kona gravid, mannen sterilisert... er det mulig ?

[Japp]

Poenget mitt er at hvis menn skal ha rett til å si fra seg et barn, så må vel kvinnen ha rett til det samme. Og ingen kan påtvinge noen en abort. Jeg vet det var et dumt eksempel, det var mest for å illustrere hvor dumt det er å foreslå at en mann skal kunne frasi seg sitt biologiske barn. Kvinner skal ta ansvar, menn slipper?

Hun vil i såfall ha den muligheten ved å kunne ta abort! Vil hun ikke ta abort så er det hennes problem, men hun har en reell mulighet til å velge bort barnet gjennom abort. Kvinnen tar ansvar hvis hun velger å beholde. Mannen vil isåfall få valget ved å bestemme om man påta seg farsskapet eller ikke.

[Japp]

Og hvis mannen er imot abort og ikke vil ha barn, så kan han bare holde på som han vil og frasi seg retten til barnet?

Prevansjon.

[Rararara]

Nå synes jeg kanskje dere kupper tråden her.

[AnonymBruker]

Nå synes jeg kanskje dere kupper tråden her.

Enig, så jeg gir meg nå. Men synes det hadde vært interessant med en egen tråd om dette.

[AnonymBruker]

Prevansjon.

Hvorfor skal menn gidde å bruke prevensjon når de uansett bare kan nekte å ha noe med barnet å gjøre?

[AnonymBruker]

Så det dere sier er at kvinnen som føder et barn kan si på sykehuset at "nei, jeg angrer, jeg vil ikke ha barnet" og gi det til faren? uansett hva faren skulle mene?

[AnonymBruker]

Vær oppmerksom på at ca 2 % av operasjonene ikke er vellykket!

http://privatklinikk.com/vasectomi.html

Hvor sikker er denne prevensjonsmetoden?

Hos cirka 0-2 prosent av de opererte åpner sædstrengene seg igjen, med graviditet som følge, alt etter hvilken metode som benyttes.

Det er viktig å sikre seg at inngrepet har vært vellykket, ved å ta en sædprøve to og tre måneder etter inngrepet.

Det har forekommet at mannen er blitt fruktbar flere år etter at inngrepet er utført, noe vi ikke kan gardere oss mot.

http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&id=1306&Itemid=92

[Holar]

Det kjenner vi til. TS har også tatt ny test.

Les gjerne de første sidene.

[Japp]

Hvorfor skal menn gidde å bruke prevensjon når de uansett bare kan nekte å ha noe med barnet å gjøre?

Da får kvinnen ta ansvar hvis hun ikke vil.

Enig at vi har kuppet tråden, så jeg legger inn årene

[AnonymBruker]

Enig, så jeg gir meg nå. Men synes det hadde vært interessant med en egen tråd om dette.

Så lag en da, ingen som nekter deg.

[Gjest Elise]

Men kvinnen kan jo avslutte svangerskapet mot hans vilje, er ikke det skadelig for barnet da?

Da snakker vi om å avslutte et svangerskap, altså abort. Barnet skal ikke vokse opp!

For en del år siden i USA gikk en mann til rettsak mot eks kjæresten sin. Hun ville ta abort, han ville beholde det. Han ville at hun skulle gi fra seg alle rettigheter til barnet slik at han oppdra barnet alene, da han var imot abort.

Noen dager inni rettsaken tok hun abort. Hva tror du skjedde da? Joda, saken ble henlagt da det er kvinnens kropp som må bære frem et barn. Et ufødt barn har ingen rettigheter. En kan heller ikke tvinge noen til å gjennomføre et svangerskap. Jeg vet at dette er utenfor tråden, men det er faktisk en del menn som "lurer" kvinner til å bli gravide.

[AnonymBruker]

Da snakker vi om å avslutte et svangerskap, altså abort. Barnet skal ikke vokse opp!

For en del år siden i USA gikk en mann til rettsak mot eks kjæresten sin. Hun ville ta abort, han ville beholde det. Han ville at hun skulle gi fra seg alle rettigheter til barnet slik at han oppdra barnet alene, da han var imot abort.

Noen dager inni rettsaken tok hun abort. Hva tror du skjedde da? Joda, saken ble henlagt da det er kvinnens kropp som må bære frem et barn. Et ufødt barn har ingen rettigheter. En kan heller ikke tvinge noen til å gjennomføre et svangerskap. Jeg vet at dette er utenfor tråden, men det er faktisk en del menn som "lurer" kvinner til å bli gravide.

Hvordan

[Gjest Gjest]

Så det dere sier er at kvinnen som føder et barn kan si på sykehuset at "nei, jeg angrer, jeg vil ikke ha barnet" og gi det til faren? uansett hva faren skulle mene?

Hvis kvinnen ikke vil ha det fødte barnet, får mannen barnet. Hun blir da bidragspliktig og i prinsippet samværspliktig (men ingen tvinger i praksis gjennom samvær) på samme måte som menn som ikke har omsorgen.

Far er heller ikke tvunget til å ta barnet.

Hvis begge foreldrene vil frasi seg omsorgen, organiseres det helt enkelt en adopsjon.

[Gjest Gjest]

Det er kun kvinnen som VET om det benyttes prenventiver eller ei. Det er kun kvinnen som kan ta en angrepille. Det er kun kvinen som kan ta abort. Med andre ord, hun har de fleste rettigheter, med rettigheter følger ansvar.

Menn kan bruke kondom om de ikke velger å stole på partner.

Velger man å stole på partner, velger man også å utsette seg for muligheten av at partner lyver, eller glemmer en pille, eller glemmer eller ikke vet om at f.eks en magesjau eller andre medisiner kan gjøre pillen/hormonprevensjon ubrukelig.

Nettopp det at menn har lite rettigheter i forbindelse med oppstått graviditet, gjør at de bør ta ansvar for seg selv, og tenke nøye over hvilken risiko de løper når de har sex.

Som kvinne vet en om det brukes prevensjon, men man er ikke garantert at den virker. Og gjør den ikke det, sitter man plutselig med ansvaret for et levende foster, og hva som skal skje med fosteret og en selv videre, og hvordan det vil påvirke far og øvrige omgivelser. Dette setter kvinnen i en spesielt sårbar posisjon.

Jeg er imot abort utenom ved spesielt tungtveiende grunner. Det betyr jo ikke at jeg gir blaffen i at mitt valg nødvendigvis også i stor grad påvirker livet til en eventuell far. Min jobb er å verne det forsvarsløse fosteret, så får far komme i andre rekke.

[Gjest Gjest]

Han kan begynne sin prosess umiddelbart. enten for å gå inn i farsrollen, eller ved å tre ut av de roller han måtte inneha i nuet. Slik loven er i dag sitter han 9-måneder på vent uten mulighet for hverken det ene eller andre. Hvor unaturlig må de tikke være å bli med på en fødsel til et barn som kan være barnet til hans kjæreste sin elsker.

Det er vel vanligvis også i kvinnens interesse å få avklart et farskapsspørsmål så tidlig som mulig, slik at hun kan planlegge fremtiden og få avklart i hvilken grad den riktige faren vil delta i omsorgen, og om det går mot samlivsbrudd og hun må skape et nytt hjem, f.eks. Det er fornuftig å informere partners slekt allerede mens barnet er ventet, osv. Dette er nok i mange tilfeller like nervepirrende for kvinnen.

[Gjest en mann]

Menn kan bruke kondom om de ikke velger å stole på partner.

Velger man å stole på partner, velger man også å utsette seg for muligheten av at partner lyver, eller glemmer en pille, eller glemmer eller ikke vet om at f.eks en magesjau eller andre medisiner kan gjøre pillen/hormonprevensjon ubrukelig.

Nettopp det at menn har lite rettigheter i forbindelse med oppstått graviditet, gjør at de bør ta ansvar for seg selv, og tenke nøye over hvilken risiko de løper når de har sex.

Som kvinne vet en om det brukes prevensjon, men man er ikke garantert at den virker. Og gjør den ikke det, sitter man plutselig med ansvaret for et levende foster, og hva som skal skje med fosteret og en selv videre, og hvordan det vil påvirke far og øvrige omgivelser. Dette setter kvinnen i en spesielt sårbar posisjon.

Jeg er imot abort utenom ved spesielt tungtveiende grunner. Det betyr jo ikke at jeg gir blaffen i at mitt valg nødvendigvis også i stor grad påvirker livet til en eventuell far. Min jobb er å verne det forsvarsløse fosteret, så får far komme i andre rekke.

Synes dette blir litt feil tråd for innlegget.

Det diskuteres livsyn her.

[Gjest Gjest]

Nei, han bør også frastå fra fysisk samkvem med kvinner. Men igjen, så lenge kvinner kan frasi seg barn ser jeg ingen grunn til at menn ikke skal ha samme rettigheten. Vi ønsker da likestilling, gjør vi ikke?

Det er to grunner til at man ikke får frasi seg ansvaret for fødte barn.

1. Barnets rett til to foreldre, til å kjenne og få omsorg fra begge foreldre, og rett til bidrag, arv osv. Er fars rett til å slippe unna følgene av sitt sexliv viktigere enn hva FNs barnekonvensjon definerer som et barns rett? Barnet er jo uskyldig.

2. I praksis er det kun økonomisk far kan tvinges til å oppfylle sitt ansvar. Dette er lovbestemt, men kan lett omgjøres. Som samfunn er vi nødt til å sikre at det finnes penger til å oppfostre disse barna. Det fungerer ikke å ansvarliggjøre mor hvis hun ikke har midlene. For det første fordi uskyldige barn da lider, og rent samfunnsøkonomisk fordi barn som vanskjøttes blir svært dyre borgere fordi de i større grad blir destruktive og i mindre grad selvhjulpne i oppvekst og i voksen alder. Hvis vi fritar fedrene økonomisk for de barna de har bidratt til å sette til verden, må altså vi andre spleise på regningen.

[AnonymBruker]

Hvis kvinnen ikke vil ha det fødte barnet, får mannen barnet. Hun blir da bidragspliktig og i prinsippet samværspliktig (men ingen tvinger i praksis gjennom samvær) på samme måte som menn som ikke har omsorgen.

Far er heller ikke tvunget til å ta barnet.

Hvis begge foreldrene vil frasi seg omsorgen, organiseres det helt enkelt en adopsjon.

Okei, så far er heller ikke tvunget til å ta barnet? Far skal altså få alle fordeler her. Hvis mor ønsker barnet skal far ha vetorett. Om hun ikke ønsker, så skal far ha vetorett. Om de begge ønsker, og beholder barnet, så kan far trekke seg når som helst, og slippe å ta ansvar. Og far kan OGSÅ trekke seg om mor ikke ønsker..

Litt høl i huet spør du meg, all den tid moren faktisk må gå gjennom et svangerskap og en fødsel, og mest sannsynlig ikke klarer å si fra seg ansvaret.

[Gjest Gjest]

Synes dette blir litt feil tråd for innlegget.

Det diskuteres livsyn her.

Ja, tråden har sporet av. Men det egentlige temaet er også rimelig utdebattert, da tilgjengelig informasjon har kommet på bordet.

Det er omtrent umulig at trådstarter er far, og de mulighetene de har nå er å søke om testing i Norge, reise til utlandet og teste for egen regning, eller reise til utlandet og kjøpe seg en senabort uavhengig av farskap.

[Gjest Gjest]

Okei, så far er heller ikke tvunget til å ta barnet? Far skal altså få alle fordeler her. Hvis mor ønsker barnet skal far ha vetorett. Om hun ikke ønsker, så skal far ha vetorett. Om de begge ønsker, og beholder barnet, så kan far trekke seg når som helst, og slippe å ta ansvar. Og far kan OGSÅ trekke seg om mor ikke ønsker..

Litt høl i huet spør du meg, all den tid moren faktisk må gå gjennom et svangerskap og en fødsel, og mest sannsynlig ikke klarer å si fra seg ansvaret.

Når barnet er født, har foreldrene samme mulighet til å trekke seg ut av omsorgen. Men de økonomiske forpliktelsene vil fortsatt være der så lenge ikke BEGGE trekker seg.

Moren MÅ ikke gå gjennom svangerskap og fødsel, men da må hun velge abort for seg selv og for fosteret og eventuelt mot fars vilje.

Far har ingen vetorett i svangerskapet, hverken den ene eller den andre veien. Han har juridisk ikke engang rett til å bli informert om svangerskapet, før barnet er født. Først da får far rettigheter.