60 mil unna

[Gjest haien]

Dette er for meg hårreisende, men som TS sier - mor har satt seg grundig inn i reglene.

Veldig trist at man skal bruke regler istedetfor skjønn når man foretar slike valg, mor har definitivt ikke tenkt på barnas beste her.

60 mil er jo veldig langt, og det sier seg selv at den gjenværende forelderen nesten aldri får se barna sine.....Vi snakker jo ikke nabobyer her.

Jeg personlig ville tatt det til rettsapparatet - noe sånt er fullstendig uhørt, og i den grad man skal gjøre det burde man avtale dette sammen i god tid.

Dette kunne jeg personlig kun gjort i ett tilfelle, og det var hvis barnas far var svært ustabil og voldelig - og jeg ønsket ham bort fra barna.

Eventuelt, dersom man kommer i en helt ny livssituasjon(og man har planlagt sammen med BF og barn) og barna er gamle nok til å reise selv, og man har økonomi til det.

Men TS - du har også et selvstendig ansvar for å sette deg inn i reglene, selv om jo det ikke rettferdiggjør hva hun har gjort.

Jeg ville uansett ikke lagd et helvete ut av det - gjør det ryddig gjennom rettsapparatet, og forhold deg ordentlig ovenfor henne og barna.

[Gjest Pappa]

Nå vet jjo hverken du eller jeg hvordan barna dine har det, men jeg ville ventet med å skape stor ståhei før jeg gjorde noen ting.

Tar utgangspunkt i at du og ungene hadde et godt forhold og at de er knyttet til deg. Da er det jo veldig sannsynlig at de IKKE er så fornøyd med situasjonen.

Men HVIS de skulle være det. Ja, da ville jeg ikke gjort noen ting!

Å starte en slik krig fordi du savner de er forståelig, men ikke rett - ovenfor for barna. Mener nå jeg.

Barna kommer ALLTID først. Og hvis det betyr at mor eller far må lide, så gjør det det.

Man setter ALDRI sine egne behov foran ungene.

Men som sagt: jeg mener mye her avhenger av hva ungene føler om situasjonen.

Ts her.

Takk for svar.

var vel dette jeg ventet meg, det samme som jeg er blitt proppet full med før.

Kan ikke fungere som pappa om det skal være slik som du skisserer.

Vi gjorde en hel masse sammen som foreldre og pappaer gjør sammen med barna.

Skal en det være som du sier er jeg kun et avlsdyr som ikke har noen innflytelse på barna.

[pialen]

Hei du,

Så trist å lese.

Bf og jeg gikk fra hverandre her for 2 mnd siden og barnet bor hos meg, og vi har 60/40 samvær. Jeg vet jeg har "mulighet" til å flytte hvor jeg vil, bor også LANGT unna min familie og venner. MEN jeg kunne aldri tatt barnet med meg og flytte hjem (ja faktisk nesten 60 mil "hjem" her å ) igjen. Barnet har en far som jeg vil ta hensyn til. Ikke for å ta hensyn bare til far, men for mitt eget barn, eller rettelse, VÅRT BARN!

Om jeg flytte på meg grunnet jobb så vil jeg sammen med barnefar se på løsninger.. Har man først fått et barn sammen så er man knyttet til hverandre om man vil eller ikke.

Ønsker deg lykke til! Håper det ordner seg, og kjemp for dine barn. Barna har rett på en far og kjemp for å få se de så ofte som mulig, uten at det går negativt utover dine barn. Synes virkelig denne moren burde skamme seg! De hun straffer mest er jo sine egne barn og det er helt uhørt i mine ører! Så kjemp sier jeg, men ha en god tone til henne og barna når du snakker med de på tlf.. Det må jo være noen regler på noe sånt å sier jeg.. Kan virkelig vi mødre gjøre som vi vil uten å ta hensyn til barnas far, skremmende!!

Endret 20. august 2011 av pialen

[Gjest frøken am]

HERREGUD det der var trist.

Du tenker jo ikke på ungene!! Bare på deg selv!

Om ungene har det bra får du SUCK IT UP - slik er det når man har barn. Man setter seg selv til siden for ungene sine.

Dette har jo du misforstått fullstendig.

Bryr du deg om hvordan ungene har det med den nye situasjonen mor har stelt i stand?

Ut i fra det du skriver får jeg inntrykk av at du kun er ute etter å poengtere din egen stakkarslighet, og hvordan ungene har det er visst ikke så farlig. Det er jo DU som er såret her...

[pialen]

trykket på liker her og den ble trykket på av en FEIL.......

Så om dette hadde skjedd deg hadde du latt det gå? Godtatt at din eks hadde flyttet med barna 60 mil unna og sagt ja ja... Barnet har det jo bra....

Jeg forstår litt at om barna har det godt så er det dumt å lage støy, men i de aller fleste tilfeller så er jo den foreldre som er lagt unna GLAD i sine barn og har lyst å ha kontakt med de.... At en mor her reiser med barna sine og flytter langt unna/tar de bort fra sin far, uten å snakke med far om det i det hele tatt. Hva med barna her??? Hvordan kan barn få det godt når den ene foreldre bare blir mer eller mindre borte? Hva med avtalen de hadde på 60/40? Den er jo umulig å følge nå som hun bor langt unna og de begynner på skole osv.. Jeg ville aldri godtatt dette, å kun se mine barn i ferier og når jeg ellers måtte få det til... Jeg ville nok sett mulighet for å komme nærmere mine barn. MEN Når vi nå får barn sammen burde vi ikke prøve å få barna til å ha både mor og far i nærheten så godt det lar seg gjøre? Mor og far burde være pliktige til å snakke sammen om en del, og ikke ta sånne store avgjørelser uten å snakke med den andre.. Her burde familievernkontor/mekling igjen komme inn på banen! Vi skal tenke på barna først og fremst, ikke oss selv.. MÅ man flytte så klarer den andre forelder å se det om man har hatt en dialog først.. Ikke bare få en beskjed om at nå flytter jeg og tar barna med...

PS er enig i at barna går først men jaggu barna ønsker nok å se både sin mor og far like mye så godt det lar seg gjøre også da!!

Endret 20. august 2011 av pialen

[Gjest frøken am]

Det er det jeg sier. Barna først. Enkelt og greit.

[AnonymBruker]

Hei TS her.

Typisk kommentar fra noen som ikke ser situasjonen annet enn fra mors side. Noe som er brudd på barneloven mener noen. Men tydligvis ikke du.

Hater ikke barna, er derfor jeg bryr meg.

Er håpløst når noen kan ta med barna og flytte når vi har avtale om samvær og delt foreldreansvar.

Det finnes faktisk poliktiske partier som er i mot at alik flytting skal skje.

http://www.alenemedbarn.no/samvær%20nye%20regler.htm

jeg er mann, og har lært mye fornuftig de siste årene når det kommer til dette.

Hvorfor svarer du ikke på det AB spør om. Mener du at det er mer rett og rimelig at bm skal bo DER DU ER enn at DU skal innpasse deg?

[Gjest norah]

Det er det jeg sier. Barna først. Enkelt og greit.

Barna har åpenbart ikke blitt satt først når mor flytter, på kort varsel, 60 mil bort fra pappaen.

Barnas beste ville vært at man planla i god tid dersom flytting var helt nødvendig, og tok det opp i fellesskap sammen med BF og barn. Sammen - og i god tid.

Ikke kort tid før uten å orientere om annet enn juridiske aspekter.

[Gjest MorAase]

Bare en liten hypotetisk situasjon. Om en mann og dame forelsker seg, de flytter sammen på hans hjemsted og får barn. Mannen er utro, de skiller lag. Mor mister hele nettverket sitt, for det var fars venner. Hun holder ut noen år, men orker ikke mer og tar med seg barnet og flytter til sitt hjemsted. Hva er riktig? Burde hun blitt boende? Burde far flytte etter?

Nei, for barnas nettverk er det som er viktig. Derfor skal ikek noen av foreldrene rive opp barnas nettverk.

[AnonymBruker]

Barna har åpenbart ikke blitt satt først når mor flytter, på kort varsel, 60 mil bort fra pappaen.

Barnas beste ville vært at man planla i god tid dersom flytting var helt nødvendig, og tok det opp i fellesskap sammen med BF og barn. Sammen - og i god tid.

Ikke kort tid før uten å orientere om annet enn juridiske aspekter.

er 6 uker kort tid? Bm har jo gjort alt riktig.

[AnonymBruker]

Nei, for barnas nettverk er det som er viktig. Derfor skal ikek noen av foreldrene rive opp barnas nettverk.

De aller yngste barna har ikke noe nettverk. Ingen tar skade av å flytte eller bytte skole en gang, det i tilfelle sykeliggjort i vår tid.

Hvor gamle er de her barna dine TS?

[Gjest MorAase]

er 6 uker kort tid? Bm har jo gjort alt riktig.

Etter lovens bokstav ja, men moralsk sett? Nei.

[AnonymBruker]

Etter lovens bokstav ja, men moralsk sett? Nei.

bf fremstår vanskelig, og ikke minst småaggresiv og krass i språket.

Man kan ikke stinke det under en stol at bm har faktisk gjort alt riktig, et viktig poeng er at det var barnemor som tok initiativet til møtet med fvk etter melding om flytting. Det var ikke bf, men den "grusomme" bm.

Om hun var interessert i å bare stikke av og avskjære far fra noe som helst i denne prosessen så hadde hun vil ikke fulgt boken til punkt og prikke, og i tillegg kallet inn til møte om saken.

[Gjest frøken am]

Barna har åpenbart ikke blitt satt først når mor flytter, på kort varsel, 60 mil bort fra pappaen.

Barnas beste ville vært at man planla i god tid dersom flytting var helt nødvendig, og tok det opp i fellesskap sammen med BF og barn. Sammen - og i god tid.

Ikke kort tid før uten å orientere om annet enn juridiske aspekter.

Ja, men nå er jo ulykken allerede ute!

Skal vi ta utgangspunkt i at hun aldri flyttet? Nei, det går jo ikke.

Det sies at barnas interesser er det som kommer først, men det viser seg jo at det alltid er foreldrene og deres såre følelser som blir prioritert...

[Gjest MorAase]

bf fremstår vanskelig, og ikke minst småaggresiv og krass i språket.

Man kan ikke stinke det under en stol at bm har faktisk gjort alt riktig, et viktig poeng er at det var barnemor som tok initiativet til møtet med fvk etter melding om flytting. Det var ikke bf, men den "grusomme" bm.

Om hun var interessert i å bare stikke av og avskjære far fra noe som helst i denne prosessen så hadde hun vil ikke fulgt boken til punkt og prikke, og i tillegg kallet inn til møte om saken.

Det BF påpker er at den som ikke er fast bostedsforelder har ingenting en skulle ha sagt i tilfeller som dette. Ei heller barna. Med andre ord ligger barnas skjebne i hendene på én person. En person som fint kan finne på å frarøve barna kontakt med den andre forelderen.

[Gjest norah]

er 6 uker kort tid? Bm har jo gjort alt riktig.

Jeg som voksen brukte mange måneder på å omstille hodet på at jeg skulle flytte livet mitt - midlertidig - til en by ikke spesielt langt unna hvor jeg har nettverk.

Da vil jeg tro at barn, som må bryte opp med alle venner, begynne på helt ny skole hvor de ikke kjenner noen - til et sted de aldri har bodd, borte fra pappaen sin som de mest sannsynligvis er veldig glade i er en ekstremt stor omstilling - og 6 ukers varsel er ikke bare opprivende for pappaen, men nok veldig vanskelig for barna.

Barn trenger forutsigbarhet og trygghet - og selv flytting innenfor samme by oppleves av mange barn som vanskelig.

Hva da med 60 mil og praktisk talt svært lite kontakt med pappaen?

Tipper de sitter igjen med endel spørsmål.

Et av de kan være at de lurer på hvorfor pappa ikke protesterte mer, om han ikke brydde seg så mye.

bf fremstår vanskelig, og ikke minst småaggresiv og krass i språket.

Man kan ikke stinke det under en stol at bm har faktisk gjort alt riktig, et viktig poeng er at det var barnemor som tok initiativet til møtet med fvk etter melding om flytting. Det var ikke bf, men den "grusomme" bm.

Om hun var interessert i å bare stikke av og avskjære far fra noe som helst i denne prosessen så hadde hun vil ikke fulgt boken til punkt og prikke, og i tillegg kallet inn til møte om saken.

Jeg personlig hadde vært hinsides forbanna, opprørt og forferdet om noen tok barna mine bort fra meg - 60 mil - uten å overhodet å ha luftet ideen meg med med 6 ukers varsel. Jeg hadde vært kjemperedd for å miste kontakten med dem, og nesten aldri få se dem igjen - man elsker tross alt barna sine mer enn alt.

Om TS sin versjon er riktig er jo barnemor en ekstremt utspekulert egoist. Enkelt og greit.

Hun hadde all mulighet til å gjøre dette på en god måte for alle parter.

Prøver du å si at du hadde forhold deg helt rolig til saken selv om det gjaldt dine barn?

[Gjest Gjest]

jeg er mann, og har lært mye fornuftig de siste årene når det kommer til dette.

Hvorfor svarer du ikke på det AB spør om. Mener du at det er mer rett og rimelig at bm skal bo DER DU ER enn at DU skal innpasse deg?

Har du ikke sett at TS skriver at den som flytter ikke skal ta med barn når en flytter.

Det står i flere av innleggene fra TS.

[Gjest Gjest]

Her er en lignende historie. TS sin historie er desverre ikke enesående.

Dette er klart når noen partier vil endre regler rundt dette.

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=580253&st=60

[Mamma1]

TTil norah, barn har ekstremt lett for å omstille seg, det er vi voksne som ikke takler sen biten så godt hele tiden.

[AnonymBruker]

Har du ikke sett at TS skriver at den som flytter ikke skal ta med barn når en flytter.

Det står i flere av innleggene fra TS.

Det er jo fordi de bor i hans hjemby. Hvorfor kan ikke han omstille seg og flytte til hennes hjemsted?