Ditt verste jobbintervju

[AnonymBruker]

er ikke du fra Wien da?

Hehehehehehehe, figures at hu ikke klarte å si noe, hva skulle a sagt da? "Oida, die deitschn san die ärgsten oarschlecha, die gschissanan piefken, san immer so goschert. I kann anfach ned mit piefken oarbeitn, checkst des ned, oida? Die hurenkinda, die gehn mich so am oarsch, hearst I bock des ned. Fuck, oidaaaaaaa." Hun hadde jo fått jobben med stil.

[MalloryK]

Bump!

[Gjest O___o]

Tja. Har ikke hatt noen fæle intervju sånn sett.

Var en gang som ungjente på et intervju for Christiania Glasmagasin,

hvor jeg ble kryssforhørt om historien til glasmagasinet,

hva jeg kunne om Hadeland, Magnor, Holmegaard, Villeroy og Boch, Rosenthal, Rosendahl, osv.

Jeg fikk ikke jobben. Dog. det var begrunnet i at den andre søkeren bodde nærmere enn meg.

Jeg opplevde en gang å dra på et intervju hvor jeg så og hørte at den personen som var til intervjuet før meg, fikk jobben. De tok henne i hånden, gratulerte og ba henne hilse hjem til mannen sin. (Hun kjente visst flere av de ansatte i bedriften).

Jeg sa ingenting om hva jeg hadde sett, og da jeg kom inn til intervju, latet de som ingen ting.

Det gikk riktig nok veldig bra og jeg fikk tilbakemeldinger på at det var et bra intervju og fikk ros for søknaden og alt det der, men de sa at de var nødt til å tenke seg om og at jeg skulle få svar innen 14 dager. I det jeg skulle gå ga de meg inntrykket av at jeg virkelig virket som den rette personen ogsåvidere, og det var ikke måte på hvor flott jeg var som kandidat.

Jeg hadde ingen tro på at de ville ta kontakt igjen, da jeg allerede visste at de hadde ansatt hun som kom før meg.

To timer senere fikk jeg beskjed om at stillingen var besatt.

[Anglofil]

Da de spurte om hva jeg jobbet med for tredje gang følte jeg at der ville jeg ikke jobbe. Dette var i tillegg en lærersstilling, ble intervjuet av to lærere + rektor, ergo ville jeg vil tro at de var litt mer observante enn som så.

Og han som spurte "er du HELT sikker på at du ikke har en sykdom vi burde vite om?". Øhm, nei, fremdeles ikke.

Mvh Yvonne

[oslotur]

jeg har hatt et par merkelige opplevelser.

Jeg skulle på intervju på en stor matbutikk for noen år siden, og hadde så og si ingen jobberfaring fra før av.

når jeg kom inn, satt det to stykker der, en dame og en mann. damen virket i grunn veldig uinteressert under hele intervjuet, så ble han mannen jeg snakket mest med.

Midt under intervjuet spurte han om han kunne ta et bilde av meg. Joa, greit det, men jeg hadde jo sendt bilde med i søknaden, hadde de ikke sett det? Så kom vi inn på fritidsinteresser. Sa jeg drev med hest, og at jeg eier min egen. Det syntes jo han var et tegn på ansvarsbevissthet..

Damen derimot, kviknet til! "har du hest!?" jaa..? "jeg bor rett med siden av en stall, og fyttikatta jeg liker ikke hester!" Det var visst store, teite dyr, og hun kunne virkelig ikke forstå hvorfor folk gadd å betale så mye for det greinet der. Dessuten visste hun åssen "vi" hestejenter er, bare fløy å dulla dagen lang, og i helgene vaset vi rundt hit og dit på alle mulige stevner. Jeg kunne da umulig ha tid til jobb når jeg hadde hest!

Trenger jeg å si at jeg ble ganske snurt, og at jeg ikke fikk jobben?

Et annet interjvu jeg var på rett etterpå, gikk veldig bra frem til slutten. Han som intervjuet meg var tydelig veldig glad i sin jobb, og arbeidsplassen.Da spør han meg: vet du hvor stor butikken er, inkludert parkeringsplassen? neeeei? Jeg hadde jo ikke akkurat gått å målt. Nei, den var så og så stor, og det mente han tydeligvis at jeg burde visst. Sorry for at jeg ikke gikk med målebånd da. (og nei, det sto ikke i annonsen eller hjemmesidene deres, jeg var på sidene før intervjuet, og sjekket med en gang jeg kom hjem).

Syntes også han var veldig flott han som omtrendt hadde gitt meg jobben, vi satt å snakket om når jeg kunne jobbe, evt begynne, før han sier: Ja, for du hadde kasseerfaring du eller? Nei, som skrevet i søknaden hadde jeg ikke det, men jeg var veldig villig til å lære! Nei, uff, han trodde jeg hadde det. Da orket han ikke, det var lettere å finne en som hadde gjort det før.. Jeg ble jo helt paff, siden jeg omtrendt hadde fått jobben, men måtte jo bare le av det etterhvert.

Skal sies at jeg fikk en annen jobb rett etterpå som jeg trives veldig bra i, med omtrendt dobbelt lønn.

kan jeg spørre hvilken jobb? siden du sa du hadde ingen erfaring men likevel tjener dobbelt av butikklønn, som jeg egentlig synes er ganske ok

[Gjest Bud]

Det verste intervjuet var den gangen jeg ble sendt rett fra intervju til en psykolog hvor jeg så ble kommandert ned på et leketeppe hvor jeg skulle leke med byggeklosser mens han stilte meg spørsmål.

Jeg lo, reiste meg opp og informerte klart og tydelig om sånn nedverdigende oppførsel faller meg dårlig.

Fikk for øvrig jobben.

Det merkeligste intervjuet derimot, det står mellom 2...

1. Håndhilste på adm.dir og hans høyre hånd, før jeg fikk satt meg i stolen spurte de om (beløp) var grei lønn, hvis jeg godtok lønna var jobben min.

2. Kryssforhør av 8 intervjuere, alle stilte spørsmål i munnen på hverandre.

Svarte etter beste evne og ba de sende de spørsmålene jeg ikke husket på mail så skulle de få et utfyllende svar da.

På vei ut døra fikk jeg spørsmål om hva slags vær det skulle bli i morgen, jeg svarte veldig kjapt og relevant, det var visst avgjørende for at jeg fikk jobben sa de i ettertid

Må visst slutte å bytte jobb så ofte

[ninuska_]

Da de spurte om hva jeg jobbet med for tredje gang følte jeg at der ville jeg ikke jobbe. Dette var i tillegg en lærersstilling, ble intervjuet av to lærere + rektor, ergo ville jeg vil tro at de var litt mer observante enn som så.

Og han som spurte "er du HELT sikker på at du ikke har en sykdom vi burde vite om?". Øhm, nei, fremdeles ikke.

Mvh Yvonne

Det siste er faktisk ikke lov å spørre om. Man kan spørre om helserelevante spørsmål i forhold til om man trenger tilrettelegging på arbeidsplassen - men ikke om man har bestemte sykdommer.

[Lillemeg25]

Dette var en morsom tråd

Jeg har ikke hatt noen veldig fæle intervjuer ( Takk og pris)

Men jeg husker en gang jeg søkte jobb på en butikk på et kjøpesenter. Jeg var syk og helt elendig i formen. Jeg satt egentlig å nøys under hele intervjuet. Hadde nesten mista stemmen min og trodde jeg skulle svime av der inne. Jeg så jo ut som et takras å.

Jeg følte det gikk helt grusomt, men jeg fikk jobben da.

[Anglofil]

Det siste er faktisk ikke lov å spørre om. Man kan spørre om helserelevante spørsmål i forhold til om man trenger tilrettelegging på arbeidsplassen - men ikke om man har bestemte sykdommer.

Jeg vet, det var i grunn nok til å ikke ville ha jobben.

Mvh Yvonne

[Lillemeg25]

Mitt mest minneverdige (på en negativ måte) intervju var da jeg søkte kontormedarbeider/sekretær-jobber for en ca ti år siden. Jeg hadde søkt en stilling på et lite firma jeg ikke hadde hørt om, og ble kalt inn til intervju. Stedet lå bortgjemt i en gammel, forfallen bygning. Da jeg kom inn så jeg bare to personer - sjefen og hans sekretær. Sjefen så ut som en skikkelig sleip italiensk mafia boss, med åpen skjorte, hår på brystet, gullkjede rundt halsen og bildet av kona innrammet på kontorpulten. Sekretæren satt med strittende pupper, utringing, hvittblondt hår, knallrød leppestift og knallrøde negler. Jeg fikk skikkelig dårlige vibber av hele stedet, og hadde bestemt meg allerede der og da at jeg ikke var interessert.

Han ringte meg opp noen dager senere og sa at stillingen hadde gått til noen andre. Dum og frekk som jeg var, svarte jeg at det var bra, for jeg hadde ikke tatt den om jeg hadde fått den.

:skratte:

Nå lo jeg godt.

[Thalassos]

.

Endret 8. mai 2013 av Adegami

[Namine]

kan jeg spørre hvilken jobb? siden du sa du hadde ingen erfaring men likevel tjener dobbelt av butikklønn, som jeg egentlig synes er ganske ok

Hei.

Kom kanskje ikke godt nok frem, men fra det første intervjuet, til det siste, hadde det gått noen år, og jeg hadde gått både skole, hatt andre jobber og arbeidserfaring i mellom (mao, gått noen år). Hadde dog fremdeles ikke kasseerfaring, men annen type jobb.

Vil ikke skrive her eksagt hva det er, men det er en lederstilling.

[Alice123]

Da jeg var skoleelev hadde jeg en sommer sommerjobb som vaskedame i bygget som LO holder til i.

Noen år etterpå (18-19 år) søkte jeg en deltidsstilling i kiosken "Lailas Burger, Tobakk & Tipping". Da hadde jeg ikke så mye arbeidserfaring og hadde da denne sommerjobben på CV'en, sammen med en butikkjobb jeg også hadde hatt .

Én av to intervjuere var 30 minutter til intervjuet.

De to som intervjuet meg var to typiske "røykekjerringer" som begge hadde jobbet i kiosken i rundt 20 år, hun ene av dem skulle nå ut i uføretrygd pga. svært diffuse plager og derfor var det en stilling ledig.

I alle fall, så hadde de hengt seg opp i at jeg noen sommeruker som 16 åring hadde skuret toaletter i bygget hvor LO holder til (i stedet for den relevante butikkjobben jeg hadde hatt en stund, som jeg nettopp hadde sluttet i).

De spurte og gravde om hvor jeg sto politisk, og om jeg var politisk engasjert.

Jeg snakket rundt hvor jeg sto politisk ("det var bare en vaskejobb, og sier ikke noe om hvor jeg står politisk"), og sa at jeg verken var medlem av noe politisk parti eller var politisk aktiv utover å stemme ved valg.

Det var ikke god nok for dem. De spurte og grov. Var jeg heeeeeeeeelt sikker på at jeg ikke deltok på politiske møter? Bare et BITTELITE politisk møte? Var jeg kanskje medlem av et politisk parti, men bare hadde glemt det?

Hele intervjuet besto av at forsøke å hale ut av meg mitt hemmelige, politiske dobbeltliv som jeg av ukjente grunner holdt hemmelig for dem. Det var 30-40 minutter med grilling.

Som et slags FBI-avhør, om agentene var rusa på Rød Prince, Se&Hør, uføretrygd og daytimeTV.

Hadde det vært i dag hadde jeg bare reist meg og gått. Jeg forsto med en gang at jeg ikke kom til å få jobben, og ikke ville jeg jobbe der heller. Ikke bare var det et bortkastet intervju, de var virkelig ubehagelige mot meg også.

[Philipa]

Da jeg var 18 søkte jeg en deltidsjobb på en kafe i Oslo sentrum, på slutten av intervjuet skulle eieren av kafeen vise meg rundt lokalet (det var sommer), og han gikk bak meg. Plutselig kjente jeg en hånd løfte opp skjørtet mitt og prøvde og ta meg på rompe. Jeg ble så sjokkert at jeg ikke klarte å få fram et ord. Der og da trodde jeg at han ville voldta meg.

Jeg dro hjem jeg og da jeg fortalte kjærestem min hvordan det hadde gått, ville han dra til ned dit for å banke opp fyren. Jeg fikk ham heldigvis fra det. Han fikk istedet lov til å ringe og kjefte på fyren.

[AnonymBruker]

Da jeg var skoleelev hadde jeg en sommer sommerjobb som vaskedame i bygget som LO holder til i.

Noen år etterpå (18-19 år) søkte jeg en deltidsstilling i kiosken "Lailas Burger, Tobakk & Tipping". Da hadde jeg ikke så mye arbeidserfaring og hadde da denne sommerjobben på CV'en, sammen med en butikkjobb jeg også hadde hatt .

Én av to intervjuere var 30 minutter til intervjuet.

De to som intervjuet meg var to typiske "røykekjerringer" som begge hadde jobbet i kiosken i rundt 20 år, hun ene av dem skulle nå ut i uføretrygd pga. svært diffuse plager og derfor var det en stilling ledig.

I alle fall, så hadde de hengt seg opp i at jeg noen sommeruker som 16 åring hadde skuret toaletter i bygget hvor LO holder til (i stedet for den relevante butikkjobben jeg hadde hatt en stund, som jeg nettopp hadde sluttet i).

De spurte og gravde om hvor jeg sto politisk, og om jeg var politisk engasjert.

Jeg snakket rundt hvor jeg sto politisk ("det var bare en vaskejobb, og sier ikke noe om hvor jeg står politisk"), og sa at jeg verken var medlem av noe politisk parti eller var politisk aktiv utover å stemme ved valg.

Det var ikke god nok for dem. De spurte og grov. Var jeg heeeeeeeeelt sikker på at jeg ikke deltok på politiske møter? Bare et BITTELITE politisk møte? Var jeg kanskje medlem av et politisk parti, men bare hadde glemt det?

Hele intervjuet besto av at forsøke å hale ut av meg mitt hemmelige, politiske dobbeltliv som jeg av ukjente grunner holdt hemmelig for dem. Det var 30-40 minutter med grilling.

Som et slags FBI-avhør, om agentene var rusa på Rød Prince, Se&Hør, uføretrygd og daytimeTV.

Hadde det vært i dag hadde jeg bare reist meg og gått. Jeg forsto med en gang at jeg ikke kom til å få jobben, og ikke ville jeg jobbe der heller. Ikke bare var det et bortkastet intervju, de var virkelig ubehagelige mot meg også.

Hahaha, er det mulig? De skalv nok i buksene av frykt for å ansette noen som var organisert i et fagforbund! Det blir vel ikke stort mer gjennomskuelig. Herlig situasjonsbeskrivelse, men gud så sint jeg blir av å høre om sånne folk...

Anonym poster: 61e1a628e96630eeb080606a613464a7

[Chloe-]

Hadde et intervju over Skype, på engelsk.

Intervjuet gikk bra det, men når vi skulle legge på klarte jeg å si "Bye, love you!"

Hadde utenlandsk kjæreste på den tiden, og var så vant med å Skype med han.

Fikk ikke jobben da, men det var ikke derfor.

[smalls]

Aller verste jobb intervju var den gangen jeg hadde flyttet til oslo og trengte ny jobb. Fikk se de trengte folk på en resturant da. Jeg trodde jeg visste hvor sånn ca hvor den lå, men det tok jeg jammen meg feil.

Jeg løp rundt i byen som en hodeløs kylling og var helt forvirret. Følte jeg gikk rundt i sirkler. Jeg var super stresset og begynte å få dårlig tid. Ingen som jeg spurte visste hvor det lå jo. Åhh.

Vel, jeg kom endelig frem og ble møtt av en sur dame som ikke virket blid Jeg skjønner henne godt. Jeg var jo hele 15 min for seint. Fikk en skyllebøtte om at jeg må komme på tiden og hun har dårlig tid og blabla.

Gjorde ikke saken noe bedre at det plaskregnet den dagen og jeg så ut som en drukna katt da jeg ankom resturanten.

Jeg kan jo si at jeg ble skikkelig grillet under det intervjuet. Jeg fikk ikke jobben. Ingen bombe det.

[Adele]

Mitt første dårlige intervju var hos McDonald's - fikk tips av skolerådgiver, lærere og foreldre om å være ærlig og meg selv. Jeg var kanskje litt for ærlig, og jeg glemmer aldri at sjefen der satt med verdens største øyne. Skulle likt å vite hva han tenkte om meg

Mitt andre dårlige intervju var da jeg skulle begynne som lærling. Skulle opp til Koppang, ante ikke hvor det var den gangen, men sjekket opp på nsb.no hvor og når toget gikk. Da jeg omsider kommer meg dit, blir jeg hentet av hun ene som jobbet i administrasjonen der. Intervjuet gikk i og for seg bra, men plutselig fikk jeg et skikkelig hosteanfall som varte i 20 minutters tid. Klarte ikke å konsentrere meg i det hele tatt om spørsmål etter det.

Mitt tredje dårlige "intervju" var på en kiosk da jeg begynte som lærling (trengte ekstra penger). Fikk jobben, og fikk beskjed om å sende CVen min ned, pga noe arkivering. Han ba meg også ta med adressen slik at han kunne sende meg arbeidsskjorte. Snakket med ei venninne som jobbet der, og da jeg ikke hørte noe fra han tre uker etterpå hadde hun forhørt seg litt med han. Viste seg at han hadde gitt jobben til ei anna ei fordi jeg ikke var pen nok?!!!! Hva faen? Hadde jeg tenkt lenger den gangen, hadde jeg anmeldt forholdet, men dette er 4.5 år siden.

Mitt fjerde dårlige intervju var januar 2011. Søkte på en jobb i Lillehammer, men intervjuet var på Hamar. De spurte om dette var ok for meg, noe det var. Ettersom jeg ikke hadde førerkort og bil, var jeg derfor avhengig av buss, noe jeg sa ifra om. Dette var greit for de.

Tok en tidligere buss for å ha god tid. 10 minutter for sent kommer bussen til Moelv, der jeg skulle ha bussbytte. Kom tre (!!) minutter for sent til bussen fra Moelv - Hamar. Måtte vente en times tid på neste. Det var greit nok - jeg hadde jo god tid.

Neste buss kommer, og med min flaks var det jo en ny bussjåfør som ikke kunne ruta si helt. Endte jo med at bussen her ble forsinket med kvarters tid. Intervjuet mitt begynte klokka tre, ti minutter før intervjuet skulle begynne var bussen bare i Nydalen. Jeg ringte til butikken jeg skulle i for å informere om dette.

Da jeg ENDELIG kommer til Hamar stasjon, får jeg beskjed om å ta bybussen til senteret. Fikk høre hvor den gikk, hvilket nummer og når den gikk. Bussen kom, men bak meg. Trodde den skulle til Stange (motsatt vei). Neida. Bare Hamar som har fucka bussystem. Måtte ta en annen bybuss som gikk en lang omvei. Kom 25 minutter for sent til intervjuet.

Ellers kom jeg på den gangen jeg var på intervju hos en interiørbutikk her i byen. Hadde forsøkt å komme meg inn der i evigheter, og da jeg endelig fikk innkalling til intervju takket jeg så klart ja. Dessverre hadde mormoren min dødd uken før, og jeg var ikke helt på bakkeplan. Satt der som et tomt skall, og svarte lydig på de spørsmålene jeg fikk. Trenger vel ikke nevne at jeg ikke fikk jobben?

[AnonymBruker]

Jeg har lest igjenom hele tråden nå og holder på å le meg i hjel. Mye morsomt her

Jeg hadde søkt på en jobb på fastfood sjappe som 17-18 åring. Jeg ble ringt opp etter og fikk komme på intervju.

Jeg klarte såklart å forsove meg big time og rakk ikke å spise frokost. Magen min rumlet høyt under hele interjuvet. Maga flaut! Sjefen bare så dumt på meg. Jeg satt der rød som en tomat.

En annen gang var jeg super nervøs for et intervju pga jeg virkelig ville ha jobben. Trodde jeg skulle spy før jeg gikk inn. Det satt 3 stykker der inne og jeg ble grillet deluxe. Hun ene snakket dansk og jeg skjønnet ikke bæret av hva hun sa. Jeg måtte si "unnskyld hæ" flere ganger. Hun bare offet og himla øynene hver gang.

Det gikk så som så, men det verste skjedde da jeg var ferdig.

I det jeg reiser meg opp og skulle gå ut, så ble jeg plutselig veldig svimmel. Det begynte å prikke og jeg besvimte på gulvet. Våknet opp med begge 3 rundt meg. Hun ene satt å viftet et papir over hodet mitt og hun andre tvang meg til å drikke minst en liter vann. Drikk mer, drikk mer sa hun hele tiden. Jeg fikk de til å ringe mamma. Hun kom å hente meg.

Aner ikke hvorfor jeg svimte av. Nerver?

Jeg fikk heldigvis jobben, men det var utrolig flaut å besvime der inne da. Herregud.

Anonym poster: 651c88ff3d1d3e167b0fa3aa5008e0f3

[oslotur]

bump