Gå til innhold

Pysete fødende


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har aldri skjønt folk som sier "kvinnen har født i tusenvis av år" Ja? Folk har da blitt skutt i noen hundre år nå også, det betyr ikke at det ikke er vondt?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest HunterLady

Jeg har aldri skjønt folk som sier "kvinnen har født i tusenvis av år" Ja? Folk har da blitt skutt i noen hundre år nå også, det betyr ikke at det ikke er vondt?!

Vi er vel ikke skapt for å bli skutt? Mens å føde er vi skapt til, og de aller fleste fødende kvinner går det bra med, selv om noen endte/ender på tragisk vis.

Men jeg skjønte poenget ditt, selv om jeg synes det var en dårlig sammenligning :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts her:

Jeg har tydeligvis provosert endel med min mening. Og å sammenligne min meningsytring med kvinner i utviklingsland uten noen som helst slags form for helsehjelp under fødselen er rimelig far out.

Ingen er verdensmester på fødsler, alle er unike. Og alle skal selvfølgelig ha hjelp ved medisinske komplikasjoner.

Mitt inntrykk er at fødsler helst skal være smertefri fantastisk opplevelse, akompagnert av favorittmusikken og duftlys...

Det er det IKKE..... en fødsle er ikke en fantastisk opplevelse. Det er helt jævlig.

Men å møte blikket til sitt barn for første gang, og å holder barnet for første gang DET er en fantastisk opplevelse.

Og fremdeles så mener jeg at kvinner som velger keisersnitt fremfor normal fødsel er pysete, såfremt det ikke er medisinske komplikasjoner.

Deg om det.

Jeg er enig med deg i at man ikke skal forvente smertefrihet ved fødsel, og at det er for mange keisersnitt. Men jeg synes ikke det er far out å bruke eksempler fra U-landene i forhold til hvordan du formulerte deg i åpningsinnlegget, siden "det naturlige" og det historiske er en vesentlig del av din argumentasjon på en måte som jeg finner nokså romantiserende.

Jeg kan tenke meg at mange ikke er enig med meg i min påstand, men jeg synes fødende damer er blitt extremt pysete. Ja , det er vondt og det er normalt. Jeg har venninner som har valgt keisersnitt, kun for at de er redd smerter.

Trenden går mot at en fødsel skal være smertefri.. ved bruk av epidural og/eller keisersnitt. Vi er bygget for å tåle dette, og all forskning tilsier at barn og mor har best av en naturlig fødsel....

Så kjære medsøstre, jeg synes mange i dag er forferdelig pinglete. Kvinner har født barn i 1000-vis av år.

og ja, jeg har 3 barn selv

Når du generaliserer og hevder at alle tåler en naturlig fødsel/er bygget for å tåle dette, og at vi har gjort sånn i tusenvis av år, så er nettopp fødselsskade og - dødelighetseksemplet fra den tredje verden (og forsåvidt også Norge før i tiden) empiriske eksempel som problematiserer argumentasjonen din.

Selvsagt sier forskningen at naturlig fødsel er det beste generelt sett. Men det finnes altså mange enkelttilfeller der det ikke er tilfellet.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er vel ikke skapt for å bli skutt? Mens å føde er vi skapt til, og de aller fleste fødende kvinner går det bra med, selv om noen endte/ender på tragisk vis.

Men jeg skjønte poenget ditt, selv om jeg synes det var en dårlig sammenligning :)

Noe dårlig sammenligning ja.. Poenget var at selv om vi har tålt smerte i tusener av år så gjør ikke det dagens "smerte" noe lettere å takle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe dårlig sammenligning ja.. Poenget var at selv om vi har tålt smerte i tusener av år så gjør ikke det dagens "smerte" noe lettere å takle.

Og hvorfor skal man på død og liv takle smerte når man ikke trenger det?

Før i tiden så brakk man jo armer og ben da også, men det ble jo spjelket uten noe særlig bedøvelse. Tenner trakk man hos smeden uten bedøvelse. Og fødte gjorde man hjemme på kjøkkenet med livet som innsats. Vi har da kommer lenger enn det i dag, og hvorfor ikke benytte seg av det? :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvorfor skal man på død og liv takle smerte når man ikke trenger det?

Før i tiden så brakk man jo armer og ben da også, men det ble jo spjelket uten noe særlig bedøvelse. Tenner trakk man hos smeden uten bedøvelse. Og fødte gjorde man hjemme på kjøkkenet med livet som innsats. Vi har da kommer lenger enn det i dag, og hvorfor ikke benytte seg av det? :)

Aldri sagt noe mot det jeg, Her var det epidural for alle "penga" :fnise: Tror jeg har litt problemer med å utrykke hva jeg mener så jeg holder kjeft jeg^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Aldri sagt noe mot det jeg, Her var det epidural for alle "penga" :fnise: Tror jeg har litt problemer med å utrykke hva jeg mener så jeg holder kjeft jeg^^

Jeg prøvde å supplere kommentaren din, ikke kverulere med deg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvorfor skal man på død og liv takle smerte når man ikke trenger det?

Nettopp!! Er det jeg også mener!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fatter nå bare ikke at noen kan ønske seg keisersnitt, jeg. Det er en ganske stor operasjon- det er ikke småtterier å få kuttet opp bukveggen og tilhørende muskler etc. Og det er lang rekonvalesens, i motsetning til vaginal fødsel der man kan opp og gå og ta seg en dusj etterpå hvis formen tillater det.

Jeg tenkte på det idag da vi var ute på vår første trilletur, 4 dager etter fødselen. Hadde jeg måttet ta keisersnitt, hadde jeg vært langt unna å kunne gjøre det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner at jeg blir helt matt av å lese denne tråden og det slår meg at "kvinner er kvinner verst". Nå er jeg sikkert mye eldre enn mange av de som skriver her, men en gang var det noe som het "solidaritet med medsøstre". Er det et begrep som har forsvunnet helt fra bevissthet og vokabular?

Alle har sin subjektive opplevelse av en fødsel, og jeg synes det er uverdig at kvinner som kun har sin egen fødsel å referere til kan tillate seg å bruke ord som "pysete" om andre som har en annen opplevelse. Barnet skal ut - og det må da være det viktigste. Barn er barn selv om de blir født på den ene eller andre måten. Hvordan det skjer er det vel strengt tatt ingen andre enn de på fødestua som har noe med.

Hvorfor ikke være stolt av å være kvinne, stolt over å ha det felles at vi kan gi liv til et barn - uansett hvordan det skjer. Istedetfor å krangle om hvem som har født på den mest "riktige" måten.

Endret av Havbris
  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest HunterLady

Kjenner at jeg blir helt matt av å lese denne tråden og det slår meg at "kvinner er kvinner verst". Nå er jeg sikkert mye eldre enn mange av de som skriver her, men en gang var det noe som het "solidaritet med medsøstre". Er det et begrep som har forsvunnet helt fra bevissthet og vokabular?

Alle har sin subjektive opplevelse av en fødsel, og jeg synes det er uverdig at kvinner som kun har sin egen fødsel å referere til kan tillate seg å bruke ord som "pysete" om andre som har en annen opplevelse. Barnet skal ut - og det må da være det viktigste. Barn er barn selv om de blir født på den ene eller andre måten. Hvordan det skjer er det vel strengt tatt ingen andre enn de på fødestua som har noe med.

Hvorfor ikke være stolt av å være kvinne, stolt over å ha det felles at vi kan gi liv til et barn - uansett hvordan det skjer. Istedetfor å krangle om hvem som har født på den mest "riktige" måten.

Jeg er svært enig med deg, men ja, denne solidariteten har forsvunnet. Jeg føler ofte at kvinner er mine verste fiender, og det er egentlig tragisk, for det vi burde gjøre er å ta godt vare på hverandre. Vi er tross alt utsatt for både det ene og det andre.

Hvor gammel er du forresten?? :gjeiper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er svært enig med deg, men ja, denne solidariteten har forsvunnet. Jeg føler ofte at kvinner er mine verste fiender, og det er egentlig tragisk, for det vi burde gjøre er å ta godt vare på hverandre. Vi er tross alt utsatt for både det ene og det andre.

Hvor gammel er du forresten?? :gjeiper:

Jeg er 54 - og har selv to barn (som ikke er barn lenger men to unge flotte sønnemenn, fødte første da jeg var nesten 35 :) )

Endret av Havbris
Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter fra 4 cm til 10 er ikke noe jeg unner min værste fiende en gang!

Og dette viser jo hvor forskjellig man oppfatter en fødsel; her gikk det 45 min fra 4 cm til gutten var ute (min andre fødsel), og jeg syns det var en veldig fin fødsel. Var igrunn klar for en til bare dager etterpå. Ja, det gjorde jo sykt vondt, men jeg visste jo hvordan det var fra første fødsel (da gikk det 3 timer fra 3 cm.

Og fødte tredje nå for to mnd siden. Har ikke helt kontrollen på tiden, men tipper det tok ca en halvtime fra 5 cm til hun var ute (muligens litt lenger da, gikk en lang stund før jeg ble sjekka, og vi var på sykehuset i en time før hun kom.

Har ikke hatt smertestillende på noen av dem. Har ikke tenkt på det, ikke følt jeg har hatt behov for det og heller ikke hatt tid. Og føler jeg har hatt tre drømmefødsler og håper jeg får oppleve det igjen.

Om folk bruker smertestillende får være opp til dem. Jeg vil helst ikke ha epidural (men har vært åpen for det meste på forhånd alle gangene), og keisersnitt er skrekken...

Men en fødsel på 4 timer fra første tegn, der man er oppe i dusjen timer etterpå, er i form til å gå bort til rommet selv (ikke rullestol) er jo en fin opplevelse.

Det er de som bruker 50+ timer på en fødsel jeg har respekt for, smertestillende eller ikke...det å ha motivasjon og styrke til å presse ut en baby etter et par døgn med rier, er beundringsverdig!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg fatter nå bare ikke at noen kan ønske seg keisersnitt, jeg. Det er en ganske stor operasjon- det er ikke småtterier å få kuttet opp bukveggen og tilhørende muskler etc. Og det er lang rekonvalesens, i motsetning til vaginal fødsel der man kan opp og gå og ta seg en dusj etterpå hvis formen tillater det.

Jeg tenkte på det idag da vi var ute på vår første trilletur, 4 dager etter fødselen. Hadde jeg måttet ta keisersnitt, hadde jeg vært langt unna å kunne gjøre det. :)

Det er da veldig individuelt! Jeg kunne ikke gå tur før babyen var 6-7 uker gammel, jeg fungerte heller ikke normalt før tre mnd etter fødselen, så jeg hadde absolutt "trengt" keisersnitt! Men, det er umulig å vite på forhånd. Men jeg syns det var feil av sykehuset å la meg gå i fødsel etter 35 timer med rier, jeg var så utslitt før jeg måtte på fødestua at jeg så vidt klarte stå, men føde skulle jeg!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da veldig individuelt! Jeg kunne ikke gå tur før babyen var 6-7 uker gammel, jeg fungerte heller ikke normalt før tre mnd etter fødselen, så jeg hadde absolutt "trengt" keisersnitt! Men, det er umulig å vite på forhånd. Men jeg syns det var feil av sykehuset å la meg gå i fødsel etter 35 timer med rier, jeg var så utslitt før jeg måtte på fødestua at jeg så vidt klarte stå, men føde skulle jeg!!

Uff, nei jeg mener de som vil ha keisersnitt av mer jålete grunner. Ikke deg som absolutt burde ha fått det! ( jeg har lest tidligere poster av deg, hvor du forteller om en fæl og smertefull revning).

Jeg sikter til de som bare vil ha det fordi de tror det er enklest. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde store planer om en naturlig fødsel uten epidural og stolte på urkvinneinnstinktet. Men jeg endte likevel opp med både epidural og keisersnitt, og det hele var over på 9 timer. Ting blir ikke alltid slik man har sett for seg...

Det er naturlig å føde barn. Det er også naturlig å prøve å lindre smerten når noen har det vondt.

Fødte våre formødre uten smertelindring fordi de var tøffere enn oss eller fordi de ikke hadde noe valg? Var kvinner mindre redd for å føde den gangen dødeligheten i barselseng var større?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Selv var jeg mer redd for å ende opp med keisersnitt enn å føde, og nå forstår jeg ikke helt de som ønsker seg keisersnitt hvis de har muligheten til å føde vanlig. (Med mindre man har revnet fra A til Å eller noe i den duren.)

De som tror at keisersnitt er en smertefri løsning er i beste fall feilinformert.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som tror at keisersnitt er en smertefri løsning er i beste fall feilinformert.

Også her er det jo store individuelle forskjeller. Jeg har tatt 2 ks, og synes det var helt ok. Gruet meg ikke til ks nr 2 i det hele tatt. Andre jeg kjenner har hatt mye vondt i etterkant. Og atter andre er livredde for å ende med ks, uten å ha prøvd. Kan jeg kalle dem pyser da? Nei, selvsagt ikke - fordi vi alle er ulike.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forventer ikke stående ovasjoner for å ha født barn. Poenget mitt er at jeg synes vi har beveget oss svært langt fra det naturlige. 19% av alle fødsler i Norge blir gjort ved keisersnitt. Mange sikkert p.g.a komplikasjoner, men trenden er økende i flg. legeforeningen.

M.h.t alle andres fødselsopplevelse, så kan jeg selvfølgelig ikke vite noe om det. Men jeg vet at kvinekroppen er designet for å tåle en normal fødsel

Kan ikke du ta dine valg, og så la andre ta sine valg? Det er faktisk ikke alle kvinnekropper som er perfekte for fødsel, og det er faktisk mye som kan gå galt og gjøre det hele til en traumatisk opplevelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fatter nå bare ikke at noen kan ønske seg keisersnitt, jeg. Det er en ganske stor operasjon- det er ikke småtterier å få kuttet opp bukveggen og tilhørende muskler etc. Og det er lang rekonvalesens, i motsetning til vaginal fødsel der man kan opp og gå og ta seg en dusj etterpå hvis formen tillater det.

Jeg tenkte på det idag da vi var ute på vår første trilletur, 4 dager etter fødselen. Hadde jeg måttet ta keisersnitt, hadde jeg vært langt unna å kunne gjøre det. :)

Fint for deg, har du tenkt på at ikke alle har så flott opplevelse som deg? Jeg fatter ikke hvordan kvinner kan fordømme andre kvinner kun utifra sin egen opplevelse, og så tro at slik du selv har opplevd verden, slik er den.

Jeg ville egentlig ha ks, men fant ut at jeg måtte prøve fødsel siden jeg aldri har født før. Angret som en hund underveis og etterpå. Var et helvete på jord, og 4 dager etter fødsel kunne jeg bare drømme om å trille tur! Jeg hadde nok med å klare å reise meg fra en stol uten hjelp, og å gå opp trappa til badet var en ekspedisjon. Å dusje orket jeg ikke tanken på, og måtte tvinges utpå dagen dagen etter fødsel. Da måtte jeg ha hjelp og støttes. Så jo, det blir ks neste gang, for dette skal jeg aldri gjøre igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...