Ditt verste jobbintervju

[Knirke]

Feil 1: Når det blir utlyst en stilling, og det er mange søkere, så bruker vel de fleste arbeidsgiverne å ringe en gang, og så bare gå videre til neste hvis de ikke får svar. Denne mannen hadde ringt maaaaaange ganger til meg, jeg tenkte jo ikke på at jeg måtte være tilgjengelig når jeg hadde søkt på en stilling og utgitt kontaktinformasjon. Det er for meg et under at den mannen faktisk ringte så mange ganger, og fremdeles ville ha meg på intervju da jeg endelig så mobilen og de tapte anropene.

Da må man jo lure... Hvorfor er det "feil" av mannen å prøve å få tak i deg, når du faktisk har søkt på en jobb?

De plukker jo ut og lager en liste over de antatt beste kandidatene, og så ringer de rundt til de det gjelder. Om noen ikke tar telefonen akkurat da, så må de jo fortsatt få sjansen til å få jobben...

[Gjesten]

Da må man jo lure... Hvorfor er det "feil" av mannen å prøve å få tak i deg, når du faktisk har søkt på en jobb?

De plukker jo ut og lager en liste over de antatt beste kandidatene, og så ringer de rundt til de det gjelder. Om noen ikke tar telefonen akkurat da, så må de jo fortsatt få sjansen til å få jobben...

Jeg tror hun mente at det var hun selv som tabbet seg ut...

[Knirke]

Jeg tror hun mente at det var hun selv som tabbet seg ut...

Ah, selvfølgelig :gjeiper: Men det er da fortsatt ikke praksis å droppe folk fordi de ikke tar telefonen?

[Chord]

Ah, selvfølgelig :gjeiper: Men det er da fortsatt ikke praksis å droppe folk fordi de ikke tar telefonen?

Ja, det var jeg som tabbet meg ut, ved å ikke følge med på telefonen. Jeg har hørt at når de som utlyser en stilling, ikke får tak i søkeren, så ringer de ikke mange ganger før de går over til neste på listen.

Endret 30. september 2011 av Frozeneyes

[AnonymBruker]

For noen år siden var jeg på et intervju i et firma hvor man måtte kunne snakke tysk. Da måtte jeg forklare hvordan jeg trodde at folk fra Tyskland var. helt blank - da visste jeg at den jobben får jeg ikke.

er ikke du fra Wien da?

[Gjest Survival]

Det må vel være den gangen jeg skulle søke på en ekstra jobb ved siden av studiene. Satt og ventet i et kvarter før jeg fikk komme inn. Jeg var pissnervøs, det var mitt første jobbintervju!! Ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, var så nervøs. Kom inn og så at det satt to personer der inne. Følte at veggene i rommet kom mot meg på alle sider.... Så rekker den ene av dem frem hånden og introduserer seg. Og hva gjør jeg?! Jo det verste man kan gjøre på intervju. Jeg GLEMMER mitt eget NAVN!!! Fy så flaut.

Jeg fikk forresten jobben Hehe. Etter jeg hadde glemt navnet mitt begynte vi alle og le. Noe som lettet på stemningen og gjorde at jeg mistet all nervøsitet, og resten av intervjuet gikk strålende!

[Serenity_]

Jeg var på intervju for Fastighetsbyrån, de søkte en nordmann som skulle ha ansvar for å håndtere henvendelser fra det norske markedet. På intervjuet ble jeg bedt om å snakke svensk hele intervjuet, og en regionsleder hadde kommet ens ærend til intervjuet for å bedømme svensken min. Den som skulle ansette meg var også forøvrig svensk. Helt absurd situasjon egentlig.

Jeg ble oppringt og fikk beskjed om at lederen ikke var fornøyd med svensken min, men jeg var så søt og skjønn at jeg fikk jobben alikevel. Herregud. Jeg takket ja for jeg trengte den virkelig der og da, men sluttet så snart jeg fikk andre muligheter.

[Tabris]

Mitt mest minneverdige (på en negativ måte) intervju var da jeg søkte kontormedarbeider/sekretær-jobber for en ca ti år siden. Jeg hadde søkt en stilling på et lite firma jeg ikke hadde hørt om, og ble kalt inn til intervju. Stedet lå bortgjemt i en gammel, forfallen bygning. Da jeg kom inn så jeg bare to personer - sjefen og hans sekretær. Sjefen så ut som en skikkelig sleip italiensk mafia boss, med åpen skjorte, hår på brystet, gullkjede rundt halsen og bildet av kona innrammet på kontorpulten. Sekretæren satt med strittende pupper, utringing, hvittblondt hår, knallrød leppestift og knallrøde negler. Jeg fikk skikkelig dårlige vibber av hele stedet, og hadde bestemt meg allerede der og da at jeg ikke var interessert.

Han ringte meg opp noen dager senere og sa at stillingen hadde gått til noen andre. Dum og frekk som jeg var, svarte jeg at det var bra, for jeg hadde ikke tatt den om jeg hadde fått den.

Endret 30. september 2011 av Tabris

[Gjest Setareh]

Mitt mest minneverdige (på en negativ måte) intervju var da jeg søkte kontormedarbeider/sekretær-jobber for en ca ti år siden. Jeg hadde søkt en stilling på et lite firma jeg ikke hadde hørt om, og ble kalt inn til intervju. Stedet lå bortgjemt i en gammel, forfallen bygning. Da jeg kom inn så jeg bare to personer - sjefen og hans sekretær. Sjefen så ut som en skikkelig sleip italiensk mafia boss, med åpen skjorte, hår på brystet, gullkjede rundt halsen og bildet av kona innrammet på kontorpulten. Sekretæren satt med strittende pupper, utringing, hvittblondt hår, knallrød leppestift og knallrøde negler. Jeg fikk skikkelig dårlige vibber av hele stedet, og hadde bestemt meg allerede der og da at jeg ikke var interessert.

Han ringte meg opp noen dager senere og sa at stillingen hadde gått til noen andre. Dum og frekk som jeg var, svarte jeg at det var bra, for jeg hadde ikke tatt den om jeg hadde fått den.

hahah! tony montana eller hva? lol, jeg synes ikke at det var frekt eller dumt sagt, bra du sa det!

[AnonymBruker]

Jeg var på intervju for Fastighetsbyrån, de søkte en nordmann som skulle ha ansvar for å håndtere henvendelser fra det norske markedet. På intervjuet ble jeg bedt om å snakke svensk hele intervjuet, og en regionsleder hadde kommet ens ærend til intervjuet for å bedømme svensken min. Den som skulle ansette meg var også forøvrig svensk. Helt absurd situasjon egentlig.

Jeg ble oppringt og fikk beskjed om at lederen ikke var fornøyd med svensken min, men jeg var så søt og skjønn at jeg fikk jobben alikevel. Herregud. Jeg takket ja for jeg trengte den virkelig der og da, men sluttet så snart jeg fikk andre muligheter.

:hoho: :hoho:

[Casall]

Jeg var på intervju for Fastighetsbyrån, de søkte en nordmann som skulle ha ansvar for å håndtere henvendelser fra det norske markedet. På intervjuet ble jeg bedt om å snakke svensk hele intervjuet, og en regionsleder hadde kommet ens ærend til intervjuet for å bedømme svensken min. Den som skulle ansette meg var også forøvrig svensk. Helt absurd situasjon egentlig.

Jeg ble oppringt og fikk beskjed om at lederen ikke var fornøyd med svensken min, men jeg var så søt og skjønn at jeg fikk jobben alikevel. Herregud. Jeg takket ja for jeg trengte den virkelig der og da, men sluttet så snart jeg fikk andre muligheter.

Wtf? :gjeiper:

[watermeloon]

Det værste jobbintervjuet jeg har vært på var på en butikk på et kjøpesenter. To eldre damer satt og grilla meg hele veien. Husker spesielt godt det ene spørsmålet hvor de spør hva jeg forventer av en arbeidsgiver. Jeg svarer "arbeidskontrakt og 30 min matpause" Dama bak bordet svarer surt at i denne butikken spiste man bak kassa! Fikk ikke jobb der gitt :gjeiper:

[Gjest Marregutt]

da jeg kom til bedriften var hele lokalet ryddet og alt av kontorutstyr var stablet opp i et hjørne. De hadde hatt nedbemanning sa de...

når de begynte intervjuet sa de det ble 60 % stilling men jeg måtte regne med å jobbe fulltid uten tilleggsbetaling. Han som intervjua meg stamma så jævli at jeg hadde problem med å få tak i spørsmålet som ble stilt. Etter 10 min takket jeg for meg...

Hei! Ikke noe galt i å stamme!

[Tjuagutten]

jeg forsov meg til et intervju kl 12 engang... og jeg bor 500m unna der møtet skulle finne sted

[AnonymBruker]

mitt værste intervju.

når jeg kom på intervjuet. så hadde jeg sett den sjefen før ett sted...

en søndags morgen i det jeg skulle snike meg ut av ett hus....

jepp jeg hadde pult dattra hans. så han sa egentlig ikke så mye enn at. tror ikke du er rett man for stillingen. jeg nikket og gikk derfra like fort som jeg gjorde fra huset hans den søndagen...

å den dag i dag.så ser han stygt på meg når jeg møter han på butikken... jippi. snakk om og få svi på pungen:)

[AnonymBruker]

mitt værste intervju.

når jeg kom på intervjuet. så hadde jeg sett den sjefen før ett sted...

en søndags morgen i det jeg skulle snike meg ut av ett hus....

jepp jeg hadde pult dattra hans. så han sa egentlig ikke så mye enn at. tror ikke du er rett man for stillingen. jeg nikket og gikk derfra like fort som jeg gjorde fra huset hans den søndagen...

å den dag i dag.så ser han stygt på meg når jeg møter han på butikken... jippi. snakk om og få svi på pungen:)

:fnise:

Mere folkens!

[AnonymBruker]

alle intervjuer jeg har blitt tatt inn til har jeg "feila" på samme spørsmål, "hva er dine 3 sterkeste og dine 3 svakeste sider?"

både på negative og negative er aller sterkeste/svakeste side at jeg alltid er ærlig.

dette har alle store problemer med, enten tror de jeg lyger de rett i ansiktet, eller så tror de jeg går rundt å forteller alle hvor stygge de er/stygge klær de har.

men jeg klarer virkelig ikke å lyge, så jeg har aldri lykkes med å ikke nevne det blandt de negative sidene.

jeg er særdeles positiv, så det er omtrent bare positive tanker i hodet mitt. og jeg har heller ikke behov for å si alt jeg tenker. jeg klarer bare ikke svare usant på spørsmål.

[AnonymBruker]

Ett av mine værste intervjuer var for en ultra butikk. Jeg møtte opp godt forberedt med papirbunken min, Greit nervøs. Intervjuet ble holdt på ett hotell. Da jeg kommer inn døren ser jeg en hel herskare av folk. Det jeg ikke hadde fått beskjed om var at jeg skulle på GRUPPEINTERVJU! sammen med 20 andre mennesker. Jeg hater forsamlinger så jeg reglrett nesten dreit i buksa. Vi satte oss ned i en svær sirkel.. Og en etter en måtte vi presentere oss med navn, alder og hvorfor vi har søkt på jobben og hva som fikk oss til og tro vi passet for jobben. Etter det måtte vi stå oppreist en og en, for da kom det en jævel med speilrefleks kamera og tok trynebilde av oss. Deretter ble vi delt opp i team for og løse gruppe oppgaver... en av oppgavene var og løse ett puslespill med sånne knotter på (for 2åringer og opp) Jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine. følte jeg var i barnehagen. Dette var så akward at jeg så meg nødt til og bestille en halvliter i hotelbaren rett etter intervjuet.

[AnonymBruker]

Ett av mine værste intervjuer var for en ultra butikk. Jeg møtte opp godt forberedt med papirbunken min, Greit nervøs. Intervjuet ble holdt på ett hotell. Da jeg kommer inn døren ser jeg en hel herskare av folk. Det jeg ikke hadde fått beskjed om var at jeg skulle på GRUPPEINTERVJU! sammen med 20 andre mennesker. Jeg hater forsamlinger så jeg reglrett nesten dreit i buksa. Vi satte oss ned i en svær sirkel.. Og en etter en måtte vi presentere oss med navn, alder og hvorfor vi har søkt på jobben og hva som fikk oss til og tro vi passet for jobben. Etter det måtte vi stå oppreist en og en, for da kom det en jævel med speilrefleks kamera og tok trynebilde av oss. Deretter ble vi delt opp i team for og løse gruppe oppgaver... en av oppgavene var og løse ett puslespill med sånne knotter på (for 2åringer og opp) Jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine. følte jeg var i barnehagen. Dette var så akward at jeg så meg nødt til og bestille en halvliter i hotelbaren rett etter intervjuet.

:gjeiper: Seriøst? Gruppeintervjuer er jo en ting og ganske vanlig, men spill for toåringer ville jeg bare tolket som nedlatende. Jeg hadde gått fra intervjuet, tatt meg en pils, og sendt regningen til intervjuholder.

[AnonymBruker]

Skulle på mitt aller første intervju i restauranten på et hotell. Det er to hoteller i samme område som er fra samme kjede, men forskjellige navn da. Men begge navna ligner på hverandre.

Broren min skulle kjøre meg, og ingen av oss hadde vært på noen av de hotellene før...

Jeg blir sluppet av på hotellet, og går inn i resepsjonen og ber om å få snakke med *navn*...

resepsjonsdama: 'eeeh det er ingen som heter det her!'

meg: 'jeg skulle på jobbintervju her idag...?'

dama: 'ehmm vi har ingen intervjuer idag..........?'

*stille, flau pause*

dama: 'hvilket hotell er det du skal på intervju hos?'

meg: sier navnet på hotellet

dama: 'men dette er **** quality hotell! det du skal på ligger de borte *peker*'

oooooops

så jeg går ut, dritflau og ringer hun jeg skulle på intervju hos, og sier jeg er på feil hotell >.< Hun spør om jeg kjører, men nei. Broren min hadde dratt, så jeg hadde ikke bil.... Det andre hotellet lå et stykke unna det jeg var på, så hun sa at hun kunne komme ned til meg, så kunne vi ta intervjuet der.

Så vi satt på en benk utenfor feil hotell og hadde intervju:P

Jeg fikk faktisk jobben da. Men var helt sikker på at jeg ikke kom til å få den....