Blitt far ?

[Gjest *Røyskatt*]

Det jeg syns er litt leit er at du bygger opp store planer rundt livet ditt som far. Her kan det faktisk hende at du ikke er faren, og at det er derfor mor ikke vil ha med deg å gjøre. Det er ikke alle kvinner som holder seg til en mann, selv om de har ett forhold.

Vet du om noen er erklært som barnefaren? Det kan jo hende at hun faktisk vet at du ikke er far, og at det er noen andre som er erklært.

Selvsagt skal du holde på DNA-test dersom du mistenker at barnet er ditt, men før resultatet av denne foreligger syns jeg, for din egen skyld, at du skal være forsiktig med å legge for mye planer rundt barnet. Det blir forferdelig skuffende for deg om du ikke er far.

Jeg syns også at du burde holde deg for god til å dra alle kvinner over en kam rundt barnefordeling, eller anklage alle for å være utspekulerte og ondskapsfulle. Dersom du ikke er faren så har du i din retorikk gått innmari langt. Dersom du ikke er faren så skjønner jeg at mor tar forferdelig lang avstand fra deg, nettopp fordi du gir inntrykk av å basere hele resten av livet ditt rundt barnet som kanskje ikke er ditt.

[Alvina]

Hvis du leste min histoire tidligere, så forlot far meg mens jeg lå på fødeavd. Jeg kom hjem til ei halvtom leilighet med en baby. Ante fred og ingen fare. Livet tok en veldig brå vending. Første barnet. Ikke hadde jeg råd til å sitte med leiligheten, så med en 7 dager gammel baby måtte jeg også begynne å flytte.

Jeg KUNNE vært ei hevngjerrig hurpe som hadde gjort alt for å boikotte, trenere, være vanskelig for å bruke barnet for å straffe far. Sa faktisk til han en gang helt i begynnelsen og, at dette barnet kunne han bare glemme..... MEN; jeg tok til fornuft, la egne følelser til side og gjorde det riktige i forhold til å legge opp til en god relasjon mellom far og barn.

Nå er barnet 14, vi har et supert samarbeid (kan nesten gå så langt som å si at vi er gode venner og), barnet har det godt og er trygg på oss foreldre. Barnet slipper å ta vanskelige valg, der det må velge mellom mamma og pappa. Vi er fleksible og hjelper hverandre. Stemor til barnet er og super, jeg har fått et godt forhold til henne og, og hun til meg. Null sjalusi og dritt som jeg ser enkelite har i en stemorrolle. Jeg traff drømmemannen min da barnet var 6 år, og er gift med han.

Alt fungerer bare så innmari bra, så derfor mener jeg at vi alle høster av det jeg sådde. Situasjonene ville vært en helt annen idag har jeg tatt et annet valg den gangen. Ser du ikke det?

Men, jeg føler ikke at våre situasjoner er likedan og kan sammenlignes. Hadde min eks vært en skikkelig jævel som ikke hadde oppført seg og andre har vært redde for så ville jo ikke et samarbeid fungert! Min eks er ikke det, og derfor gikk alt bra for oss pga det jeg la opp til.

Jeg overdrev litt, ingen var redd min eks, men han laget mye unødvendig styr, rundt konfirmasjon f.eks. Han ville velge om barnet skulle konfirmeres kirkelig eller borgelig, det vil si at han tok det for gitt at det ble kirkelig. Men han roet seg takket være ekssvigermor.

Vi er venner i dag, men samvær var alltid på hans prinsipper. Men nok om min historie.

I ts tilfelle er det ingen som vet om han er faren. Han har tatt en gentest eller krevd en. Jeg tror ikke jeg selv ville hatt problemer med å samarbeide hvis jeg ble gravid med en tidligere "elsker", men jeg ville ikke latt noen ha samvær med en baby og jeg ammet hver 2. til 3. time døgnet rundt de første månedene og det ville vært lite rom og ingen overskudd til å være kontaktperson overfor fars samvær med barnet hvis jeg ikke kjente far og bare hadde møtt han noen ganger. Etter et halvt år ville det gått bedre og jeg ville vært imøtekommende. Jeg sier ikke at jeg ikke ville latt faren møte barnet, men at jeg ikke kunne sett for meg hvordan en fast avtale skulle gjennomføres i praksis.

Endret 14. august 2011 av Alvina

[Gjest Gjest]

Er rådet til menn som puler dame på tjukken å komme se unna og håpe på de ikke hører mer fra henne eller bidragsfogden?

Det er dette inntrykket en sitter igjen med fra mange av de damer som har svart her.

[AnonymBruker]

Hei TS

Ser du har fått den vanlige dosen av støtte og beskyldninger

Jeg har vært i en noenlunde samme situasjon og hvordan ditt forhold blir til barnet er veldig avhengig av moren. I hvert fall den første tiden.

MEN først og fremst må du finne ut om det er ditt barn. Alt frem til da blir bare tanker og spekulasjoner.

Det virker som at det er en stor sannsynlighet for at du er faren og på bakgrunn av dette så burde det absolutt være på plass med en test her.

Når det gjelder rettigheter her så har jeg erfart mye rart, men i bunn og grunn så går det ut på at så lenge det ikke finnes noen "straff" så finnes det heller ingen rettigheter (hvor mange hadde holdt fartgrensen dersom man ikke kunne utstede bøter eller straff når man ble tatt?). For min del så har samværsavtaler og meklinger vært fullstendig verdiløst. Moren kunne fritt bryte alle avtaler og gi meg skylden. Intet av dette var verd papiret det var skrevet på. Det eneste som har hatt en effekt var å gå til retten. Det er den eneste plassen som jeg følte at jeg ble behandlet som en fullverdig forelder! Jeg vet at mange er livredde for å gå til rettsak og ønsker kanskje ikke å forverre et dårlig forhold enda mer, men det er bare tull. Gå til retten så fort som mulig dersom moren skaper problemer og få alt inn i skikkelige rammer med en gang! Nå skal jeg ikke si at det ordnet seg for barnets beste i min sak, men det ble mye mye bedre! All krangel som vi har hatt ble redusert til tilnærmet null og bare det er en lettelse for voksne og barn. Selv om guttungen ikke fikk lov til å flytte til meg så fikk han i det minste lov til å reise til meg annenhver helg og bare det var fantastisk!

Dersom moren innser at det er til barnets beste å ha samvær med begge foreldrene så er alt gull og solskinn. I motsatt fall så kan du ha en tøff periode foran deg. Som du skriver så burde det vært en større agenda blant politikerene å få likestilt mor og far under slike forhold, men desverre så vet man egentlig ikke hvor dårlig systemet er før man havner i denne situasjonen selv. Har ikke tall på alle de gangene nybakte fedre skriver i sjokk og vantro over at dem er så dårlig stilit i dagens moderen samfunn.

Jeg ser at noen sier at du bør tilstrebe å få et godt samarbeid med mor og det er vel og bra, men det er ikke dermed meningen at man skal legge seg helt flat og rulle over. Dere har skapt et barn og forholdene rundt dette er ut fra det jeg har hørt uvesentlige, så hvis dere ikke klarer å bli enige om samvær og fordeling så må du finne en advokat som kan hjelpe deg og rådføre deg i denne situasjonen. Mange mener at det er bare tull å kontakte advokat med en gang, men jeg vil si at det er langt mer idiotisk å krangle i årevis før man gjør det. Kontakt advokat og få alt på bordet. Dette er ikke en måte å øke konflikten, men tvertimot å minske den på. Jeg gjorde den feilen i årevis før jeg endelig tok til vettet og gikk til sak. Årevis med krangling som bare forverret hele livssituasjonen.

I dag så er alt lagt opp til at foreldrene skal samarbeide til barnets eget beste. Hva dersom man ikke kan samarbeide? Man må nemlig være to for å ha et samarbeid og dersom den ene parten ikke ønsker å samarbeide så har man en veldig tung prosess foran seg. Selv om man signerer en samværsavtale så er det ikke nødvendig å følge denne. Da moren brøt vår avtale så gikk jeg sporenstreks til advokat. Der skrev advokaten et brev til hennes advokat og ba om en forklaring og en oppfordring om at avtalen måtte følges. Vi fikk tilbake brev om det var jeg som var skyld i bruddet og således en ny oppfordring om at jeg måtte overholde denne avtalen til barnets beste. Hva gjør man da? Ord mot ord? Slutten på visa ble at vi fortsatt samværet og jeg fikk en regning i posten på 3500 fra advokaten. Neste gang hun brøt avtalen så gikk det helt likt. Ingen represalier eller endringer og man satt igjen med en feit regning. Bare svada.

Mekling er samme visa. Etter mye krangling og styr med samvær så bestemte jeg meg for å gå til sak og da skal man ha tre meklinger i forkant. På første mekling så ble vi enige om en ny avtale. Denne ble brutt ved første samvær. Ved neste mekling så fortalte hun (mekleren) at det var veldig viktig at jeg samarbeidet med moren og overholdt avtalen som vi hadde. Hun var også enig i at samvær en gang i måneden burde være tilstrekkelig. EN GANG I MÅNEDEN!! Jeg var helt lamslått! Her satt moren og mekleren og prøvde å overbevise meg om at det var best for barnet å kun ha samvær med meg en gang i måneden!? Eneste grunnlaget for dette var at det var langt å reise (Fly i 40 minutt). Jeg fortalte dem begge to at så lenge min sønn ønsket å være sammen med meg så skulle jeg kjempe for det og da gå med på noe slikt var ikke bare uhørt men også et skikkelig svik mot min sønn. Etter mye om og men så gikk jeg med på hver tredje uke, men denne avtalen ble brudt 30 minutter etter møtet da det var meningen at jeg skulle ha ham med meg hjem da.

Den tredje gangen så var jeg helt og holdent uinteressert i hele prosessen. Mekler hadde ingen peiling på barnets rettigheter og satt bare å lirte av seg en hel haug med vås og jeg så ingen grunn til å prøve å hjelpe henne på vei. Jeg holdt ut til møtet var ferdig og var sjeleglad da jeg kunne ta imot det tredje meklerbeviset som jeg måtte ha for å gå til sak.

Dette er i hvert fall min erfaring og det trenger jo selfølgelig ikke å bli slik, men man blir litt provosert når folk sier det bare er å lage en avtale eller å gå til mekling.

Du får ha lykke til uansett hvordan det går!

hvorfor ble det slutt mellom dere? og hvordan foregikk det?

utroskap? stakk en av partene under svangerskapet?

[Gjest Gjest]

Er rådet til menn som puler dame på tjukken å komme se unna og håpe på de ikke hører mer fra henne eller bidragsfogden?

Det er dette inntrykket en sitter igjen med fra mange av de damer som har svart her.

Vil damer ha barn alene,mannen er et "dyr" som en bruker til hygge og glede som skaffe barn?

[Gjest *Røyskatt*]

De fleste som har svart støtter den mulige faren fullt ut. Det er noen som ikke gjør det, og så er det noen som ber han, for sin egen skyld, om å ta dette rolig til han får svar på dna-prøven.

Kan ikke akkurat se at det gir grunnlaget til å si at alle damer står for det ene eller det andre, men dere om det.

[Gjest Gjest]

De fleste som har svart støtter den mulige faren fullt ut. Det er noen som ikke gjør det, og så er det noen som ber han, for sin egen skyld, om å ta dette rolig til han får svar på dna-prøven.

Kan ikke akkurat se at det gir grunnlaget til å si at alle damer står for det ene eller det andre, men dere om det.

Ser ikke det som deg. Det er gitt utrolig mye kritikk for han bryr seg.

[AnonymBruker]

Har TS fått vite om han er far til barnet?

[Gjest Gjest]

Noe har vel hendt.

[Gjest Gjest]

Har TS fått vite om han er far til barnet?

[Gjest Gjest]

Hvordan går det i denne saken? Noen som vet?