Taffelsesong

[Ellevill]

Muskatt er kjempefint, men litt vanskelig å si i en setning.

Ellers mange gode forslag, men kjenner jeg ikke klarer å engasjere meg.

Så ingen hjelp herfra dessverre.

[Tornerosa]

Kanskje det må bli Nusse, da!

Her er det jo uante muligheter, når jeg tenker meg om...

Pus har forelsket seg i en rosa trådsnelle, det ser ut til å være aftenens yndligsdings. Mobilladeren er en annen, en ball av aluminiumsfolie en tredje. Og selvfølgelig klorestativet. Der henger det en liten ball med ringlelyd i, og hun er blitt en kløpper på ulike måter å angripe den på, fra ulike vinkler. Utrolig komisk å se på.

Minsta i nok en bursdag i dag, imens dro 10-åringen og jeg på kino. Vellykket. I det hele tatt, helt ok dag, sett bort fra at jeg sov litt for lenge og dermed fikk gjort litt lite husarbeid. Men jeg trengte det. Sov i ni timer natt til i går, likevel satt jeg og strevde med å holde meg våken i 21-tiden, da vi satt og så guttefilm hos vennefamilien.

Ny uke, uke nr. 2, høstuke nr. 2. Uka som kulminerer i tur til Oslo for alle tre. Uka da fritidsaktivitetene tar av. Men det skal gå bra. Jeg er optimist. Jeg har overskudd for tiden, energi. Tror jeg. Det er bare den forbaska trøttheten som plager meg.

Mandagen først, én dag av gangen.

Jobbe i morgen, er planen. Full dag. Så musikkskole og bibliotek, lekseettermiddag.

Tirsdag skal 10-åringen på barnegruppe, deretter begynner tirsdagsaktiviteten på igjen, ser fram til det. Spent på hvordan det vil utvikle seg.

Onsdag lege med minsta, krysser fingrene for at eksempet/utslettet er forbigående. Så skypemøte midt på dagen, deretter lunsj med denne baker'n (bra jeg sjekket, jeg trodde det var i morgen), så et jobbrelatert møte på kvelden. Tar vel med ungene da.

Torsdag psykomotorisk klokka 09, deretter jobbe resten av dagen. Ungenes første jazz-danstime. Så kjøre ut til utposten for å svare på eventuelle spørsmål fra foreldre etter den første øvingen der ute, greit å vise ansikt iom at lederne er så unge.

Fredag flyr vi til Oslo.

Ja, tror jeg skal greie meg greit. Altså jobbe mandag og torsdag, pluss to møter onsdag, et oppmøte torsdag. Det utgjør over 40%, men greit. Jeg tar litt kortere dager mandag og torsdag. Når jeg tenker meg om, skal jeg jo jobbe hele helga, også. Det betyr at neste uke blir jobbfri, det. Kan evt. ta meg en tur på kontoret og freshe opp litt der. Har lyst til deg, for som det er nå, er det ganske utrivelig der.

Skal vi se... Hva skal jeg lage meg til mat i kveld, mon tro?

[Ellevill]

Jeg er diskriminerende, og nærer stort sett kun entusiasme for mellomstore hunder og oppover. Men den er kjempesøt da, Pøbel!

Min venninne har en slik: http://www.chessart.info/gallery.htm

Jeg tror det er umulig å skjønne hvor stor den er før man har sett denn innendørs i et vanlig rom... Himmel... Det er en kalv!

Det er altfor stort for meg, men den er kul da!

Jeg passet den en helg da den var 3 - 4 måneder, og da var den på størrelse med en liten retriver, sånn omtrent. Helt sprøtt.

[Kosemose]

Ellevill, du har da mange søte hunder i omgangskretsen din du?

Pøbelsara, hva med en Lagotto (som f.eks kan hete Otto)? De blir ca 15-20 kg, så litt sånn hendig mellomstørrelse, røyter ikke og er allergivennlige, og veldig veldig søøte <3

[Tornerosa]

Her har det kommet flere forslag, ser jeg! Vaffel var jo litt kult, da.

Men det blir nok Camelia. Hun som kurtiserte alle herrene, dere vet. Det bor tre hankatter i gata! Og én hunkatt, nå to. De andre heter Langbein, Sjakk, Ingrid og Murre.

Hvis jeg skulle hatt hund, hvilket jeg ikke skal (nok med to unger), skulle jeg hatt en slik en:

Berner Sennen

Ganske svær, men hunnene er litt mindre enn hannene.

Men egentlig er katter kulere, de har liksom mer... integritet. Hundene de sitter der liksom med tunga ute og peser og bare venter på ordre.

[Tornerosa]

Ellevill, du har da mange søte hunder i omgangskretsen din du?

Pøbelsara, hva med en Lagotto (som f.eks kan hete Otto)? De blir ca 15-20 kg, så litt sånn hendig mellomstørrelse, røyter ikke og er allergivennlige, og veldig veldig søøte <3

Åå....de der er kjempesøte. Herlig pels!

[Kosemose]

Men egentlig er katter kulere, de har liksom mer... integritet. Hundene de sitter der liksom med tunga ute og peser og bare venter på ordre.

enig! Hunder er litt... enkle i fht katter.

Endret 29. august 2011 av Kosemose

[Tornerosa]

Nemlig, hunder kan være så kloke som bare det, de framstår likevel litt klønete sammenlignet med en katt!

Jeg lager squash-pasta. Dvs. jeg strimlet squash med ostehøvelen og stekte i ovnen, med smør, salt og pepper. Så laget jeg saus av sjampinjong, skinke, ost og creme fraice. Med tomat til. Fiks ferdig på femten minutter, og jeg har rester til frokost.

[Gjest MorAase]

Cato-Line synes jeg burde vært et standard navn for katter. Hunder bør hete Bjeffram. Untatt veskehunder, de bør hete Satan. Lucifer eller Godzilla. Sånne hester, som noen av uforståelige grunner krever å kalle hund, bør hete Blakken...

[Tornerosa]

Dyreelsker?

[Gjest MorAase]

Navne-elsker

[Tornerosa]

Hei:-)

Hvordan står d til?:-)

Du så flott ut må jeg si;-)

Hilsen veltrent og velutstyrt;-)

[Klips]

Oi, da er jeg snart gjennom side 1 og satt pluss på alt Kosemose sa. Du er jammen en smart dame.

Jeg funderer også på om det er riktig at en som har gjort feil skal straffes ved å få grums kastet inn i et nytt forhold som kanskje er det rette? Resultatet er at noen blir litt mindre lykkelige, ingen blir mer lykkelige, altså litt mindre lykke i verden totalt sett. Er det noe å strebe etter?

Korn som lagres ved 12% eller lavere fuktighet har holdbarhet på flere tusen år

Syns det er ganske fint jeg at melet er ubrukelig, det betyr jo bare at man har kommet seg videre i livet. Å gnure på samme gamle urettferdigheten i de 1000 årene gjør heller ingen i verden mer lykkelige.

[Klips]

Sånn, ferdig opplest. Litt flaut å sitte på jobb og fnise av Tornerosa som står på trappen og roper etter kake og nuss.

[Gjest MorAase]

Hei:-)

Hvordan står d til?:-)

Du så flott ut må jeg si;-)

Hilsen veltrent og velutstyrt;-)

Tja... Hyggelig annen hver gang han her da

Du får takk og si at du vet du er flott, samt at ditt liv er velutstyrt nok allerede. Muligens utfordre ham til å bidra med sjelelig berikelse.

[Tornerosa]

Jeg funderer også på om det er riktig at en som har gjort feil skal straffes ved å få grums kastet inn i et nytt forhold som kanskje er det rette? Resultatet er at noen blir litt mindre lykkelige, ingen blir mer lykkelige, altså litt mindre lykke i verden totalt sett. Er det noe å strebe etter?

Sikkert ikke. Men min rettferdighetssans er plagsomt sterk, og den gjelder også på egne vegne. Jeg skal ikke si at jeg tørster etter hevn, ikke ødelegge noe for noen, men ja, jeg skulle gjerne sett at han innså, forstod, innrømte. Og beklaget, virkelig beklaget. Jeg vet at jeg ikke kan gjøre noe fra eller til for at så skal skje, jeg har ingen midler. Derfor føles det på sett og vis som mulighet til å nå ham, via denne drømmedama.

Mindre lykke i verden totalt sett, nei, selvfølgelig, når du sier det slik blir det jo umulig å motsi. Men jeg skulle ønske at det snart var min tur til å få en bit av den lykken. Den jeg ønsket før, og ikke ønsker lenger, it is. For jeg tror ikke den er mulig, den vil ikke tildeles meg. Jeg er ikke utvalgt.

Bare av guttunger på 27 som reklamerer for utstyret sitt.

[Kosemose]

Du, tulledama! Det er da ingen naturlov som sitter og deler ut hvem som skal få og hvem som ikke skal få? Hvor lenge siden er det du og exen separerte? Fem år? Og på de årene har du stablet et nytt liv på bena med fhv små unger som du har vært alene om på nytt sted. Du har vært (som jeg vet om) seriøst interessert i/i forhold til en mann, og du har hatt mange flørter som kunne blitt noe men der du eller han har trukket dere av ulike årsaker. Hvordan kan du da si at det med å finne seg en mann ikke er for deg? Fortuna eller Eros eller hvem av dem det nå er, kunne like gjerne gått din vei med FM, også hadde dere vært et lykkelig par enda. Dere var jo et lykkelig par, bare at det tok slutt. Skal man liksom gi opp bare fordi at det forholdet man trodde var Det Rette gikk til helvete? Da har du jo tvert i mot fått bevis for at du er i stand til å ha et fint forhold selv om det er skjær i sjøen (man kan vel si at det var det med denne FM, mange omstendigheter og sånn) og du har sett hvor fint livet som alene-mamma med en fin kjæreste kan være.

Og når det gjelder Sukker, så fungerer det på samme måte som det gode gammeldagse disco'et gjorde ( :ler ) At du får seriemeldinger fra barnerumper på Sukker er da i allefall ikke noe bevis for at du ikke kan finne lykken - sånne ting er vel egentlig bare uvesentlig og har vel egentlig lite med deg og din eventuelle lykke å gjøre i det hele tatt. Det blir jo som om du hadde vært på et utested og en idiotisk 27 åring blunket til deg. Man trenger ikke blunke tilbake, og man trenger ikke ta notis av det, men man kan vente og se om en mer passende fyr (heretter: PF) skulle dukke opp. Du trenger jo ikke ta en øl eller ta en dans med enhver fyr som kommer bort og sier "hei, vil du ha en øl", du kan vel bare henge litt i baren og vente til PF kommer. Eventuelt kan du selv lete litt og kontakte de du tror er PF. Eller du kan fokusere på andre ting en stund, helt til du er kvitt alle hevntanker om FM, også kanskje PF bare dukker opp av seg selv, på en eller annen måte.

Nei du godeste Tornerosa, jeg syns i allefall det er pinglete å tro at alt håp om å finne denne PF er borte bare fordi du er skilt og fordi det gikk åt skogen med den ene du virkelig har satset på etter skilsmissen.

Og han FM og hun Drømmedama; ingen av de har gjort noe galt. Tenk om alle menn som føler seg forsmådd av deg skulle sitte og planlegge hevnaksjoner? Man kan på en måte ikke hevne at noen føler at forholdet de var i med deg ble feil for dem. Man kan bli såret og skuffet over folks manglende ryggrad, men man kan faktisk ikke vite hvordan andre har tenkt og hvilke sinnsstemning andre har vært i, og hvorfor ting ble som de ble. Kanskje han var for flau til å si noe? Kanskje grunnen til at han pyntet på historien og lot deg tro at det var håp litt lenger framme i tiden (og unnlot å nevne Drømmedama) var fordi han var redd du skulle gå i dørken, at han tenkte du ville blitt for lei deg, og at det var bedre du fikk alt litt på avstand før du fikk vite? Selv om det knuste deg, så kan det hende det var en slags misforstått omsorg (og litt feighet?) med i bildet på en eller annen måte også. Hvem vet...? Men blåse i dem, du syns jo han er feig og uten ryggrad, og en slik mann vil du jo uansett ikke ha, selv om han var god i solskinn. Så da venter du til det kommer en mann som er god i regnvær også. (og nå skal jeg slutte å skrive så himla lange innlegg i dagboken din!)

Endret 29. august 2011 av Kosemose

[Gjest MorAase]

Atter et stort (som i kvalitet) innlegg av Kosemose.

Ellers har en lite seriøst og jordnært å melde. Derfor slår en til med en teit vits! Vet du hvordan en lager ett blåbær?

En kveler en ert...

Endret 29. august 2011 av MorAase

[Tornerosa]

Atter et stort (som i kvalitet) innlegg av Kosemose.

Ellers har en lite seriøst og jordnært å melde. Derfor slår en til med en teit vits! Vet du hvordan en lager ett blåbær?

En kveler en ert...

Alt du kan! Imponert. :gjeiper:

Jeg vet jo at sjansen i teorien ikke er mindre for meg enn for andre i samme situasjon... Men jeg forundres og imponeres (?) av dem som forelsker seg over en lav sko. For jeg har inntrykk av at det finnes dem som har mulighet til det. Jeg gjør ikke det, det skjer bare ikke. Det skjer én gang i skuddåret, maks. Og hvis jeg først skal dele meg med noen, så er tiden nå. Ikke om ti år, ikke om fem. Jeg vet ikke hvorfor, det føles bare sånn. Og når man er så...smal, så...kresen høres så hovent ut, men jeg er bare ikke så lett på forelskelsestråden. Og det handler ikke om objektive kriterier, men hvordan det må føles. Det må føles riktig, han må føles riktig, og det skjer bare så veldig sjeldent. Jeg skulle ønske det ikke var sånn, men sånn er det.

Men jo, FM har gjort noe galt. Klart man har vært ute i hjertestorm før, men dette var ganske spesielt. Uansett hvordan jeg vrir og vender på dette, så har han virkelig vært ufin. Jeg kan ikke finne en eneste god unnskyldning for ham, selv om forklaringer sikkert finnes. En slik oppførsel, først satse noe så enormt på å få noen på kroken, for så å trekke seg unna på den måten, og deretter hive seg inn i noe nytt - hvilket dementerer alle hans utsagn, både de tidlige og senere - det er rett og slett ondskapsfullt. Å ikke være seg mer bevisst det man gjør, det er på grensen til å være ondskapsfullt. Han visste hva han gjorde, men han gjorde det likevel.

(Vil ha flere lange innlegg i dagboka mi)

[attegløyma]

Hei, no e eg og med att Skal lese meg opp seinare. Ha ein god dag!