Ditt verste jobbintervju

[plix]

[AnonymBruker]

Det intervjuet der arbeidsgiver møtte opp med fem representanter: HR-sjef, tillitsvalgt, to jurister og en femtemann jeg ikke husker.

Jeg la vekt på at jeg var nyutdannet og interesse for faget, men de kjørte likevel en faglig sjekk uten forsvarsel. Selv om mange tror det, så kan ikke en jurist Norges lover på rams, så det å få spørsmål fra ukjent lov uten hjelpemiddel er umulig.

I og med at intervjuet startet 15.00 og var i en kommune reiste to stk. seg opp 15.35 for da var deres arbeidsdag over. Å bygge fleksitid var ikke interessant.

Tenkte midtveis at jeg hadde lyst til å reise meg opp og si at det ikke var nødvendig å fortsette intervjuet. Selv om jeg visste det ikke kom til å skje, håpet jeg at de skulle ringe meg og kalle meg inn til annengangsintervju. Hadde så lyst til si nei takk!

Anonymous poster hash: 10da2...463

[Aule]

Punktering på vei til intervju, kom litt sent med svarte hender.

Intervjuet gikk greit men de trodde meg nok ikke angående punktering.

Fikk ikke jobben

Jeg punkterte også på E6 på vei til et intervju. Men heldigvis er jeg så godt drillet i dekkskifte på den bilen at jeg kom inn døra 3 minutter før avtalen med skitne hender.

Var en gang i et intervju der jeg satt og pratet med to stk i 35 minutter, før han sier at jeg ikke var aktuell for stillingen jeg søkte på uansett, men de ville bare sjekke meg ut. Takk for den...ingenting er som å sløse vekk halve dagen for noen nisser som tydeligvis hadde for mye tid.

Presterte også en gang å si "jeg er en ærlig person som aldri stjeler", og skjønte med en gang at det var en real bommert. Tok ikke intervjuerne seriøst heller, så etter hvert ga jeg litt blaffen da jeg skjønte hvor det gikk hen.

[Gjest Mythic]

Jeg pleier å være den som intervjuer, så jeg har et par eksempler fra andre siden av bordet

Jeg var styrer i barnehage på den tiden, og skulle intervjue folk til pedagogisk lederstilling. Var i utgangspunktet litt motløs, for det var ikke all verdens bra søkere, men plukket ut fem til intervju. Den ene kom i en topp som stoppet rett under puppene, og med jeans som var så lave i livet at jeg nærmest så kusehårene hennes. Det eneste hun var opptatt av under intervjuet var å få fram at hun hadde 17 katter og en hund, og at de var som barna hennes. De faglige spørsmålene ble hele tiden vinklet mot husdyrene hennes. Hun fikk ikke jobben!

Den andre som ble intervjuet, hadde virkelig ikke snøring på noe faglig, så jeg måtte spørre henne om hun faktisk var utdannet førskolelærer. Jeg mener, det var null kjøtt på beinet overhodet. Hele intervjuet var som å trekke tenner, og jeg fikk rent vondt av henne. Hun fikk så klart ikke jobben!

[AnonymBruker]

Har etterhvert vært på noen intervjuer i livet, og det finnes mange merkelige (for å si det pent) intervjuene, hr-personer og ledere der ute.

Standard for dårlige intervjuer er der man merker at intervjuer ikke er sikker i hva h*n gjør. Leser opp spørsmål fra et ark, ikke hører på svaret de får, ikke stiller videre spørsmål etter hvilket svar de får, stiller urelevante spørsmål og spørsmål de tydelig iht loven ikke har lov til å spille. Dette har jeg opplevd både hos små og store firma, i offentlig og privat sektor.

Husker noen intervjuer bedre enn andre.

Var på intervju i en stor offentlig etat. Der satt det fem stykker inkludert fagforeningsrepresentant. Under intervjuet ble det klart at øverste sjef ikke hadde lest verken søknad eller CV, hun stilte inngående spørsmål om familieliv, sykdom og barn. Svarte vagt på det, da jeg ikke hadde noen interesse av å legge ut om blant annry hvorfor jeg var skilt. Men når hun spurte om jeg skulle ha flere barn, så jeg at de andre rundt bordet også begynte å få nok av alle urelevante spørsmål. Det gikk en liten faen i meg, og jeg svarte: Når det kommer til barn skal jeg ikke ha flere. Jeg har fjernet livmoren for flere år siden, og har ingen tro på noe medisinsk mirakel. Da ble hun faktisk flau, og holdt kjeft resten av intervjuet.

Etter intervjuet kom to av de andre bort til meg og sa det vi godt jeg sa i fra. Skjønner ikke hvorfor de ikke sa noe under selve intervjuet.

Ble kalt inn til andre gangs intervju der også. Dette ble ikke noe bedre. Dette gikk mer på det faglige, og jeg skulle forberede et faglig innlegg. La ned en god del jobb i dette. Fremføringen gikk bra, og fikk flere gode oppfølgingsspørsmål fra enkelte rundt bordet. Men fra sjefen sjøl kom det ikke noe smart. Det var tydelig at hun ikke ante noe om fagfeltet.

Når det kom til spørsmål om hva slags arbeidsmiljø jeg håpet på svarte jeg ærlig og greit. Så kom spørsmålet om jeg hadde noe jeg ville spørre om. Da spurte jeg om hvilken lederstil de fulgte, om hva medarbeiderne der mente om arbeidsplassen og annet som må gjerne får spørmål om som den som blir intervjuet. Det ble helt stille for ingen av dem kunne svare, de var helt uforberedt på at slike spørsmål kunne komme.

Fikk tilbud om jobben, men takket nei. Skrev en lenger epost om hva jeg mente om hele prosessen. Hadde i tillegg fått tilbud om en annen stilling som virket mye mer spennende.

Hadde også et "intervju" med min nye sjef for noen år siden. Vi hadde en stor omorganisering på gang (Norges største), og denne damen skulle bli min nye leder. Vi var flere avdelinger som skulle bli til en, og alle skulle få nye stillinger og ansvarsområder. Jeg kjente henne litt fra før, men visste lite om hennes kvalifikasjoner. Når hun skulle kartlegge mine kvalifikasjoner så kom det ekstremt godt frem til hun ikke visste noe om fagfeltet selv. Jeg fikk spørsmål om jeg kunne ditt og datt, noe som sto klart i kartleggingen vi hadde tatt før og på min CV. Men det endte med at jeg måtte forklare og forklare, ble skikkelig frustrert der jeg satt. Hadde jo hatt samme arbeidsoppgaver i flere år i samme avdeling.

Fikk en grei nok stilling etter omstillingen, men ville av forskjell årsaker bytte jobb. Følte blant annet at jeg ikke fikk brukt kvalifikasjonene mine og at jeg falt bakpå faglig. Sa i fra til min leder om at jeg kom til å søke meg ny jobb om ting ikke endret seg i jobben, men ingenting skjedde. Derfor søkte jeg jobber, og fikk en tilsvarende stilling litt nærmere der jeg bodde. Når jeg sa opp stillingen min utbrøt sjefen at jeg ikke kunne si opp for de trengte meg. Jeg var jo den eneste med min kompetanse, og jeg kunne ikke overlate dem til seg selv. Vel, ikke mitt problem svarte jeg, dette har jeg sagt fra om lenge.

Var ikke eneste som sluttet i den avdelingen i den perioden. Av 25 stykker var det 5 igjen ett år etter omorganisering. Og alt kun pga udugelige ledere som ikke ga oss arbeidsoppgaver etter kvalifikasjoner men kun satte oss til noe de trodde vi kunne.

Har også avsluttet noen intervjuer under intervjuet. Det har vært fordi arbeidsoppgavene ikke stemte med utlysningen eller fordi jeg har skjønt at det ikke er plass jeg vil jobbe. Liten vits å sløse bort tiden min og til de som intervjuer.

Anonymous poster hash: 10a63...030

[AnonymBruker]

Har etterhvert vært på noen intervjuer i livet, og det finnes mange merkelige (for å si det pent) intervjuene, hr-personer og ledere der ute.

Standard for dårlige intervjuer er der man merker at intervjuer ikke er sikker i hva h*n gjør. Leser opp spørsmål fra et ark, ikke hører på svaret de får, ikke stiller videre spørsmål etter hvilket svar de får, stiller urelevante spørsmål og spørsmål de tydelig iht loven ikke har lov til å spille. Dette har jeg opplevd både hos små og store firma, i offentlig og privat sektor.

Husker noen intervjuer bedre enn andre.

Var på intervju i en stor offentlig etat. Der satt det fem stykker inkludert fagforeningsrepresentant. Under intervjuet ble det klart at øverste sjef ikke hadde lest verken søknad eller CV, hun stilte inngående spørsmål om familieliv, sykdom og barn. Svarte vagt på det, da jeg ikke hadde noen interesse av å legge ut om blant annry hvorfor jeg var skilt. Men når hun spurte om jeg skulle ha flere barn, så jeg at de andre rundt bordet også begynte å få nok av alle urelevante spørsmål. Det gikk en liten faen i meg, og jeg svarte: Når det kommer til barn skal jeg ikke ha flere. Jeg har fjernet livmoren for flere år siden, og har ingen tro på noe medisinsk mirakel. Da ble hun faktisk flau, og holdt kjeft resten av intervjuet.

Etter intervjuet kom to av de andre bort til meg og sa det vi godt jeg sa i fra. Skjønner ikke hvorfor de ikke sa noe under selve intervjuet.

Ble kalt inn til andre gangs intervju der også. Dette ble ikke noe bedre. Dette gikk mer på det faglige, og jeg skulle forberede et faglig innlegg. La ned en god del jobb i dette. Fremføringen gikk bra, og fikk flere gode oppfølgingsspørsmål fra enkelte rundt bordet. Men fra sjefen sjøl kom det ikke noe smart. Det var tydelig at hun ikke ante noe om fagfeltet.

Når det kom til spørsmål om hva slags arbeidsmiljø jeg håpet på svarte jeg ærlig og greit. Så kom spørsmålet om jeg hadde noe jeg ville spørre om. Da spurte jeg om hvilken lederstil de fulgte, om hva medarbeiderne der mente om arbeidsplassen og annet som må gjerne får spørmål om som den som blir intervjuet. Det ble helt stille for ingen av dem kunne svare, de var helt uforberedt på at slike spørsmål kunne komme.

Fikk tilbud om jobben, men takket nei. Skrev en lenger epost om hva jeg mente om hele prosessen. Hadde i tillegg fått tilbud om en annen stilling som virket mye mer spennende.

Hadde også et "intervju" med min nye sjef for noen år siden. Vi hadde en stor omorganisering på gang (Norges største), og denne damen skulle bli min nye leder. Vi var flere avdelinger som skulle bli til en, og alle skulle få nye stillinger og ansvarsområder. Jeg kjente henne litt fra før, men visste lite om hennes kvalifikasjoner. Når hun skulle kartlegge mine kvalifikasjoner så kom det ekstremt godt frem til hun ikke visste noe om fagfeltet selv. Jeg fikk spørsmål om jeg kunne ditt og datt, noe som sto klart i kartleggingen vi hadde tatt før og på min CV. Men det endte med at jeg måtte forklare og forklare, ble skikkelig frustrert der jeg satt. Hadde jo hatt samme arbeidsoppgaver i flere år i samme avdeling.

Fikk en grei nok stilling etter omstillingen, men ville av forskjell årsaker bytte jobb. Følte blant annet at jeg ikke fikk brukt kvalifikasjonene mine og at jeg falt bakpå faglig. Sa i fra til min leder om at jeg kom til å søke meg ny jobb om ting ikke endret seg i jobben, men ingenting skjedde. Derfor søkte jeg jobber, og fikk en tilsvarende stilling litt nærmere der jeg bodde. Når jeg sa opp stillingen min utbrøt sjefen at jeg ikke kunne si opp for de trengte meg. Jeg var jo den eneste med min kompetanse, og jeg kunne ikke overlate dem til seg selv. Vel, ikke mitt problem svarte jeg, dette har jeg sagt fra om lenge.

Var ikke eneste som sluttet i den avdelingen i den perioden. Av 25 stykker var det 5 igjen ett år etter omorganisering. Og alt kun pga udugelige ledere som ikke ga oss arbeidsoppgaver etter kvalifikasjoner men kun satte oss til noe de trodde vi kunne.

Har også avsluttet noen intervjuer under intervjuet. Det har vært fordi arbeidsoppgavene ikke stemte med utlysningen eller fordi jeg har skjønt at det ikke er plass jeg vil jobbe. Liten vits å sløse bort tiden min og til de som intervjuer.

Anonymous poster hash: 10a63...030

Hvorfor mener du at de oppnevnte ikke visste noe om fagfeltet? Ikke kommer du med noen gode begrunnelser for det heller. At de ikke har lest din CV sier da ingenting om deres kompetanse.

Anonymous poster hash: 380a4...bec

[AnonymBruker]

De kontaktet meg kl 08:30 og spurte om jeg kunne møte til intervju før kl 12, samme dag. Ble enig om kl 11! Jeg hadde også mimst halvtimes kjørevei. Da jeg skulle skrive ned referanser og printe ut valgte printeren og klikke. Jeg kom dermed med referansene håndskrevet. Pga dette tullet med dataene (prøvde fra 3 stk) kom jeg på minuttet inn i lokalet og hadde jo på denne tiden blitt super duper stresset. Ble selvsagt hentet med en gang, si fikk ikke stresset ned. Kom inn i et LYST rom og jeg er veldig lyssky. Var nervevrak og hadde nok med å kontrollere pust og skjelvinger enn og svare nesten så følte det gikk dårlig. Ringte til sjefen for å gi heads up at jeg hadde vært på intervju, hun var småsur og sa hun måtte fortelle at jeg hadde hatt en del fravær (opererte nese og har hatt en del bihulebetennelser) samt litt ryggplager. Så har slått fra meg jobben da, snakk om fredag 13. Har ikke hørt noe enda, men de ringer uansett men regner ikke med det.

Fikk jobbtilbud av min gamle sjef i det minste når jeg ringte om referanser ☺

Anonymous poster hash: 31334...3a1

[sweety pie]

Artig tråd 👍

[AnonymBruker]

Dette er noen år siden men jeg var på intervju for butikken Glitter, var vel ca 20år og hadde erfaring fra klesbutikk.

Hadde vært på førstegangsintervju med butikksjefen og det gikk strålende, vi hadde en kjempegod tone og hadde jobbet i samme kiosk tidligere (ikke samtidig), følte at denne jobben hadde jeg en god sjanse for å få. Ble innkalt til andregangsintervju som da skulle være med distrikssjefen, som butikksjefen hadde advart meg mot og sagt at er veldig streng og ikke så veldig hyggelig...

Har fortrengt intervjuet men husker at jeg ville gråte og drite på meg, det var mildt sagt helt jævlig og hun grillet meg så godt hun kunne og ingen av svarene jeg ga henne var bra nok. Evig glad for at jeg ikke fikk den jobben, ser at stillingen på akkurat det senteret har vært utlyst mange ganger de seneste årene. Gikk ikke lang tid før den var utlyst på nytt etter jeg hadde vært på intervju og noen andre fikk jobben.

Anonymous poster hash: 52511...a2b

[AnonymBruker]

Jeg var ca 18 år og skulle søke jobb i en verktøybutikk. Dødsnervøs og en rimelig kjekk sjef/intervjuer..

Han prøvde å gi meg en "formell" handshake/kompisklem på slutten, og jeg ble så forfjamset at jeg stanget hodet hardt (!) inn i brystkassa hans. Jeg fikk jobben da!

Ei venninne av meg måtte vente på et lite (!) rom før intervjueren kom. Hun kom 20 minutter tidlig, så hun fikk beskjed om å ta en kopp kaffe inne på rommet før han kom inn. Hun hadde sterke smerter i magen pga luft og nervøsitet, så hun bestemte seg for å slippe en "smyger" ettersom det var over 15 minutter til intervjueren skulle komme. Smygeren luktet helt forjævlig, og gjett hvem som kom inn før tida!

Anonymous poster hash: 3d9a1...f01

[Gjest Trolletrine]

Har vært med på noen jobbintervjuer etter hvert, og stort sett går det jo bra. Men et par ganger har det gått skeis, og for mange år siden var det spesielt ett intervju som gikk veldig, veldig galt.

Jeg var på heldags jobbintervju som flyvertinne for et stort kjent flyselskap, og jeg var så nervøs at beina skalv i skjørtet. Etter en laaaang dag med mange psykiske utfordringer for Frk. Lotte00, gjensto bare et intervju med to stk intervjuere. Og det er da det skjer. Det som ikke skal kunne skje. De spør meg om noe så enkelt som hvorfor jeg vil bli flyvertinne. Og hva svarer jeg? Joda, Lotta00 sier med klar og høy stemme at " jeg har skikkelig flyskrekk, men når den har gitt seg etter ca 10-15 minutter, så eeeelsker jeg å fly". Og slik endte Lotte00 med en jobb i helsevesenet istedenfor :-)

[AnonymBruker]

Uff, jeg angrer på at jeg bare ikke reiste meg og gikk ut.

2 stk intervjuet meg, en leste opp spørsmål fra et ark, og en annen noterte ned alt jeg sa. Hele intervjuet var så ubehagelig og uproffesjonelt. Deet var en butikkjobb, men skulle tror det var FBI som intervjuet meg. Det var ikke noe småprat eller god stemning, bare opplesning fra arket. Høres kanskje ikke så fælt ut, men det var det verste intervjuet jeg har vært på

Hørtes grusomt ut!

Som Nord-Korea på 1920-tallet.

Skrekkelig at det eksisterer så mangelfulle sosiale antenner blant nordmenn der ute!

Anonymous poster hash: be8b3...a80

[AnonymBruker]

Har vært med på noen jobbintervjuer etter hvert, og stort sett går det jo bra. Men et par ganger har det gått skeis, og for mange år siden var det spesielt ett intervju som gikk veldig, veldig galt.

Jeg var på heldags jobbintervju som flyvertinne for et stort kjent flyselskap, og jeg var så nervøs at beina skalv i skjørtet. Etter en laaaang dag med mange psykiske utfordringer for Frk. Lotte00, gjensto bare et intervju med to stk intervjuere. Og det er da det skjer. Det som ikke skal kunne skje. De spør meg om noe så enkelt som hvorfor jeg vil bli flyvertinne. Og hva svarer jeg? Joda, Lotta00 sier med klar og høy stemme at " jeg har skikkelig flyskrekk, men når den har gitt seg etter ca 10-15 minutter, så eeeelsker jeg å fly". Og slik endte Lotte00 med en jobb i helsevesenet istedenfor :-)

Var jo bra at du sa du har flyskrekk a var hårreisende galt av deg å søke jobb som flyvertinne da!

Anonymous poster hash: be8b3...a80

[AnonymBruker]

Har etterhvert vært på noen intervjuer i livet, og det finnes mange merkelige (for å si det pent) intervjuene, hr-personer og ledere der ute.

Standard for dårlige intervjuer er der man merker at intervjuer ikke er sikker i hva h*n gjør. Leser opp spørsmål fra et ark, ikke hører på svaret de får, ikke stiller videre spørsmål etter hvilket svar de får, stiller urelevante spørsmål og spørsmål de tydelig iht loven ikke har lov til å spille. Dette har jeg opplevd både hos små og store firma, i offentlig og privat sektor.

Husker noen intervjuer bedre enn andre.

Var på intervju i en stor offentlig etat. Der satt det fem stykker inkludert fagforeningsrepresentant. Under intervjuet ble det klart at øverste sjef ikke hadde lest verken søknad eller CV, hun stilte inngående spørsmål om familieliv, sykdom og barn. Svarte vagt på det, da jeg ikke hadde noen interesse av å legge ut om blant annry hvorfor jeg var skilt. Men når hun spurte om jeg skulle ha flere barn, så jeg at de andre rundt bordet også begynte å få nok av alle urelevante spørsmål. Det gikk en liten faen i meg, og jeg svarte: Når det kommer til barn skal jeg ikke ha flere. Jeg har fjernet livmoren for flere år siden, og har ingen tro på noe medisinsk mirakel. Da ble hun faktisk flau, og holdt kjeft resten av intervjuet.

Etter intervjuet kom to av de andre bort til meg og sa det vi godt jeg sa i fra. Skjønner ikke hvorfor de ikke sa noe under selve intervjuet.

Ble kalt inn til andre gangs intervju der også. Dette ble ikke noe bedre. Dette gikk mer på det faglige, og jeg skulle forberede et faglig innlegg. La ned en god del jobb i dette. Fremføringen gikk bra, og fikk flere gode oppfølgingsspørsmål fra enkelte rundt bordet. Men fra sjefen sjøl kom det ikke noe smart. Det var tydelig at hun ikke ante noe om fagfeltet.

Når det kom til spørsmål om hva slags arbeidsmiljø jeg håpet på svarte jeg ærlig og greit. Så kom spørsmålet om jeg hadde noe jeg ville spørre om. Da spurte jeg om hvilken lederstil de fulgte, om hva medarbeiderne der mente om arbeidsplassen og annet som må gjerne får spørmål om som den som blir intervjuet. Det ble helt stille for ingen av dem kunne svare, de var helt uforberedt på at slike spørsmål kunne komme.

Fikk tilbud om jobben, men takket nei. Skrev en lenger epost om hva jeg mente om hele prosessen. Hadde i tillegg fått tilbud om en annen stilling som virket mye mer spennende.

Hadde også et "intervju" med min nye sjef for noen år siden. Vi hadde en stor omorganisering på gang (Norges største), og denne damen skulle bli min nye leder. Vi var flere avdelinger som skulle bli til en, og alle skulle få nye stillinger og ansvarsområder. Jeg kjente henne litt fra før, men visste lite om hennes kvalifikasjoner. Når hun skulle kartlegge mine kvalifikasjoner så kom det ekstremt godt frem til hun ikke visste noe om fagfeltet selv. Jeg fikk spørsmål om jeg kunne ditt og datt, noe som sto klart i kartleggingen vi hadde tatt før og på min CV. Men det endte med at jeg måtte forklare og forklare, ble skikkelig frustrert der jeg satt. Hadde jo hatt samme arbeidsoppgaver i flere år i samme avdeling.

Fikk en grei nok stilling etter omstillingen, men ville av forskjell årsaker bytte jobb. Følte blant annet at jeg ikke fikk brukt kvalifikasjonene mine og at jeg falt bakpå faglig. Sa i fra til min leder om at jeg kom til å søke meg ny jobb om ting ikke endret seg i jobben, men ingenting skjedde. Derfor søkte jeg jobber, og fikk en tilsvarende stilling litt nærmere der jeg bodde. Når jeg sa opp stillingen min utbrøt sjefen at jeg ikke kunne si opp for de trengte meg. Jeg var jo den eneste med min kompetanse, og jeg kunne ikke overlate dem til seg selv. Vel, ikke mitt problem svarte jeg, dette har jeg sagt fra om lenge.

Var ikke eneste som sluttet i den avdelingen i den perioden. Av 25 stykker var det 5 igjen ett år etter omorganisering. Og alt kun pga udugelige ledere som ikke ga oss arbeidsoppgaver etter kvalifikasjoner men kun satte oss til noe de trodde vi kunne.

Har også avsluttet noen intervjuer under intervjuet. Det har vært fordi arbeidsoppgavene ikke stemte med utlysningen eller fordi jeg har skjønt at det ikke er plass jeg vil jobbe. Liten vits å sløse bort tiden min og til de som intervjuer.

Anonymous poster hash: 10a63...030

Så klønete folk du har møtt på her!!!

Dette var mennesker med høyere utdannelse og null sosiale menneskelige antenner?!

Møter man på idioter er det bare å gå: ha det bra! Waste of time. Hvem gidder å jobbe med tullinger.

Anonymous poster hash: be8b3...a80

[AnonymBruker]

Mitt verste - eller beste, alt ettersom - jobbintervju må være den gangen jeg rappa en ibux fra boksen til søsteren min uten å se så altfor nøye på tabletten før jeg løp til bussen. Den økte pulsen og skjelvingene i kroppen skyldte jeg på kaffe og nervøsitet, og innen jeg kom på jobbintervjuet hadde jeg pupiller på størrelse med Alaska. Drakk en halv liter vann rett fra springen og brukte ti minutter på å fortelle sekretæren hvor fantastisk snill hun virket før intervjueren kom. At jeg ikke ble sendt hjem med en gang er hinsides min forståelse, for selv om jeg ikke husker de eksakte detaljene er jeg ganske sikker på at samtalen handlet mer om det utrolig myke skrivebordet til sjefen enn om mine jobbkvalifikasjoner. Jeg fikk ikke jobben, for å si det slik. Han tok det pent, da.

Anonymous poster hash: 8f44c...6b6

[Gjest Trolletrine]

Var jo bra at du sa du har flyskrekk a var hårreisende galt av deg å søke jobb som flyvertinne da!

Hehehe...du kan så si. Men jeg hadde ikke flyskrekk, skjønner du. Faktisk fløy jeg ( som passasjer) masse småfly på fritiden kun fordi jeg likte så godt å fly. Den uttalelsen på jobbintervjuet vet jeg ikke hvor kom fra;-)

Forøvrig fikk jeg faktisk jobb som flyvertinne flere år senere,- da hadde jeg modnet litt ;-)

Anonymous poster hash: be8b3...a80

[Gjest Trolletrine]

Var jo bra at du sa du har flyskrekk a var hårreisende galt av deg å søke jobb som flyvertinne da!

Hehehe...du kan så si. Men jeg hadde ikke flyskrekk, skjønner du. Faktisk fløy jeg ( som passasjer) masse småfly på fritiden kun fordi jeg likte så godt å fly. Den uttalelsen på jobbintervjuet vet jeg ikke hvor kom fra;-)

Forøvrig fikk jeg faktisk jobb som flyvertinne flere år senere,- da hadde jeg modnet litt ;-)

Anonymous poster hash: be8b3...a80

[blonden]

Mitt verste - eller beste, alt ettersom - jobbintervju må være den gangen jeg rappa en ibux fra boksen til søsteren min uten å se så altfor nøye på tabletten før jeg løp til bussen. Den økte pulsen og skjelvingene i kroppen skyldte jeg på kaffe og nervøsitet, og innen jeg kom på jobbintervjuet hadde jeg pupiller på størrelse med Alaska. Drakk en halv liter vann rett fra springen og brukte ti minutter på å fortelle sekretæren hvor fantastisk snill hun virket før intervjueren kom. At jeg ikke ble sendt hjem med en gang er hinsides min forståelse, for selv om jeg ikke husker de eksakte detaljene er jeg ganske sikker på at samtalen handlet mer om det utrolig myke skrivebordet til sjefen enn om mine jobbkvalifikasjoner. Jeg fikk ikke jobben, for å si det slik. Han tok det pent, da.

Anonymous poster hash: 8f44c...6b6

Haha, hva i alle dager hdde du tatt?

[sol87]

jeg var på intevju hos en cafe. i annonsen stod det at de ville ha noen med erfaring med mat da jobben stort sett bestod i lett matlaging, noe som passet bra, siden jeg er kokk.

noe av det første intervjeren sier er at han synest ufaglærte kokker er mye flinkere enn faglærte, fordi de ufaglærte har mer lidenskap til mat.

Det er som regel en dum ting ufaglærte folk sier for å føle seg bedre.

[AnonymBruker]

Haha, hva i alle dager hdde du tatt?

Lurte jeg på også...hva i all verden var det søsteren hadde i skuffen?!

Anonymous poster hash: be8b3...a80