For oss som er i mellomfasen

[Ewe]

Også sier han det til broren! Ja, han ser nok på dei som dama di, så vil nok heller si at du har forlatt mellomfasen nå. Når det gjelder facebook er det veldig inviduelt. Noen vil jo ikke ha i det hele tatt også. Er jo griett å la gode venner og familie få vite det før en publiserer det. Etter min mening skal det ikke komme som en overraskelse på så mange andre om man velger å vise

Ja, er jo broren liksom har ikke truffet han, bare mange av vennene ble så glad! Må vel ihvertfall mamma om han før det kommer på FB ihvertfall takk for svar!

[Viljaa]

Jeg har visst klart å havne i en slags mellomfase igjen, vet ikke om jeg digger eller hater det ennå.

En gammel kompis (som jeg forøvrig alltid har vært crusha på) har begynt å ta litt kontakt igjen tilsynelatende ut av det blå. Han HAR sagt at han liker meg og invitert på date - men det var en løs avtale, foreløbig uten dato og tidspunkt, så vi har ennå ikke møttes.

Det ironiske er at da han først tok kontakt så var jeg ikke sååå gira (ikke fordi han ikke er en bra fyr, men vi har ikke omgått på lenge, så det hele var litt ut av det blå), men nå som jeg går og venter på at han skal ta ytterligere kontakt så blir det jo til at jeg tenker mer over han og plutselig har jeg havnet i bobla igjen.

Så janei jeg vet ikke. Plutselig ble dette en litt større greie enn jeg først forventet. Jeg har jo ikke møtt han enda, så jeg vet ikke hvordan kjemien vår eventuelt er og om jeg i det hele tatt liker han, men nå som først spørsmålet om date har blitt slengt i lufta så må jeg innrømme at jeg er litt nysgjerrig og spent.

Jeg kan jo svelge stoltheten og bare ta kontakt og spørre rett ut, men samtidig så vet jeg ikke om han er verdt å gjøre seg til masete for enda. Hadde det vært date nr. 2 det var snakk om - eller en fyr som jeg i utgangspunkter spurte så ville det vært noe annet.

jaja. Det blir noen spennende dager fremover, skål.

[AnonymBruker]

dytt

Anonymous poster hash: 96e8c...b4e

[Gjest Linaria]

Denne fasen er vanskelig altså. Jeg har lyst til å sende melding til ham hele tida, og er nervøs for at jeg har gjort eller sagt noe feil. Jeg er aldri på denne måten! Hva skjer med meg?! -.-
Han er så vanskelig å forstå, og jeg forstår ikke en gang hva jeg selv vil.

Jeg får bare prøve å nyte det. Ingenting må defineres ennå.
Han viser i hvert fall alle tegn til å like meg. Det er bare jeg som er i en svært uvant situasjon nå, og stresser meg derfor opp.

[AnonymBruker]

Så er jeg også i den fasen, og ja, denne fasten er vanskelig. Det er så mye "om og men"!

Jeg sa i fra til min kar i begynnelsen at jeg ønsket å ta det rolig, bare bli ordentlig kjent med ham, og bruke tiden til "hjelp". Jeg gjorde litt fordi jeg merka at han var veldig "på" og jeg selv hadde blandede følelser. "Problemet" nå er at jeg føler nå plutselig alle disse følelsene (som jeg ikke hadde i begynnelsen) og føler for å si dem alle til ham, men det kan jeg vel ikke? Når føler jeg at det nesten er sånn at rollene våre er motsatte. Han har roet det ned, og jeg vil gire det opp. Jeg tror det at jeg sa det i begynnelsen nærmest ble litt sånn "aha - opplevelse" for han, at han skjønte at han ikke behøvet å hive seg inn i et forhold, at vi faktisk kunne ta det rolig.

Så hva gjør jeg? Følger mitt eget råd om å ta det med ro? Eller skal jeg si hva jeg føler nå? Jeg føler at det sistnevnte kan slå begge veier. Hva om følelsene plutselig endrer seg feks? Hm, dilemma!

Anonymous poster hash: 5903e...db2

[Nettinettet]

Jeg kan jo svelge stoltheten og bare ta kontakt og spørre rett ut, men samtidig så vet jeg ikke om han er verdt å gjøre seg til masete for enda. Hadde det vært date nr. 2 det var snakk om - eller en fyr som jeg i utgangspunkter spurte så ville det vært noe annet.

jaja. Det blir noen spennende dager fremover, skål.

Man skal ALDRI gjøre seg masete! Man skal aldri VÆRE masete! Masete er det verste mennesker vet! Begge kjønn!

[Ferny]

Man skal ALDRI gjøre seg masete! Man skal aldri VÆRE masete! Masete er det verste mennesker vet! Begge kjønn!

Jeg forstår det sånn at hun har tenkt å spørre om de ikke skal gå på den løst planlagte daten snart. Det er vel ikke masete?

[Nettinettet]

Så er jeg også i den fasen, og ja, denne fasten er vanskelig. Det er så mye "om og men"!

Jeg sa i fra til min kar i begynnelsen at jeg ønsket å ta det rolig, bare bli ordentlig kjent med ham, og bruke tiden til "hjelp". Jeg gjorde litt fordi jeg merka at han var veldig "på" og jeg selv hadde blandede følelser. "Problemet" nå er at jeg føler nå plutselig alle disse følelsene (som jeg ikke hadde i begynnelsen) og føler for å si dem alle til ham, men det kan jeg vel ikke? Når føler jeg at det nesten er sånn at rollene våre er motsatte. Han har roet det ned, og jeg vil gire det opp. Jeg tror det at jeg sa det i begynnelsen nærmest ble litt sånn "aha - opplevelse" for han, at han skjønte at han ikke behøvet å hive seg inn i et forhold, at vi faktisk kunne ta det rolig.

Så hva gjør jeg? Følger mitt eget råd om å ta det med ro? Eller skal jeg si hva jeg føler nå? Jeg føler at det sistnevnte kan slå begge veier. Hva om følelsene plutselig endrer seg feks? Hm, dilemma!

Anonymous poster hash: 5903e...db2

Men føler du at han roet seg etter at du sa dette, eller mistet han litt interessen? Og ble du mer "på" fordi han ble mer "av"?

Det har seg nemlig slik at for enkelte er de store sterke følelsene det de higer etter, og når disse ikke blir gjengelt så mister de litt gnisen. Samtidig så er ikke disse sterke store følelsene i en startfase sunt, så det er bra du ville ta det litt rolig og ikke hive deg ut i noe.

Nå bør du også ta ditt eget råd. Kjenne etter på følelsene underveis og bli kjent med han. Fortell han at du liker han bedre og bedre og trives med å være med han, men ikke proklamer en kjærlighet for han som du enda ikke vet at du har, du bare tror at du har den.

[Nettinettet]

Jeg forstår det sånn at hun har tenkt å spørre om de ikke skal gå på den løst planlagte daten snart. Det er vel ikke masete?

Jeg kommenterte bare det hun hadde skrevet... om at hun ikke visste om han var verdt å bli masete for enda!! Da satt jeg kaffen i halsen for å si det sånn.........

[Nettinettet]

Denne fasen er vanskelig altså. Jeg har lyst til å sende melding til ham hele tida, og er nervøs for at jeg har gjort eller sagt noe feil. Jeg er aldri på denne måten! Hva skjer med meg?! -.-

Han er så vanskelig å forstå, og jeg forstår ikke en gang hva jeg selv vil.

Jeg får bare prøve å nyte det. Ingenting må defineres ennå.

Han viser i hvert fall alle tegn til å like meg. Det er bare jeg som er i en svært uvant situasjon nå, og stresser meg derfor opp.

Du har fått et håp om at han kan være alt du har drømt om. I dine øyne er han i dette øyeblikket perfekt og da er du gira på å være med han hele tiden. Samtidig så er det nysgjerrigheten etter å finne ut av hva som er der og hvem han egentlig er.. Spenningen, følelsene, hele pakka..

Men du MÅ holde roen og være rasjonell uansett hvor vanskelig det er.

Kanskje denne artikelen kan hjelpe litt:

http://denrette.com/supertipset-for-a-finne-den-rette/

[Ferny]

Jeg kommenterte bare det hun hadde skrevet... om at hun ikke visste om han var verdt å bli masete for enda!! Da satt jeg kaffen i halsen for å si det sånn.........

Haha, ja, skjønner det. Men synes ikke den handlingen hun selv beskrev som evt. masete, virket så veldig masete. Fikk inntrykk av at de har lite kontakt, og at han har tatt initiativ... og at hun nå bare satt og ventet på at han skulle foreslå en konkret dato i tillegg. Personlig mener jeg at hun kunne foreslått en dag selv, men det er nå bare meg. Masete blir vel noe annet...?

[Gjest Linaria]

Du har fått et håp om at han kan være alt du har drømt om. I dine øyne er han i dette øyeblikket perfekt og da er du gira på å være med han hele tiden. Samtidig så er det nysgjerrigheten etter å finne ut av hva som er der og hvem han egentlig er.. Spenningen, følelsene, hele pakka..

Men du MÅ holde roen og være rasjonell uansett hvor vanskelig det er.

Kanskje denne artikelen kan hjelpe litt:

http://denrette.com/supertipset-for-a-finne-den-rette/

Jeg har egentlig lyst til å være singel for tida, så det er rart. Jeg føler egentlig ikke at han er alt jeg har drømt om, og jeg skal klare å komme over det om han sier han ikke liker meg. Jeg leter absolutt ikke etter "den rette". Jeg har planer om å reise alene og liker godt å dra ut på byen og flørte og kose meg.

Samtidig er det noe der. Det kiler i magen, jeg blir nervøs når han ikke svarer på melding, jeg vil snakke med ham hele tida og treffe ham. Vi er begge ganske nysingle og møttes på en tilfeldig bytur. Det har vært så mange tilfeldigheter. Vi møttes den dagen han flytta til Norge, i helga landet flyene våre fra ulike byer nøyaktig samtidig på Gardermoen, og vi møttes der.

Det er en slags rosa sky, og det virker som om alle tilfeldighetene stemmer for oss. Jeg tror han liker meg. Han virker glad. Da han fulgte meg til trikken etter en natt sammen, sa han "is it just me, or does the sun shine brighter in Oslo than in the rest of the world?"

Det er også slik jeg føler det nå.

Endret 1. oktober 2014 av Linaria

[Nettinettet]

Haha, ja, skjønner det. Men synes ikke den handlingen hun selv beskrev som evt. masete, virket så veldig masete. Fikk inntrykk av at de har lite kontakt, og at han har tatt initiativ... og at hun nå bare satt og ventet på at han skulle foreslå en konkret dato i tillegg. Personlig mener jeg at hun kunne foreslått en dag selv, men det er nå bare meg. Masete blir vel noe annet...?

Jeg leste ikke historien, så bare den setningen hun skrev og det sier egentlig mye mer enn hva som er masete eller ikke. Hvis hun ser på det som masete så har hun et problem.

[Nettinettet]

Jeg har egentlig lyst til å være singel for tida, så det er rart. Jeg føler egentlig ikke at han er alt jeg har drømt om, og jeg skal klare å komme over det om han sier han ikke liker meg. Jeg leter absolutt ikke etter "den rette". Jeg har planer om å reise alene og liker godt å dra ut på byen og flørte og kose meg.

Samtidig er det noe der. Det kiler i magen, jeg blir nervøs når han ikke svarer på melding, jeg vil snakke med ham hele tida og treffe ham. Vi er begge ganske nysingle og møttes på en tilfeldig bytur. Det har vært så mange tilfeldigheter. Vi møttes den dagen han flytta til Norge, i helga landet flyene våre fra ulike byer nøyaktig samtidig på Gardermoen, og vi møttes der.

Det er en slags rosa sky, og det virker som om alle tilfeldighetene stemmer for oss. Jeg tror han liker meg. Han virker glad. Da han fulgte meg til trikken etter en natt sammen, sa han "is it just me, or does the sun shine brighter in Oslo than in the rest of the world?"

Det er også slik jeg føler det nå.

Han gir deg en følelse du har savnet tenker jeg, og det er fint. Siden du nå forteller at han for det første ikke er herfra, og for det andre er en du møter tilfeldig i ny og ne og ikke kan være sammen med hele tiden, så blir også ting annerledes.

Og følelene du har, hvorfor rasjonalisere dem? Du er betatt, det er fint, men dere er ikke i noen mellomfase enda. Dere er i startfasen. Den fasen der sommerfuglene i mange skal eksistere og leke seg i uvitenhet om hva som skjer videre.

Nyt, men ikke vær naiv om du skjønner hva jeg mener.

[AnonymBruker]

Melder meg inn i denne tråden jeg også.

Er i "mellomfasen" med en utrolig fin mann Vi har holdt på i snart to måneder og det virker som at ting går rette veien. Det var faktisk jeg som bremset litt ned og sa at vi måtte ta det roligere.. Men nå tror jeg at han har vunnet meg over og at jeg er klar for å introdusere og bli introdusert for venner.

Han var hos meg i går og kommer tilbake igjen i kveld, etter han har spist middag med moren sin. Takk gud for at han ikke ba meg med.. Hehe. Er ikke der enda, men er veldig spent på hva fremtiden bringer.

Anonymous poster hash: 1835b...331

[AnonymBruker]

Hurra!! Endelig ute av mellomfasen! Nå kaller han meg kjæresten sin :D

Anonymous poster hash: ce0d7...98d

[Gjest Linaria]

Han gir deg en følelse du har savnet tenker jeg, og det er fint. Siden du nå forteller at han for det første ikke er herfra, og for det andre er en du møter tilfeldig i ny og ne og ikke kan være sammen med hele tiden, så blir også ting annerledes.

Og følelene du har, hvorfor rasjonalisere dem? Du er betatt, det er fint, men dere er ikke i noen mellomfase enda. Dere er i startfasen. Den fasen der sommerfuglene i mange skal eksistere og leke seg i uvitenhet om hva som skjer videre.

Nyt, men ikke vær naiv om du skjønner hva jeg mener.

Altså, han er ikke herfra, men han har flyttet til Oslo fordi han fikk jobb her, så han har tenkt å bo her i mange år. Vi kommuniserer også på både sms og facebook, og han har bedt meg ut et par ganger, på bar og på kaffe. Det er bare det at vi i tillegg møtes tilfeldig, og det synes jeg er morsomt.

Jeg trenger ikke masse råd altså. Jeg synes bare det er fint å kunne skrive ned tankene mine her. Jeg vet hva som foregår i stor grad, og jeg nyter det. Jeg er stort sett ganske rasjonell, men nå er jeg også litt betatt.

[AnonymBruker]

Hater, hater denne fasen. Hater at det går så tregt. Hater at jeg blir så deppa når vi ikke har kontakt en dag.

Anonymous poster hash: 5f7f2...d27

[Nettinettet]

Hater, hater denne fasen. Hater at det går så tregt. Hater at jeg blir så deppa når vi ikke har kontakt en dag.

Anonymous poster hash: 5f7f2...d27

Kan du ikke heller fokusere på hvor heldig du har som har funnet en du liker så godt! Fokuser på det som er bra og de gode følelsene!

[Gjest Linaria]

Hater, hater denne fasen. Hater at det går så tregt. Hater at jeg blir så deppa når vi ikke har kontakt en dag.

Anonymous poster hash: 5f7f2...d27

Haha! Samme her! Om jeg ikke hører fra ham en dag så tenker jeg at nei, nå er det over. Det er gøy også da!

Vi skal treffes i helga :D