kona gravid, mannen sterilisert... er det mulig ?

[rundlurt]

Takk for alle positive ord og gratulasjoner

Som voksen mann med 3 barn vil jeg gjerne høre hvordan du ser på det å ha fått en til.

Jeg er utrolig glad for de 3 flotte jeg har, men jeg er ferdig med barn. Å starte på nytt med bleier, barnehage , flasker og nattevåk osv... Jeg er veldig ferdig med den perioden og ser frem mot å kunne drive med aktiviteter MED barna.

...................

HADDE kona blitt gravid igjen hadde jeg gått helt ned i kjelleren reint mentalt.

Derfor var det fint å se deg skrive så pent om den nye uskyldige babyen. Vil bare si lykke til videre.

Og lurer på om du mentalt er forbredt og ser lysere på en ny start en for 6 mnd siden?

Det er vanskelig å luke ut følelser. Og ennå verre å beskrive riktig. Det er lett for at ord virker bitrere en de er ment ser eg.

En slik situasjon setter så mye drømmer til sides, at det handler ikkje lenger om hva en har lyst til, eller orker, men hvilket ansvar en er pålagt å ta.

Eg vil sammenligne dette med å bli lam i en fot.

Stort sett alle planer og drømmer siste 5-10 år må revideres. Nå blir vi kanskje pensjonister med student i hus. Båtlivets gleder blir vanskeligere pga plass ombord. Sosiale anledninger med venner og bekjente, som alle er ferdig med baby for 10 år siden ...ja.. Ja vi merker allerede nå at ikkje vi blir invitert. Når en har sagt nei tre ganger så forsvinner sjansene oftere og oftere.

Men nå kan vi jo henge ut med vårt eldste barns venner som også har begynt å produsere barn.

Helt bevist så unngår vi å tenke rundt situasjonen i hverdagen. Ta dag for dag.

Men det er jo ikkje barnets skyld, så derfor er det bare å legge fra seg allt eget, å ta ansvar.

Men på den andre side så får eg og kona mange koselige kvelder i sofaen sammen de neste årene, så vi kan planlegge livet videre, feks hvilken pansjonistferie vi skal reise på når vi skal ha vår første ferie uten barn

Gratulerer så mye med babyen!

Når det gjelder dette:

Det er et faktum at dette kan skje, her er en link til en vitenskapelig studie: Studie av steriliserte menn. Om det har skjedd i deres tilfelle, er det bare DNA-testen som kan gi svar på.

Ja her måles det positivt hos 6% etter 12 mnd. Selv om det var negativ prøve etter 16uker.

Det er allmen kjent at man kan vokse sammen i inntil 5 år etter inngrep. Det har vet gjenngangstema mange ganger nå.

Men viser denne studien at man kan være steril en periode og så ikkje steril igjenn en periode, og så steril igjenn? Det klarte eg ikkje forstå. Det er jo relevant siden du poster det i denne tråden.

Skal bli litt artig å få testa litt til. I følge kirurg var det fullt mulig å vokse sammen igjenn, men ikkje at de kunne slippe taket igjenn etterpå.

Men eg har forstått nå i ettertid nå at den eneste sikre plassen å gjøre snitt for å unngå svangerskap , er høyere oppe....

[edderkoppdame]

Komplett mangel på ryggrad vil jeg heller si...

Kanskje på tide å la meggekommentarene ligge til det faktisk kan bevises at det er utroskap inni bildet. Mennesker har ulike grenser i forholdet sitt og har en hatt et godt samliv i nærmere 20 år, blir man kanskje rundere i kantene. Så lenge mannen gleder seg over sin familie og sin kone har vi andre ingenting med å dømme.

[AnonymBruker]

Komplett mangel på ryggrad vil jeg heller si...

Hva ER det med deg egentlig?

[melly666]

Hei!

Det er en del ting eg egentlig ville kommentert, men å kommentere 10-15 sider blir for mye. Eg prøver litt raskt "fra husken " å kommentere de sakene som har vert oppe

Samtidig ser eg det er mange som skal prise seg lykkelig for at det ikkje kreves særlig intelligens for å slå på en datamaskin...

Ja som gift er barnet å regne for mitt uansett signaturer, det eg signerte var vist permisjon/kvote.

Utroutroutroutro... vel hva kan eg si... Er det verdens undergang i så fall? For mange kan det være eit behov for bekreftelse. I mange forhold blekner gnisten med årene, og tyngende ansvar flytter fokus vekk fra roser og dans. Det er nok mange utroskap som er fullt ut forståelig og nermest påregnelig. For vår del er det ikkje slik, vi har det bra sosialt og trivest. Får ikkje alltid tid til kvalitetstid. Men det er mange faktorer som avgjør velferd i forhold etter nesten 19 år. Ikkje bare hvor ofte en får knulla. Så om det går 4 eller 9 dager mellom, er ingen krise. Så derfor er eg meget tvilende til at slike behov har meldt seg.

Men eg må si eg er overasket over hvor bannlyst utroskap er. Man er kanskje selv skyld i det ! Og har derfor andre ting som burde stått øverst på liste ved bekreftet utroskap, en å utøve vold eller skifte lås i døra.

DNA test skal tas. Eg trur vi går til min fastlege og lar han ta saken videre. Det er han som var førstemann som direkte sa til meg at kona må ha vert med en annen. Han skal derfor få sjansen til å følge opp, for han er sikkert nyskjerrig han også.

Det er forsåvidt for å "vise fingern" han, og laboratoriet på sykehuset at eg skal kreve test.

Dette må de ta lærdom av. Aldri meir må de gå ut så sterkt å ensbetydende med sine prøvesvar. Andre kunne funnet på straffbare dumme ting i samme situasjon. Der må helsevesen lære.

Inntil annet er bevist, av de legene som har kommet med påstand om at det er umulig, så forholder eg meg til at det er mitt barn.

I tur og orden må eg også da reklamere på inngrepet, og få gjort det ennå ein gang.

Det finnest "snakkiser" om at man kan være befruktningsdyktig i tilfeldige faser. Så lenge det ikkje foreligger bevis, men bare snakkiser, så er det vanskelig å forholde seg til, men eg har valgt å tro på at det kan ha skjedd oss. Og kanskje det er litt mirakuløst over det.

Det er iallefall eit nydelig lite mirakel som ligger på sofaen her. Velskapt og frisk, sover godt og spiser godt.

Og ligner sine søsken.

Så nå er det bare å bestille legetime slik at inntil flere i helsevesenet får noen kameler å svelge.

Håper og tror eg

Diskusjonsforumer, KG deriblant, røver deg kjapt for illusjoner om lykke, parhold, samhold, kjærlighet og medmenneskelighet generelt.

Men du...du er virkelig en flott mann! Kudos.

De beste ønsker!

[Cuckold]

Takk for alle positive ord og gratulasjoner

Det er vanskelig å luke ut følelser. Og ennå verre å beskrive riktig. Det er lett for at ord virker bitrere en de er ment ser eg.

En slik situasjon setter så mye drømmer til sides, at det handler ikkje lenger om hva en har lyst til, eller orker, men hvilket ansvar en er pålagt å ta.

Eg vil sammenligne dette med å bli lam i en fot.

Stort sett alle planer og drømmer siste 5-10 år må revideres. Nå blir vi kanskje pensjonister med student i hus. Båtlivets gleder blir vanskeligere pga plass ombord. Sosiale anledninger med venner og bekjente, som alle er ferdig med baby for 10 år siden ...ja.. Ja vi merker allerede nå at ikkje vi blir invitert. Når en har sagt nei tre ganger så forsvinner sjansene oftere og oftere.

Men nå kan vi jo henge ut med vårt eldste barns venner som også har begynt å produsere barn.

Helt bevist så unngår vi å tenke rundt situasjonen i hverdagen. Ta dag for dag.

Men det er jo ikkje barnets skyld, så derfor er det bare å legge fra seg allt eget, å ta ansvar.

Men på den andre side så får eg og kona mange koselige kvelder i sofaen sammen de neste årene, så vi kan planlegge livet videre, feks hvilken pansjonistferie vi skal reise på når vi skal ha vår første ferie uten barn

Ja her måles det positivt hos 6% etter 12 mnd. Selv om det var negativ prøve etter 16uker.

Det er allmen kjent at man kan vokse sammen i inntil 5 år etter inngrep. Det har vet gjenngangstema mange ganger nå.

Men viser denne studien at man kan være steril en periode og så ikkje steril igjenn en periode, og så steril igjenn? Det klarte eg ikkje forstå. Det er jo relevant siden du poster det i denne tråden.

Skal bli litt artig å få testa litt til. I følge kirurg var det fullt mulig å vokse sammen igjenn, men ikkje at de kunne slippe taket igjenn etterpå.

Men eg har forstått nå i ettertid nå at den eneste sikre plassen å gjøre snitt for å unngå svangerskap , er høyere oppe....

Jeg er ikke blant de som har vært mest engasjert i denne tråden, men har fulgt den fra sidelinjen, det har hendt jeg har kikket innom, og hvis jeg ikke husker feil har din kone blånektet for at hun har vært utro. Nå er jeg jo en mann som faktisk ønsker et åpent/halvåpent forhold (derav mitt nick), så jeg har absolutt ikke noe problem med at folk avtaler åpne forhold. Det betyr imidlertid ikke at jeg tar lett på utroskap, hvis et par først har lovt hverandre troskap må man følge opp. Hadde jeg vært i et vanlig ikke-åpent forhold ville jeg nok kanskje kunnet tilgi utroskap, men forutsetningen måtte være at hun selv la kortene på bordet. Helst med en gang, og i hvert fall lenge før hun ble oppdaget.

Hvis du bedrar din partner er det et svik, men det er et mye større svik å ikke engang legge kortene på bordet, tvinge dette mennesket til å leve videre basert på en løgn. Uten mulighet til å bestemme selv om han/hun kan tilgi og gå videre. Hvis det er slik at man mistenker at det man har gjort er så opprørende for partneren at man kvier seg for å fortelle det, er det en god indikasjon på at dette er noe vedkommende virkelig ikke stiller seg likegyldig til, det er med andre ord ikke en liten fillesak vedkommende ikke trenger å få vite om. Hvis det er en fillesak kan man likegodt fortelle det, hvis man frykter reaksjonen betyr det at man frykter at det ikke er en liten fillesak, og da er det desto større grunn til å fortelle.

Å bedra sin partner og så i neste omgang tvinge vedkommende til å leve i uvitenhet om det er å bedra ham/henne på ny, og det på enda verre vis. Hvis jeg har forstått rett og din kone faktisk har nektet for at hun har vært utro, har jeg problemer med å skjønne at du er så villig til å tilgi. Hvis det skulle vise seg at hun har ført deg bak lyset og blånektet selv etter at hennes graviditet var et faktum. For som sagt, utroskap kunne jeg nok tilgitt, men det at hun eventuelt ikke ville fortalt det og over tid tvunget meg til å leve i uvitenhet om noe som i høyeste grad angår meg ville vært mye vanskeligere å tilgi.

Men det er heldigvis ikke jeg som bestemmer hvordan du skal opptre. Det er du som er sjefen i ditt liv, og det må vi andre respektere. Ser jo at det også er en god del KG-jenter som liker måten du opptrer på. Men da kan det jo kanskje også være greit at du hører andre synspunkt. Siden dette tross alt er en debattråd.

Endret 17. februar 2012 av Cuckold

[Holar]

Hei Rundlurt.

Jeg vil få gratulere deg som Pappa.

Om du er blitt far får tiden vise.

Uansett tror jeg du vil være en god far og ektemann også i framtiden.

Jeg skjønner ditt behov for å få visshet.

[tom1986]

Ikke enig. Man skal ha en svært sterk ryggrad for å bli i forholdet tross utroskap for å la barnet få vokse opp sammen med en far.

kona har blånektet hele veien for at hun var utro. hvordan kan man leve i et forhold med et slikt menneske? forhold må baseres på tillit.

[Gjest MorAase]

Kanskje på tide å la meggekommentarene ligge til det faktisk kan bevises at det er utroskap inni bildet. Mennesker har ulike grenser i forholdet sitt og har en hatt et godt samliv i nærmere 20 år, blir man kanskje rundere i kantene. Så lenge mannen gleder seg over sin familie og sin kone har vi andre ingenting med å dømme.

Hva ER det med deg egentlig?

For dem som har øyne så er det mulig å observere at det ble forutsatt at DNA testen beviste utroskap.

Dernest, hva skal en i så fall med løgnaktige personer i sitt liv som skamløst lurer en til å oppdra barn som ikke er sitt eget?

Ikke at jeg venter så mye støtte i mtt synd, da så mye som 20% av norske barn i dag vokser opp med en far som er blitt rundlurt på dette viset. Med andre ord, det er en akseptert svindel kvinner i mellom. Dog vil jeg bare si at jeg har mer respekt for Menn som setter skapet på plass og ikek lar seg trokke på. En disse ryggradløse tøfler som gjør hva som helst for å varte opp sin svikefulle partner.

[Gjest Elyssa]

For dem som har øyne så er det mulig å observere at det ble forutsatt at DNA testen beviste utroskap.

Dernest, hva skal en i så fall med løgnaktige personer i sitt liv som skamløst lurer en til å oppdra barn som ikke er sitt eget?

Ikke at jeg venter så mye støtte i mtt synd, da så mye som 20% av norske barn i dag vokser opp med en far som er blitt rundlurt på dette viset. Med andre ord, det er en akseptert svindel kvinner i mellom. Dog vil jeg bare si at jeg har mer respekt for Menn som setter skapet på plass og ikek lar seg trokke på. En disse ryggradløse tøfler som gjør hva som helst for å varte opp sin svikefulle partner.

Dette skulle jeg gjerne sett dokumentasjon på, Mor Aase! Bare tull!

Når det er sagt, så synes jeg heller ikke det er greit å være utro mot sin partner og i tillegg lyve om det etterpå, men nå får vi vel først se om det er tilfelle.

[Gjest Blondie65]

Gratulerer med babyen, Rundlurt.

[Gjest Gjest]

kona har blånektet hele veien for at hun var utro. hvordan kan man leve i et forhold med et slikt menneske? forhold må baseres på tillit.

Det er fortsatt ingen her som vet om hun har vært utro.

[Gjest MorAase]

Det er fortsatt ingen her som vet om hun har vært utro.

Nei, en gjør ikke det. Men hva om DNA testen beviser hennes utroskap, hva da? I så fall mener jeg at han er en fjott om han tar seg av kone og dette uekte barnet.

[Holar]

Vel, Mor Åse.

Her er jeg uenig med deg.

I dette tilfellet viser det karakterstyrke, at han er voksen nok til å heve seg over, samt vilje til å fortsette forholdet til tross for problemer.

[Gjest Gjest]

Dette skulle jeg gjerne sett dokumentasjon på, Mor Aase! Bare tull!

Når det er sagt, så synes jeg heller ikke det er greit å være utro mot sin partner og i tillegg lyve om det etterpå, men nå får vi vel først se om det er tilfelle.

Gammel avisand:

http://www.dagbladet.no/dinside/2002/04/04/322595.html

http://www.familiestiftelsen.no/node/13513

[Cuckold]

Vel, Mor Åse.

Her er jeg uenig med deg.

I dette tilfellet viser det karakterstyrke, at han er voksen nok til å heve seg over, samt vilje til å fortsette forholdet til tross for problemer.

Jeg må si jeg har problemer med å se det som tegn på karakterstyrke om TS godtar barnet som sitt etter at konen har blånektet for å ha vært utro helt opp til hun eventuelt blir satt til veggs av en DNA-test. Dette handler jo ikke om å ha vilje til å fortsette forholdet "til tross for problemer", men vilje til å godta alt av sin kone selv om hun ikke engang har lagt kortene på bordet da hun ble gravid. Hvis DNA-testen viser at TS ikke er far, har jo konen hans ikke bare bedratt ham, men også valgt å bære frem et barn med den hun var utro med. Hadde hun lagt kortene på bordet med en gang, ville det vært imponerende og tegn på modenhet og karakterstyrke om TS greide å tilgi henne. Men ikke på den måten at han nødvendigvis ville vært slem eller karaktersvak om han ikke greide å tilgi.

Enda mer imponerende ville det vært om han til og med ville godta å bli reservepappa for barnet hun hadde fått med en annen. Men forutsetningen måtte jo være at hun virkelig åpnet seg og sluttet å lyve ham opp i ansiktet. Når hun kjører en så hard linje og fortsetter å blånekte lenge etter at hun har blitt gravid, øker hun innsatsen og dermed også fallhøyden. For om det nå skulle vise seg at hun har vært utro og dette er en annen manns barn, har hun ødelagt alle muligheter for gjensidig tillit og respekt, i hvert fall slik jeg ville bedømme det, det finnes en type mennesker som alltid kun tenker på seg selv og som aldri firer en tomme før de er satt helt til veggs og ikke lenger har noe valg. Å leve med og godta et slikt menneskes fremferd viser slik jeg ser det ikke karakterfastethet, men vilje til å la seg tråkke på.

Forutsetningen for forsoning og tilgivelse må være ærlighet, åpenhet og anger. Den som ikke angrer og som blånekter til man ikke lenger kan nekte fortjener hverken respekt eller tilgivelse.

[Gjest Blondie65]

Forutsetningen for forsoning og tilgivelse må være ærlighet, åpenhet og anger. Den som ikke angrer og som blånekter til man ikke lenger kan nekte fortjener hverken respekt eller tilgivelse.

Det er forskjell på å automatisk hive mor og barn på dør og det å foreta noen valg når man har fasit. Dersom trådstarter likevel velger å tilgi og ta seg av dette barnet og fortsette samlivet etter å ha fått den hele og fulle sannheten om hvordan barnet ble til og hvorfor det ble løyet, hvem er vi til å kalle han ryggradsløs?

Og man tilgir ikke fordi noen fortjener det. Man tilgir for sin egen del og for at forholdet skal kunne fortsette - hvis det er det valget man har tatt. Så får tiden vise om konen var verdt tilgivelsen.

[Gjest Eurodice]

Nei, en gjør ikke det. Men hva om DNA testen beviser hennes utroskap, hva da? I så fall mener jeg at han er en fjott om han tar seg av kone og dette uekte barnet.

Skam deg! Dette er nedrig og lavmål å si om noen!

[Cuckold]

Det er forskjell på å automatisk hive mor og barn på dør og det å foreta noen valg når man har fasit. Dersom trådstarter likevel velger å tilgi og ta seg av dette barnet og fortsette samlivet etter å ha fått den hele og fulle sannheten om hvordan barnet ble til og hvorfor det ble løyet, hvem er vi til å kalle han ryggradsløs?

Og man tilgir ikke fordi noen fortjener det. Man tilgir for sin egen del og for at forholdet skal kunne fortsette - hvis det er det valget man har tatt. Så får tiden vise om konen var verdt tilgivelsen.

Nettopp, hvis du leser hva jeg skriver, skriver jeg jo nettopp at det ville kunne vært uttrykk for karakterstyrke om han tilga henne om hun hadde lagt kortene på bordet med det samme eller i hvert fall etter at hun hadde blitt gravid og det ble klart at hun skulle bære frem et barn som kanskje ikke var hans. Når hun fortsetter å blånekte og kjører et så knallhardt løp, hever hun innsatsen og dermed også fallhøyden. Hun er villig til å sette hele forholdet på spill i håp om at DNA-testen skal vise at TS likevel er far. Noe som er forståelig om hun ikke har vært utro, men helt uforståelig hvis hun har vært det. Hvis hun da har den aller minste respekt for det mennesket hun har valgt å leve livet med.

Hadde det vært snakk om en kvinne med psykisk utviklingehemming eller et ganske lite barn, ville ikke en slik ondartet uvillighet til å legge kortene på bordet trengt å ødelegge et forhold, for et forhold til et slikt menneske er ikke bygget på gjensidighet og respekt for den andre som etisk voksent ansvarlig individ, men i et kjærlighetsforhold av den typen jeg ønsker meg, et forhold basert på full åpenhet der man lever sammen i tosomhet vil måten hun har blånektet overt tid etter at hun ble gravid og helt frem til en DNA-test gjør benektelsen hennes verdiløs, ødelegge enhver mulighet for respekt og tillit.

Jeg er for at man skal holde sammen til døden, synes mange gir opp for lett, men som jeg har sagt, it takes two to tango, og i dette tilfellet har kvinnen, slik jeg ville vurdert det om jeg var i TSs sted, drept åpenheten og ærligheten tosomheten bygger på. Eneste mulighet til å "gå videre" etter noe slikt måte være som et helt annet type forhold, et forhold der man vet at man ikke kan stole på den andre, at utroskap kan forekomme og aldri vil bli innrømmet før man er tvunget til det gjennom ugjendrivelige bevis, der ønsket om åpenhet ikke lenger er levende (i beste fall et luftslott bygget på vilje til å fortrenge det man vet) og der man dermed i praksis bare går videre som to personer som velger å leve sammen, selv om tosomheten og åpenheten/tilliten er ødelagt.

Endret 18. februar 2012 av Cuckold

[Gjest FarPer]

Ikke at jeg venter så mye støtte i mtt synd, da så mye som 20% av norske barn i dag vokser opp med en far som er blitt rundlurt på dette viset.

Ikke så mye annet å vente når så mange som 80% av alle som kaller seg Aase på nettet er egentlig en lavt utdannet mann uten kunnskap og totalt uten kilder på sine påstander!

[Raven Emerald]

Nei, en gjør ikke det. Men hva om DNA testen beviser hennes utroskap, hva da? I så fall mener jeg at han er en fjott om han tar seg av kone og dette uekte barnet.

Han har sikkert øyne, nese, ører og munn der de skal være, og han farger neppe av i vask. Han er sannsynligvis like ekte som alle andre barn som blir født.

Og han fortjener heller ikke å bli dratt inn i diskusjonen, som om han er et mindreverdig element, bare fordi han kanskje ikke har den helt rette genetiske sammensetningen.

Om TS har bestemt seg for at dette er noe han vil leve med, må det være opp til ham. Å påstå at han mangler ryggrad, er da virkelig en bort i natten oppfatning. Jada, han "bøyer" seg på sett og vis for kona. Men han står hele verden midt i mot. Og det skal mer ryggrad til for å stå i mot "normen" i slike saker, enn det er å skille seg. Klarer han i tillegg å leve med et potensielt utroskap, så er han i tillegg usedvanlig standhaftig, målbevisst og tilgivende. For ikke å snakke om raus, som kan gi plass til dette uskyldige, lille barnet, som ikke har gjort noe galt.

Du må gjerne mene han er en fjott, men de eneste fjottene her må være deg og dine meningsfeller, som ikke evner å se at det krever langt mer å tilgi noe slikt, enn å gi alt på båten.

For ordens skyld: Om jeg var i TS' sko, hadde jeg flyttet ut i påvente av test-resultatene, og krevd skilsmisse om det ikke var mitt barn. Men jeg er ikke TS, og derfor er det ikke mitt valg å ta. Han får ta det valget han mener er best, basert på det som er viktig for ham. Så er det ikke opp til deg, eller Cuckold, eller noen andre her i tråden, å fortelle ham hva som er tilgivelig eller ikke. Det vet han best selv. At det er utilgivelig for dere/oss, betyr ikke at det er utilgivelig for ham. Mulig det viser seg å være det, men det må altså være opp til ham å finne ut av.

Han har helt sikkert tenkt veldig mye på dette, tror dere ikke?

Så får dere nå si hva dere måtte ønske om henne, men la nå være å beskrive den lille gutten i ord og vendinger som i hine hårde tider ble brukt for å degradere mennesker i samfunnet. Han har ikke gjort en sjel fortred, stakkar.