ALLE GUTTER HATER MEG!

[Bonito]

Noen mennesker er jo bare uhøffelige og lite imøtekommende, men jeg tror ikke det gjelder det store flertallet. Jeg tror slike problemer som TS sliter med har en tendens til å bli en negativ selvoppfyllende profesi. Til slutt klarer man ikke annet enn å tolke ting negativt uansett, og man får på en måte bekreftet ovenfor seg selv at det stygge man tror om seg selv stemmer.

På nyttårsaften i fjord inviterte vi en kompis av min x-samboer hjem til oss, sammen med flere av mine venner. Jeg vet han har veldig dårlig selvtillitt og er litt tilbakeholden, men siden vennegjengen min er en koslig og åpen flokk regnet jeg med det gikk fint. Det gjorde det ikke... Det var helt tydelig at han hadde bestemt seg for at 1: ingen kom til å like han, 2: han kom ikke til å like noen 3: det kom til å bli en grusom kveld. Så han oppfylte sin egen negative profesi, og kvelden ble akkurat som han hadde regnet med. Det til tross for flere forsøk fra både meg og andre på å være hyggelige og inkludere han, ble han sittende mest alene fordi han kun utstrålte negativitet. Og det syntes jeg er litt trist.

Jeg sier ikke at det løser alle problemer, men jeg tror det iallefall er en start å forsøke å endre tankemønsteret litt. Vil ikke folk være hyggelige da, vel... så er de bare drittsekker.

Endret 19. september 2011 av Bonito

[Wunderbarbara]

He he, er det det handler om? Stakkars de hotte guttene da, de blir kanskje avvist av mange damer som føler seg styggere enn dem? Men da får de hotte guttene komme til meg, for jeg tar dem gjerne!

Hilsen Hottie

Det er faktisk litt det det handler om for min del ja. Nå synes ikke jeg det finnes mange av dem, men de aller kjekkeste mennene, de som er virkelig modellpene, de er ikke interessante for meg. Jeg innrømmer glatt at jeg ville følt meg usikker sammen med en mann som er ekstremt mye penere enn meg. Selv om jeg ser på meg selv som pen og høvelig veltrent så vil jeg nok helst ha en som er på samme nivå som meg, eller litt under

[Wunderbarbara]

Det er som regel ikke menn som ikke takler det, derimot er det dama som ikke takler det.

Det går ut over forfengeligheten og dermed selvtilliten hennes.

Samtidig som det vil være vanskeligere å stole på en mann som er mer attraktiv enn henne.

Jepp! Akkurat sånn er det jeg også tenker.

[Steinar40]

Jepp! Akkurat sånn er det jeg også tenker.

Ja, jeg vet hehe

Jeg tenker jo ikke sånn selv ettersom jeg er mann; jeg har bare observert at dere kvinner fungerer sånn

[Wunderbarbara]

Ja, jeg vet hehe

Jeg tenker jo ikke sånn selv ettersom jeg er mann; jeg har bare observert at dere kvinner fungerer sånn

Det er vel fordi det for mange (de fleste) kvinner er viktig å føle seg pen, og hvis man deler livet med noen som er veldig mye penere har man lett for å ikke føle seg så pen. Menn har færre komplekser og tenker kanskje mindre over utseendet sitt, derfor har de mindre problemer med å være sammen med en penere dame. Men til en viss grad gjelder det samme for menn også - jeg tror ikke mange menn hadde taklet å være sammen med en ekstremt mye mer sexy dame, som får mye mer oppmerksomhet enn ham selv. Menn har jammen evnen til å være sjalue og usikre, de også

[Steinar40]

Det er vel fordi det for mange (de fleste) kvinner er viktig å føle seg pen, og hvis man deler livet med noen som er veldig mye penere har man lett for å ikke føle seg så pen. Menn har færre komplekser og tenker kanskje mindre over utseendet sitt, derfor har de mindre problemer med å være sammen med en penere dame. Men til en viss grad gjelder det samme for menn også - jeg tror ikke mange menn hadde taklet å være sammen med en ekstremt mye mer sexy dame, som får mye mer oppmerksomhet enn ham selv. Menn har jammen evnen til å være sjalue og usikre, de også

At det blir veldig stor forskjell er selvfølgelig ikke naturlig. Og det kan sikkert skape problemer for noen og enhver, ja.

Spesielt hvis den andre ikke klarer å oppføre seg.

[AnonymBruker]

Men hvis dere bare sitter hjemme (som meg), ingen vil ha dere, ingen vil omgås dere og dere er "verdiløse" hos andre...kanskje dere ikke er så pene som dere tror?

Jeg velger selv hvem jeg gidder å bruke tid på, om andre finner meg verdiløs så får det bli opp til dem, for meg er livet verdifullt og man skal ta vare på det man har, dvs at det er ikke så viktig å være pen, hva andre synes og hvem som vil omgås meg eller ikke, hver sine liv og hver sine valg, vi er bra nok som vi er!

[AnonymBruker]

Ha tro på dere selv, ikke mål livet dere lever kun i det å være pen, livet er så ufattelig mye mer, ha tro på dere selv og velg mennesker som har evne til å se verdier basert på gode personligheter og intigritet.

Ikke kast vekk dyrebare år på mennesker som ikke er verdt det, kjenn din egen verdi, vit dine mål og ikke vik fra det som er deg.

[AnonymBruker]

Jeg pleier f.eks. å tilbringe nyttårsaftener alene hjemme og har gjort det siden jeg var tenåring. Tror du jeg hadde gjort det hvis jeg var en pen jente, kanskje? Det tror ikke jeg...

Jeg har deltatt i teten i diverse skjønnhetskonkurranser og får stadig beundrende blikk på byen. Likevel har de 3 siste nyttårsaftenene blitt tilbringt mutters alene. Ufrivillig...

Å ha pent utseende er virkelig ikke alt, jeg misunner mindre pene jenter som f.eks har mange venner. Kanskje de har en kjæreste også, ikke bare 10 gutter som vil ligge med deg...

Bare for å gi deg et perspektiv, ikke for å starte en "jeg har det verre enn deg"-kamp

Utseende er det lite å gjøre med (bortsett fra det som allerede er gjort), så det gjelder å flytte fokuset til det man kan gjøre noe med

[AnonymBruker]

Husker i bryllupet til broren min. Broren min pratet med en kamerat, og jeg gikk forbi. Broren min sier "TS, kom å hils på kameraten min"

Jeg var 5 år yngre enn de og litt sjenert, men jeg tenkte at nå skulle jeg være hyggelig og prøve å prate litt, så jeg sier "Hei" og håndhilser på kameraten.

Kameraten sier nesten ikke hei, og vil nesten ikke se på meg. Jeg syns det er litt ekkelt og ser på broren min, men han utveksler noen ord med en annen person.

Så jeg står bare der med kameraten som ikke vil prate med meg. Jeg tenker at jeg må bryte tausheten, og spør kameraten om han er venn både med broren min og bruden, men han svarer nesten ikke på spørsmålet mitt, og jeg skjønner han ikke er interessert i å prate.

Jeg er 20 år, og jeg føler meg veldig stygg, og jeg blir såret over oppførselen til kameraten, og jeg går forsiktig bort fra de... Føler meg veldig dum og lurer på om noen rundt meg har fått med seg det som skjedde... Blir flau over meg selv fordi jeg ikke klarte det sosiale...

Det der var skikkelig vondt å høre, men gjorde meg samtidig fly forbanna! Han hadde ingen unnskyldning for å oppføre seg slik. INGEN! Han høres ut som en umoden selvopptatt idiot.

Dette tok jeg veldig innover meg, og det er ikke første gang det har skjedd. Det har skjedd i mange forskjellige situasjoner, ikke bare på utesteder. Føler at jeg ikke strekker til med utseende. Hvor mye hadde det kostet han å være hyggelig med meg? Jeg ville aldri oppført meg sånn mot yngre folk, da jeg vet man ofte er usikker og sårbar, og ofte ser opp til de eldre.

Husker jeg gikk hele bryllupet til broren min og følte meg uvelkommen uansett hvor jeg gikk. Følte eg utenfor, og ingen ville prate med meg. Fant noen tanter og onkler som jeg pratet med.

Sånne ting som dette har skjedd så mye av, og jeg er kanskje altfor sårbar(har ADD)men jeg vet at om jeg hadde vært pen ville alle som har avvist meg, vært hyggelig mot meg.

Kjærestene til venninner har oppført seg likedan, og det sårer... Jeg vet jo at jeg ikke har noe pent ansikt, og det er jo det viktigste av alt.

Når venninnene har pratet med andre menn, så blir jeg redd for å gå bort, fordi jeg vet hvordan mennene vil oppføre seg mot meg. Jeg setter meg kanskje litt lenger bort og venter på at de skal bli ferdig å prate og leser i et blad eller ser på mobilen.

Du unnskylder din tilstedeværelse. IKKE gjør dette mot deg selv!

De gangene jeg har gått bort (vi har kanskje vært ute å spist, vært på shopping, venter på bussen) så har jeg kanskje vært på do eller kommer etter fordi jeg skulle kjøpe noe, så står venninnene mine og prater med noen menn de kjenner, og når jeg kommer bort blir de veldig sure.

Jeg vet at jeg rett og slett ikke er likenes.

Bestilte time hos fastlegen fordi jeg ikke føler at jeg kommmer noe vei i livet, men kom ingen vei med det fordi jeg satt der og klarte ikke fortelle hva jeg slet med.

Mitt råd er å skrive ned det du sliter med, og gi det til legen. Du har allerede skrevet endel her inne som river i hjerterota, så det burde ikke være noe problem for deg å argumentere via tekst. Press på for å få henvisning til psykolog, jeg tror du kan trenge å "tømme ut" litt dritt om livet ditt, til noen som er utdannet i å lytte. Er legen din uenig, så bytter du h*n ut. Du trenger å gjøre noe for å bedre livsanskuelsen din, jo fortere noe skjer, jo bedre.

At du ikke føler at du kommer noen vei i livet ditt, er også noe som kan komme av ADD. Får du behandling for dette? Det har du krav på.

[AnonymBruker]

Det med at du er stygg, det er bare tull! jeg kjenner ei som virkelig er lite attraktiv, og hun er sammen med verdens kjekkeste mann, tro meg, og han forguder henne.. litt om henne, hun har store gule tenner, skikkelig skikkelig tynn, flat rumpe og nesten ingen pupper, stor nese og likblek, og det ene er verre enn det andre. Han måtte velge henne framfor familien, fordi moren og søskene mente at hun er for stygg for han, men nei, han elsker henne, og måtte stå imot alle for å gifte seg med henne. Hun var på butikken engang, og en mann pratet til henne, spurte om hun trengte hjelp, da kjæresten viste om det ble han så pissa sur å sjalu! lol. måtte bare dele det med dere

[AnonymBruker]

Hei! Vil bare si at jeg har det på akkurat samme måte!

Eller jeg er ikke helt der at jeg tror alle HATER meg, men alt det andre stemmer. Ingen som er noe videre interessert. Ingen som direkte har kalt meg stygg, men mangelen på komplimenterer viser vel at det er det som er saken.

Dessuten hvis noen sier noe tilnærmet hyggelig er de jo enten ironiske, eller har sikkert vedda med kompisene om de klarer å få stygga til å bite på agnet. Det er noe med det, jeg tør ikke å ta i mot noe som helst av oppmerksomhet, for jeg tenker at det blir så innmari pinlig når det viser seg at vedkommende bare tuller med meg, og da blir nederlaget enda større.

Jeg syns det blir for teit å tro at alle som snakker med en "sjekker en opp". Har en del venninner som - hvis vi er ute - og en gutt setter seg ned å prater vanlig med henne, bruker terminologien "Han prøvde seg, sjekka meg opp" eller bare sier til han at hun har type. Det er jo helt provoserende, folk sjekker vel ikke opp med å prate normalt vel.

Og så er det jo så ekstremt pinlig/teit å ha en sånn atferd at det virker som man tror at noen vil ha en. Da tenker folk sånn som at "herregud, HUN tror hun har sjans på noen/syns hun er attraktiv når hu ser sånn ut".... og da er det bedre å være på offensiven og vise at man er klar over at man ikke er no attraktiv, tenker jeg! Ganske nedverdigene at folk skal tro man går rundt å tror at man har sjans, når man vet at man ikke har det. BLir så needy liksom.

Jeg er godt opp i 20åra. Jeg hører at det høres rart ut å tenke dette, men det er faktisk fakta og jeg klarer ikke gjøre noe med det. Mener det av hele meg at det er sånn. Og det er så innmari vanskelig å komme ut av sirkelen.

Føler at folk får komplimenter for alt hele tida, folk som sender de meldinger, legger de til på face, hva somhelst. Aldri noen som er interessert imeg.

I beste fall en utlending som helt sikkert prøver seg på alt som kan gå, på byen, evt en eldre mann. Og det sier jo sitt.

Det hender jeg kommer i snakk med gutter på egen alder ute (VELDIG SJELDEN, fordi jeg som regel ikke gidder å være full lenger), men da prater og ler vi sånn som jeg ville gjort med alle. Jeg foretrekker faktisk slike samtaler fremfor samtaler der en gutt som er tydlig flørtende, men når noen snakker normalt og ikke gir noen konkrete kompliment betyr det jo at jeg er stygg og at de egentlig ikke er interessert. Og da er det jo bortkasta at jeg sitter der og prater med noen som mest sannsynlig bare skal prøve seg på venninna mi stedet. Er jo som regel sånn.

Det er ALDRI noen som er interessert i meg utover at det er morsomt å prate med meg litt. Det tærer jo på selvtillitten da.

Jeg vil foresten ikke "prøve" meg på noen, for hvis han ikke prøver seg først er han jo ikke interessert likevel. Og jeg vil som sagt ikke nedverdige meg til å tro at jeg har sjans. Dessuten er det jo ingen bekreftelse for meg når det er jeg som må ta initiativet, oig da er vi like langt.

Hvis noen gir et kompliment til noen andre, har jeg desuten en lei tendens til å bli utrolig lei meg, fordi jeg føler det betyr at de ikke verdsetter meg eller det jeg gjør.

ANer ikke hva jeg skal gjøre :(

[muffin26]

Det med at du er stygg, det er bare tull! jeg kjenner ei som virkelig er lite attraktiv, og hun er sammen med verdens kjekkeste mann, tro meg, og han forguder henne.. litt om henne, hun har store gule tenner, skikkelig skikkelig tynn, flat rumpe og nesten ingen pupper, stor nese og likblek, og det ene er verre enn det andre. Han måtte velge henne framfor familien, fordi moren og søskene mente at hun er for stygg for han, men nei, han elsker henne, og måtte stå imot alle for å gifte seg med henne. Hun var på butikken engang, og en mann pratet til henne, spurte om hun trengte hjelp, da kjæresten viste om det ble han så pissa sur å sjalu! lol. måtte bare dele det med dere

Så slem du er. Kanskje hun dama har noen gode sider hun også må være en grunn til at han er med henne.

[Kamikatze]

Så slem du er. Kanskje hun dama har noen gode sider hun også må være en grunn til at han er med henne.

Flat foran og bak overskygger mange andre "skavanker" for meg ihvertfall.

Dessuten kan det være ting som kvinner ikke merker ved andre kvinner, som måten de ter seg og fører seg, og som menn kan finne meget feminint attråverdig.

Livet har vist meg at menn ser etter hva de liker i kvinner, mens kvinner er mest opptatt av å finne feil ved hverandre.

Det finnes en for alle, minst. Så jeg er rimelig overbevist om at trådstarters skavanker sitter mest i hennes eget hode. Og delvis i hennes væremåte, som gjør at hun fremstår innesluttet ellernoe.

Jeg er nesten overbevist om at et bilde av trådstarter ville avsløre en helt normalt utseende kvinne. Så hun trenger nok dels å gi mer faen i andre, og slå av hjernens paringssenter i møte med menn. Og delvis å møte flere menn utenfor "parringsplattformen".

Endret 20. september 2011 av Kamikatze

[Steinar40]

Hvis noen gir et kompliment til noen andre, har jeg desuten en lei tendens til å bli utrolig lei meg, fordi jeg føler det betyr at de ikke verdsetter meg eller det jeg gjør.

ANer ikke hva jeg skal gjøre :(

Du får prøve å ta livet litt mer med ro. Livet er ikke akkurat slutt når du er i 20-årene. Før eller senere dukker nok den rette opp.

[piip]

Jeg er så lei meg ikveld fordi det virker som om alle gutter hater meg!

Jeg blir alltid avvist, og de virker sure ved mitt nærvær. Jeg føler de blir sure bare de ser meg på flere meters avstand...

Litt om meg:

Jeg er en rolig og snill jente. Jeg prater ikke så mye, og er kanskje litt tilbakeholden mot fremmede. Jeg er kjemperedd for å ta kontakt med gutter, da jeg har opplevd å bli avvist så mange ganger. Jeg tenker at det er bedre at guttene kommer til meg, siden jeg ikke vet hvilke gutter jeg kan ta kontakt med selv.

Jeg opplever ofte at gutter blir irriterte om de prater med venninnene mine, og jeg kommer bort dit jeg også. Jeg står jo bare stille i bakgrunnen, fordi jeg ikke vil forstyrre samtalen. Og jeg smiler og sier hei for høflighetens skyld.

Men så tenker jeg også at det er dumt om jeg setter meg alene lengre borte for å vente på at de skal prate ferdig også. Ja, jeg vet, jeg har ekstremt dårlig selvtillit! Tror jeg ikke har noe igjen, for jeg føler meg bare som dritten i veikanten, eller som en fillerye på gulvet.

Har aldri hatt kjæreste, som dere sikkert skjønner, og føler meg ganske dum når jeg nærmer meg 30... Dette er ikke noe jeg liker å prate høyt om til andre.

Jeg har gang på gang opplevd å falle utenfor i sosiale sammenhenger der venninnene mine får masse oppmerksomhet, og jeg sitter for meg selv i bakgrunnen. Det er en vond følelse, og jeg skjønner jo med en gang at jeg ikke er bra nok utseendemessig.

Jeg er ikke sur eller uhøflig eller noe, for jeg smiler normalt og prater fint til folk og ser på de jeg prater med(nei, jeg nistirrer ikke!), men det er ingen som ser ut til å legge merke til meg. Jeg tenker på hva jeg gjør, slik at jeg ikke skal være for tilbakeholden.

Jeg har veldig pene venninner, det vet jeg, men de er gode venninner også!

Jeg har de siste årene vegret meg veldig for sosiale sammenkomster fordi det gjør så forferdelig vondt å falle utenfor hele tiden. Det gjør vondt langt inni meg hver gang det skjer, og jeg har ofte gått gråtende fra begivenhetene fordi jeg ikke orker dette mer!

Hver gang jeg har møtt opp på sosiale ting, kjenner jeg at angsten kommer - angsten for å igjen føle at jeg ikke er bra nok for noen.

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre...? Hjelp noen?

Jeg trur ikke du er stygg og her er hvorfor:

For en stund siden var jeg med på en fest. Jeg kom i kontakt med en jente jeg synes var veldig søtt. vi avtalte løst en kaffe senere. Jeg prøvde å ringe men hun tok den ikke. så jeg sendte en melding men jeg fikk ikke noe svar. Jeg tolket dette som at hun ikke var intresert. Lit senere snakker jeg med min vennie, hun sier det er flott at jeg har bed hun ut på kaffe. At vennien hennes virkelig trenger å komme seg ut . Hun har ikke truffet så mange og at selvom det bare blir med et kaffe møte så hadde hun hat godt av det.

Jeg tror du i likhet med hun jeg møtte på festen gir uvillig signaler på at du ikke er intresert pga at du er så sjenert.

du studer ikke tilfeldigvis til å bli vetrinær?

[AnonymBruker]

Hei! Vil bare si at jeg har det på akkurat samme måte!

Eller jeg er ikke helt der at jeg tror alle HATER meg, men alt det andre stemmer. Ingen som er noe videre interessert. Ingen som direkte har kalt meg stygg, men mangelen på komplimenterer viser vel at det er det som er saken.

Dessuten hvis noen sier noe tilnærmet hyggelig er de jo enten ironiske, eller har sikkert vedda med kompisene om de klarer å få stygga til å bite på agnet. Det er noe med det, jeg tør ikke å ta i mot noe som helst av oppmerksomhet, for jeg tenker at det blir så innmari pinlig når det viser seg at vedkommende bare tuller med meg, og da blir nederlaget enda større.

Jeg syns det blir for teit å tro at alle som snakker med en "sjekker en opp". Har en del venninner som - hvis vi er ute - og en gutt setter seg ned å prater vanlig med henne, bruker terminologien "Han prøvde seg, sjekka meg opp" eller bare sier til han at hun har type. Det er jo helt provoserende, folk sjekker vel ikke opp med å prate normalt vel.

Og så er det jo så ekstremt pinlig/teit å ha en sånn atferd at det virker som man tror at noen vil ha en. Da tenker folk sånn som at "herregud, HUN tror hun har sjans på noen/syns hun er attraktiv når hu ser sånn ut".... og da er det bedre å være på offensiven og vise at man er klar over at man ikke er no attraktiv, tenker jeg! Ganske nedverdigene at folk skal tro man går rundt å tror at man har sjans, når man vet at man ikke har det. BLir så needy liksom.

Jeg er godt opp i 20åra. Jeg hører at det høres rart ut å tenke dette, men det er faktisk fakta og jeg klarer ikke gjøre noe med det. Mener det av hele meg at det er sånn. Og det er så innmari vanskelig å komme ut av sirkelen.

Føler at folk får komplimenter for alt hele tida, folk som sender de meldinger, legger de til på face, hva somhelst. Aldri noen som er interessert imeg.

I beste fall en utlending som helt sikkert prøver seg på alt som kan gå, på byen, evt en eldre mann. Og det sier jo sitt.

Det hender jeg kommer i snakk med gutter på egen alder ute (VELDIG SJELDEN, fordi jeg som regel ikke gidder å være full lenger), men da prater og ler vi sånn som jeg ville gjort med alle. Jeg foretrekker faktisk slike samtaler fremfor samtaler der en gutt som er tydlig flørtende, men når noen snakker normalt og ikke gir noen konkrete kompliment betyr det jo at jeg er stygg og at de egentlig ikke er interessert. Og da er det jo bortkasta at jeg sitter der og prater med noen som mest sannsynlig bare skal prøve seg på venninna mi stedet. Er jo som regel sånn.

Det er ALDRI noen som er interessert i meg utover at det er morsomt å prate med meg litt. Det tærer jo på selvtillitten da.

Jeg vil foresten ikke "prøve" meg på noen, for hvis han ikke prøver seg først er han jo ikke interessert likevel. Og jeg vil som sagt ikke nedverdige meg til å tro at jeg har sjans. Dessuten er det jo ingen bekreftelse for meg når det er jeg som må ta initiativet, oig da er vi like langt.

Hvis noen gir et kompliment til noen andre, har jeg desuten en lei tendens til å bli utrolig lei meg, fordi jeg føler det betyr at de ikke verdsetter meg eller det jeg gjør.

ANer ikke hva jeg skal gjøre :(

Det sånne som deg trenger er å bli kjent med noen gutter via via så og si. Da går praten ofte mye lettere og man snakker gjerne om alt mulig mellom himmel og jord uten flørting. Men med littegranne alkohol innabords så kan kjemien bygge seg gradvis oppover iløpet av kvelden. Og vips så har dere utvekslet tlf og kanskje kysset litt også.

[kerobi]

Hei! Vil bare si at jeg har det på akkurat samme måte!

Eller jeg er ikke helt der at jeg tror alle HATER meg, men alt det andre stemmer. Ingen som er noe videre interessert. Ingen som direkte har kalt meg stygg, men mangelen på komplimenterer viser vel at det er det som er saken.

Dessuten hvis noen sier noe tilnærmet hyggelig er de jo enten ironiske, eller har sikkert vedda med kompisene om de klarer å få stygga til å bite på agnet. Det er noe med det, jeg tør ikke å ta i mot noe som helst av oppmerksomhet, for jeg tenker at det blir så innmari pinlig når det viser seg at vedkommende bare tuller med meg, og da blir nederlaget enda større.

Jeg syns det blir for teit å tro at alle som snakker med en "sjekker en opp". Har en del venninner som - hvis vi er ute - og en gutt setter seg ned å prater vanlig med henne, bruker terminologien "Han prøvde seg, sjekka meg opp" eller bare sier til han at hun har type. Det er jo helt provoserende, folk sjekker vel ikke opp med å prate normalt vel.

Og så er det jo så ekstremt pinlig/teit å ha en sånn atferd at det virker som man tror at noen vil ha en. Da tenker folk sånn som at "herregud, HUN tror hun har sjans på noen/syns hun er attraktiv når hu ser sånn ut".... og da er det bedre å være på offensiven og vise at man er klar over at man ikke er no attraktiv, tenker jeg! Ganske nedverdigene at folk skal tro man går rundt å tror at man har sjans, når man vet at man ikke har det. BLir så needy liksom.

Jeg er godt opp i 20åra. Jeg hører at det høres rart ut å tenke dette, men det er faktisk fakta og jeg klarer ikke gjøre noe med det. Mener det av hele meg at det er sånn. Og det er så innmari vanskelig å komme ut av sirkelen.

Føler at folk får komplimenter for alt hele tida, folk som sender de meldinger, legger de til på face, hva somhelst. Aldri noen som er interessert imeg.

I beste fall en utlending som helt sikkert prøver seg på alt som kan gå, på byen, evt en eldre mann. Og det sier jo sitt.

Det hender jeg kommer i snakk med gutter på egen alder ute (VELDIG SJELDEN, fordi jeg som regel ikke gidder å være full lenger), men da prater og ler vi sånn som jeg ville gjort med alle. Jeg foretrekker faktisk slike samtaler fremfor samtaler der en gutt som er tydlig flørtende, men når noen snakker normalt og ikke gir noen konkrete kompliment betyr det jo at jeg er stygg og at de egentlig ikke er interessert. Og da er det jo bortkasta at jeg sitter der og prater med noen som mest sannsynlig bare skal prøve seg på venninna mi stedet. Er jo som regel sånn.

Det er ALDRI noen som er interessert i meg utover at det er morsomt å prate med meg litt. Det tærer jo på selvtillitten da.

Jeg vil foresten ikke "prøve" meg på noen, for hvis han ikke prøver seg først er han jo ikke interessert likevel. Og jeg vil som sagt ikke nedverdige meg til å tro at jeg har sjans. Dessuten er det jo ingen bekreftelse for meg når det er jeg som må ta initiativet, oig da er vi like langt.

Hvis noen gir et kompliment til noen andre, har jeg desuten en lei tendens til å bli utrolig lei meg, fordi jeg føler det betyr at de ikke verdsetter meg eller det jeg gjør.

ANer ikke hva jeg skal gjøre :(

en ting: jeg gir aldri komplimang til damer før jeg har blitt godt kjent med dem, og treffes senere. Ihvertfall hvis jeg skal prøve å sjekke opp dem. Jeg får heller ingen komplimang, og jeg tror jeg kan si at jeg er en av dem som har blitt rejecta mest på forumet her. Men det bryr meg ikke i det heletatt. Jeg vet med meg selv at jeg er en bra kar, det er hennes tap om hun ikke oppdager det. Det trenger jo ikke ha noe med meg å gjøre heller.

Finn deg en bra interesse, begynn å tren eller gjør noe som får opp selvtilliten din. opp med haka, bra holdning og ha et lurt smil på lager. Gjerne hold øyekontakt litt lengre enn normalt. det viser selvtillit

[AnonymBruker]

TS, du kaller deg jo bonito og bonito/-a betyr jo pen på spansk, så jeg tror du er pen jeg!

Jeg var også veldig sjenert, men sett deg små mål og fullfør dem! Det vil gi deg et utrolig selvtillits kick

[AnonymBruker]

Det med at du er stygg, det er bare tull! jeg kjenner ei som virkelig er lite attraktiv, og hun er sammen med verdens kjekkeste mann, tro meg, og han forguder henne.. litt om henne, hun har store gule tenner, skikkelig skikkelig tynn, flat rumpe og nesten ingen pupper, stor nese og likblek, og det ene er verre enn det andre. Han måtte velge henne framfor familien, fordi moren og søskene mente at hun er for stygg for han, men nei, han elsker henne, og måtte stå imot alle for å gifte seg med henne. Hun var på butikken engang, og en mann pratet til henne, spurte om hun trengte hjelp, da kjæresten viste om det ble han så pissa sur å sjalu! lol. måtte bare dele det med dere

Fyren det er snakk om har tydeligvis issues, så kanskje ikke det beste eksempelet å komme med?

:gjeiper:

Dessute blir sånne menn plutselig veldig stygge, når de viser en sånn kontrollerende og sjalu side ved seg selv.

Som igjen beviser at utseendet ikke alltid er nr 1. prioritet, psyken og personligheten spiller en stor rolle også.