Gjest Chickpea Skrevet 20. august 2011 #41 Skrevet 20. august 2011 TTil norah, barn har ekstremt lett for å omstille seg, det er vi voksne som ikke takler sen biten så godt hele tiden. Hvorfor skal barna i det hele tatt måtte omstille seg til en tilværelse uten pappaen sin?? 3
Gjest frøken am Skrevet 20. august 2011 #42 Skrevet 20. august 2011 TTil norah, barn har ekstremt lett for å omstille seg, det er vi voksne som ikke takler sen biten så godt hele tiden. Skriver under på den. Vi er så opptatt av oss voksne og glemmer og i det hele tatt spørre ungene: "Hvordan har du det?".......
Gjest Gjest Skrevet 20. august 2011 #43 Skrevet 20. august 2011 Det er det jeg sier. Barna først. Enkelt og greit. Her er det ikke mye menneske tilstede
Gjest Gjest Skrevet 20. august 2011 #44 Skrevet 20. august 2011 Det er jo fordi de bor i hans hjemby. Hvorfor kan ikke han omstille seg og flytte til hennes hjemsted? Ser du ikke at barna blir flyttet?
skruf Skrevet 20. august 2011 #45 Skrevet 20. august 2011 Jeg ser ikke at mor, lovmessig sett, har gjort noe galt her. Kanskje far burde ha satt seg inn i lovverket i stedet for å være etterpåklok, der han klager over at moren har hatt peiling på hva hun gjorde...? Så lenge far får det samæret han har krav på (ja, begge er pliktig til å dele på utgifter, så ser jeg ikke helt problemet)...., barna vil fortsatt ha samvær med far.. 60 mil er langt unna ja, men hvis begge parter samarbeider så vil fortsatt far ha samvær.. Jeg vokste opp 50mil unna min far, men jeg hadde regelmessig samvær med han. Fly er en fin ting.... 3
Gjest Gjest Skrevet 21. august 2011 #46 Skrevet 21. august 2011 Det er jo fordi de bor i hans hjemby. Hvorfor kan ikke han omstille seg og flytte til hennes hjemsted? Barnemor tar med barna og flytter uten at noe annet enn hennes eget ønske tilsier hun trenger flytte. Hvorfor i all verden skal BF flytte etter når hun gjør dette? Har kvinner alltid rett til å gjøre dette mot fedre? Mange mener tydeligvis dette. Noe er fundamentalt galt når dette kan gjøres. F.eks. far flytter etter til ei bygd uten arbeidsplasser. Hva er det neste Barnemor finner på? Når hun flytter slik kan hun fort finne på noe nytt for å vanskliggjøre samværet for far. Hvem stoler på en slik kvinne? Vet at i siste endringen i barneloven var det forslag om at den som hadde bosted ikke kunne flytte slik som i tråden her men dette fikk ikke flertall. Det var flere høringsinstanser som utalte seg. Foreninger argumterte strekt for at det skulle være som før. De hadde innvendinger mot det meste som kunne bedre forhold barn far. Karita Bekkemellom hadde noe på gang før hun ble avsatt som minister men det falt ikke i smak hos alle.Var det derfor hun måtte gå? Det at noen forninger fikk så mye innflytelse i høringen er skremmende. Ut fra dette lurer en på hvordan det kan vektlegges så sterkt når flere andre høringsinstanser gikk inn for en endring. Det kom et lite plaster på såret endring med meldefristen 6 uker før flytting. Dette er nærmest provoserende da det kun er en mulig til å stoppe de tilfeller der bostedsforelder(mor) ikke kan ivareta barn(a). De fleste tilfeller er ikke slik. Denne linken er skremmende lesning. bl.a for at barne og familedep.inntar en slik feig holdning mot flertallet av høringsutalelser. Dette er et et ledd i å stoppe utviklingen av fedres samvær med barn. Videre at samværet skal foregå på mors prinnsipper. Det er kun en måte å ikke gi etter for mors ønsker ved samvlivsbruddets start. Dette demper ikke konfliktnivået. En en vei å gå for å dempe konfliktnivået er å edre lovverket slik at flyyying kon blir mulig der det er påavist f.eks.vold. Når en leser deler av høringen er det noen som går ut fra alle fedre er voldlige. Dette er meget krenkeende og det er merkelig dette kan aksepeters som grunnlag for dagen lovverk. Det kan gjøres unntak i slike tilfeller. Hvis dere leser dere leser under og linkens er dere hvordan det er tenkt. http://www.regjeringen.no/pages/2207394/PDFS/OTP200820090104000DDDPDFS.pdf 7.4 Høringsinstansenes syn Enig i flertallets forslag Fylkesmannen i Vest-Agder, Aksjonsgruppen barns rett til samvær med foreldre og besteforeldre, Familiestiftelsen av 15. mai, Foreningen 2 Foreldre (F2F), Forum for menn og omsorg (FMO), Juss-Buss, Jusshjelpa i Nord-Norge ved Universitetet i Tromsø, Kirkens Bymisjon, Kirkens familievern, Landsgruppen av helsesøstre NSF, Norsk krisesenterforbund, Reform – ressurssenter for menn, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning UiO og åtte advokater som har avgitt felles høringsuttalelse støtter flertallets forslag om at avgjørelsen om å flytte med barnet legges inn under foreldreansvaret slik at begge må samtykke til flytting innenlands. Høringsinstansene som går inn for flertallets forslag viser blant annet til at flytting er en stor endring i barnets liv og at det da er viktig at begge foreldre har myndighet til å vurdere sakens ulike sider og de konsekvenser en flytting kan medføre. Det pekes på at en ubegrenset rett til å flytte vil kunne føre til at barnets behov blir tilsidesatt, og at barns interesse i å bevare kontakten med begge foreldre bør tillegges større vekt enn bostedsforelderens interesse i å flytte. Det pekes også på at dette vil kunne virke konfliktdempende i forhold til de langvarige konfliktene som følger i kjølvannet av en flytting med barn, og gi økte muligheter for å oppnå avtale gjennom dialog eller mekling. Det pekes på at flytting undergraver samværsretten og at mange opplever at den andre forelderen saboterer deres samværsrett gjennom å bytte bosted. Fra høringsrunden siteres følgende uttalelser: drøfte dette i stedet for at en av foreldrene skal ta beslutningen alene. Slike drøftelser bør foregå i god tid før flytting skal skje, og det må være en varslingsfrist for dette på 2-3 måneder.» Senter for kvinne- og kjønnsforskning: «Barns interesse i å bevare kontakten med begge foreldre bør tillegges større vekt enn bostedsforelderens interesse i å flytte.» Jusshjelpa i Nord-Norge, UiT: «Vi er enig i at en ubegrenset rett til å flytte med barnet hvor som helst i landet vil kunne føre til at barnets behov blir tilsidesatt til fordel for omsorgsforelderens. Dette gjelder ikke bare når samværet mellom barnet og samværsforelderen blir vanskeliggjort, men også dersom barnet blir flyttet fra trygge og stabile miljøer hvor det har funnet seg godt til rette, til et sted hvor det har vanskeligere for å tilpasse seg. Man bør søke å lage regler som begrenser en forelders rett til å flytte når flytting ikke er til barnets beste.» Uenig i flertallets forslag Justisdepartementet, Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Fylkesmannen i Finnmark, Fylkesmannen i Nordland, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Fylkesmannen i Rogaland, Fylkesmannen i Vestfold, Den norske Dommerforening, Borgarting lagmannsrett, Drammen tingrett, Oslo tingrett, Trondheim tingrett, Barneombudet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Advokatforeningen, Aleneforeldreforeningen (AFFO), Alternativ til vold, Barnerettsgruppa ved Universitetet i Tromsø, Fellesorganisasjonen (FO), Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Kvinneuniversitetet Nord (KUN), Norsk kvinnesaksforening (NKF), Redd Barna og Stine Sofies Stiftelse går imot flertallets forslag om at avgjørelsen om å flytte med barnet legges inn under foreldreansvaret slik at begge må samtykke til flytting innenlands. Av disse gir alle, med unntak av Borgarting lagmannsrett, Drammen tingrett, Aleneforeldreforeningen, Barnerettsgruppa ved Universitetet i Tromsø, Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) og Kvinneuniversitetet Nord (KUN), uttrykk for at de støtter det første mindretallets forslag om at flyttekompetansen blir liggende hos bostedsforelderen, men slik at det oppstilles en varslingsplikt. Fylkesmannen i Vestfold og Aleneforeldreforeningen går inn for andre mindretalls forslag om å beholde dagens regelverk. Høringsinstansene som går imot flertallets forslag peker blant annet på at forslaget vil kunne føre til økt konfliktnivå ogLikestillings- og diskrimineringsombudet: «Ombudet er særlig bekymret for hvilke konsekvenser flertallets forslag kan få for kvinner med hovedansvar for barn bosatt i distriktene. Det er en kjent sak at for mange kvinner i distriktene er det å flytte til de større byene en nødvendighet både med hensyn til jobb og utdanning. Et flytteforbud, som det vil være dersom samværsforelderen velger å ikke gi samtykke til flytting, vil i så fall etter ombudets oppfatning medføre urimelige begrensninger på disse kvinnenes rett til utdanning og arbeid. Begrensningene som dette kan medføre, vil dermed også kunne stride mot kvinners rettigheter nedfelt både i FNs kvinnekonvensjon og i likestillingsloven, jf retten til fritt valg av yrke og arbeid. 7.6 Departementets vurdering og forslag Som det framgår både i høringsrunden og stortingsmeldingen kan det være gode grunner for å flytte. Av og til vil det også være helt nødvendig, for eksempel av hensyn til økonomi. Flytting kan være en stor belastning for barn. I noen tilfelle kan det være nødvendig at foreldre strekker seg langt for å unngå en flytting, av hensyn til barnets behov for stabilitet. I andre tilfelle vil fordelene ved å flytte, eller nødvendigheten av å flytte, veie tyngre enn de ulemper flyttingen medfører. Etter departementets vurdering vil det være den forelderen avgjørelsen faktisk gjelder, som er nærmest til å foreta vurderingene og avveiningen av om flytting er en riktig eller nødvendig avgjørelse, alle forhold tatt i betraktning. Departementet mener at verken det offentlige eller den andre forelderen skal kunne hindre en i å flytte. Flyttingen kan imidlertid medføre behov for en fornyet vurdering av hvor barnet skal ha fast bosted. Departementet viser i så henseende til regjeringens vurdering og konklusjon som er gjengitt ovenfor, hvor det også framgår at det skal vurderes å innføre en varslingsplikt. Det vil være en stor fordel om foreldre har en best mulig dialog når det gjelder avgjørelser som får stor betydning for barnet generelt, og for forholdet mellom barnet og foreldrene. Det vil være behov for å snakke om hvordan en flytting vil kunne virke inn på barnets livssituasjon, samværsordningen og hvordan hensynet til barnet kan ivaretas best mulig. Foreldrene kan ha ulike syn på om det vil være best for barnet å flytte med den forelderen den i dag bor fast hos, eller å bli boende i nærmiljøet og få fast bosted hos samværsforelderen. Det bør i utgangspunktet være en selvfølge at den forelderen den som ønsker å flytte gir informasjon til den andre forelderen i så god tid som mulig. Den andre forelderen bør gis anledning til å komme med synspunkter på en slik avgjørelse. Den som ønsker å flytte bør videre ta seg tid til å ta disse i betraktning, fortrinnsvis før avgjørelsen er endelig. Det er vanskelig å tvinge igjennom ved lov at foreldre skal gi hverandre god og fyllestgjørende informasjon til enhver tid, og at de skal ha en god dialog om større avgjørelser i barnets liv. Det kan imidlertid legges til rette for at foreldrene får tid og anledning til å tenke igjennom situasjonen, og diskutere hva som vil være den beste løsningen for barnet. En avgjørelse om flytting må antas å få særlig stor betydning, både for barnet og den andre av foreldrene. Departementet foreslår derfor å innføre en varslingsplikt ved flytting, for å tydeliggjøre det ansvaret foreldre har for å holde hverandre gjensidig orientert om avgjørelser som må antas å få så stor innvirkning på barnets liv. Dersom foreldrene ikke kommer fram til enighet gjennom samtaler seg imellom, eller har behov for bistand i forhold til å kommunisere, kan de få hjelp fra en nøytral tredjeperson ved mekling. Det vil da være viktig at det er tid til både å tenke igjennom og diskutere saken, og å få time til mekling før flyttingen eventuelt gjennomføres. Hvis foreldrene fortsatt ikke blir enige om hva som er best for barnet, kan det være behov for å få løst spørsmålet ved retten. Det må være tilstrekkelig tid til å få reist sak for å få en foreløpig avgjørelse på hvor barnet skal bo fast. Departementet foreslår at varslingsplikten skal gjelde både bostedsforelderen og samværsforelderen. Varslingsfristens lengde Barnelovutvalget foreslo en varslingsfrist på seks uker, tilsvarende den danske varslingsfristen. Av høringsinstansene som uttaler seg om lengden på fristen, støtter Justisdepartementet og Norsk kvinnesaksforening en frist på seks uker, mens Oslo tingrett mener den bør være noe lenger enn seks uker, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet mener den bør være åtte uker, og Kirkens familievern foreslår to til tre måneder. Målsettingen med varslingsregelen vil som nevnt være å gi foreldrene tid og anledning til å tenke igjennom situasjonen, drøfte hvordan flyttingen vil virke inn på samværet og om det bør foretas en ny vurdering av hvor barnet skal bo fast, og eventuelt gå til mekling og rettssak dersom foreldrene ikke blir enige. Hvor lang tid foreldrene trenger til å gå igjennom en slik prosess, vil kunne variere etter omstendighetene. Det vil blant annet kunne avhenge av kommunikasjonen mellom foreldrene, barnets alder, tilknytning til hver av foreldrene og til nærmiljøet, samt flytteavstanden. Det vil også kunne variere hvor lang ventetid det vil være for å få time til mekling, og hvor lang saksbehandlingstid det er ved domstolen. På den ene side vil det være ønskelig å komme lengst mulig i en slik prosess før flyttingen gjennomføres. På den annen side kan det også være behov for å kunne gjennomføre en flytting innen rimelig tid, i forhold til for eksempel muligheter for arbeid, bolig, av økonomiske hensyn eller andre grunner, samt å ha en viss handlefrihet generelt sett. Etter departementets syn kan en ikke ha som mål å nødvendigvis ha avklart alle spørsmål og uenigheter i forkant av flyttingen. En eventuell rettssak vil kunne ta lang tid, og å vente til en eventuell avgjørelse er endelig vil innebære en alt for stor hindring i forhold til bevegelsesfriheten. Departementet antar at seks uker vil være tilstrekkelig til å få tenkt grundig gjennom saken, drøfte den, og eventuelt få reist sak om en midlertidig avgjørelse. Departementet legger også til grunn at det vil være mulig å få meklingstime på kort varsel i en slik situasjon, slik at det ikke vil være noe problem å få gjennomført én eller flere meklingstimer. Samværsrett uten del i foreldreansvaret Det har i høringsrunden også kommet innspill om at det vil være vanskelig å forstå om regelendringene ved flytting bare skal gjelde overfor foreldre med del i foreldreansvaret når det er samværet man ønsker ivaretatt. Bakgrunnen for å innføre en varslingsregel i forbindelse med flytting er først og fremst de konsekvenser flytting vil kunne få for samværet og kontakten mellom den ene forelderen og barnet. Departementet mener at en varslingsregel må gjelde i forhold til den som har samvær, uavhengig av om vedkommende har del i foreldreansvaret eller ikke. Del i foreldreansvaret uten samværsrett I utgangspunktet ligger det i det å ha felles foreldreansvar at man generelt sett holder hverandre gjensidig orientert om vesentlige forhold i barnets liv, slik at begge foreldre kan utøve den omsorg og omtanke som barnet har krav på etter barneloven § 30. Det vil også innebære å informere om eventuell flytting. I noen tilfeller har en forelder del i foreldreansvaret uten å ha en avtale eller avgjørelse om samvær med barnet. Når en forelder verken har avgjørelse eller avtale om samværsrett, kan dette foreldreansvaret vil også alltid ha rett til informasjon om barnet, og kan få informasjon ved forespørsel, eller ved generelt sett å involvere seg i barnets liv. Kriteriet for varslingsplikt Både utvalgets flertall og første mindretall foreslo at det skulle være et kriterium at samværet «verte vesentleg vanskelegare», for henholdsvis samtykkekrav og varslingsplikt. Når det ikke er aktuelt med et krav om samtykke for å kunne flytte, men kun å innføre en varslingsplikt, kan et slikt kriterium synes unødvendig strengt. I tillegg ville det kunne gi grobunn for konflikt om hva som skal til for at samværet anses å bli vesentlig vanskeligere. Etter den danske lovbestemmelsen skal flytting varsles uansett. Fordelen er både at man slipper et diskusjonstema om når det skal varsles, og at det er en enkel praktiserbar regel. På den annen side kan det oppleves som unødvendig å kreve varsling for noe som overhodet ikke virker inn på samværet. Det kan imidlertid også hevdes at enhver flytting vil kunne virke inn på samværet. Dersom for eksempel en forelder flytter inn til en ny partner med barn i nærheten, behøver ikke det å gjøre det vanskeligere å gjennomføre samværet, men det kan være at den andre forelderen vil mene at barnets bosted eller omfanget av samværet bør vurderes på nytt. Departementet har på denne bakgrunn kommet til at det bør varsles ved enhver flytting. 8.3.3 Departementets vurdering og forslag Når foreldre skiller lag, er det helt grunnleggende at de kommer fram til en bosteds- og samværsløsning som i størst mulig grad er til det enkelte barns beste. Det er dermed viktig at foreldre når de avtaler bostedsordning for sitt barn tar utgangspunkt i hva som vil være den beste ordningen for barnet. Barn er forskjellige. Det må alltid tas hensyn til det individuelle barns forhold. Da vil det være uheldig om loven gir føringer om en bestemt bostedsordning. Flertallet i utvalget og et stort flertall av høringsinstansene mener at barneloven ikke bør ha noe utgangspunkt om barnets bosted. Mange av høringsinstansene uttaler at delt bosted kan være en bra løsning for barn dersom visse forutsetninger er til stede. Samtidig understreker mange av instansene at barnets alder er en viktig faktor. Delt bosted kan, som blant andre Barneombudet påpeker, være problematisk for de minste barna. Også når barn blir eldre kan det, blant annet av hensyn til en sterk tilknytning til nærmiljøet, venner og fritidsaktiviteter, være vanskelig å ha to bosteder. Selv om delt bosted kan fungere for en del familier, betyr ikke dette at loven bør ha delt bosted som hovedregel. Foreldrene ville med en løsning om delt bosted som hovedregel selvsagt stå fritt til å avtale at barnet skal bo fast hos den ene. Det er likevel fare for at det utgangspunktet loven gir anvisning på, i mange tilfeller ville bli valgt uten den nødvendige vurdering fra foreldrenes side av hva som er den beste løsningen for deres barn. Det er også en viss fare for at noen vil føle seg presset til en slik ordning av en sterkere part. Norsk krisesenterforbund peker på at også i dag føler foreldre seg presset til å inngå avtale om delt bosted fordi de tror dette er barnelovens regel. Aleneforeldreforeningen (AFFO) frykter at foreldre vil nøle med å bryte opp fra et forhold fordi de er redde for at barnet må tilbringe halvparten av tiden hos en voldelig forelder. Departementet vil legge til at dette ikke bare kan være en fare der en forelder er voldelig, men også der den ene av foreldrene ikke er en tilstrekkelig god omsorgsperson. Én høringsinstans mener at delt bosted som utgangspunkt etter samlivsbrudd vil være konfliktdempende i seg selv. Den norske Dommerforening sier imidlertid at avtalefrihet i større grad hindrer saksanlegg for domstolene enn om loven fastsetter et utgangspunkt. Når loven ikke har noe utgangspunkt, må foreldrene forsøke å bli enige om en avtale basert på hva som vil være det beste for barnet. Blir de ikke enige, kan de gå til sak. I mellomtiden bor barnet hos en av dem, hvis de ikke er enige om noe annet. I slike tilfeller er samarbeidsklimaet mellom foreldrene trolig dårlig, og departementet antar at delt bosted fram til sak kommer for retten i mange tilfeller kan være en påkjenning for barnet på grunn av konfliktnivået. Avgjørelsen om hvor barnet skal bo må baseres på hva som er det beste for barnet. Departementet mener dette sikres best ved at barneloven ikke har noe utgangspunkt om barnets bosted. Departementet mener også et slikt utgangspunkt ville vært i strid med barnelovens grunnleggende utgangspunkt om at det skal foretas en konkret barnets beste-vurdering i hvert tilfelle. Departementet foreslår på denne bakgrunn at dagens regel beholdes. Utvalgsflertallet og et stort flertall av høringsinstansene ønsker en endring av ordlyden i barneloven § 36. Selv om gjeldende ordlyd etter departementets vurdering ikke prioriterer en bostedsordning framfor en annen, antar departementet likevel at ordlyden utvalget foreslår i større grad vil sikre at foreldrene oppfatter at loven ikke legger føringer for en bestemt løsning. Departementet foreslår derfor at ordlyden endres i tråd med utvalgets forslag. Det er tydelig noen som mener de fleste menn er voldlige og en kan derfor ikke lange lover for de menn som IKKE er voldlige. Skremmende holdninger,forstår ikke at dette kan stoppe rettens mulighet til å dømme delt bosted som hovedgrunn.Men når dette skal legges til grunn må retten dømme slik. Alle menn er mistenkt på forhånden til å være voldlige. Rart kvinner tørr ha noe med menn å gjøre i det hele tatt skulle en tro dette,
AnonymBruker Skrevet 21. august 2011 #47 Skrevet 21. august 2011 Dette siste ble alt for langt til at jeg orker lese det. Sorry. 2
Gjest Gjest Skrevet 21. august 2011 #48 Skrevet 21. august 2011 Dette siste ble alt for langt til at jeg orker lese det. Sorry. Sikkert litt for seriøst og dokumenert også?
Gjest andrassy Skrevet 21. august 2011 #49 Skrevet 21. august 2011 Takk og lov at det IKKE ble innført boplikt da det ble gjort endringer i barneloven for et par år siden. Det ble innført varslingsplikt - for BEGGE foreldrene om de velger å flytte, men heldigvis ikke slik at de får veto overfor hverandre dersom man ønsker å flytte. Og heldigvis også slik at omsorgsforelder kan flytte med barna. TS forteller selvsagt bare SIN historie. Hvor han framstiller seg selv som et offer. Samtidig som det viser seg at mor faktisk har gjort det riktige. Hun ga beskjed innenfor fristen - 6 uker, og det var hun som innkalte til megling for å få til en samværsavtale FØR hun flyttet. At far da ikke gjør noe særlig, bortsett fra å nekte (!) å utarbeie en ny samværsavtale er faktisk hans egen skyld. Vi vet ikke hvorfor mor valgte denne løsningen og vi vet ikke hvor gamle barna er. Dermed er det også veldig vanskelig å si noe som helst om at hun har vært/er en heks. Det kan tenkes at det er bakenforliggende årsaker her som ts for all del ikke vil ha fram. 4
Pinkee Skrevet 21. august 2011 #50 Skrevet 21. august 2011 For alt vi vet, så kan det jo være barna som ønsket å flytte? Slike saker har alltid mange sider, her har vi bare en side, en side uten spesielt mange opplysninger utover at det er stakkar bf. Bm har gjort alt etter lover og regler,så ingen kan egentlig klage på henne. Bf godtar flytting uten å inngå ny samværsavtale. Så egentlig er det ikke synd på han! Å sutre over at man ikke gidder å sette seg inn i lover og regler, er egentlig litt patetisk. 2
AnonymBruker Skrevet 21. august 2011 #51 Skrevet 21. august 2011 Om man har boplikt der man var når samlivsbruddet skjedde, så skjer det nok en hel del i måten man organiserer familien på. Man kan ikke være ved sine fulle fem om man tvinger et menneske til å bo et sted som ikke er egnet for vedkommende. Man skal gjøre det beste for barna, men man kan ikke tilintegjøre seg selv i prosessen. Barn ER faktisk utrolig tilpasningsdyktige. Og om man flytter før man begynner på skolen er omstillingene enda mindre. Hvorfor skal det være slik at far vil kreve at mor ikke skal flytte, hvorfor kan man ikke kreve at far skal flytte etter? Begge deler blir jo like urimelig. I mange saker flytter faktisk far, da må jo mor ha samme rett til å stoppe at far flytter et annet sted. Dette opplegget stopper jo en hver utvikling i livet til en person. Det er ikke slik at barn KUN kan vokse opp der de ble født. Og det er ytterst skjelden man flytter kun på måfå. Det er som regel gode grunner til det. Jobb/skole/utdanning/økonomi/arv/ og ikke minst familie og venner. TS har kommet med minimalt med opplysninger, men skriker høyt om hvor urettferdig alt er. Etterpåklokskap tjener ingen. Du har hatt all verden med tid til å sette deg inn i ting. Dette har du ikke gjort. Mor varslet om flyttingen etter reglene. HUN kallet inn til møte med fvk. Hvorfor gjorde ikke du dette? Hun har fulgt prosedyrene som er krevd av henne, og enda litt til spør du meg. 4
Gjest frøken am Skrevet 21. august 2011 #52 Skrevet 21. august 2011 Her er det ikke mye menneske tilstede Hva slags stygg og usaklig kommentar er det? Hvordan kan du påstå noe sånt?
Gjest Gjest Skrevet 21. august 2011 #53 Skrevet 21. august 2011 De siste innleggene henviser alle til at BM gjorde det riktig etter alle regler. Det fratar hennne ikke ansvar ovenfor barna ser sin far. At BF ikke vil godta noe han ikke er ening i for det er det han må om det skal være avtale om samvær. Regler er på barmemor sin side. Det ser jo alle oppegående mennesker. Når flertallet i høringsinnstanser mener noe annet enn mindrtall og regjeringen går regjeringen i mot demokratiet som er flertallet. Nå må stortinget våkne og lese sine dokumenter før de vedtar endringer i lover. Se hvilke konsekvesner det fører til Dette er bl.a like hendelser som fører til et "helvete" mellom foreldre. Det blir "krig" og stopp i sammarbeid og betaling av barnebidrag. Alle har hørt om foreldre som gjør handlinger som som ikke er bra mot barnas mor. Da er en plustelig skyld i allt som har hendt. Merkelig når det alltid skal være noe bakenforliggene men ikke i slike situasjoner. Det snakkes i innleggene over om sikkert en bakenforliggen årsak til at BM flytter. Her er det noen som tenker sitt uten fakta og "koker" sammen en suppe til fordel for BM. At det er mulig å tenke slik som noen kvinner gjør her. Det en lærer av slike hendelser er at luring avler luring. Set vil si en lærer livet hanler om å blir lurt og lure andre. Når en føler seg psykisk voldtatt avler det mere vold. Det bygger opp et hat når en blir lurt slik. Når lover er laget slik det støtter den ene parten ensidig som i slike hendelser som her i tråden er det ikke andre muligheter for å rette opp enn å gjøre det selv. Ser dere ikke konsekvenser?
Gjest Gjest Skrevet 21. august 2011 #54 Skrevet 21. august 2011 Noen som har noen formening om hvorfor regjeringen ved barne og familiedaepartement faller ned på å konkludere med at mindretallet i høringsutalesn O.T.P 104 får gjennomslag da lover og regler skal representere flertallets synspunkter? Finner det selv noe merkelig at det ble et slitk resultat rundt dette med bostedsspørsmålet ved samvlivsbrudd. I det ene sier dep.at barn kan ikke bør skifte bomiljø uten det er noe spesielt som tilsier når foreldre ikke er enige om bosted, mens de lander ned på en konklusjon som er det motsatte. Er dette etter press fra en del enkeltpersoner i regjeringen,departementet og organisajoner? Uansett virker det ikke mye deomkratisk i et deomkratisk land at det konkluderes og lages en lov rundt bostedsspørsmålet angående barn ved samlivsbrudd.
Gjest Gjest Skrevet 21. august 2011 #55 Skrevet 21. august 2011 Noen av svarene er svært umoden opp mot TS sitt innslag. Som det å si han stakkarsligjør seg selv som ett offer og framstår bitter passer ikke inn. Det hele er tragisk og da blir det en tapende part som ikke går med hevet hode når barna er 60 mil unna mot ens vilje. Tenk om det har vært deg som har opplevd det samme. Har jeg opplevd dette og tapt en rettsak der barna ikke har kommet tilbake vet jeg ikke hva jeg til slutt hadde gjort. Det første en tenker på etter at det er fastsatt av retten at det blir som mor vil et at jeg har solgt unna og brukt opp alt jeg har av verdier og arv,forskudd på arv. Sluttet jobbe, ikke betalt barnebidrag og til slutt ikke orket leve lenger for det kjæreste en har er blitt lurt fra en.Det å få barna på besøk en dag en dag eller to i mnd.vil føles null verdt når en har hatt 60/40 samvær. Er klar over at noen vil si dette er en dårlig løsning og en gjør seg selv til et offer. For mange er klar til å ofre seg selv for noe en tror på. Det å ofre seg selv når en er blitt lurt fra det kjæreste en har er kanskje ikke så rart. En tenker ikke klart og er ikke rasjonell i slike situasjoner. Alle teorier blir lagt tilside om hvordan det bør være når en blir overkjørt av det som skal beskytte ens barn og en selv. Ut fra at høringsinnstanser som er knyttet til et kvinnepolitisk synspunkt har vunnet fram som her og loven ikke ble endret kjønnsnøyttalt. Det er mor som har bosted på barna ofte for at det skal blir rolig rundt samlivsbruddet. Dette må fedre slutte med å godta da de taper kampen ved flytting. Når en ser på de positive endringer med farspermisjon ved fødsel blir det ikke lagt opp til fars rettigheter ved samvlivsbrudd. Virker som om far skal få være med barna når det gavner mor. Far bygger sterkere bånd til barn nå en før. De som forteller de bodde femti mil unna far og det fungerte helt umerket vet ikke hvordan far hadde det. En far i dag har MYE sterkere bånd til sine barn enn for 20-40 år siden. Det går ikke ann å sammligne slik det var før opp mot i dag da far har laget mye sterkere bånd mellom barn og far. Så det å si at et barn et mest bundet til mor i dag er helt feil. Det var her også helt annerledes før slik som det legges til grunn i rapporter ved samværssaker. Dette argumenetet er rett og sltt foreldet.
Gjest think Skrevet 21. august 2011 #56 Skrevet 21. august 2011 Jeg syns det at når man velger å få barn sammen så får man også sørge for både far og mor er i stand til å opprettholde et jevnlig samvær med barna, og ikke flytte for langt unna. Jeg flyttet bare ti minutters gange fra barnefaren, hadde ikke lyst til å "rive" opp ungene fra nærmiljøet og fordi om far og jeg ikke hadde et bra forhold lenger så hadde barna og far det. Selv er jeg fra et sted som også er 60 mil unna, men det kunne ikke falle meg inn å flytte med ungene dit. Jeg har jobben min, vennene mine og ungene mine her. Jeg tror ikke jeg hadde fått det bedre av å flytte "hjem", har jo ikke bodd der på evigheter. Ungene har to foreldre og så lenge det ikke er vold og annen faenskap inni bildet så syns jeg ikke det er riktig å frarøve, i dette tilfellet far den kontakten han har med sine barn i dag. 2
Gjest Pappa Skrevet 21. august 2011 #57 Skrevet 21. august 2011 Jeg syns det at når man velger å få barn sammen så får man også sørge for både far og mor er i stand til å opprettholde et jevnlig samvær med barna, og ikke flytte for langt unna. Jeg flyttet bare ti minutters gange fra barnefaren, hadde ikke lyst til å "rive" opp ungene fra nærmiljøet og fordi om far og jeg ikke hadde et bra forhold lenger så hadde barna og far det. Selv er jeg fra et sted som også er 60 mil unna, men det kunne ikke falle meg inn å flytte med ungene dit. Jeg har jobben min, vennene mine og ungene mine her. Jeg tror ikke jeg hadde fått det bedre av å flytte "hjem", har jo ikke bodd der på evigheter. Ungene har to foreldre og så lenge det ikke er vold og annen faenskap inni bildet så syns jeg ikke det er riktig å frarøve, i dette tilfellet far den kontakten han har med sine barn i dag. Dette høres veldig flott ut, takk. Hilsen TS.
Gjest norah Skrevet 21. august 2011 #58 Skrevet 21. august 2011 TTil norah, barn har ekstremt lett for å omstille seg, det er vi voksne som ikke takler sen biten så godt hele tiden. Alvorlig talt. Dette er et grovt overtramp av barnas behov - og det er fullstendig tullete å peke på at barn omstiller seg lett. Det at barn omstiller seg lett har SVÆRT situasjonsbetinget. Dersom dette var tilfelle ville ikke så mange barn hatt vanskeligheter i oppveksten - og tatt skade av å eksempelvis; flytte over store avstander eller ofte. Synes det er ganske drøyt å bruke et slikt argument når vi snakker om to barn som må leve hverdagen uten pappa, en av de to aller viktigste personene i barnas liv.
Kråkesaks Skrevet 21. august 2011 #59 Skrevet 21. august 2011 Tråden er ryddet for ensidig meningspåvirkning. Kråkesaks, moderator.
AnonymBruker Skrevet 21. august 2011 #60 Skrevet 21. august 2011 Dette høres veldig flott ut, takk. Hilsen TS. Hvorfor svarer du ikke på noen av de andre spørsmålene du får TS? 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå