Beklager så mye!

Verden er visst rarere enn jeg kunne forestilt meg.

Anonym poster: db74f6ee36478d8247624f91b6dc0acd

Trudde de tulla førstegangen jeg også. Prøvde å le det vekk, men neida.

[pilutta_]

Mitt aller første jobbintervju. Herregud. Jeg var vel kanskje 18 og hadde søkt jobb på en klesbutikk for menn. Gudene vet hvorfor jeg fikk komme til intervju i det hele tatt, jeg hadde null jobberfaring, og hadde virkelig ikke snøring på herreklær (og forsåvidt ikke mine egne klær heller, husker jeg hadde på meg noen grelle pumps og en militærgrønn boblejakke )..

Tror jeg fikk fullstendig blackout idet jeg gikk inn døra til der de folka satt, og husker såvidt at jeg satt ytterst på stolen med grelle-jakka på under hele intervjuet.

Jeg var sikkert helt vilt overbevisende der jeg satt og svetta og vrei meg og peip frem at jeg var skikkelig utadvendt. Hahaha.