Hvorfor får dere barn?

[AnonymBruker]

Ego faktisk..det er ingenting som heter egoisme i det å få egne unger. latterlig utsagn.

Selvfølgelig er det ego. Hvem andre enn deg selv gagner du hvis du får et biologisk barn?

[Gjest badeand1]

ego sånn sett ja..men det er ikke egoisme på en negativ måte.

De som vil ha barn vil jo sikkert være gravid og kjenne at babyen vokser inni seg.

det kan man ikke med adopsjon. og jeg skjønner godt at folk ikke vil adoptere.. et adoptert barn kan aldri bli "ens eget" på ordentlig.

[Husfrua]

Selvfølgelig handler det om egosime. Men hjelper ikke det, SÅ egoistisk er jeg faktisk. Er det svar nok???

jeg ville forresten med stor sannsynlighet ikke blitt følelsesmessig så knyttet til et adoptiv barn som jeg burde

Endret 4. september 2011 av Husfrua

[AnonymBruker]

Selvfølgelig handler det om egosime. Men hjelper ikke det, SÅ egoistisk er jeg faktisk. Er det svar nok???

jeg ville forresten med stor sannsynlighet ikke blitt følelsesmessig så knyttet til et adoptiv barn som jeg burde

Greit svar det. Du innrømmer jo at du er egoistisk.

[Hoppetaujenta]

...et adoptert barn kan aldri bli "ens eget" på ordentlig.

Jeg skjønner hvor du vil hen med den setningen der, men er alikevel litt uenig. Hvis vi følger de store linjene litt tilbake i tid, så er vi alle sammen (uansett kultur og alt sånn) en stor familie på denne lille planeten og dermed er alle barn "ens egne", i den grad det betyr noe som helst. For meg stiller alle barn likt.

:kgbaby:

[Husfrua]

Greit svar det. Du innrømmer jo at du er egoistisk.

Selvfølgelig er de en egoistisk handling. Man får jo barn kun fordi man selv ønsker barn. Det er jo ingen andre man tenker på...

[Gjest badeand1]

Jeg skjønner hvor du vil hen med den setningen der, men er alikevel litt uenig. Hvis vi følger de store linjene litt tilbake i tid, så er vi alle sammen (uansett kultur og alt sånn) en stor familie på denne lille planeten og dermed er alle barn "ens egne", i den grad det betyr noe som helst. For meg stiller alle barn likt.

:kgbaby:

Hehe..det syns jeg egentlig er bullshit, selvom det er sant.

[Hoppetaujenta]

Hehe..det syns jeg egentlig er bullshit, selvom det er sant.

Hihihi...den var god!

[krååka]

Vist det er noe som er "ego" i dette tilfellet, så er det de som føder barna de ikke klarer å ta vare på.

Å føde mitt eget barn som er vokst inni meg er noe jeg helt klart skal oppleve. Må jo være den fineste følelsen i hele verden for en mamma og pappa å føde et barn som er skapt av ditt eget kjøtt og blod.

[Hoppetaujenta]

Må jo være den fineste følelsen i hele verden for en mamma og pappa å føde et barn som er skapt av ditt eget kjøtt og blod.

Å få ta vare på et lite barn som andre ikke kunne eller ville ta vare på, det var helt alene og fortapt i denne verden, før det kom til dem som blir omsorgspersoner for den lille. Det må jo være verdens fineste opplevelse det også?

[Gjest Bjørn82]

Lite gjennomtenkt svar syns jeg. Hjelper ikke stort å forsørge familien som må adoptere bort barnet. Ofte så er det andre grunner enn økonomi til at de må gi fra seg barnet. Hvis de overhodet lever....

De fleste barn som trenger hjem er foreldreløse. Skal vi donere penger til barnehjemmene da, så de kan bo der i hele oppveksten?

Ja det synes jeg var ganske lurt. Og det stemmer at mange av de barna som adopteres vekk er foreldreløse, men det stemmer også ganske ofte at det er familier som adopterer vekk.

[LukaFrost]

Hvis jeg skal ha barn vil jeg jo ha mitt og min kjæres barn, ikke noen andres barn.

Forøvrig får man ikke barn for å drive veldedighet.

[Gjest Gjest]

Jeg vet at jeg aldri bør får barn, fordi jeg har tendenser til ustabil psyke, og opplevd motgang som har ført til en ordentlig knekk.

Hadde jeg hatt bedre mental helse, ville jeg gjerne hatt et eller to, adopterte. Må være flott å gi dem et verdig liv og masse kjærlighet.

[AnonymBruker]

Vist det er noe som er "ego" i dette tilfellet, så er det de som føder barna de ikke klarer å ta vare på.

Å føde mitt eget barn som er vokst inni meg er noe jeg helt klart skal oppleve. Må jo være den fineste følelsen i hele verden for en mamma og pappa å føde et barn som er skapt av ditt eget kjøtt og blod.

9 måneders "lykke" er for deg god nok grunn til å få biologisk barn?!?

Kan noen komme med en annen grunn enn "følelsen av å føle den vokse inni meg", noe som faktisk har med barnet, og ikke en selv å gjøre?

[Gjest Consensio]

Mange som har tenkt som enkelte av dere. At man ikke kan bli like glad i et adoptivbarn, at det ikke blir det samme osv osv.

Men når de har fått sitt lille adoptivbarn, så er alle de tankene borte. Når de har vært "gravid" i flere år (les: søkt, gått gjennom intervjuer, reist til og fra det landet de skal adoptere fra osv) og endelig! får holde barnet i armene sine. Ja da blir man like glad i det barnet som et barn man evnt har båret i magen.

Kjenner til flere, deriblant foreldrene til min mann, som har adoptert OG fått egne barn - og de elsker alle barna sine like mye.

[Gjest badeand1]

9 måneders "lykke" er for deg god nok grunn til å få biologisk barn?!?

Kan noen komme med en annen grunn enn "følelsen av å føle den vokse inni meg", noe som faktisk har med barnet, og ikke en selv å gjøre?

Herregud det virker jo som at du er helt imot at noen får bilogiske barn jo..

[Gjest Bjørn82]

Herregud det virker jo som at du er helt imot at noen får bilogiske barn jo..

Men det er jo greit at hun/han er motstander av det å få biologiske barn. Men måten det blir fremlagt på er på en sånn måte at det istedet for å få sympatisører gir motstand da det i formuleringen lett oppfattes som et angrep på dem som får barn.

[AnonymBruker]

Hvorfor spiser vi oss god og full når mennesker sulter? Hvorfor bygger vi oss store hus med flere rom når det finnes hjemløse? Hvorfor kjøper vi nye klær og sko når vi egentlig ikke trenger det, men andre gjør det?

Altså. Du kan holde på i det uendelige. Folk tenker på seg selv, og den egenskapen har vi alltid hatt.

[Mooria]

Jeg har født to barn selv, og helt ærlig, så vil jeg jo MYE heller ha egne barn enn adopterte barn. Å adoptere ville evt vært siste utvei dersom jeg ikke kunne få barn selv.. men tror egentlig ikke jeg ville adoptert i det hele tatt. Jeg vil ha mine egne, ellers så kan det egentlig være det samme.

Det er noe hele spesielt med de to små som er av mitt eget kjøtt og blod, de ligner på meg og jeg kan kjenne meg igjen i forskjellige personlighetstrekk som de har arvet fra meg.

Sikkert mange som ikke er enige med meg nå, men det betyr ingenting for meg. Dette er MIN mening. Men for all del, jeg synes det er veldig flott at folk adopterer barn som trenger foreldre..

Men nå er jeg så heldig at jeg ikke har noen problemer med å få barn selv, så da ser jeg overhodet ingen grunn til å overta andre sine unger.

[Hoppetaujenta]

Forøvrig får man ikke barn for å drive veldedighet.

Jasså, ikke det? Folk som har "egne barn", får (skaper) også rett som det er noen skikkelig bortskjemte unger som forventer "veldedighet til inntekt for seg selv" i hele tenåringslivet og kanskje en del år fremover i tillegg. Hvem som helst kan raskt nok havne i den kategorien om en ikke har gjort seg noen tanker om saken på forhånd.

Så vidt meg bekjent er det nettopp for å yte noe (altså drive veldedighet) for et annet lite menneske, at en får barn...eller?