For oss som er i mellomfasen

[AnonymBruker]

Dette er håpløst.
vært i "mellomfasen" i 9 mnd nå, begge ble veldig betatt av hverandre allerede før vi møttes.
Bor ca 1,5 time unna hverandre, og sees når vi kan.
Han har en kronisk sykdom, så det kan være litt svingene med tanke på dagsform.

Vi har vært av og på, han sier jeg gir opp for lett, for hver gang jeg blir usikker, og antar at han ikke vil eller noe slikt, så kutter jeg han ut. Han har kuttet meg ut en gang, men den grunnen var litt bedre enn mine små bagateller.
Men han kommer alltid tilbake.
Vi har perioder, der vi snakker ofte og mye, og dager vi ikke gjør det.
Han har sagt han aldri har følt det slik før, og for noen dager siden sa han at han ville bli sammen med meg snart.
(Grunnen til at vi har brukt så tid, er hans sykdom, og begges redsel for at ting går for fort)
Men jeg har ventet på at han skulle si det lenge, men når han først nevnte det, ble jeg litt redd.
- Selvom jeg liker å høre det.

Samtidig er jeg redd vi er "stuck" i mellomfasen, at det er blitt en vane.

Vi er i et "tom og jerry forhold", med ups and downs.
Og jeg tenker så mye dritt når jeg ikke er med han
"Hva om han plutselig mister interessen, liker en annen, blabla"

Vet ikke hva jeg ville med det her i det hele tatt, ,men jeg begynner å bli gal.
Jeg tror det er gjensidig når jeg sier at den ene delen av meg har så lyst til å få det til, og den andre delen er skeptisk på om det går.

Anonymous poster hash: 620e2...bb1

[smartbimbo]

Både hater og elsker å være i denne fasen!

Utrolig frustrerende, man kan bli usikker hvor man har vedkommende, i mitt tilfelle opptar personen LITT for mye av tiden i hodet mitt enn det jeg føler er sunt.. Og man vet jo aldri om dere ender opp med å bli dere!! Men samtidig er det så herlig når man er med personen og man bare gleder seg til å bli enda bedre kjent! Og alt det der

[AnonymBruker]

Er i denne evige mellomfasen jeg også! For andre gang holder jeg på med samme fyr. Vi har nå truffet hverandre i 4 mnd, vi er eksklusive, men jeg ser at han fortsatt er aktiv på datingsider(jeg har ingen profiler). Nerver! Hvordan tolke dette da?

Anonymous poster hash: a42b1...e7d

[Bloodflowers]

Han var hos meg på fredag og overnattet til lørdag. Han hadde tatt noen øk ute og sa at han ville jeg skulle se han brisen. Fortalte noen private ting og tang, noe jeg setter stor pris på, da det viser at han stoler på meg og at han åpner seg for meg. Jeg har tidligere følt at det er jeg som har stått for den delen. At det er jeg som har åpnet meg for han, og at han har brukt litt tid. Han sa også at han var glad i meg
Tenkte først at det sikkert var pga. alkoholen, men han sa det flere ganger utover natta, og neste dag. Det var veldig godt å høre, for jeg har vært redd for at jeg har vært alene med slike følelser, og dette ga meg en bekreftelse på at han også liker meg. Håper og tror at dette går veien! Jeg må bare huske på at jeg ikke tenker for mye og ødelegger for meg selv med min usikkerhet og mitt lave selvbilde

[AnonymBruker]

Han var hos meg på fredag og overnattet til lørdag. Han hadde tatt noen øk ute og sa at han ville jeg skulle se han brisen. Fortalte noen private ting og tang, noe jeg setter stor pris på, da det viser at han stoler på meg og at han åpner seg for meg. Jeg har tidligere følt at det er jeg som har stått for den delen. At det er jeg som har åpnet meg for han, og at han har brukt litt tid. Han sa også at han var glad i meg

Tenkte først at det sikkert var pga. alkoholen, men han sa det flere ganger utover natta, og neste dag. Det var veldig godt å høre, for jeg har vært redd for at jeg har vært alene med slike følelser, og dette ga meg en bekreftelse på at han også liker meg. Håper og tror at dette går veien! Jeg må bare huske på at jeg ikke tenker for mye og ødelegger for meg selv med min usikkerhet og mitt lave selvbilde

Min date sier og at han er glad i meg. Hva kan vi legge i det? Glad i oss som venn eller kjæreste. Jeg er usikker på hva han mener når han sier det. Jeg er utrolig dårlig på slike ting

Anonymous poster hash: 7260e...78b

[Bloodflowers]

Min date sier og at han er glad i meg. Hva kan vi legge i det? Glad i oss som venn eller kjæreste. Jeg er usikker på hva han mener når han sier det. Jeg er utrolig dårlig på slike ting

Anonymous poster hash: 7260e...78b

et ikke...det er det som er vanskelig , men jeg velger å håpe at det er som mer enn en venn

Jeg har et par kompiser og ingen av dem har noen gang sagt at de er glad i meg, selv om jeg vet at de setter pris på meg og vennskapet vårt...Men nei, det er ikke lett å vite.

[Bloodflowers]

Huff, nå ligger jeg her og gråter....følelsene mine tar helt overhånd. Tror jeg har blitt forelska i fyren. Jeg drar til hjembyen denne uka, og sa på sms sist vi snakket (søndag) at jeg gjerne ville møte han en gang før jeg dro. Han svarte med at det skulle vi få til. Så sendte jeg en melding i dag. Spurte om han ville ta en øl i dag eller i morgen. Har ikke fått svar. Han har svart sent før, så dette er egentlig ikke noe nytt. Men jeg friker ut fordi i morgen er det siste dag før jeg drar....Jeg blir så usikker på han.

Også vet jeg ikke om jeg skal sende melding i morgen igjen, og høre hva som skjer...eller om det blir masete?

Jeg bare vet ikke hva jeg tenker og føler om ting. I helgen sa han at han var glad i meg, men....kanskje ikke dette betydde noe? Jeg blir helt gal og overtenker alt!
Skulle gjerne fått svar på noe av dette, men da må jeg jo få møtt han først...

PS. Ikke meningen å kuppe tråden her,men må bare få det ut

[AnonymBruker]

Jeg og blir utrolig usikker når jeg ikke får svar. Og min sa nettopp nylig at han var glad i meg og jeg har ikke snakket med han siden lørdag. Jeg blir gal!!

Jeg pleier å trøste meg med at han tar kontakt når han vil. Det er nok ikke slik at menn tenker på oss 24/7 slik vi jenter gjør.

Hvor lenge har dere datet?

Anonymous poster hash: 7260e...78b

[Bloodflowers]

Jeg og blir utrolig usikker når jeg ikke får svar. Og min sa nettopp nylig at han var glad i meg og jeg har ikke snakket med han siden lørdag. Jeg blir gal!!

Jeg pleier å trøste meg med at han tar kontakt når han vil. Det er nok ikke slik at menn tenker på oss 24/7 slik vi jenter gjør.

Hvor lenge har dere datet? Anonymous poster hash: 7260e...78b

Nei, du har nok rett i det. Vi har datet i ca 3 mnd nå. Han sier at han vil ta ting rolig og er nok ikke typen som snakker om følelser. Jeg skulle ønske han var tydeligere på hva han ville, men får ikke så mye ut av han. Vil jo ikke mase heller, men blir gal av usikkerheten...

Hvor lenge har dere datet?

[AnonymBruker]

Vi har datet i 6mnd. Langdistanseforhold

Anonymous poster hash: 7260e...78b

[AnonymBruker]

Huff, nå ligger jeg her og gråter....følelsene mine tar helt overhånd. Tror jeg har blitt forelska i fyren. Jeg drar til hjembyen denne uka, og sa på sms sist vi snakket (søndag) at jeg gjerne ville møte han en gang før jeg dro. Han svarte med at det skulle vi få til. Så sendte jeg en melding i dag. Spurte om han ville ta en øl i dag eller i morgen. Har ikke fått svar. Han har svart sent før, så dette er egentlig ikke noe nytt. Men jeg friker ut fordi i morgen er det siste dag før jeg drar....Jeg blir så usikker på han.

Også vet jeg ikke om jeg skal sende melding i morgen igjen, og høre hva som skjer...eller om det blir masete?

Jeg bare vet ikke hva jeg tenker og føler om ting. I helgen sa han at han var glad i meg, men....kanskje ikke dette betydde noe? Jeg blir helt gal og overtenker alt!

Skulle gjerne fått svar på noe av dette, men da må jeg jo få møtt han først...

PS. Ikke meningen å kuppe tråden her,men må bare få det ut

Hvor lenge har dere datet? Du bør være forsiktig så du ikke skremmer han vekk hvis dere har datet under 4 måneder og du ikke har fått vist han hva du er verdt.

Anonymous poster hash: f9f9a...d64

[AnonymBruker]

Nei, du har nok rett i det. Vi har datet i ca 3 mnd nå. Han sier at han vil ta ting rolig og er nok ikke typen som snakker om følelser. Jeg skulle ønske han var tydeligere på hva han ville, men får ikke så mye ut av han. Vil jo ikke mase heller, men blir gal av usikkerheten...

Hvor lenge har dere datet?

Nå fikk jeg svar på det. Du vil han skal være tydeligere. Han har vært supertydelig. Du bør bremse ned hvis du ikke vil miste han. Hvor flink har du vært til å vise han hvem du er i disse månedene? Eller har du bare konsentrert deg om å vise han hvor snill og oppmerksom du er mot han? Vi liker alle oppmerksomhet, men når vi skal velge partner ønsker vi å se hva personen har å tilby og om vi kan være stolte av hvordan personen er som person og livet personen lever. Derfor ordner det seg alltid for de selvsikre jentene som tar ting som de kommer og konsentrerer seg om å leve det livet de er tilfreds med. De er kjæreste-emner for gutter/menn.

Anonymous poster hash: f9f9a...d64

[AnonymBruker]

Dette er håpløst.

vært i "mellomfasen" i 9 mnd nå, begge ble veldig betatt av hverandre allerede før vi møttes.

Bor ca 1,5 time unna hverandre, og sees når vi kan.

Han har en kronisk sykdom, så det kan være litt svingene med tanke på dagsform.

Vi har vært av og på, han sier jeg gir opp for lett, for hver gang jeg blir usikker, og antar at han ikke vil eller noe slikt, så kutter jeg han ut. Han har kuttet meg ut en gang, men den grunnen var litt bedre enn mine små bagateller.

Men han kommer alltid tilbake.

Vi har perioder, der vi snakker ofte og mye, og dager vi ikke gjør det.

Han har sagt han aldri har følt det slik før, og for noen dager siden sa han at han ville bli sammen med meg snart.

(Grunnen til at vi har brukt så tid, er hans sykdom, og begges redsel for at ting går for fort)

Men jeg har ventet på at han skulle si det lenge, men når han først nevnte det, ble jeg litt redd.

- Selvom jeg liker å høre det.

Samtidig er jeg redd vi er "stuck" i mellomfasen, at det er blitt en vane.

Vi er i et "tom og jerry forhold", med ups and downs.

Og jeg tenker så mye dritt når jeg ikke er med han

"Hva om han plutselig mister interessen, liker en annen, blabla"

Vet ikke hva jeg ville med det her i det hele tatt, ,men jeg begynner å bli gal.

Jeg tror det er gjensidig når jeg sier at den ene delen av meg har så lyst til å få det til, og den andre delen er skeptisk på om det går.

Anonymous poster hash: 620e2...bb1

Du må bestemme deg for å satse, og slutte å ødelegge for deg selv. Hvis du ikke gjør det kan du like gjerne bare droppe han med en gang, for han vil snart gå lei og droppe deg.

Anonymous poster hash: f9f9a...d64

[Bloodflowers]

Nå fikk jeg svar på det. Du vil han skal være tydeligere. Han har vært supertydelig. Du bør bremse ned hvis du ikke vil miste han. Hvor flink har du vært til å vise han hvem du er i disse månedene? Eller har du bare konsentrert deg om å vise han hvor snill og oppmerksom du er mot han? Vi liker alle oppmerksomhet, men når vi skal velge partner ønsker vi å se hva personen har å tilby og om vi kan være stolte av hvordan personen er som person og livet personen lever. Derfor ordner det seg alltid for de selvsikre jentene som tar ting som de kommer og konsentrerer seg om å leve det livet de er tilfreds med. De er kjæreste-emner for gutter/menn.

Anonymous poster hash: f9f9a...d64

Ja, jeg er jo rolig når jeg er med han. Da føler jeg meg trygg og sikker på han. Det er når vi er fra hverandre at tankene kommer.

Men er ikke sikker på om jeg skjønner helt hva du mener...Jeg forteller ting om meg selv, og prøver vise hvem jeg er.

Du sier han har vært supertydelig..hvordan da? Med at han vil ta ting rolig? Ja...det har han, men jeg vet jo ikke om det er fordi han holder meg på gress eller hva....

Også blir jeg redd for at han skal glemme meg iløpet av ferien. Jeg kommer jo til å dra til studiebyen innimellom, men ja...går rundt og er redd for at han kommer til å møte noen andre...

Men jeg er enig med deg. Jeg må roe ned, for dette går ikke...jeg blir kjempestressa, og jeg er redd jeg ikke klarer å roe ned igjen....

[AnonymBruker]

Nå har jeg også havnet her...datet i snart 3 mnd. Når vi er sammen oppfører vi oss som kjærester. Holder hender, kysser osv. Har hatt sex en gang (jeg var jomfru). Når vi ikke er sammen friker jeg ut og tenker masse negativt. At han helt sikkert kommer til å dumpe meg snart, at han kommer til å finne en annen som er bedre enn meg og slike ting. Vet at det er dumt, for det ødelegger jo bare for meg selv.

Var hos han i går. Prøvde å hinte litt til hva han ville og følte om ting. Det eneste han sa var at han ikke visste helt enda, at han ville bruke tid. Det er jo forsåvidt greit nok. Trenger tid jeg også, men det gjør meg usikker når han er så ambivalent. Det virker ikke som at han liker å snakke om følelser egentlig. Kanskje har han blitt brent før, jeg vet ikke...hvorfor kan det ikke være like lett som på film?

Dette høres akkurat ut som meg!

Bortsett fra at vi ikke har holdt hender og sånt ute enda. Men, jeg var jomfru helt til jeg møtte han, og vi har hatt sex 1 gang. Har ikke turt å ta "praten" enda jeg, men tror nok jeg kommer til å fortelle han hva jeg føler neste gang vi møtes, også får han si hva han føler når han er klar for det

Noen bruker jo lengre tid på å få følelser enn andre, og som du sier, kanskje han har blitt brent. Bare gi han litt tid, kos dere sammen Lykke til!

Blir nesten bare deprimert av denne tråden, men jeg lurer igjen, hvorfor finner dere ikke ut hva han føler først? Folk her tenker så bakvendt i forhold til hva jeg finner naturlig.

Anonymous poster hash: b6e10...fc4

[AnonymBruker]

Hvis en mann liker en dame glemmer han henne ikke i løpet av ferien. Han vil heller ikke dumpe henne etter en stund fordi han går lei.

Bruk tiden på å ta vare på dere selv, gjøre kjekke ting, ha et liv dere er fornøyd med, og når dere treffer en mann som er rett for dere vil dere vite det.

Usikre damer er det mest usexy menn vet, og de lukter usikkerhet på mils avstand. Så forte dere tar tak i dere selv og skaper gode følelser, vil dere også få gode følelser, og menn vil se på dere med nye øyne!

Anonymous poster hash: f9f9a...d64

[Ewe]

Er i mellomfasen jeg også! Men vi har snakket om å bli kjærester.. I går da vi snakka i telefonen kom broren inn på rommet hans (han er på ferie), og spurte han "hvem snakker du med?". Han svarte "dama", så da er det kanskje ikke mellomfase lenger? Ble utrolig glad! Vi har jo snakket om at begge kunne tenke seg å være kjærester etterhvert..

Når endrer man status på facebook? Når gjorde dere det?

[lillsunshine]

Er i mellomfasen jeg også! Men vi har snakket om å bli kjærester.. I går da vi snakka i telefonen kom broren inn på rommet hans (han er på ferie), og spurte han "hvem snakker du med?". Han svarte "dama", så da er det kanskje ikke mellomfase lenger? Ble utrolig glad! Vi har jo snakket om at begge kunne tenke seg å være kjærester etterhvert..

Når endrer man status på facebook? Når gjorde dere det?

Også sier han det til broren! Ja, han ser nok på dei som dama di, så vil nok heller si at du har forlatt mellomfasen nå. Når det gjelder facebook er det veldig inviduelt. Noen vil jo ikke ha i det hele tatt også. Er jo griett å la gode venner og familie få vite det før en publiserer det. Etter min mening skal det ikke komme som en overraskelse på så mange andre om man velger å vise

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvordan enkelte her klarer å være såpass lenge i "mellomfasen" som 6-7-8mnd. Jeg tror aldri jeg har holdt på med noen lengre enn max et par mnd før vi har offisielt blitt sammen(og da har vi allerede oppført oss som kjærester de to månedene også). Har faktisk aldri opplevd at det ikke har blitt noe mer med noen heller, blitt sammen med alle jeg har holdt på med(foruten en da, men han var jo ei stor pingle når det kom til dette med følelser osv, og det samme er jeg, her er det gutta som må ta intiativ!).

Har en nå, vet ikke om jeg kan si at vi holder på eller hva det er for ting er virkelig intenst, og det har vart bare i et par uker(kjente til hverandre gjennom felles venner fra før da). Det som skremmer meg er at han er ganske nylig blitt singel(det er vel forsåvidt jeg også, men jeg var jo overlykkelig av å ha kommet meg ut av forholdet), så jeg er jo livredd for at jeg er en rebound. Samtidig så virker det som det er oppriktig og gjensidig. Vi henger jo omtrent fast i hverandre når vi møtes, og han trygler meg om å bli bare "litt til da". Spør meg om når jeg kommer neste gang med en gang, så det virker jo som han vil være med meg.

Selv klarer jeg ikke tenke på noe annet enn han, kribler i magen, og bare venter på at det skal bli fredag så jeg får kste meg om halsen hans og nusse litt på han! Skal på fest lørdag så da får jeg prøve å fiske litt ut av han hva han vil, og hva greia med oss er(tør jo ikke det uten litt berusende midler innabords:p)

Anonymous poster hash: f3146...ef7

[-Fiona-]

AnonymBruker, on 15 Jul 2014 - 14:39, said:

Skjønner ikke hvordan enkelte her klarer å være såpass lenge i "mellomfasen" som 6-7-8mnd. Jeg tror aldri jeg har holdt på med noen lengre enn max et par mnd før vi har offisielt blitt sammen(og da har vi allerede oppført oss som kjærester de to månedene også). Har faktisk aldri opplevd at det ikke har blitt noe mer med noen heller, blitt sammen med alle jeg har holdt på med(foruten en da, men han var jo ei stor pingle når det kom til dette med følelser osv, og det samme er jeg, her er det gutta som må ta intiativ!).

Har en nå, vet ikke om jeg kan si at vi holder på eller hva det er for ting er virkelig intenst, og det har vart bare i et par uker(kjente til hverandre gjennom felles venner fra før da). Det som skremmer meg er at han er ganske nylig blitt singel(det er vel forsåvidt jeg også, men jeg var jo overlykkelig av å ha kommet meg ut av forholdet), så jeg er jo livredd for at jeg er en rebound. Samtidig så virker det som det er oppriktig og gjensidig. Vi henger jo omtrent fast i hverandre når vi møtes, og han trygler meg om å bli bare "litt til da". Spør meg om når jeg kommer neste gang med en gang, så det virker jo som han vil være med meg.

Selv klarer jeg ikke tenke på noe annet enn han, kribler i magen, og bare venter på at det skal bli fredag så jeg får kste meg om halsen hans og nusse litt på han! Skal på fest lørdag så da får jeg prøve å fiske litt ut av han hva han vil, og hva greia med oss er(tør jo ikke det uten litt berusende midler innabords:p)

Anonymous poster hash: f3146...ef7

Du, og dere andre som ikke klarer å forstå dere på lange mellomfaser (for øvrig et idiotisk ord. Enten er man kjærester eller så er man ikke) - dere snakker som om dere stadig går inn og ut av nye forhold. Har det slått dere at årsaken til dette er at dere stresser LITT for mye i startfasen?

På måten du skriver på ser det ut som du ikke har nok fingre til å telle antall forhold en gang, og slik jeg ser det er ikke det akkurat ideelt det heller.

Jeg for min del prøver heller å slappe av og la ting falle naturlig. Om det tar 8-9-10 måneder - ja så gjør det det. Man fremskynder gjerne ikke følelser, og for noen tar det lengre tid enn for andre.

Jeg sier ikke at man skal vente for evig heller, men det er lov til å ha litt is i magen.

What comes easy won't last, what lasts won't come easy, dere :-) Selv om det selvsagt finnes unntak til regelen.