Taffelsesong

[Tornerosa]

Så var jeg hos pratedamen i dag. Sist jeg var der, snakket vi litt om at jeg skrev. Skriblerier. Hun sa at det hadde vært morsomt å se (morsomt? hun brukte vel ikke akkurat det ordet), og jeg tok henne på ordet. Hadde med et lite knippe med tekster i dag, både dikt og annet, som er navnløst hva angår genre. Føles litt utleverende. But again; hva er det jeg har bedrevet hos henne det siste halvåret og vel så det? Nettopp. Litt spent på hva hun sier neste gang, skal dit igjen om to uker.

Og min kjære kiropraktor, som er svinedyr og som egentlig har en veldig lett jobb for tiden med meg; jeg greier ikke å kutte ham ut. Jeg burde, jeg har ikke råd. Men det føles så bra, så riktig.

Og møte med rådgiveren hos NAV, det skulle ha vært tidlig denne uka, men ble utsatt til midt i neste uke. Og da hadde jeg allerede ventet i to uker.

Jadda.

[Tornerosa]

Fredag, faktisk. Jeg har hodet godt over vannflaten for tiden, svømmer med rolige tak. Føler meg ganske så full av energi, ganske så optimistisk og positiv. Jøss.

Kanskje det er katten.

Eller kanskje det er været, det er helt fantastisk. Elsker denne overgangen sommer - høst, hvor det er kjølig på morgenen og varmt utpå dagen. Fortsatt grønt, men blader har såvidt begynt å falle. Nå spirer det ikke lenger, men det ser ut som om trær og blomster og alt av planter holder på sommerens liv så lenge som mulig, tviholder, nå kommer det ikke nytt til, så da gjelder det å beholde det man har fra før av blader og farge.

Det føles helt fantastisk at jeg er innvilget aap i 60% stilling, og det helt fram til neste sommer. Helt vidunderlig. Jeg jobber mine 40%, og plusser på etter lyst og overskudd. Hvilket altså er ganske stort for tiden. Men ingen forventer noe utover de 40, og det er så befriende. Den følelsen av store forventninger er som en kniv på strupen, men når kniven ikke er der, innfrir jeg likevel. Det straffer seg jo i form av mindre inntekt, men det får være. Jeg er jo uansett konkurs.

Lurer på om jeg skal gå og kjøpe meg det knallfine skjørte jeg så for en ukes tid siden? Det dyre?

[Gjest Miss O'Hara]

Det var prioriteringen sin

Så godt at du føler deg bra, det er deg vel unt etter noen tøffe år.

God helg!

[Tornerosa]

Det var prioriteringen sin

Jah, eller jeg kan jo betale 1/24-del av strømregningen med de samme pengene. :gjeiper:

Så godt at du føler deg bra, det er deg vel unt etter noen tøffe år.

God helg!

Jeg er jo ikke mer optimistisk enn at jeg ikke tror det kommer til å vare.

Den beste perioden min på mange år var halvåret sommer -10 til februar -11, med en klar topp i januar. Det var da jeg var overbevist om at jeg hadde funnet Mmannen. Jeg skal ikke si at tragedien (med liten t) var større da enn etter samlivsbruddet, det var to forskjellige ting. Samlivsbruddet medførte en bunnløs, altomfattende redsel for hva nå, vettskremt av tanken på hvordan livet nå skulle bli, barna, rammen rundt alt. Nå i februar var det mer følelsesmessig på sett og vis, jeg var glad i denne mannen. Min eksmann var jeg jo stort sett ferdig med fra før, følelsesmessig.

Nuvel. Det er bra nå. Jeg vet ikke om det er kontrasten til det som var som gjør at jeg føler det slik, men det kan jo være det samme. Det viktigste er at det føles ganske så greit for tiden. Ikke at jeg er overstrømmende lykkelig, men jeg har stort sett oversikt og kontroll (ok, bortsett fra pengene), og det er et langt skritt. Jeg er ajour, liksom.

Skal kjøre sju mil i ettermiddag/kveld, er redd for at det kan bli litt vel heftig om jeg ikke får meg litt søvn først. Jeg er jo så hyper for tiden at jeg ikke akkurat legger meg tidligere enn vanlig... Hypermani.

Endret 9. september 2011 av Tornerosa

[Gjest Miss O'Hara]

Menneh... hvis du betaler 1/24 del av den, så er det jo bare 23 deler igjen? Nei, altså, heier på alle som klarer å unne seg ting, jeg, selv går jeg som en håpløs Lindexwifey på salg mesteparten av tiden og har ikke samvittighet til å kjøpe noe som helst med mindre alle regninger er betalt og spoken for, jeg er kanskje for nazi der. Jeg er nok bare misunnelig!

Nytt kapittel er bra uansett, nytter ikke å tenke at det ikke skal vare? Det er bra nå, nyt hvert drag og lad batteriene Blanke ark hver dag. Hilsen fredagsjunkien.

[Tornerosa]

Ja, bare 23 deler igjen!

Det er jo ingenting! :gjeiper:

Og da gjenstår fortsatt restskatten, så egentlig er det kanskje 1/40-del eller noe.

Nei, jeg blir litt fandenivoldsk i en slik situasjon. Det er ingenting jeg kan gjøre som fører til at jeg får betalt disse to regningene. Med mindre noen kommer og gir meg penger. Ingenting å knipe inn på, ingenting å omplassere, ingen omorganisering av noe som helst kan frigi 42 000 kroner. De eksisterer rett og slett ikke.

Men jeg kan selvfølgelig ta opp lån. Eller, jeg vet ikke hvor selvfølgelig det er. Jeg regner med at jeg kan det. Men før jeg kontakter banken, vil jeg ha det møtet med NAV. Som altså trekker ut. Og imens går rentene og inkassoene kommer. Jeg har skrevet brev, jeg har kontaktet, men det hjelper tydeligvis ikke. I hvertfall ikke når det gjelder futen.

Så da blir jeg litt fandenivoldsk. Det er fælt å skylde så mye penger, det skal jaggu ikke smitte over på andre områder av livet mitt. Og kanskje jeg blir litt mer happy av å eie det skjørtet. Skal ikke se bort fra det. Det var veldig fint, nemlig.

Nå skal jeg ut og nyte dagen. Jeg skal på zumba.

[Gjest MorAase]

Forksjellen på før og nå? *spekulere*

Innfunnet seg med livet som alenemor og singel. (Det er ikke lenger en tragedie at livet er slik).

Velger heller å se på muligheter enn begrensninger.

Overser opplagte skrivefeil fra den maskuline delen av befolkningen.

Det var mine ord for dagen...

[Gjest MorAase]

Og det er veldig hyggelig å lese dagboken din for tiden!

Sånn, NÅ er ferdig med mine ord for dagen...

[Tornerosa]

Forksjellen på før og nå? *spekulere*

Innfunnet seg med livet som alenemor og singel. (Det er ikke lenger en tragedie at livet er slik).

Velger heller å se på muligheter enn begrensninger.

Overser opplagte skrivefeil fra den maskuline delen av befolkningen.

Det var mine ord for dagen...

Overser? Hah, det er hva du tror!

Innfunnet, ja. Jeg ga opp, jeg resignerte, det var oppskriften. Jeg visste at det måtte til. Jeg måtte komme dit at jeg innså at jeg ikke kunne oppnå det jeg ønsket meg mest. Så da får jeg gå for plan B, greie meg uten. Og der er jeg nå, på plan B. Greie meg uten. Og det gjør jeg. Selv om jeg inderlig gjerne skulle ønske at jeg fortsatt ønsket meg plan A, og trodde på den.

Egentlig - langt, langt innerst inne, godt innmurt og innsveiset i tung, ugjennomtrengelig betong - der finnes sannsynligvis fortsatt den flammen som ønsker seg Ham. Ham som jeg mangler og som ønsker seg Meg.

Eller, ikke bare sannsynligvis. Jeg kjenner på det i noen få sekunder av gangen, innimellom. Sist var for 2-3 dager siden. Og det var intenst. Så, det beste jeg kan gjøre, er å skyve den følelsen langt bort. Det er den eneste oppskriften.

Og det er veldig hyggelig å lese dagboken din for tiden!

Sånn, NÅ er ferdig med mine ord for dagen...

Kom til låst dør da jeg skulle svinge skinka i zumba-timen. Sendte en sms til fysioterapeuten som skulle ha timen, som kunne fortelle at hun var på kurs. At hun trodde at hun hadde informert alle. Irriterende, jeg styrte litt for å rekke den timen, passe den inn. Og puttet på femogtredve kroner på parkeringen.

Nå hos mams og paps. Som ikke er hjemme. Rart, men også litt godt, å ha huset for seg selv. Det er jo "hjemme", her også. Og pus utforsker huset. I morgen planer, søndag planer, og så kjøre hjem. Fine planer.

[Tornerosa]

[Tornerosa]

Kurant dag. Egentlig ganske bra. Veldedighetskonsert i sentrum, middag hos venninnes foreldre, samt søsken m/familier, en stor gjeng til bords. Ribbe. Så Raud Vinter, veldig, veldig bra. Min nære venninne i en stor rolle, fabelaktig. I mellomtiden seks unger hjemme alene i feriehuset deres, momsa godis og lekte mørkegjemsel.

Litt kvalm. Har syndet mot mitt lavkarboopplegg, det ble en potet, en neve potetgull, noen svisker, en lefse. Det føles som om det er derfor jeg er uggen.

Og hele venstre arm full av loppestikk. Tror jeg det må være, sikkert fuglelopper. Eller kattelopper, kanskje.

I morgen har jeg lovet bort basseng til ungene. Etter at jeg har sovet på meg et liggesår. Og så hjem til storbyen igjen. Og ny uke. Og storbyferie ved ukeslutt.

[Tornerosa]

Ikke bare venstre arm, jeg har minst hundre stikk/bitt over hele kroppen, særlig overkroppen. Ser ikke ut. Til og med i ansiktet.

Det øsregner ute. Virkelig øsregner. Kjørte hjem i mørket i plask og med svart, glinsende asfalt. Liker ikke sånt, og særlig ikke når jeg i tillegg er så trøtt at jeg må riste på hodet til stadighet for å holde meg våken. Skjønner ikke, sov i nesten ti timer i natt, og samme i går.

Pus er en sammenkrøllet ball på den mørkebrune puffen, slækk, fornøyd med å være hjemme igjen. Viste i går ungene hvor jeg fant henne, hun lå inntil veggen til frisøren, frisøren med et navn som inkluderer mitt eget navn. Rett under navnet mitt lå hun. Helt sikkert ikke tilfeldig. Hvordan kunne jeg ha gitt henne bort?? En barndomsdrøm i oppfyllelse, jeg ville alltid ha katt, og prøvde tre ganger å skaffe meg en. Men jeg (katten) ble oppdaget hver gang, merkelig!

Cameliapus.

Helg ferdig. Travel uke med minst ni avtaler av diverse slag, som kulminerer i oval helg i utlandet. Jøss. Føles ganske uvirkelig, tatt min økonomiske situasjon i betraktning. Men reisen ble booket før mitt uføre, og mine 1300 til reise ble dessuten betalt av Finansmannen.

Litt mat gjør seg nå. Jeg synes det funker bra, dette kostholdet med mindre karbohydrater. Søtsuget er virkelig borte, helt utrolig. Magen jobber som den skal, gjør det den skal. Bedre enn før. Og snart skal jeg prøve buksene mine igjen, for vekta viser fire minus. På fem uker. Snart er jeg der jeg "alltid" har vært. Enda en ting å krysse ut fra listen.

[Kosemose]

Gooooood uke og massevis av kosemoseoverdoseklemmer til deg og lille Cameliapusen!

[Tornerosa]

Gooooood uke og massevis av kosemoseoverdoseklemmer til deg og lille Cameliapusen!

[Tornerosa]

Mandag ferdig. Det er så lite forskjell på dagene, synes jeg. Jeg må virkelig tenke etter hvilken dag det har vært. Det er like travelt alle dager. Egentlig passe travelt, i all hovedsak. Som jeg egentlig liker det. Men som jeg egentlig burde øve meg på å unngå... Fordi det blir nok på et tidspunkt. Så veldig nok. Disse dagene hvor ingenting skjer, hvor man ikke trenger å bruke klokke. Trenger noen sånne innimellom, helst flere i strekk. Er det bare én, rekker jeg ikke å lade batteriene. Og jeg har en lei tendens til å ikke kjenne når batteriet er dårlig, når det er på vei til å bli utladet. Og om jeg kjenner det, ignorerer jeg det. Ikke helt bra, vettu. Men så får jeg mye gjort, da.

I hvertfall, i dag. Først jobbet jeg i en times tid. Så dusja jeg. Så hadde jeg telefonmøte i halvannen time. Så var jeg på date med Navnebroren, han snakket litt for høyt, snorket på innpust når han lo (veldig ofte), hadde én tann på tørk, og puppene veldig langt nede. Men han var absolutt en ganske attraktiv mann, og det var to hyggelige timer. That's it. Deretter var jeg på trening, faktisk, min gratistrening hos fysioterapeuten. Ble rimelig svett, helt passe, egentlig. Deretter hjem for å hente 10-åring, som skulle på musikkskolen. Minsta ville ikke være med, hun ville til en venninne som kanskje skulle ringe, jevnlig kontakt med henne samtidig med at jeg prøvde å nå venninnen hennes, og moren. Deretter... Valg. Og påfølgende skravling med foreldre i trappa og i gangen. Så hjem for å lage middag til ungene, pølse og potetstappe, pisking av unger for opprydding og lekser og øving, deretter fløy begge to ut og kom inn igjen rundt åtte. Så jobbing av og på i tre timer, og dessuten klargjøring av papirer til NAV-møtet på onsdag, samt søknad om oppdeling av restskatt. De folka der er jaggu rå, de reglene de forholder seg til er temmelig ubarmhjertige. Ikke mye rom for skjønn der, nei. Og ikke mye rom for raushet mtp frister.

Og nå straks senga, men først brette og legge på plass klær, samt henge opp ny vask. Sånn er det med den saken.

[Tornerosa]

65% valgdeltagelse her i byen. Jeg er sjokkert. Det er rett og slett kvalmt.

[Gjest MorAase]

Tenkte jeg ikke skulle si så mye om det, men det var merkbart lavere deltakelse i minnemarkeringene etter 22 juli også i din by. Det jeg undres over er hvorfor det er slik. En sosiolog burde dykke ned i dypet og se hva som skjer.

Ellers er det så fredelig her for tiden at en nesten ikek har noe å si og tilføye Men en gleder seg på vegne av da

[Tornerosa]

Tenkte jeg ikke skulle si så mye om det, men det var merkbart lavere deltakelse i minnemarkeringene etter 22 juli også i din by.

Hva mener du her? Lavere enn hva og hvor?

Begynner å innse logistikkutfordringene denne uka. Blir sliten bare av tanken. Torsdag ettermiddag skulle jeg vært tre steder - samtidig. Ser ut til at jeg må droppe foreldremøtet på 5. trinn, samt innkalle paps for å følge unge til dansetreningen. Det tredje må prioriteres, ingen vei utenom. Nedprioritering av familie, opprioritering av jobb. Strålende.

Men nå dusj, deretter psykomotorisk.

Ikke det, nei. Fikk akkurat sms om at hun ventet på meg. Det var ni jeg skulle vært der. Jeg var sikker på at det var ti. Hva står det på mobilen min? Ni. Pokker, altså. Jeg gjør dette stadig. Det er så ulikt meg, egentlig. Men det siste året har jeg x antall ganger bommet på diverse tidspunkter, selv om jeg egentlig vet tiden. Filler'n. Håper jeg får ny time, i dag.

Endret 13. september 2011 av Tornerosa

[Tornerosa]

Hm, usikker. Usikker på hva som er greia nå. Ingenting spesielt, bare litt sånn usikker. Generelt usikker. Hvor tilfreds er jeg, hvor fornøyd, hvor avslappet, hvor er jeg, liksom.

En rolig formiddag, men med mye jobb og husarbeid og ordning og planlegging sånt. Mer hektisk ettermiddag, som egentlig startet 14.30. Omsider hjemme igjen, 20.00. Fryktelig trøtt, fryktelig mye husarbeid som skulle vært gjort. Badet er rett og slett grønnjævlig, for å si det på ekte trøndersk. Og kleshaugene, klesskapet mitt. Spisebordet er usynlig, dekket av papirer og stæsj.

Og i morgen, og torsdag, og fredag. Litt for fulle dager. Kommer til å være utkjørt og sove meg gjennom hele langweekenden der i sørvest. Og så hadde jeg glemt at Bakeren hadde foreslått nok en lunsj, i morgen. Og spør nå om hva det blir til. Tror jeg må avlyse. Utsette. Jeg orker ikke, det er for mye annet på vent. Dessuten er det ikke så viktig for meg...

Kunne sovnet på momangen. Akkurat nå har jeg mest lyst til å sette til livs 200 gram sjokolade, og så sovne på sofaen.

[Tornerosa]

Huh, for en morgen. En viss frøken går meg på morgennervene mine.

Værmeldingen. Meldt strålende vær her lørdag og søndag (regn fram til lørdag, selvfølgelig). Mens min arena for langweekend - der blir det vått. Fint vær før og etter, men helga - bare regn.

Min flaks...

Halvkvalm av tanken på møtet hos NAV i dag. Burde ikke se det sånn, burde tenkt på det som en hjelp til å løse økonomisk floke, men jeg liker ikke å bli minnet om det. Nå vet jeg at det ikke forsvinner av at jeg ikke tenker på det, men jeg har heller ikke store trua på at det skal komme noe fornuftig ut av dette møtet. For jeg er ikke noe gjeldsoffer som har økonomisk trøbbel som stil. Dette er en helt akutt situasjon, oppstått av to store, helt uforutsette regninger. Jeg må betale penger som ikke finnes. Jeg vil gjerne se hva NAV-dama kan gjøre med dét. Med mindre hun da gir meg penger. Og det er jo sannsynlig.

Deretter er Bakeren skvisa inn for en kaffe. Javel. Så må jeg på kontoret. Og så hjem for å rekke at 10-åringen visstnok skal bake horn - på 1 time og 45 minutter. Det er et prosjekt, visstnok. Hennes hypotese er at det er mulig, og nå skal hun bevise det. Og hun må rekke det, for hun skal i bursdag. Jeg akter ikke å bli sittende igjen med bolledeig. For jeg har sagt til henne at jeg tror det blir trangt å rekke det, og foreslo diverse andre prosjekter for henne. Men neida, det er horn det skal være. Hun er selvfølgelig gjennomskuet og vel så det - hun har lyst på horn. Prosjekt eller ei.

Dusj - frokost. Eller frokost - dusj.

Aller først fôre dyrehagen.