60 mil unna

[Gjest Gjest]

Om man har boplikt der man var når samlivsbruddet skjedde, så skjer det nok en hel del i måten man organiserer familien på.

Man kan ikke være ved sine fulle fem om man tvinger et menneske til å bo et sted som ikke er egnet for vedkommende. Man skal gjøre det beste for barna, men man kan ikke tilintegjøre seg selv i prosessen.

Barn ER faktisk utrolig tilpasningsdyktige. Og om man flytter før man begynner på skolen er omstillingene enda mindre.

Hvorfor skal det være slik at far vil kreve at mor ikke skal flytte, hvorfor kan man ikke kreve at far skal flytte etter? Begge deler blir jo like urimelig. I mange saker flytter faktisk far, da må jo mor ha samme rett til å stoppe at far flytter et annet sted. Dette opplegget stopper jo en hver utvikling i livet til en person.

Det er ikke slik at barn KUN kan vokse opp der de ble født.

Og det er ytterst skjelden man flytter kun på måfå. Det er som regel gode grunner til det. Jobb/skole/utdanning/økonomi/arv/ og ikke minst familie og venner.

TS har kommet med minimalt med opplysninger, men skriker høyt om hvor urettferdig alt er. Etterpåklokskap tjener ingen. Du har hatt all verden med tid til å sette deg inn i ting. Dette har du ikke gjort.

Mor varslet om flyttingen etter reglene. HUN kallet inn til møte med fvk. Hvorfor gjorde ikke du dette?

Hun har fulgt prosedyrene som er krevd av henne, og enda litt til spør du meg.

Er flere som har skrevet det flere ganger.

Poenget er at barna ikke skal flytte uten begge foreldres samtykke.

Begge forledre kan flytte uten barna.Ser du forskjellen? Men ser at barna blir kan bli lidene når en forelder flytter. Det har aldri vært snakk om å holde tilbake en forelder som flytter i.h.t høringen O.P.T 104.

Det er det som også var tema i O.T.P 104 endringer barnaloven ang.bosted-samvær.

[Gjest andrassy]

Hvorfor svarer du ikke på noen av de andre spørsmålene du får TS?

Det blir vel for vanskelig, + at det kan bidra til å belyse saken bedre.....

Hva gjelder "gjest" som kommer med lange haranger om hvor urettferdig det er og hvorfor lovgiver ikke innførte boplikt: jeg tror neppe du har satt deg særlig inn i saken og konsekvenesene ved å innføre boplikt. Mener du virkelig at voksne mennesker - myndige sådanne - skal ha boplikt? Det er faktisk et system som eksisterte i land vi ikke liker å sammenligne oss med - men det mener du altså bør innføres i dagens Norge.

Jeg regner også med at det kun er mødre denne plikten skal gjelde for - en far med samvær må vel fortsatt få lov å flytte hvor han vil, eller hva? Selv om det også går utover barnas samvær.

[Gjest Gjest]

Har et forslag til de som skal endre barneloven på dette området neste gang.

Barn som har samvær med den andre forelder skal ikke kunne flytte lenger unna uten begge foreldres samtykke. Dette forutsetter regelmessig samvær annen hver helg minimum 4 overnattinger i mnd.Dette vil kun gjelde når reisen er 2 timer eller mindre. Dette også flyreiser. Er den andre forelder ikke deltakende skal dette ikke gjelde. Det skal også gjøres unntak når det er mishandling ol.eller det foreligger andre dommer som gjør en ikke egnet som samværsforelder. Skulle den ene forelder ville flytte lenger unna f.eks. samværsforelder mister denne forelder denne rettighet til å ha innflytelse på bostedsspm. Skulle bostedsforelder ville flytte lenger enn foreslått lengde skal denne forelder gi fra seg bostedskompetansen hvis den andre samværsforelder som er innenfor foreslått avstand ønsker overta bosted på barn. Skulle dette ikke være ønskelig kan bostedsforelder flytte fritt innen Norge.

Ut fra dette er det en bevegelsefrihet som gjør at det kan skaffes arbeid, mulighet til utdannelse.Dette var noen av innvedninger i høringen 104.

[Gjest frøken am]

DERE TENKER JO BARE PÅ FAR!

Noen skriver: grovt overtramp mot ungene. Overgrep. Stakkars far, må nå sitte med dette.

HVA. MED. UNGENE.

Jeg skal ÆRLIG innrømme at hvis BF gjorde det samme med våre unger hadde jeg vært forbannet opptatt av hva ungene hadde syntes, og hvis de hadde trivdes der, så får jeg faan meg flytte etter, i stedet for å utsette dem for det å dra saken for retten osv.

Jeg driter i hvordan jeg selv har det så lenge ungene har det bra.

Eneste grunnen til at jeg hadde henvendt meg til rettens veg osv, hadde vært hvis ungene ga uttrykk for at de var utilpass.

Var de ikke det, nei da ER ikke mine følelser det som er viktig!

[AnonymBruker]

Jeg tar verken TS eller denne tråden seriøst lenger. Han svarer ikke på spørsmål eller kommer med relevante opplysninger for diskusjonen.

Dette var nok TS sitt fora for å uttrykke sin misnøye over saken og sin avsky mot bm.

De sparsommelige opplysningene som har kommet viser tydelig at barnemor har fulgt reglementet og gjort det som er krevd av henne, og enda mer ved å ta initiativ å kalle inn til møte hos mekler ang flyttingen.

Barnefar griner fordi han ikke fikk ut fingeren og tok ansvar tidligere, så nå står han igjen med raseri og skylapper på - meg meg meg meg meg meg meg.

1. pri er å finne ut hvordan barna har det. Kanskje de haddelyst til å flytte? Siden TS ikke besvarer spørsmål vet vi ikke alder på barna, men om de er i skolealder var det nok nødvendig å flytte før skolen begynte så de skal slippe å begynne i ny klasse midt i skoleåret, eller kanskje de t.o.m skal begynne i 1.klasse for alt vi vet.

Dessuten, er de i skolealder har de all mulighet til å fly, og en avstand på 60 mil er ikke lange turen ombord et fly. Så samvær er like mulig å opprettholde.

[Gjest Gjest]

Har et forslag til de som skal endre barneloven på dette området neste gang.

Barn som har samvær med den andre forelder skal ikke kunne flytte lenger unna uten begge foreldres samtykke. Dette forutsetter regelmessig samvær annen hver helg minimum 4 overnattinger i mnd.Dette vil kun gjelde når reisen er 2 timer eller mindre. Dette også flyreiser. Er den andre forelder ikke deltakende skal dette ikke gjelde. Det skal også gjøres unntak når det er mishandling ol.eller det foreligger andre dommer som gjør en ikke egnet som samværsforelder. Skulle den ene forelder ville flytte lenger unna f.eks. samværsforelder mister denne forelder denne rettighet til å ha innflytelse på bostedsspm. Skulle bostedsforelder ville flytte lenger enn foreslått lengde skal denne forelder gi fra seg bostedskompetansen hvis den andre samværsforelder som er innenfor foreslått avstand ønsker overta bosted på barn. Skulle dette ikke være ønskelig kan bostedsforelder flytte fritt innen Norge.

Ut fra dette er det en bevegelsefrihet som gjør at det kan skaffes arbeid, mulighet til utdannelse.Dette var noen av innvedninger i høringen 104.

Tja dette er vel noe de fleste kan godta.

[Gjest Gjest]

Jeg tar verken TS eller denne tråden seriøst lenger. Han svarer ikke på spørsmål eller kommer med relevante opplysninger for diskusjonen.

Dette var nok TS sitt fora for å uttrykke sin misnøye over saken og sin avsky mot bm.

De sparsommelige opplysningene som har kommet viser tydelig at barnemor har fulgt reglementet og gjort det som er krevd av henne, og enda mer ved å ta initiativ å kalle inn til møte hos mekler ang flyttingen.

Barnefar griner fordi han ikke fikk ut fingeren og tok ansvar tidligere, så nå står han igjen med raseri og skylapper på - meg meg meg meg meg meg meg.

1. pri er å finne ut hvordan barna har det. Kanskje de haddelyst til å flytte? Siden TS ikke besvarer spørsmål vet vi ikke alder på barna, men om de er i skolealder var det nok nødvendig å flytte før skolen begynte så de skal slippe å begynne i ny klasse midt i skoleåret, eller kanskje de t.o.m skal begynne i 1.klasse for alt vi vet.

Dessuten, er de i skolealder har de all mulighet til å fly, og en avstand på 60 mil er ikke lange turen ombord et fly. Så samvær er like mulig å opprettholde.

Lurer på noe her. Hvor står det noe om at barna kan flytte så langt at "vanlig samvær" ikke kan gjennomføres (annenhver helg og en dag i uka). Vanlig samvær på dette nivå er det barnedep.legger til grunn som det normale som alle samværsforledre bør kreve minimum. Dette ble endret under siste endringen barneloven.

Barneloven sier barn kan være med å bli hørt fra 7 års alder men ikke bestemme, de skal hørs mer fra 12 års alder. All denne forståsegpå mentaliteten hos noen "hønemødre". Flytte før skolestart ovs.er ikke noe relevant tema opp mot barneloven. Barn uansett alder har krav på samvær med samværsforleder så synes de spm.som kommer fram her er ikke tema.

Når det gjelder stoppe flyting med rettsak og midlertidig forføyning ble det ikke anbefalt av advokat skriver TS langt fram i tråden. Så TS hadde den berømmlige fingeren i dette innlegget ute. Alt dette kommer fram om dere leser den første delen av tråden.

TS har også skrevte moren har fulgt loven. Det har han vært klar på hele tiden. Han har også vært klar på at han ikke visste noe om loven i begynnelsen. Det er ikke vanlig å sette seg inn i ,lover du vanligvis ikke bruker når samværet fungerer fint. Så kan ikke se TS ikke har oppført seg normalt i det som kommer fram.

Det er moren som har vært slu og utspekulert uten sansynligvis å ha gjort noe uten å bryte noen sivile lover.

Har moren fått advokathjelp? Det går ikke fram.

[Gjest Gjest]

Lurer på noe her. Hvor står det noe om at barna kan flytte så langt at "vanlig samvær" ikke kan gjennomføres (annenhver helg og en dag i uka). Vanlig samvær på dette nivå er det barnedep.legger til grunn som det normale som alle samværsforledre bør kreve minimum. Dette ble endret under siste endringen barneloven.

Barneloven sier barn kan være med å bli hørt fra 7 års alder men ikke bestemme, de skal hørs mer fra 12 års alder. All denne forståsegpå mentaliteten hos noen "hønemødre". Flytte før skolestart ovs.er ikke noe relevant tema opp mot barneloven. Barn uansett alder har krav på samvær med samværsforleder så synes de spm.som kommer fram her er ikke tema.

Når det gjelder stoppe flyting med rettsak og midlertidig forføyning ble det ikke anbefalt av advokat skriver TS langt fram i tråden. Så TS hadde den berømmlige fingeren i dette innlegget ute. Alt dette kommer fram om dere leser den første delen av tråden.

TS har også skrevte moren har fulgt loven. Det har han vært klar på hele tiden. Han har også vært klar på at han ikke visste noe om loven i begynnelsen. Det er ikke vanlig å sette seg inn i ,lover du vanligvis ikke bruker når samværet fungerer fint. Så kan ikke se TS ikke har oppført seg normalt i det som kommer fram.

Det er moren som har vært slu og utspekulert uten sansynligvis å ha gjort noe uten å bryte noen sivile lover.

Har moren fått advokathjelp? Det går ikke fram.

Lurer på noe her. Hvor står det noe om at barna kan flytte så langt at "vanlig samvær" ikke kan gjennomføres (annenhver helg og en dag i uka).

Mente noe positivt som som gjør mindre samvær bra for barnet med en normalsamværsforelder.

[Gjest Gjest]

DERE TENKER JO BARE PÅ FAR!

Noen skriver: grovt overtramp mot ungene. Overgrep. Stakkars far, må nå sitte med dette.

HVA. MED. UNGENE.

Jeg skal ÆRLIG innrømme at hvis BF gjorde det samme med våre unger hadde jeg vært forbannet opptatt av hva ungene hadde syntes, og hvis de hadde trivdes der, så får jeg faan meg flytte etter, i stedet for å utsette dem for det å dra saken for retten osv.

Jeg driter i hvordan jeg selv har det så lenge ungene har det bra.

Eneste grunnen til at jeg hadde henvendt meg til rettens veg osv, hadde vært hvis ungene ga uttrykk for at de var utilpass.

Var de ikke det, nei da ER ikke mine følelser det som er viktig!

Jaja glad jeg ikke har med deg å gjøre. Denne språkbruken er vel ikke pasende heller.

[AnonymBruker]

Hva med alle de fedrene som får seg ny famile og flytter langt unna barna sine da....burde ikke de og hatt "boplikt" Jeg kjenner til flere menn som har gjort dette. Flyttet langt unna pga ny dame eller karriere.....

Skal mor være nødt for en hver pris å bo i nærheten av far etter et brudd når far ikke vil ha delt omsorg? Hva hvis mor har ingen jobbmuligheter der, eller etterutdanningsmuligheter? Skal hun da leve på trygd fordi at hun må bo i nærheten av barnefaren?

[Gjest Gjest]

Hva med alle de fedrene som får seg ny famile og flytter langt unna barna sine da....burde ikke de og hatt "boplikt" Jeg kjenner til flere menn som har gjort dette. Flyttet langt unna pga ny dame eller karriere.....

Skal mor være nødt for en hver pris å bo i nærheten av far etter et brudd når far ikke vil ha delt omsorg? Hva hvis mor har ingen jobbmuligheter der, eller etterutdanningsmuligheter? Skal hun da leve på trygd fordi at hun må bo i nærheten av barnefaren?

Er flere som har skrevet det flere ganger.

Poenget er at barna ikke skal flytte uten begge foreldres samtykke.

Begge forledre kan flytte uten barna.Ser du forskjellen? Men ser at barna blir kan bli lidene når en forelder flytter. Det har aldri vært snakk om å holde tilbake en forelder som flytter i.h.t høringen O.P.T 104.

Det er det som også var tema i O.T.P 104 endringer barnaloven ang.bosted-samvær.

[AnonymBruker]

Er flere som har skrevet det flere ganger.

Poenget er at barna ikke skal flytte uten begge foreldres samtykke.

Begge forledre kan flytte uten barna.Ser du forskjellen? Men ser at barna blir kan bli lidene når en forelder flytter. Det har aldri vært snakk om å holde tilbake en forelder som flytter i.h.t høringen O.P.T 104.

Det er det som også var tema i O.T.P 104 endringer barnaloven ang.bosted-samvær.

Poenget mitt er at for barnas beste, og rett til samvær med begge foreldre, så skal da begge foreldrene bo i nærheten av barna, utifra hva som er skissert opp her i denne tråden. I følge lovverket så har begge plikt til å melde flytting 6 uker før. En far som flytter lang unna tenker da ikke på barna sine som blir boende på hjemstedet. Han fjerner seg da fra barna, og vanskeliggjør samvær.

Og jeg mener at barn lider ikke noe nød av at de må sitte på fly i en time for å besøke samværsforelderen. Mange barn må uansett ta buss eller bli hentet med bil for å ha samvær.

Jeg har nå bodd i samme by som barnefar i ti år etter bruddet. Null nettverk, få venner, og er på App igjennom nav etter en skade. Jeg har rett til 3årig etterutdanning, men her i byen er det null muligheter. Har som sagt i flere år levd på dette pga hensyn til far og barn. Men det går ikke lengre, jeg MÅ gjøre noe med livet mitt og ikke gå sånn, selv om jeg har en eks her som er far til mine barn. Så jeg har tenkt fra neste år og starte ny utdanning i en annen by, få en jobb, tjene bedre, og rett og slett bli lykkelig. Ja, barna kommer 3t unna sin far, men annenhverhelg-samvær (som vi har allerede) vil bli gjennomført.

[Gjest frøken am]

Jaja glad jeg ikke har med deg å gjøre. Denne språkbruken er vel ikke pasende heller.

Signer ut.

Dette ble en tåpelig tråd.

[Gjest Pappa]

Poenget mitt er at for barnas beste, og rett til samvær med begge foreldre, så skal da begge foreldrene bo i nærheten av barna, utifra hva som er skissert opp her i denne tråden. I følge lovverket så har begge plikt til å melde flytting 6 uker før. En far som flytter lang unna tenker da ikke på barna sine som blir boende på hjemstedet. Han fjerner seg da fra barna, og vanskeliggjør samvær.

Og jeg mener at barn lider ikke noe nød av at de må sitte på fly i en time for å besøke samværsforelderen. Mange barn må uansett ta buss eller bli hentet med bil for å ha samvær.

Jeg har nå bodd i samme by som barnefar i ti år etter bruddet. Null nettverk, få venner, og er på App igjennom nav etter en skade. Jeg har rett til 3årig etterutdanning, men her i byen er det null muligheter. Har som sagt i flere år levd på dette pga hensyn til far og barn. Men det går ikke lengre, jeg MÅ gjøre noe med livet mitt og ikke gå sånn, selv om jeg har en eks her som er far til mine barn. Så jeg har tenkt fra neste år og starte ny utdanning i en annen by, få en jobb, tjene bedre, og rett og slett bli lykkelig. Ja, barna kommer 3t unna sin far, men annenhverhelg-samvær (som vi har allerede) vil bli gjennomført.

Det blir ikke endring i samværet da er det vel greit. Det virker som avtalen er på plass mellom dere. Har dere hatt en annen avtale med mye mer samvær som ble brutt ville det vært annerledes.Er det som er skjer i mitt tilfelle. Hos dere blir det som før men lenger reise,

Hilsen TS.

[Gjest andrassy]

Det blir ikke endring i samværet da er det vel greit. Det virker som avtalen er på plass mellom dere. Har dere hatt en annen avtale med mye mer samvær som ble brutt ville det vært annerledes.Er det som er skjer i mitt tilfelle. Hos dere blir det som før men lenger reise,

Hilsen TS.

Men du har jo selv sagt at du IKKE ville lage en ny avtale!

[Husfrua]

Dersom det skulle blitt slutt med min mann, ville antageligvis jeg også vurdert å flytte hjem til familien, som her også bor 60 mil unna. Jeg kan forstå at dette virker både egoistisk og uretteferdig ifht barna og far, men jeg hadde rett og slett ikke hatt noe liv her om jeg ble boende. Ingen jeg kunne spurt om hjelp eller støtte meg til i vanskelige situasjoner. Man trenger familien rundt seg, og ved et samlivsbrudd, vil det igjen være foreldre og søsken som får størst betydning, etter barna.

Mitt problem med å flytte ville vært at jeg måtte sette barna på et fly til pappaen, noe jeg syns ville vært kjempe trist. I vårt tilfelle måtte barna uansett vært mest hos meg pga pappaens jobbsituasjon.

Nei, huff! jeg håper virkelig jeg aldri havner i en situasjon hvor dette kan bli aktuelt. Da går jeg heller mange runder med familievernkontoret for å løse ev problemer..

Endret 22. august 2011 av Husfrua

[Gjest Gjest]

Dersom det skulle blitt slutt med min mann, ville antageligvis jeg også vurdert å flytte hjem til familien, som her også bor 60 mil unna. Jeg kan forstå at dette virker både egoistisk og uretteferdig ifht barna og far, men jeg hadde rett og slett ikke hatt noe liv her om jeg ble boende. Ingen jeg kunne spurt om hjelp eller støtte meg til i vanskelige situasjoner. Man trenger familien rundt seg, og ved et samlivsbrudd, vil det igjen være foreldre og søsken som får størst betydning, etter barna.

Mitt problem med å flytte ville vært at jeg måtte sette barna på et fly til pappaen, noe jeg syns ville vært kjempe trist. I vårt tilfelle måtte barna uansett vært mest hos meg pga pappaens jobbsituasjon.

Nei, huff! jeg håper virkelig jeg aldri havner i en situasjon hvor dette kan bli aktuelt. Da går jeg heller mange runder med familievernkontoret for å løse ev problemer..

Men i ditt tilfelle. Hva om barna ble boende hos far. Da flytter den som vil flytte mens barna blir hos far.

Far kan bytte jobb ovs.

[Husfrua]

Men i ditt tilfelle. Hva om barna ble boende hos far. Da flytter den som vil flytte mens barna blir hos far.

Far kan bytte jobb ovs.

Tror ikke dette ville blitt aktuelt fordi far ikke har så mange andre muligheter for jobb akkurat her. I såfall måtte han også flyttet. I vårt tilfelle er barna såpass små, så flytting for dem ville ikke vært et problem. Og hadde ikke mannen hatt barn fra tidligere, så burde det vel kanskje også vært like aktuelt at han flyttet etter. I vårt tilfelle har jeg flyttet til han pga hans situasjon. Hadde det blitt slutt mellom oss, så er det klart at situasjonen ville stilt seg helt annerledes. Og da er det vel også rimelig at spm om hvor man skal bo, bør diskuteres i mellom partene, og ikke nødvendigvis bli på pappens hjemsted lengre (så fremt det er mulig).

[Gjest Gjest]

Men du har jo selv sagt at du IKKE ville lage en ny avtale!

[/qu

Vet ikke hvor mye du har lest her, men ts hadde 60/40 samvær. Langt mer enn annen hver helg som dette eksemepel viser til.

Dette er helt forskjellig fra ts sin sak opp mot samvær annenhver helg.

Ts vil sansynligvis ikke lage avtale for da innrømmer han situasjonen.

Når en signerer samværsavtale godtar en samværet.

Ts vil fortsatt ha 60/40 samvær tror jeg. Ikke 4 overnattinger i mnd. annen hver helg samvær.

Skjønner ikke at du ikke ser dette. Det to helt forskjellige samvær. Ts blir "avspist med smuler av sine barn" som han sikkert er mest glad i over alt.

[Gjest Gjest]

Tror ikke dette ville blitt aktuelt fordi far ikke har så mange andre muligheter for jobb akkurat her. I såfall måtte han også flyttet. I vårt tilfelle er barna såpass små, så flytting for dem ville ikke vært et problem. Og hadde ikke mannen hatt barn fra tidligere, så burde det vel kanskje også vært like aktuelt at han flyttet etter. I vårt tilfelle har jeg flyttet til han pga hans situasjon. Hadde det blitt slutt mellom oss, så er det klart at situasjonen ville stilt seg helt annerledes. Og da er det vel også rimelig at spm om hvor man skal bo, bør diskuteres i mellom partene, og ikke nødvendigvis bli på pappens hjemsted lengre (så fremt det er mulig).

Ved samlivsbrudd kommer det opp hver en skal bo.

Da er spm.er far en fulleverdig omsorgsperson for sine barn. Har han vært det før bruddet er han det normalt sett etter bruddet.

Slike jeg ser denne tråden så er poenget at forelder kan flytte. Barna blir boende.

Så tenkt ditt tilfelle så flytter du.Barna blir hos far. Dette for han er en fullverdig omsorgsperson.

Han må selv bestemme om han vil dette. Men mener at den som flytter bort må la barna bli hvis den andre vil være den daglige omsorgspersonen, ha bosted på barna.Er dette som høringen i O.T.P 104 tok opp mye.

Det med morsfølelse som kvinner snakker så mye om er ikke noe en kan la foran.

I dag med fars rolle som en aktiv del av barnas liv er det ikke slik at barna er knyttet mest til mor.

Håper du ser det jeg vil fram til at dens om flytter kan risikere å flytte fra barna.Dette er forøvrig vanlig praksis i retten der f.eks far som flyttet ut av felles bolig. Et halvt år etter samlivsbrudet kommer tilbake og vil ha bosted på barna. Den saken taper han som regel.

Vil mor ikke ha med barna når hun flytter, og far som blir boende ikke ha de. Vil det bli som en vanlig omsorgssak i det offenetlige system.