For oss som er i mellomfasen

[-Fiona-]

Takk alle sammen <3

Er helt tom i dag. Jeg har vel sett dette komme, men man blir liksom ikke godt nok forberedt uansett. Har slettet ham fra Facebook og øvrige sosiale medier. Jeg angrer nå, for det føles som alle broene brennes på den måten, men det er kanskje like greit?

Huff. Vet ikke om jeg tørr å utsette meg for dette igjen....

[Sarianne]

Takk alle sammen <3

Er helt tom i dag. Jeg har vel sett dette komme, men man blir liksom ikke godt nok forberedt uansett. Har slettet ham fra Facebook og øvrige sosiale medier. Jeg angrer nå, for det føles som alle broene brennes på den måten, men det er kanskje like greit?

Huff. Vet ikke om jeg tørr å utsette meg for dette igjen....

Jeg er der selv, kastet ut av mellomfasen enda en gang.

Eneste som er bra er at tomheten vil forsvinne, man blir ikke lenger "avhengig" av dem for å få en bedre dag.

At du slettet han føles nok brutalt med en gang, men det vil gjøre det lettere.

Jeg er rolig nå selv, men merker jeg trenger litt pause fra dating, selvom det er gøy å få matcher på tinder

Tenk at han lot deg gå så du kan finne en som virkelig verdsetter deg

Og om han skulle snu om på avgjørelsen, så er det du som sitter med valget om du vil prøve igjen eller ikke. Og da trenger du han ikke.

[AnonymBruker]

Mellomfasen er så scary.. man aner ikke hvor det leder.. man vil, men er redd for å feile.. alt er så nytt. Godt og spennende, men akk så skremmende på en og samme gang!

Anonymous poster hash: f68c6...c3e

[Samosa]

Har hatt noe på gang med en fyr siden mars nå og vet at han liker meg godt og han vet at jeg liker han godt. Det har ikke skjedd mye annet enn at jeg har sovet over hos han og vi har bare lugget å koset og pratet, ingen sex enda (kan love at jeg er svært seksuelt frustrert nå, hehe!). Han har aldri vært flink å fortelle hvordan han tenker og har tatt svært lite kontakt gjennom sms o.l pga. aldersforskjellen helt fra starten av, så jeg har slitt med å vite hvor jeg har han. Men da jeg sov hos han bekreftet han at han hadde fått følelser for meg, men fortsatt lite kontakt, noe jeg har konfrontert han med nå nylig. Da sa han at det var pga. aldersforskjellen. Jeg tror han kanskje er redd for å komme for nær meg pga. alderen og dermed trekker seg unna før han blir for glad i meg.. Jeg liker han utrolig godt og klarer ikke å slutte å tenke på han, jeg har falt pladask og føler meg helt betatt. Mine nærmeste sier at jeg bare bør glemme han fordi han ikke kan gi meg det jeg vil ha - og det forstår jeg jo selv også, men det er likevel så vanskelig. Når vi er sammen så er han så fantastisk. Perfekt. I tillegg ser han akkurat ut slik jeg alltid har sett for meg drømmemannen. Vi bor på samme lille plass, trener på samme senter, jobber like ved hverandre og jeg jobber hos familien hans, så det blir vanskelig å glemme han.. Syns ikke dette er kjekt, jeg Jeg hater denne uvisstheten og sommerfuglene kan komme seg ut av magen min Det er så utrolig frustrerende når den andre parten er skeptisk pga. alderen, for det er jo ikke noe som kan gjøres noe med heller..

Det er som å høre min egen historie med han jeg dater nå... Utrolig kjipt. Hvordan gikk det?

[AnonymBruker]

Bør jeg reagere når han kommenterer nylig tillagte jenter(på face) sitt bilde med: du ser fantastisk ut? Kan jeg reagere etter 3 mnd dating? Anonymous poster hash: 7260e...78b

Absolutefuckingsly!!

Anonymous poster hash: 8466b...bc8

[AnonymBruker]

Vi har kjent hverandre i ca 4mnd, hatt sex 3 ganger og hatt av/på kontakt på sms og fb. Nå er han på reise og kommer hjem i.l.a. neste uke. Jeg savner han veldig og vi har ikke hatt noe kontakt når han har vært bortreist. Jeg får sommerfugler i magen bare jeg ser han, eller tenker på han, så jeg tror jeg er i ferd med å bli litt forelsket. Samtidig føles det som en avstandsforelskelse, fordi vi ikke møtes så ofte.

Da vi møttes tenkte jeg at han ikke nødvendigvis matchet meg så bra, men etter å ha blitt bedre kjent og sett hvilke kvaliteter han har så vil jeg bare ha mer.

I begynnelsen sa han at han ikke var ute etter å forplikte seg fort, men at han gjerne ville fortsette å møte meg og se hvor det bar hen. Men nå har vi ikke møttes på en måned.

Skal jeg kontakte han når han kommer hjem og se om det fortsatt er liv i dette "forholdet", eller skal jeg se meg om etter noen andre? Er det ikke noe som heter "it aint over until its over"?

Kvinne, 25.

Anonymous poster hash: d91fe...7b9

[Lennhy]

Kan muligens skryte på meg å være i den fasen jeg også.

Merkelig nok stoler jeg 100% på han.

Han var nettopp en uke i syden å tanken på at han gjorde noe som kunne såret meg slo aldri inn, hærlig følelse.

Fikk jo høre når han kom hjem at han hadde truffet noen damer der nede som han var med men de hadde hørt nok av han sko hjem på date med meg.

Ingenting er kjekkere enn denne sommerfugel forelskelsen så vil nyte hvert sekund å ikke spekulere om noe...

Det er også ganske hærligt at det er null kommunikasjon via sms og facebook, kun telefon samtaler.

Føler vi jenter kan over analysere sms og ødlegge for oss selv 😝

[AnonymBruker]

Åååå, nå er jeg i mellomfasen! Og vil så veldig gjerne inn i neste fase!

Er forelsket, tenker på han hele tiden! Vi har det fint sammen, og han er en veldig bra fyr!

Gleder meg til han kommer til meg i morgen!

Anonymous poster hash: 6cfca...86d

[AnonymBruker]

Hello! Er denne tråden fortsatt aktiv? Skriver uansett jeg

Vet ikke om jeg er i mellomfasen eller om jeg er i mellom mellomfasen og startfasen. Om det gav mening? Altså nå er kanskje dette en annerledes situasjon spesielt for min del. Nettdater med en som bor litt langt unna, men vi snakker sammen hver dag gjennom alle sosiale medier. Han virker interessert og jeg er interessert. Ikke noe tvil om det. Men disse svingningene at plutselig er du på rosa sky til at du river deg selv i håret. Har forstått at dette er normalt i fasen her Men GUD så frustrerende!

Men problemet er at jeg vet ikke helt hvor vi står, vi snakker sammen hver dag og skriver relativt lange meldinger til hverandre. Men det er bare alt fra A til Å, tuller veldig mye osv.. Når det gjelds nettdating da så er det jo slik at man må møtes også. Noe som er skummelt, fordi jeg tror det kan bli kleint. Er det lurt å skype før vi eventuelt møtes? Det er litt avstand fra oss så litt vanskelig å få det til å klaffe. MEN vi har ikke snakket noe om å møtes ennå, burde jeg ta det opp? Har nevnt skype men han synes det er litt tidlig. Har prøvd å forklare at vi må møtes en eller annen gang sånn at vi ikke forelsker oss i den "fantasien" vi har om hverandre.. Han skjønner det, men synes det er skummelt og begge er redd at det ikke funker. Men vi må jo møtes en eller annen gang uansett??

Tips??

Anonymous poster hash: 3adde...d00

[Simss]

Har vært igjennom det samme som deg. Jeg spurte til slutt om når vi skulle møtes før det tok for lang tid, siden jeg begynte å like han mye. Etter mye om og men og 3 mnd senere traff vi hverandre.

Det gikk over all forventning og gjorde alt mer ekte.

Få han til å gå på Skype først. Får du se mer av han, han får sett deg og dere får en bedre oppfatning av hverandre. Hvis han syntes det er for tidlig med Skype, så syntes jeg det er noe som skurrer litt. Men, det kan jo hende han er sjenert. Noen uttrykker seg bedre med skrift enn med stemmen, mens andre er forferdelige på å uttrykke seg på chat. Skype vil fort fortelle deg hvilke han er.

[AnonymBruker]

Har vært igjennom det samme som deg. Jeg spurte til slutt om når vi skulle møtes før det tok for lang tid, siden jeg begynte å like han mye. Etter mye om og men og 3 mnd senere traff vi hverandre.

Det gikk over all forventning og gjorde alt mer ekte.

Få han til å gå på Skype først. Får du se mer av han, han får sett deg og dere får en bedre oppfatning av hverandre. Hvis han syntes det er for tidlig med Skype, så syntes jeg det er noe som skurrer litt. Men, det kan jo hende han er sjenert. Noen uttrykker seg bedre med skrift enn med stemmen, mens andre er forferdelige på å uttrykke seg på chat. Skype vil fort fortelle deg hvilke han er.

Meg dette. Takk for svar! :-) Han sier han blir fort litt sjenert og syns det er litt kleint. Det er jo jeg også. Men når jeg forklarte han hvorfor og at det ikke var for å presse han så sa han det var greit. Men det er bare å få det til uten å mase for mye.

Anonymous poster hash: 3adde...d00

[AnonymBruker]

Meg dette. Takk for svar! :-) Han sier han blir fort litt sjenert og syns det er litt kleint. Det er jo jeg også. Men når jeg forklarte han hvorfor og at det ikke var for å presse han så sa han det var greit. Men det er bare å få det til uten å mase for mye.

Anonymous poster hash: 3adde...d00

Jeg ville heller møttes IRL enn via skype. Det er mye kleinere om man går tom for prat på skype enn i virkeligheten, hvor man kan bruke den stillheten til å se seg rundt/se film eller noe!

Anonymous poster hash: 120c6...8fa

[AnonymBruker]

Hvis det blir kleint på Skype, blir det for kleint i virkeligheten og. Hvis det ikke er mulig å ha stillhet sammen uten at det blir kleint, så passer dere kanskje ikke så bra sammen til å begynne med?

Anonymous poster hash: ebbf9...975

[AnonymBruker]

Hvis det blir kleint på Skype, blir det for kleint i virkeligheten og. Hvis det ikke er mulig å ha stillhet sammen uten at det blir kleint, så passer dere kanskje ikke så bra sammen til å begynne med?

Anonymous poster hash: ebbf9...975

Der er jeg uenig! Jeg syns det er kleint å skype selv med gode venner, for stillhetene blir mer tydelige via skype. Og jeg har sjelden problemer med å holde samtaler med venner igang assa Stillhet i virkeligheten føles mer lov enn stillhet via nettbabling syns iallefall jeg

Anonymous poster hash: 120c6...8fa

[AnonymBruker]

Hvis det blir kleint på Skype, blir det for kleint i virkeligheten og. Hvis det ikke er mulig å ha stillhet sammen uten at det blir kleint, så passer dere kanskje ikke så bra sammen til å begynne med?

Anonymous poster hash: ebbf9...975

MEG; Jeg tenker at man får sett litt av hverandre på skype slik at vi slipper å møtes med så lang avstand så fungerer det ikke. Da får vi heller snakkes på skype for så å se om vi skal møtes IRL.

Anonymous poster hash: 3adde...d00

[AnonymBruker]

Hvis det blir kleint på Skype, blir det for kleint i virkeligheten og. Hvis det ikke er mulig å ha stillhet sammen uten at det blir kleint, så passer dere kanskje ikke så bra sammen til å begynne med?

Anonymous poster hash: ebbf9...975

MEG. Altså det vet vi jo ikke før vi har pratet sammen på ekte da. Vil heller prøve skyping først, fordi jeg har veldig lyst til å prate med han på ekte ikke bare chat. Vi er vell litt redde for å bli skuffa begge to da, men sjangser må man jo kanskje ta? Føler ikke jeg kan analysere forholdet før vi har snakket på ekte mener jeg. For felles interesser og kjemi på chat er der, spørsmålet er om det er slik på ekte. Det er spørsmålet!

Anonymous poster hash: 3adde...d00

[AnonymBruker]

MEG. Altså det vet vi jo ikke før vi har pratet sammen på ekte da. Vil heller prøve skyping først, fordi jeg har veldig lyst til å prate med han på ekte ikke bare chat. Vi er vell litt redde for å bli skuffa begge to da, men sjangser må man jo kanskje ta? Føler ikke jeg kan analysere forholdet før vi har snakket på ekte mener jeg. For felles interesser og kjemi på chat er der, spørsmålet er om det er slik på ekte. Det er spørsmålet!

Anonymous poster hash: 3adde...d00

Anonymous poster hash: 3adde...d00

[Simss]

Heldigvis for meg så passet vi bedre irl enn vi gjorde på chat. Noe som var overraskende.

Hvis det er avstand så kjør absolutt litt Skype sammen først. Om man er for sjenert til å sitte på Skype med en man vil bli romantisk med, hvordan skal man da kunne se hverandre irl? Uansett om det blir stillhet eller ikke.

Jeg var veldig sånn først at jeg var litt motvillig til Skype, men det gikk fint. Og etterhvert ville jeg på Skype ofte, og han ikke.

Du trenger ikke å pushe han så veldig hardt, om han liker deg så blir han med til slutt.

[FalconPunch]

.

Endret 20. februar 2018 av FalconPunch

[AnonymBruker]

Heldigvis for meg så passet vi bedre irl enn vi gjorde på chat. Noe som var overraskende.

Hvis det er avstand så kjør absolutt litt Skype sammen først. Om man er for sjenert til å sitte på Skype med en man vil bli romantisk med, hvordan skal man da kunne se hverandre irl? Uansett om det blir stillhet eller ikke.

Jeg var veldig sånn først at jeg var litt motvillig til Skype, men det gikk fint. Og etterhvert ville jeg på Skype ofte, og han ikke.

Du trenger ikke å pushe han så veldig hardt, om han liker deg så blir han med til slutt.

Sant det! Men vi får bare se hva som skjer videre, må få til et skype møte uansett! Litt kleint er det jo alltid i starten, spørs jo hvor kleint man gjør det selv. Er egentlig ikke en klein person så må gå bra!

Anonymous poster hash: 3adde...d00