Hvorfor får dere barn?

[AnonymBruker]

Jeg er ganske sjokkert over uvitenheten som lyser av enkelte her i tråden. Er det ikke litt lurt å sette seg inn i hva adopsjon innebærer før man gyver løs på denne måten? Jeg og samboeren skulle svært gjerne adoptert et barn, men det er uaktuelt fordi vi aldri ville blitt godkjent for å adoptere. Noen ting som må være på plass:

- Som par må man være gift for å bli godkjent som adoptivforeldre av norske myndigheter, uavhengig av hva adoptantlandet tillater.

- Det koster masse penger å adoptere. Rundt 100.000 kroner eller mer må man regne med å bruke.

- Man må ha stabil økonomi og et "fint" sted å bo for å få lov til å adoptere. Du kan f.eks. ikke adoptere dersom du ikke har et eget soverom i huset til barnet.

- Man skal gjennom en til tider krevende godkjenningsrunde hos barnevernet før man blir godkjent som adoptivforeldre. Mange faller igjennom pga ting som helse (man kan nektes å adoptere pga ting som andre ikke tenker over er et problem for foreldre), alder, overvekt, "feil" svar under intervjuene osv. Noen får en enkel prosess der de kommer igjennom bare de er noenlunde oppegående, andre får en vanskelig saksbehandler og faller ut pga ting som saksbehandler henger seg opp i. F.eks. kan man være uheldige og få avslag på søknaden fordi man som par er uenige om hvordan man skal håndtere en frekk tenåring, da er man ikke samkjørte nok. "Vanlige" foreldre klarer vanligvis å finne ut av slike uenigheter med tida, eller de blir enige om å være uenige uten at det gjør dem til dårlige foreldre.

Man blir gransket og vurdert på en slik måte at vi hadde fått et voldsomt underskudd på barn i Norge om man kun skulle adoptert. I tillegg kunne man glemt store barneflokker, for det tar lang tid fra man søker om å få adoptere til man får barnet (om man er heldig), og barnet må ha bodd en viss periode i adoptivhjemmet før man får lov til å søke på nytt og gå gjennom nok en krevende prosess, der også det første adoptivbarnet blir tatt med i vurderingen (tror saksbehandleren at man klarer to barn?).

I de fleste tilfeller holder det ikke å være gjennomsnittsforeldre for å få lov til å adoptere. Man må overbevise saksbehandler om at man er over gjennomsnittet reflektert og at man er over gjennomsnittet dyktige foreldre. For et adoptivbarn har ofte med seg tung bagasje i form av tilknytningsskader og mange får store identitetskriser når de blir eldre og lurer på hvem deres biologiske foreldre var. Adoptivbarn krever i snitt mer av sine foreldre enn biologiske barn, så "hvem som helst" bør faktisk ikke adoptere.

Og å være fosterforeldre er så uendelig mye mer enn å ha omsorg for et barn. Som fosterforeldre må man også være over gjennomsnittet rustet for å hjelpe barnet gjennom personlige kriser, samtidig som man må bruke masse energi på å kjempe mot biologisk familie som hater fosterforeldrene som har "tatt" barnet deres (mange klarer ikke å skille mellom fosterforeldre og barnevern). Man må også akseptere jevnlige besøk av barnevern, tilsynsfører og andre relevante instanser. Sjansen er også stor for at fosterbarnet blir hentet fra fosterfamilien fordi det skal flytte hjem til biologisk familie, og fosterforeldrene sitter igjen med sorg, savn og grubling på om barnet får det bra hos sine tidligere rusmisbrukende og/eller barnemishandlende foreldre. Og som om ikke det var nok: Også fosterforeldre må gjennom en tøff godkjenningsrunde før de får lov til å bli fosterhjem, og mange av de samme reglene gjelder der som ved adopsjon. Man må ha stabil økonomi og ha et ekstra rom til fosterbarnet.

Jeg skulle SVÆRT gjerne tatt til meg et adoptivbarn eller et fosterbarn som jeg skulle elsket som om det var mitt eget. Men en rekke ting gjør det umulig, og det til tross for at både jeg og samboer er oppegående mennesker med brukbar helse, grei nok økonomi og masse kjærlighet å gi. Hvis jeg noen gang skal kunne bli mamma så må jeg føde barnet selv.

Så vær så snill, spre budskapet: Det er ikke så lett å adoptere eller bli fosterforeldre som mange ser ut til å tro. Det er svært vanskelig å komme gjennom nåløyet for å få lov til å ta seg av andres barn.

Jeg skulle gjerne hørt hva ts tenker om dette. Mener du fortsatt at "alle" bør adoptere og at det er egoistisk å få biologiske barn?