Din verste date

[Lillemeg25]

Jeg ble med en fyr hjem etter en kveld på byen. Vi hadde data en stund , og jeg skulle ligge over fordi jeg ikke kom meg hjem så sent.

Jeg hadde aldri vært hjemme hos han før.Han sa han bodde alene i sokkelleilighet, og jeg fant ingen grunn til å tvile. Vi hadde ikke sex,og han sa han skulle sove på stua siden han bare hadde 90 cm. seng. So far, so good.

Neste morgen ble jeg vekt av at en unge kom inn. Det var hans 7 år gamle bror. Jeg hadde fått rommet til broren, uten å vite om det på forhånd. Broren hadde ligget over hos en kamerat, og derfor var rommet tomt den natta.

Til mitt forsvar: Jeg var full, det var mørkt, og jeg så ingen forbanna leker da jeg la meg. I tilfelle det er uklart: Daten min bodde altså ikke alene,men sammen med familien.

Uansett, broren begynner å grine og roper: "MAAAMMAAA, det er et moooonster i senga mi". Inn stormer mora, og lurer på hvem jeg er. (rare greier, det der..hehe) Jeg så ikke ut i måneskinn, så monster var et dekkende begrep.

"Daten" min, den sluingen, trodde han skulle skjule at han bodde hjemme ved å vekke meg tidlig og kjøre meg derifra uten at noen merka at jeg hadde vært der. (For lekene og barnegardinene, og disneysengesettet ville ikke fått meg til å stussa på morgenkvisten uansett, sikkert)

Bare synd han forsov seg. Og synd at jeg fant meg selv i den situasjonen at jeg lagde vafler i pinlig stillhet sammen med mora. Og synd at faren lo hjertelig av hele historia og ringte et familiemedlem for å fortelle det, mens jeg var der.

For daten min var fyllesjuk, og gadd ikke å stå opp. Ikke gikk det buss, og jeg måtte pent vente i 5 timer på å bli kjørt bort derifra. Takk og farvel til deg, tenkte jeg da.

Herregud hadde dødd hvis jeg var deg. Noe så kleint!

[AnonymBruker]

Dette er ikke min date, men min bror sin. Han hadde tydeligvis vært ute og ONS'et litt, hehe. Jeg var hos ham en periode mens jeg lette etter ny leilighet og jobb. En morgen kom jeg hjem fra gamlejobben min og der satt det ei jente og smurte seg skiver. Hun så meg og ble helt kritthvit i ansiktet før hun skyndte seg inn på soverrommet. Der laga hun litt av et leven før hun raste ut halvveis påkledd. Ooook??? Hva gjaldt det? Tenkte jeg bare, men tenkte ikke over det. Ut kommer min bror med en rød flekk i ansiktet (tydeligvis fått seg en på tygga) og sier at hans nye bekjente trodde at jeg var fruen i huset. Jeg lo kraftig, der har man igjen for ikke å informere at man bor med sin søster.

[Steinar40]

Bare synd han forsov seg. Og synd at jeg fant meg selv i den situasjonen at jeg lagde vafler i pinlig stillhet sammen med mora. Og synd at faren lo hjertelig av hele historia og ringte et familiemedlem for å fortelle det, mens jeg var der.

Som far så sønn.

Ganske skremmende i seg selv egentlig.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ALDRI dratt på ferie med en helt ukjent person. Det kan jo være farlig.

Det er farlig å gå over veien også, man kan bli overkjørt! Også er det farlig å røyke, spise fet mat osv

Jeg har en bekjent som kjente ham litt, og hadde jeg forsvunnet sporløst fordi jeg ble drept og dumpet i en alligatordam visste nå mine nærmeste hvem jeg hadde reist med.

Man lærer av sine erfaringer, så da jeg i vinter ble invitert med på cruise i USA av en nyseparert mann som virket aldeles forgapt i meg, takket jeg pent nei (han tok med seg en berte som var halvparten så gammel som meg istedet)

Jeg har også lært at det gjerne er en grunn til at menn på 40+ fremdeles er single og barnløse, selv om de har god jobb og fint hus

[Papilio]

Jeg var på fest og der møtte jeg en fyr som var ganske kjekk og virket veldig koselig. Vi utvekslet nummer og i ettertid avtalte vi en date.

Vi møttes og dro på kafe sammen. Noe av det første han spør meg om var alderen min. Jeg var den gang 20 og han viste seg å være 26. Resten av daten var dette det eneste han ville snakke om. Alle setningene hans startet med "du som er så ung..." eller "du er jo ikke så gammel så det vet du ikke så mye om".

Jeg rakk ikke engang å fortelle noe om meg selv før han hang seg opp i aldersforskjellen (som jeg egentlig ikke syntes var noe problem) så jeg føler ikke engang at problemet var at jeg kunne fremstå som ung og eventuelt umoden,det var rett og slett tallet som var problemet.

Det ubehagelige var at daten endte opp med å vare en stund, jeg trodde han kom til å avbryte tidlig ettersom alderen min tydeligvis var et problem. Men nei, han ville snakke masse og fortalte en hel masse om seg selv, men med en gang jeg åpnet kjeften ble jeg svart med en eller annen kommetar om alderen min. SLITSOMT

[AnonymBruker]

Kan vel ikke akkurat kalle dette en date men uansett så var jeg blitt dumpet og veldig sint og såret. Den første helgen som kom bestemte jeg meg for å dra ut på byen og drukne meg selv i sårgene mine. Utover kvelden blir jeg veldig full og ender opp med å dra hjem en mann som var minst 20 år eldre enn meg. Jeg var 22 på den tiden. Vi drar hjem til han og har sex.

Neste morgen fikk jeg sjokk da jeg våknet opp. Jeg husket nesten ingen ting og han som lå ved siden av meg kunne nesten ha vært faren min! Joda har hatt ølbrillene på for jeg kan ikke huske han så slik ut kvelden før haha. Jeg listet meg ut av sengen, tok opp klærene mine som lå på gulvet og begynte å gå mot døren. I det jeg skulle åpne døren våkner man (Faen tenkte jeg) å sier "hvor skal du? kom her så har vi litt morgensex også skal jeg lage frokost til deg" Øh det frista ikke å ha sex med han igjen for nå var jeg jo ikke kanonfull. Jeg takket pent nei og sa jeg måtte dra.

Selvfølgelig hadde jeg ikke penger til verkem buss eller taxi da jeg sjekket lommeboken. Supert. Han sa han kunne kjøre meg hjem og bilturen tok 20 min! Vi hadde ikke så mye å snakke om og jeg bare var kvalm over at jeg i det hele tatt hadde sex med denne mannen, Huff.

[Maryell]

Kom på en til...

Hadde data en fyr et par-tre ganger, var ikke det helt store men vi var på byen en kveld og han ble med meg hjem.

For det første, det endte jo som det pleier å ende når man er litt berusa, man har sex.

Aldri i mitt liv har jeg vært borti en mann som var mindre utstyrt, jeg kjente seriøst ingenting. Og i tillegg så var han ferdig på 10 sekunder. Noe som var greit nok i seg selv da jeg skjønte at han kunne jo bare ikke gjøre det for meg...

Når jeg våkner neste morgen var han borte. Jeg tenkte ikke så mye over det for jeg var ikke spesielt keen for å si det mildt.

Etter noen timer får jeg en kjempesur sms om at han ikke trodde jeg var ei sånn ei osv. Jeg ringer han opp og da viser det seg at den frekke jæveln hadde funnet almanakken/dagboka mi og lest igjennom den og det sa han som om det skulle være en helt grei ting å foreta seg! Jeg dobbeldata så da fant han jo ut av det. Ikke at han hadde noe grunn til å være så grinete, jeg hadde ikke akkurat lovt han giftemål eller noe som helst. Makan. Etterpå ville han gi meg husnøkkelen sin...

[Gjest Sunshine23]

Må ta med denne daten å...

Jeg hadde blitt veldig intressert i en kompis av en venninne av meg. Jeg synes han var kjempe kjekk. Jeg får nr hans og vi blir enig om at jeg skal komme hjem til han siden jeg holdt på med oppussing i min leilighet på den tiden. Jeg kommer hjem til han og kvelden begynte litt pinlig. Vi satt oss i sofan og det var litt små kleint først. Vi satt å drakk (han hadde visst drukket før jeg kom, men det var ikke noe problem for meg)

Utover kvelden blir han full og oppfører seg som en komplett idiot! Fyren vender helt om liksom. Jeg var ikke full i det hele tatt og han begynner å synge på Michael Jacksons Billie Jean mens han han danser på stuegulvet. Han prøver å få meg med i dansen, men jeg ville bare gå. Han ble veldig innpåsliten og rett og slett gal. Begynner å rive av seg skjorta osv. Turn off til tusen. Jeg sier til slutt at nå må jeg gå, men da holder han meg fast mens han prøver å kysse meg med sin ekkle sprit og øl ånde. No thanks. Jeg bare bitchslappa han og gikk. Han sto forresten å hylte ut av døren da jeg gikk mot busståppet "Skal vi ut på byen neste helg eller? Jeg spanderer drikke" For et nek.

Endret 17. november 2011 av Sunshine23

[AnonymBruker]

Min aller verste date var da han jeg var på date med plutselig sa han ikke var intressert i meg, men vi kunne være venner da

Når en gutt kun vil være kompis med deg, kan det bare være det samme...

En annen gang traff jeg en fra nettet som viste seg å være en satanist (i følge han selv) eneste han babla om var hvor mye han hatet gud og elsket satan over alt på jord. "Satan skal ta over verden og drepe gud!!" Jadda. Jeg ville ikke på date med han igjen. Fyren var helt sprø!

[Gjest padawan]

dette er vel ikke den verste daten (tror jeg) men dette er ei jeg datet i fjor. hun flagget kanskje 5 minutter ut i date nummer to at hun ikke følte noe som helst kjemi og at det ikke kom til å bli noe mellom oss. på første daten hadde det blitt litt klinings og sånn så jeg så virkelig ikke helt den komme med en gang vi hadde truffet hverandre på date nummer to. det ble kleint på resten av daten. angrer på at jeg ikke gikk med en gang.

[Adonis]

Min verste date var egentlig min venninnes date, men han bestemte seg plutselig for å forlate henne og følge etter meg hele kvelden. Vi var på et utested en hel vennegjeng, og jeg syntes oppførselen var så merkelig at jeg stadig forflyttet meg, men uansett hvor jeg snudde meg var han der igjen.

Han sa ingenting, bare gikk et par meter bak meg OVERALT.

Når min kjæreste kom til stedet satte fyren seg på bakbeina og ville ha en forklaring på hvorfor jeg oppførte meg "slik". Jeg forklarte som sant var, "Jeg er ikke på date med deg, det er det XXXX som er. Gå til henne, jeg skal være sammen med kjæresten min."

Da kjeftet han på meg sammenhengende i tre kvarter før han kastet et plastglass med øl etter meg og turet av sted.

Hva gjorde kjæresten din mens du ble skjelt ut i 45 min?

[Knirke]

Jeg var på en ganske dårlig date i går.. Han jeg skulle treffe var på middag med noen kompiser og jeg skulle treffe han på byen etterpå. Jeg satt hjemme og drakk moderate mengder med øl i mellomtiden, og når han kom og hentet meg i en taxi var han.. jah.. VELDIG full. Han kunne jo omtrent ikke snakke og når vi kom frem til byen måtte han drikke vann.

Prøvde sånn halvveis å få meg med hjem til seg etterpå, men neitakk!

[katinkatinka]

Hva gjorde kjæresten din mens du ble skjelt ut i 45 min?

Stod først lenge i baren, og da han kom tilbake trodde han det var en gammel venn av meg, og holdt seg litt i bakgrunnen.

Til slutt sa han i fra, og det var da plastglasset kom seilende.

Først DA ble kjæresten min sur, skulle ønske han hadde blitt det litt før. Der har jeg igjen for at jeg har bedt ham ikke blande seg inn i alt.

[Adonis]

Stod først lenge i baren, og da han kom tilbake trodde han det var en gammel venn av meg, og holdt seg litt i bakgrunnen.

Det høres ut som en beta-unnskyldning.

Til slutt sa han i fra, og det var da plastglasset kom seilende.

Først DA ble kjæresten min sur, skulle ønske han hadde blitt det litt før.

Det skjønner jeg godt. Jeg ville aldri tolerert (og har ikke tolerert) den typen oppførsel mot min kjæreste.

[Ethereal]

På denne tiden i fjor bodde jeg i Oslo, og var blitt kjent med en fyr jeg gikk på videregående med, som også bodde i Oslo. Vi pratet en del over sms og facebook, og han var en rask i replikken og relativt høy på seg selv. Han påstod blant annet at han kunne gi jenter orgasme ved hjelp av de erotiske novellene han skrev. Men uansett:

Det var en helg vi begge var i hjembyen, og han spør om vi skal finne på noe, og sier at jeg kan bestemme. Jeg sier at vi kan vorse et sted og dra på byen, og han er helt med. Det viser seg etter hvert at ingen kan kjøre oss dit vi skal møtes, så han bestemmer seg for å være edru og kjøre. Jeg tar meg noen øl hjemme mens jeg venter på at han skal komme, og jeg spør også når han skal komme. Til svar får jeg at "det haster vel ikke". Timene går, og jeg fortsetter å drikke øl for meg selv. Plutselig ringer telefonen, og når jeg svarer er det en jente i andre enden. Han har invitert med VENNINNA si, og de er på vei for å hente meg!

På dette tidspunktet har jeg mest lyst til å avlyse hele greia, men de er bare fem minutter unna, så jeg føler meg tvunget til å bli med. De henter meg, og vi drar på utestedet. Der er det INGEN, men jeg tar meg en øl, og venninna hans tar seg en øl. Så sitter vi der og prater litt, hele stemningen er klein, jeg er full (men ikke full nok...) og vil bare hjem. Prøver å få igang en samtale med fyren, men det viser seg at han absolutt ikke er like eplekjekk i virkeligheten som han er over sms. I stedet er han lavmælt, usikker tosk som bare vil snakke om hvor "sinnsykt dritt religion er som ødelegger hele verden". Jeg er uenig i mye av det han sier, det ender med at vi krangler, og han kjører meg hjem.

Vi snakket aldri sammen igjen.

[Lillemeg25]

Kom på en date som skjedde for 2-3 år siden.

Daten gikk bra helt til han plutselig ser meg dypt inn i øynene å sier "jeg elsker deg" Dette var vel vår 3 date og jeg ble helt måløs! Jeg kunne jo ikke si jeg elsker deg tilbake og dette ble han kjempe fornærmet av

Det endte med at han var skikkelig sur resten av daten og da han skulle kjøre meg hjem, var han helt tyst. Det så ut som han skulle eksplodere der han satt.

Neste dag får jeg den sure meldinga fra han hvor han sier det var så dårlig gjort av meg å ikke si jeg elsker deg tilbake og nå hadde han kjærlighetssorg. Jeg var visst ikke jenta for han. Takk og pris sier nå jeg. Jeg ble helt skremt da han sa han elsket meg

[AnonymBruker]

Og din konklusjon ble?

Veldig sein å svare..

He he, jeg vet ikke ennå helt hva min konklusjon ble!

Det første jeg tenkte var selvfølgelig om dette var et veldig ferskt brudd, eller om han styrte med begge oss samtidig. Det viste seg at ingen av delene stemte.

Kan godt være om dette hadde skjedd noen uker tidligere, så hadde jeg kanskje vinket farvel. Men når episoden skjedde hadde jeg fått følelser, og en tenker mye mindre da. Angrer absolutt ikke.

Litt av "konklusjonen" min var at eksdama var sprø. Men så tenkte jeg etter at en er ofte sprø når en har kjærlighetssorg. Kanskje ikke SÅ sprø da, men.. Folk er forskjellige.

Min eks er heller ikke stort bedre..

Konklusjonen er vel cirka slik: Når en møter noen er en gjerne på sitt beste, om forholdet går rett ned, ender en ofte på sitt verste.

[Steinar40]

Veldig sein å svare..

He he, jeg vet ikke ennå helt hva min konklusjon ble!

Det første jeg tenkte var selvfølgelig om dette var et veldig ferskt brudd, eller om han styrte med begge oss samtidig. Det viste seg at ingen av delene stemte.

Kan godt være om dette hadde skjedd noen uker tidligere, så hadde jeg kanskje vinket farvel. Men når episoden skjedde hadde jeg fått følelser, og en tenker mye mindre da. Angrer absolutt ikke.

Litt av "konklusjonen" min var at eksdama var sprø. Men så tenkte jeg etter at en er ofte sprø når en har kjærlighetssorg. Kanskje ikke SÅ sprø da, men.. Folk er forskjellige.

Min eks er heller ikke stort bedre..

Konklusjonen er vel cirka slik: Når en møter noen er en gjerne på sitt beste, om forholdet går rett ned, ender en ofte på sitt verste.

Ja, og derfor er ikke akkurat det å måtte forholde seg til eks(er) den helt store drømmen.

[AnonymBruker]

Dette SKULLE bli en date, men det kom heldigvis aldri så langt:

Jeg traff en fyr på byen, han var en bekjent av en kompis. Vi ble stående å prate, og han virket hyggelig nok. Jeg følte ikke den heeelt store kjemien, men var inne i en "gi-nye-folk-en-sjans-periode" så jeg tenkte at det ikke kunne skade å gi ham nummeret mitt. Så feil kan man ta!

Da jeg kom hjem samme kveld hadde jeg fått to sms om hvor hyggelig det var å møte meg, og hvor flott og snill jeg var. Og masse "hehe" og smilefjes. Turn off. Men men. Jeg svarte bare "takk i lige måde".

Neste dag druknet han meg i sms-er med spørsmål om når vi skulle møtes, hvor flott jeg var osv. Jeg liker komplementer altså, men han kjente meg ikke nok til å gi dem. Bange anelser dukket opp i mitt hode. På kvelden fikk jeg sms om at han hadde lagt seg og at jeg burde vært der. Javel. Jeg svarte ikke.

Der og da bestemte jeg meg for at det ikke blir noe date på denne fyren, og sendte ham en sms hvor jeg skrev at det ikke ble noen date, jeg ville ikke likevel. Da ble han sur og sa at jeg var innbilsk, han ville jo bare ha nye venner...

Men de neste dagene pepret han meg med meldinger, og jeg svarte (litt for) høflig på enkelte av dem. De fleste svarte jeg ikke på.

Så skulle han reise på ferie i 3 uker og jeg tenkte at nå fikk jeg fred. Men nei. Fikk mms og sms flere ganger hver dag, de fleste avsluttet med "savner deg" og "tenker på deg". Jeg tenkte at jeg hadde gitt klar beskjed om status, så jeg svarte ikke på noen av meldingene. Etter 2 uker sendte jeg EN sms hvor jeg skrev at nå måtte det bli slutt på disse meldingene, at jeg ikke ville ha noe som helst med han å gjøre, og at jeg ikke var interessert i flere meldinger. Da ble det stille - så lenge det varte.

En uke etter dette kom fyren hjem fra ferie. Han sendte sms igjen, lurte på om jeg skulle ut på byen? Jeg svarte ikke. Den samme kvelden var jeg på en fest som befant seg litt utenfor allfarvei, og det var ikke mobildekning der. Men på bussturen tilbake til byen fosset det inn med sms og mobilsvarmeldinger fra flere timer tilbake; Hvor er du? Hva gjør du? På mobilsvar hadde han snakket inn flere ganger, "nå er jeg på Xxxx, hvor er du?" Da var han på turné på byens utesteder og lette etter meg.

På beskjedene merket jeg at han ble mer og mer irritert, så jeg turte ikke å svare. Jeg turte heller ikke å gå ut på byen, så jeg dro hjem. Holdte på med en fyr da, og han ble med meg hjem. Vi skulle akkurat til å legge oss da han lurte på om jeg kjente han som sto på altanen min?

HJELP. Gærningen hadde blitt så desperat at han hadde gått hjem til meg og skulle til å banke på altandøra. Jeg ble livredd og reiv opp døra og ba han om å pelle seg til helvete vekk, ellers ringte vi politiet. Han ville først ikke gå, men han jeg hadde med meg hjem klarte til slutt å skremme ham vekk.

Vi kom oss i seng, men neste morgen tikket det inn en ny sms: "Hei søta, hvordan er formen i dag ?" Da skrev jeg tilbake at hvis du kontakter meg EN gang til, så anmelder jeg deg. Da fikk jeg tilbake at jeg var en jævla hore og at han ikke ville ha meg uansett.

I de neste par årene har jeg truffet ham tilfeldig et par ganger, og da prøver han å hilse. Jeg overser ham. Men en gang for et par år siden kom han bort til meg og spurte hvordan det gikk. Da var jeg full og ble irritert, så jeg ba han om å reise til helvete. Ikke lurt. Han begynte å kjefte intenst på meg, kalte meg stygge ting og ble rett og slett skummel. Da kom en dørvakt og min daværende kjæreste to the rescue, og fyren ble kastet ut. Siden har jeg ikke sett ham, men fy fader for en gal fyr. Skummelt å tenke på at han går rundt i samfunnet og virker tilsynelatende normal ved første øyekast.

Så nei - det ble ikke noen date på han...

Må bare spørre da denne karen hørtes kjent ut:P

Er han veldig høy og kraftig? Nordlending?

[AnonymBruker]

Dette er ikke min date, men min bror sin. Han hadde tydeligvis vært ute og ONS'et litt, hehe. Jeg var hos ham en periode mens jeg lette etter ny leilighet og jobb. En morgen kom jeg hjem fra gamlejobben min og der satt det ei jente og smurte seg skiver. Hun så meg og ble helt kritthvit i ansiktet før hun skyndte seg inn på soverrommet. Der laga hun litt av et leven før hun raste ut halvveis påkledd. Ooook??? Hva gjaldt det? Tenkte jeg bare, men tenkte ikke over det. Ut kommer min bror med en rød flekk i ansiktet (tydeligvis fått seg en på tygga) og sier at hans nye bekjente trodde at jeg var fruen i huset. Jeg lo kraftig, der har man igjen for ikke å informere at man bor med sin søster.

fin historie, sikkert derfor jeg har hørt den før