Blitt far ?

[AnonymBruker]

Dette innlegget har mange positive innspill men bærer sterkt preg av at far er en B forelder som skal "legge seg flat" for mors ønsker og premisser.

Det kan hende gikk for 30 år siden. For en far som skal være en god forelder må han føle seg likeverdig mor.

Tror egentlig det må en holdningsendring til i samfunnet der en ser på det å på barn for far som noe positivt. Hvis samfunnet ser dette vil jenter fra de er små lettere lære at farsrollen er like naturlig som morsrollen.

Det skader heller ikke at Sortinget ender holdning, endringer i lover og forskrifter r gjør en straffbar handling med å ikke innformere far at han skal bli far når han er kjent. Er det flere mulige fedre skal alle innfovil alltid hjelpe.

Dette kan bli vanskelig å håndheve all den tid mor kan si at hun var full og ikke husket at hun hadde samleie med vedkommede. Hun kan også i verste fall si at hun ble voldtatt. Hun kan hevde at det ble brukt kondom, og at hun ble gravid med en annen og ikke kan vite om kondomen sprakk.

En annen ting er at i mange tilfeller forlater kvinnen en voldelig mann.

Hvilken vei tror du man kommer med straff?

Men er enig i at etter at barnet er født, må fedrenes rettigheter styrkes men straff er ikke løsningen. Og jeg synes mange menn er naive i sin omgang med tilfeldig sex med kvinner, all den tid de kan bruke kondom.

[Gjest Gjest]

Først og fremst må du finne ut om du er faren. Hvis du er det må du prate med moren. Det virker ikke som om dere kjenner hverandre så godt? I så fall er det veldig viktig at dere blir kjent.

Jeg ville ikke overlatt barnet mitt til noen jeg ikke kjenner og stoler på, uansett hvor mye biologi det var inne i bildet. Det er ikke for å være vanskelig, men fordi jeg har et intenst behov for å vite at barnet mitt har det bra.

Hvis du ønsker å være en far med samvær og alt som hører til, så er det kanskje lurt å gå veien innom "onkel" først. Hvis du starter med å kreve dine rettigheter så tror jeg at det kan slå veldig veldig feil.

Et barn vil alltid preges av forholdet mellom foreldrene. Det du investerer for å få et positivt forhold til barnets mor vil også gagne barnet. Og motsatt.

Holdninger fra 60 tallet lever i beste velgående hos noen ser jeg.

Barnet mitt sier du, ingen eier et barn heller ikke mor. Du har født et barn, du er en omsorgsperson ikke en eier av barnet.

Din trang til å vite barnet "ditt" har det bra gjør ikke at far skal "legge seg flat" på mors premisser.

Hvem er "onkel" her?

Hvis du mener politiet er det ikke gjort noe straffbart her.

[AnonymBruker]

Holdninger fra 60 tallet lever i beste velgående hos noen ser jeg.

Barnet mitt sier du, ingen eier et barn heller ikke mor. Du har født et barn, du er en omsorgsperson ikke en eier av barnet.

Din trang til å vite barnet "ditt" har det bra gjør ikke at far skal "legge seg flat" på mors premisser.

Hvem er "onkel" her?

Hvis du mener politiet er det ikke gjort noe straffbart her.

Hva skal man da si, hvis man ikke kan si "barnet mitt"? Mine barn er faktisk mine barn.

Jeg er forøvrig ikke den du siterte, så jeg kan ikke svare på det du lurte på.

[Gjest Gjest]

Dette kan bli vanskelig å håndheve all den tid mor kan si at hun var full og ikke husket at hun hadde samleie med vedkommede. Hun kan også i verste fall si at hun ble voldtatt. Hun kan hevde at det ble brukt kondom, og at hun ble gravid med en annen og ikke kan vite om kondomen sprakk.

En annen ting er at i mange tilfeller forlater kvinnen en voldelig mann.

Hvilken vei tror du man kommer med straff?

Men er enig i at etter at barnet er født, må fedrenes rettigheter styrkes men straff er ikke løsningen. Og jeg synes mange menn er naive i sin omgang med tilfeldig sex med kvinner, all den tid de kan bruke kondom.

Du har helt rett i at en kan omgåes dette. En lov som ligger der kan virke preventiv. Det vil finnes tilfeller der det helt sikkert kan komme til nytte.

Det å skylde på kondom som sprakk,og annen prev. som ikke virker er ikke relevant da det blir barn. Det samme gjelder tilfedlig sex uten kondom.

Det er ikke voldlige menn som er tema, mor og far kjenner hverandre såavidt.

De fleste menn er ikke voldlige. Det å tro noe annet er helt absurd, som å tro de fleste kvinner er psykotiske verpesyke høner.

Når en kvinne skylder på voldtekt for å unngå far skal ha kontakt med barnet forteller noe om henne. En voldtekt må dessuten bevises, det holder heldigvis ikke med en påstand fra den fornermedes side.

En kan finne mange måter å unngå lover og regler på, synes ikke det argumentet er særlig seriøst.

Straff er det enseste noen skjønner.

Når du er inne på noe dramatisk som voldtekt som ikke er tema i denne tråden. Hvorfor tror det er straff for voldtekt?

Det blir det samme spm.som du stiller ang.det å ikke innformere far om farskap.

[Gjest Gjest]

Hva skal man da si, hvis man ikke kan si "barnet mitt"? Mine barn er faktisk mine barn.

Jeg er forøvrig ikke den du siterte, så jeg kan ikke svare på det du lurte på.

Til informasjon har de alle barn TO foreldre borsettfra de som er født av "enslige" personer ved kunstig befrukting.

Det heter VÅRE barn.

[Gjest Gjest]

Det er drøyt å kreve dagsamvær mens barnet ammer. Det er dessverre ikke lett når menn ikke bruker kondom for å beskytte seg og evt barn. Hva kan mannen kreve etter noen ons, annet enn vanlig samvær når barnet blir litt eldre. Jeg lurer også på hvorfor du møter opp på døra flere måneder etterpå når du ikke får svar på telefon eller meldinger.

Kjenner en som ble gravid og tre menn kunne være faren. Alle sa seg villige til å stille opp hvis det var de som var barnefaren, men samværet har vært sporadisk fra farens side.

Ingen krevde å ha dagsamvær i ammeperioden. Å bli kjent-perioden startet med at far kom på besøk i hjemmet, etterhvert ble det utvidet til noen timer samvær og deretter en overnatting før det ble helgesamvær. Alt på barnets premisser.

Begge er i teorien likeverdige foreldre men det det er bare i teorien.

Det du sier at far ikke kan få mer enn vanlig samvær bygger tradisjoner,ikke noe som kan lovhjemles. Skulle ønske papirlover ble praktisert i større grad.

Tror nok i dag at ved et barn på 3 år der far har hatt dagsamvær fra begynnelsen kan få 5o750 samvær om far kjemper for det. Det at barnet ble til under ONS eller annet forhold er ikke vesentlig. Det er forholdet mellom foreldre og barn som avgjør.

Møte opp på døra, hva ville du gjort? Ikke tatt kontakt? Det er ansvarsfraskrivelse i alle fall fra far.

Foreldre må lære sine barn at far er en likeverdig forelder. Kvinner med forutinntatt holdninger forsvinner i en naturlig avgang.

[AnonymBruker]

Du har helt rett i at en kan omgåes dette. En lov som ligger der kan virke preventiv. Det vil finnes tilfeller der det helt sikkert kan komme til nytte.

Det å skylde på kondom som sprakk,og annen prev. som ikke virker er ikke relevant da det blir barn. Det samme gjelder tilfedlig sex uten kondom.

Det er ikke voldlige menn som er tema, mor og far kjenner hverandre såavidt.

De fleste menn er ikke voldlige. Det å tro noe annet er helt absurd, som å tro de fleste kvinner er psykotiske verpesyke høner.

Når en kvinne skylder på voldtekt for å unngå far skal ha kontakt med barnet forteller noe om henne. En voldtekt må dessuten bevises, det holder heldigvis ikke med en påstand fra den fornermedes side.

En kan finne mange måter å unngå lover og regler på, synes ikke det argumentet er særlig seriøst.

Straff er det enseste noen skjønner.

Når du er inne på noe dramatisk som voldtekt som ikke er tema i denne tråden. Hvorfor tror det er straff for voldtekt?

Det blir det samme spm.som du stiller ang.det å ikke innformere far om farskap.

Mange klarer ikke anmelde voldtekter i redsel for møtet med rettsapparatet. Hvis kvinnen etterpå oppdager at hun er gravid er det som regel for sent å anmelde. Men det er sjelden voldtekt fører til graviditet og vil tro de fleste tar abort hvis de blir gravide etter et overgrep.

Men vold er mer vanlig og skal kvinnen være pliktig til å kontakte en voldelig mann hun har klart å komme bort fra hvis hun er blitt gravid?

Vanskelige mødre finnes og hvis de ikke vil samarbeide er rettsak eneste vei, men det ER altså en brukbar vei som også tar hensyn til far. Hvis flere fedre gjennomførte rettsak, ville det i seg selv være preventivt. All den tid mange fedre trekker seg unna og skylder på systemet som er 60-talls, kan de også skylde på seg selv eller har jeg ikke litt rett?

Hvorfor så sint gjest? Hvis du er far og du hater og forakter mor og barnet ikke vet hvem du er, men kanskje har en annen farsfigur, tror du da at du kan bidra med noe bra overfor barnet? Hvis du er litt mer fredelig innstilt, vil du ha masse å bidra med. Men en dommer eller familierådgiver kan ikke vite hvem akkurat du er, og må balansere på en hårfin bredde som du dessverre kanskje vil merke går utover deg på kort sikt, men dessverre må de ta hensyn til barn som foreksempel har en mor som er blitt utsatt for vold av far.

20-25 av kvinner er blitt fysisk mishandlet av samboer/ektefelle/kjæreste. Er det en bagatell som ikke skal tas hensyn til?

[AnonymBruker]

Holdninger fra 60 tallet lever i beste velgående hos noen ser jeg.

Barnet mitt sier du, ingen eier et barn heller ikke mor. Du har født et barn, du er en omsorgsperson ikke en eier av barnet.

Din trang til å vite barnet "ditt" har det bra gjør ikke at far skal "legge seg flat" på mors premisser.

Hvem er "onkel" her?

Hvis du mener politiet er det ikke gjort noe straffbart her.

Barnet mitt er først og fremst barnet mitt. Det betyr ikke at barnet ikke har en far, det betyr ikke at barnet også er hans barn. Det betyr bare at instinkter ikke er rasjonelle.

Med onkel mente jeg barnets onkel. En person som deltar i familiens liv. For barnet sin del tror jeg at det er viktig å bli kjent med denne personen i trygge omgivelser hjemme først.

Det handler ikke om å "legge seg flat" for mor, men å ta utgangspunkt i hva som er best for barnet. Dersom mor ikke kan være voksen og ansvarsfull nok til å samarbeide er det desto viktigere at far holder hodet kaldt og fokuserer på barnets beste. En mor som nekter sitt barn kontakt med far (forutsatt at far hverken er voldelig eller ruset) har ikke barnets beste i fokus.

[AnonymBruker]

Barnet mitt er først og fremst barnet mitt. Det betyr ikke at barnet ikke har en far, det betyr ikke at barnet ikke også er hans barn. Det betyr bare at instinkter ikke er rasjonelle.

[Gjest Gjest]

Det er din oppfatning og det er trist hvis du selv har dårlige erfaringer. Jeg har svart i denne tråden og kan ikke svare for alle kvinner. Noen mennesker har vanskelig for å samarbeide med andre og kjører egoløp. Men alle er ikke sånn.

Hvis det er konflikter etter et brudd vil det i de fleste tilfeller ordne seg, og der kommer familievernkontoret inn. Jeg har ikke erfaring med fam.kontor, men jeg og eksen måtte gå via advokat for å få en samværsavtale som fungerte. I følge han skulle han ha barna når det passet han. Men det ordnet seg og konfliktene forsvant selv om det i årenes løp dukket opp uenigheter. Det løste vi ved å være uenig om at vi var uenige og begge måtte gi og ta litt og ikke være helt fastlåste i regler og avtaler.

Og det er vel ikke mange kvinner som er hjemmeværende etter at barnet har fylt ett år? Unntakene er hvis kvinnen skal videreutdanne seg for å få bedre forsørgelsesevne, men da er hun ikke hjemmeværende. En kvinne med god utdannelse og godt betalt jobb har heller ikke rett til like stort bidrag fordi hun selv kan bidra (man skal bidra etter evne og ikke etter kjønn)

Godt poeng men lover og regler er nødvendig når det er fastlåst. Når det ikke er straffbart er det heller ingen rettigheter uten søksmål fra den som ønsker noe.

Tror det pga.det blir mange konflikter når det ikke er rettigheter som utløses mot at det den andre gjør ikke er straffbaert.

Et et eksemple er at NAV går til søksmål mot fedre som ikke betaler barnebidrag.NAV innkreving kan kreve inn lønn fra arbeidsgiver. Dette er særordninger som går bare en vei, ti, mors fordel. Ordet "barnest beste" blir her brukt pga.det bidrag til barnet. Det er en måte og "forfine/legitimere" innkrevingen.

Så hvorfor går ikke NAV/eller annen offentlig myndighet til søksmål mot mor som ikke oppgir far? Det kan her stoppes utbetalinger av forskjellige typer i tillegg.

Mor er skånet mens far er ikke.

Er det ikke til "barnest beste" at far er oppgitt og får praktisert som far med mest mulig samvær? Noen mener tydeligvis ikke dette. Det er helt ubegripelig.

Er det dette kom kalles "kvinnenazinissme"?

Noe er galt i vårt system som skal være til barnets beste.

Dette er år 2011 og ikke år 1960.

Mødre får hjelp til innkrevingen mens far får ikke hjelp til å praktisere som far.

Har alle gitt og tatt litt ville det ikke blitt store konflikter.

Er flere kvinner som ikke vil jobbe fullt ut det de er god for (Kjenner til). De jobber 80 prosent eller finner en fiktiv ordning . Noen utdanner seg videre selv om de har god utdannelse og fpr "godkjent" dette hos NAV. Fedre som er utdannet får ikke godkjent dette hos NAV.Er svært få fedre som jobber mindre enn fullt pga.barn. Kanskje de skulle begynne med det. Kan gå ned til 80 prosent uten noen spm.fra NAV om bidragsevne. Hvordan ville det gå med skatteinntjeningen i Norge om alle bidragsopliktige foreldre gjorde dette.

(PS. de får mer tid til å jobbe svart). Begynte menn å jobbe 80 prosent ville vel det komme motangrep på dette fra "kvinnenazissmen".

Du har forøvrig et godt poeng i at utdanning er positivt. Men det er langt fra det behov hos skilte mødre slik det blir prakiert i dag.

Dette er ikke personlige meninger.

Alt dette kan du/dere "google" og se det ligger masse innformasjon om dette.

[Gjest Gjest]

Barnet mitt er først og fremst barnet mitt. Det betyr ikke at barnet ikke har en far, det betyr ikke at barnet ikke også er hans barn. Det betyr bare at instinkter ikke er rasjonelle.

Hehe.

Er dette som en av røtterne til konflikter.

[Gjest Gjest]

Barnet mitt er først og fremst barnet mitt. Det betyr ikke at barnet ikke har en far, det betyr ikke at barnet også er hans barn. Det betyr bare at instinkter ikke er rasjonelle.

Med onkel mente jeg barnets onkel. En person som deltar i familiens liv. For barnet sin del tror jeg at det er viktig å bli kjent med denne personen i trygge omgivelser hjemme først.

Det handler ikke om å "legge seg flat" for mor, men å ta utgangspunkt i hva som er best for barnet. Dersom mor ikke kan være voksen og ansvarsfull nok til å samarbeide er det desto viktigere at far holder hodet kaldt og fokuserer på barnets beste. En mor som nekter sitt barn kontakt med far (forutsatt at far hverken er voldelig eller ruset) har ikke barnets beste i fokus.

Mener du far skal komme inn som en forsiktig "onkel" til å begynne med? Når han beviselig er far og vil være far for barnet.

Mener du dette er du tilbake til like etter krigen.

Memer du dette skaper du garnatert en konflikt med far, er det fars skyld at mor har meninger som ikke er i tråd med 2011?

[Gjest Gjest]

Min manns historie er omtrent som din, han fikk høre at han skulle bli far (rykter på byen) og oppsøkte så barnemoren. Hun benektet at han var far, og påsto at det var hennes nye kjæreste som var faren. Hvilket den nye kjæresten bekreftet. Mange år senere kom sanheten frem. Moren nye kjæreste ble ført bak lyset, han trodde opprinnelig han var faren. Mange, mange tapte år gikk for far og sønn på denne måten. Det er lett å være etterpåklok mange år senere, men den gangen fikk man ikke dnatest uten videre. I tillegg trodde min mann at det var den nye kjærsten som var faren, siden han påsto det så stanhaftig.

Det er ikke lett for noen å gi råd i en sak som din, men om du tror på ryktene og føler at det er en stor mulighet for at du skal bli pappa, så søk hjelp om ikke barnemoren vil ha dialog med deg.

Jeg ønsker deg lykke til, og håper at OM du skal bli pappa, så får du mulighet til å følge barnet ditt fra starten.....

Denne historien er en tragsik hendelse for barnet, for far, og for han som trodde han var far.

Mor burde vært straffet etter straffeloven for dette. Mor har forgrepet seg mentalt på 3 personer. Men desverre er dette mor gjort ikke straffbart.

Det offentlige Norge sankjonerer ikke mot dette. De innvolverte har ingen lov som gjør de kan reise sivil sak mot mor der de vil vinne fram.

[AnonymBruker]

Mener du far skal komme inn som en forsiktig "onkel" til å begynne med? Når han beviselig er far og vil være far for barnet.

Mener du dette er du tilbake til like etter krigen.

Memer du dette skaper du garnatert en konflikt med far, er det fars skyld at mor har meninger som ikke er i tråd med 2011?

For barnet vil far i dette tilfellet være en fremmed. Jeg mener bare at barnet må få tid til å bli kjent med sin nye omsorgsperson i kjente omgivelser.

Når et barn begynner i barnehage er det vanlig med en innkjøringsfase over flere dager. Det tror jeg er overførbart.

[Gjest Gjest]

For barnet vil far i dette tilfellet være en fremmed. Jeg mener bare at barnet må få tid til å bli kjent med sin nye omsorgsperson i kjente omgivelser.

Når et barn begynner i barnehage er det vanlig med en innkjøringsfase over flere dager. Det tror jeg er overførbart.

Hørt om den berømte teaskjea?

Hele poenget er vel at barnet har kontakt med barnet fra første dag.

Da er det ikke snakk om tilvenning.

[Gjest Gjest]

Mange klarer ikke anmelde voldtekter i redsel for møtet med rettsapparatet. Hvis kvinnen etterpå oppdager at hun er gravid er det som regel for sent å anmelde. Men det er sjelden voldtekt fører til graviditet og vil tro de fleste tar abort hvis de blir gravide etter et overgrep.

Men vold er mer vanlig og skal kvinnen være pliktig til å kontakte en voldelig mann hun har klart å komme bort fra hvis hun er blitt gravid?

Vanskelige mødre finnes og hvis de ikke vil samarbeide er rettsak eneste vei, men det ER altså en brukbar vei som også tar hensyn til far. Hvis flere fedre gjennomførte rettsak, ville det i seg selv være preventivt. All den tid mange fedre trekker seg unna og skylder på systemet som er 60-talls, kan de også skylde på seg selv eller har jeg ikke litt rett?

Hvorfor så sint gjest? Hvis du er far og du hater og forakter mor og barnet ikke vet hvem du er, men kanskje har en annen farsfigur, tror du da at du kan bidra med noe bra overfor barnet? Hvis du er litt mer fredelig innstilt, vil du ha masse å bidra med. Men en dommer eller familierådgiver kan ikke vite hvem akkurat du er, og må balansere på en hårfin bredde som du dessverre kanskje vil merke går utover deg på kort sikt, men dessverre må de ta hensyn til barn som foreksempel har en mor som er blitt utsatt for vold av far.

20-25 av kvinner er blitt fysisk mishandlet av samboer/ektefelle/kjæreste. Er det en bagatell som ikke skal tas hensyn til?

Denne tråden handler ikke om vold. Hvorfor tror du TS er voldlig når du maser om det? Er det en annen farsfigur som er årsak til at far ikke kan være far for barnet, har i såfall mor skapt et problem for barnet som er "omsorgssvikt"? Barnet i tråden er jo nesten nyfødt.Da burde ikke mor "lage" en farsfugur uten at farskap er avklart.

Men hvorfor i "huleste granskauen" blander du inn vold her? Er det et akuellt tema for deg,noe du har opplevd forstår jeg du er opptatt av det.

[AnonymBruker]

Hørt om den berømte teaskjea?

Hele poenget er vel at barnet har kontakt med barnet fra første dag.

Da er det ikke snakk om tilvenning.

Med teskje: Jeg mener at det er utelukkende positivt for et barn å ha kontakt med begge sine foreldre. Men jeg mener også at dette samværet må foregå på barnets premisser.

Fra første dag blir barnet sannsynligvis ammet hver tredje time eller oftere. Det anbefales å fullamme det første halve året, og da står mor i en særstilling. Den første tiden mener jeg at samværet med far må underordnes barnets spisemønster, ikke omvendt. Da vil det kanskje være naturlig at samværet foregår hjemme hos barnet eller i barnets nærmiljø?

Barnelove § 42 slår fast at barnet har rett til samvær med begge sine foreldre. I § 43 står det at foreldrene har rett til samvær, men også at:

I avtale eller avgjerd om samvær skal det mellom anna leggjast vekt på omsynet til best mogleg samla foreldrekontakt, kor gammalt barnet er, i kva grad barnet er knytt til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldra og omsynet til barnet elles.

[Gjest Gjest]

Med teskje: Jeg mener at det er utelukkende positivt for et barn å ha kontakt med begge sine foreldre. Men jeg mener også at dette samværet må foregå på barnets premisser.

Fra første dag blir barnet sannsynligvis ammet hver tredje time eller oftere. Det anbefales å fullamme det første halve året, og da står mor i en særstilling. Den første tiden mener jeg at samværet med far må underordnes barnets spisemønster, ikke omvendt. Da vil det kanskje være naturlig at samværet foregår hjemme hos barnet eller i barnets nærmiljø?

Barnelove § 42 slår fast at barnet har rett til samvær med begge sine foreldre. I § 43 står det at foreldrene har rett til samvær, men også at:

Ser du har klipt ut et avsnitt fra §43 barnelova. Hvorfor tok du ikke med hele paragrafen? Siste del er vel høyst akutell i denne tråden? Dvs.at om mor hindrer samvær kan far gå til rettsak og få endret bosted på barnet.

Aktuelt er også andre ledd i begynnelsen av paragrafen. Det er retten som kan avgjøre at det ikke skal være samvær, altså ikke barnet mor. Det er dette denne tråden har som det grunnleggende. Mor vil ikke sammarbeide med far.

Det er nok ikke ofte bruk at de uthevde punkter punkter går til fars fordel om mor ikke er rusmisbruker eller lider av psykiske lidelser.

Det er det tradisjonlle møsnteret som ofte råder i rettsystemet.

Det vil nok endres med tiden med du verden hvor lang tid det tar. Yngre dommere både kvinnlige og mannlige dømmer etter et mindre tradisjonelt mønster kan en lese div.steder.

Det er de eldre dommerene som ofte er menn som dømmer etter 70 talls mønster.

Det er ofte brukt gamle sakyndige rapporter om barns beste som bygger på slik livet i Norge var før far fikk permisjon ved barns fødsel, og fra den tiden far var borte og jobbet for å forsørge familen som det heter.

Det å legge til grunn slikt i dagens samfunn blir helt feil. Det som gir følelsemessige totalt utrettferdig resultat kan føre til handlinger som en ikke bør gjøre.

§ 43. Omfanget av samværet mv.

Den av foreldra som barnet ikkje bur saman med, har rett til samvær med barnet om ikkje anna er avtala eller fastsett. Omfanget av samværsretten bør avtalast nærare. Dersom samvær ikkje er til beste for barnet, må retten avgjere at det ikkje skal vere samvær.

Foreldra avtalar sjølve omfanget av samværsretten på bakgrunn av kva dei meiner er best for barnet. § 31 andre stykket gjeld for foreldra. I avtale eller avgjerd om samvær skal det mellom anna leggjast vekt på omsynet til best mogleg samla foreldrekontakt, kor gammalt barnet er, i kva grad barnet er knytt til nærmiljøet, reiseavstanden mellom foreldra og omsynet til barnet elles. Vert det avtala eller fastsett « vanleg samværsrett », gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.

Det kan i avtale eller i dom setjast vilkår for gjennomføringa av samværsretten. Dersom tilsyn vert sett som vilkår for samvær, kan retten i særlege høve påleggje departementet å oppnemne tilsynsperson. Departementet kan gje forskrifter med nærare føresegner om oppnemning av tilsynsperson, utøving av tilsynet og godtgjering for dette.

Den andre av foreldra skal få melding i rimeleg tid føreåt når samværet ikkje kan finne stad som fastsett, eller når tida for samværet må avtalast nærare.

Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast, kan den som har samværsretten krevje ny avgjerd av kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med, jf. § 64.

[Gjest lei sutrekopper]

Hei.TS her.

Svaret er JA.

Han må gjøre det selv. Kontakte nav slik jeg forstår eller ta det rettslig med sivilt søksmål. Lettest er DNA og vil ikke mor endre selv om det er DNA vil hun nok tape et sivilt søksmål. Mor blir ikke staffet, det er ikke straffbart å oppgi feil far. Det er ikke straffbart for det er ikke med si straffeloven og oppgi feil far. Far har ikke rett til å bli informert at er far, dermed bryter ikke mor noen lov med ikke å innformere eller oppgi far.

Nav eller fogden kan gå til sak mot mor for å få vite far.J.F barnelova § 5. Ansvaret for det offentlege for å få fastsett farskapen eller medmorskapen.

Dersom barnet korkje har far eller medmor i samsvar med reglane i §§ 3 og 4, skal det offentlege ta seg av å få fastsett kven som er faren eller medmora, jf. kapittel 3 og 4.

Endra med lov 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009, etter res. 27 juni 2008 nr. 745).

Barnelova: § 6. Endring av farskap etter §§ 3 og 4 for domstolane.

Barnet, kvar av foreldra og tredjemann som meiner han er far til eit barn som allereie har ein far, kan alltid reise sak for domstolane om farskap etter ekteskap eller vedgåing. Er barnet umyndig, vert saka reist av oppnemnd verje. Er barnet fylt 15 år, kan verja ikkje reise sak utan samtykke frå barnet. Når særlege grunnar taler for det, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet reise saka.

Endra med lover 19 juni 1992 nr. 63, 13 juni 1997 nr. 39 (ikr. 1 jan 1998), 20 des 2002 nr. 92 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1696), 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006, etter res. 16 juni 2006 nr. 631).

§ 7. Endring av farskap etter §§ 3 og 4 når ein annan mann vedgår farskap.

Farskap i samsvar med § 3 eller § 4 kan endrast ved at ein annan mann vedgår farskapen i samsvar med § 4, når vedgåinga er godteken skriftleg av mora og den som har vore rekna for far. Slik vedgåing gjeld likevel berre når Arbeids- og velferdsdirektoratet finn det truleg at den andre mannen er far til barnet.

Endra med lover 19 juni 1992 nr. 63, 13 juni 1997 nr. 39 (ikr. 1 jan 1998), 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006, etter res. 16 juni 2006 nr. 631).

Rundskriv

Hovednr. 51 Nr. 1 - Farskap

6 Endring av farskap barnelovens § 7

Som nevnt innledningsvis kan fylkestrygdekontoret endre farskap som følger direkte av loven eller tidligere er fastsatt ved erkjennelse. Etter barnelovens § 7 kan slikt farskap endres dersom en annen mann erkjenner farskapet, og erkjennelsen godtas av barnets mor og tidligere far. Fylkestrygdekontoret skal i tillegg foreta en vurdering og skal bare fatte endringsvedtak dersom det “finn det truleg” at den andre mannen er barnets far.

Endring av farskap er mest aktuelt når barnets mor er gift ved fødselen og ektemannen automatisk blir å anse som far, men en annen er biologisk far til barnet.

Det kan imidlertid også være aktuelt når farskapet er fastsatt ved erkjennelse, og det senere fremkommer at en annen egentlig er far til barnet.

6.1 Det foreligger erkjennelse fra "ny" far

[Endret 3/03]

Erkjennelse som skal gi grunnlag for endring av farskap gis på vanlig måte på IA 55-00.10 . Erkjennelse kan også her gis for de myndigheter som er oppregnet i barnelovens § 4. Vi viser for øvrig til punkt 2.1.2.

6.1.1 Bidragsfogdens oppgaver

Saken starter ved at bidragsfogden

• mottar melding fra folkeregisteret via fylkestrygdekontoret om at en mann har erkjent farskapet til et barn som allerede har juridisk far. Vi viser til punkt 4.2.

• mottar fødselsmelding vedlagt erkjennelse og oppdager i sin saksbehandling at barnet allerede har juridisk far. Vi viser til punkt 5.1.

• en mann (eventuelt sammen med barnets mor) henvender seg og erkjenner farskapet til et barn som allerede har juridisk far.

6.1.1.1 Godkjennelse fra barnets mor

[Endret 3/03]

I henhold til § 7 må barnets mor godta erkjennelsen for at den skal kunne danne grunnlag for endring av farskapet. Det er ikke tilstrekkelig at hun i fødselsmelding eller på annen måte har oppgitt vedkommende som barnets far. Dersom hun ikke har vært til stede i forbindelse med erkjennelsen og godtatt den da, må hun innkalles til bidragsfogden og forelegges IA 55-00.10 til underskrift.

6.1.1.2 Godkjennelse fra den som tidligere har vært regnet som far

[Endret 12/05]

I henhold til § 7 må erkjennelsen også godkjennes av den som har vært regnet som far.

Godkjennelse innhentes ved at bidragsfogden sender RTV-blankett 51.18 til den juridiske faren.

I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å oppspore den opprinnelige faren. Bidragsfogden må imidlertid så langt som mulig være behjelpelig med å oppspore ham.

Trygdekontoret kan ikke avvise å behandle en sak etter § 7 selv om opplysninger tilsier at det vil bli svært vanskelig/umulig å oppspore den juridiske faren. I slike tilfeller bør imidlertid trygdekontoret informere partene om at det kan være mer hensiktsmessig å ta de nødvendige skritt for å få endret farskapet ved dom enn å starte en langvarig prosess for å få forsøke å få endret farskapet etter § 7. Etter de siste endringene i barneloven § 6 skal det være en enkel sak å få prøvet farskapet for domstolene. Partene kan enten søke bistand hos advokat eller henvende seg til tingretten for å få hjelp til å sette opp en stevning. Det er ikke nødvendig for partene å fastslå det biologiske farskapet ved blodprøver. Retten vil i slike tilfeller pålegge blodprøver, som da bekostes av det offentlige.

Dersom de biologiske foreldrene er av utenlandsk opprinnelse, må trygdekontoret vurdere om det er nødvendig å benytte tolk. Rikstrygdeverket har i forbindelse med klagesaker sett eksempler på at partene verken forstår hva som kreves for å få endret farskapet etter § 7 eller forstår at trygdeetaten ikke kan gjøre unntak fra disse kravene.

6.1.1.3 Oversendelse til fylkestrygdekontoret

Når barnets mor og opprinnelige far har godtatt erkjennelsen, oversendes saken til fylkestrygdekontoret.

Saken skal oversendes selv om barnets mor og/eller opprinnelige far ikke har godtatt erkjennelsen.

6.1.2 Fylkestrygdekontorets oppgaver

Saken starter som oftest med at fylkestrygdekontoret

• mottar melding fra folkeregisteret, jf. punkt 4.2.

• mottar saken fra bidragsfogden.

Når fylkestrygdekontoret får melding fra folkeregisteret, oversendes den til bidragsfogden som forbereder saken jf. punkt 6.1.1.

6.1.2.1 Det foreligger erkjennelse fra ny far og erkjennelsen er godtatt av barnets mor og den som opprinnelig har vært regnet som far til barnet

Med bakgrunn i erkjennelsen og godkjennelsene er grunnlaget for å vurdere endring av farskapet oppfylt. Men fylkestrygdekontoret må i tillegg foreta en selvstendig vurdering og skal bare fatte endringsvedtak dersom det er trolig at barnet nå vil få riktig far. Til hjelp ved vurderingen kan fylkestrygdekontoret kreve forklaring og pålegge blodprøver, jf. barnelovens § 11.

Saken må i første omgang søkes belyst ved at fylkestrygdekontoret ved skriftlig henvendelse innhenter forklaring fra mor, “ny” far og den som opprinnelig har vært regnet som far. Fylkestrygdekontoret må ut fra saken for øvrig stille relevante spørsmål om det som ønskes belyst. Fylkestrygdekontoret må vurdere om opplysninger gitt på RTV-blankett 51.18 er tilstrekkelig forklaring fra den som har vært regnet som far.

Forklaringen bør kunne gis enten skriftlig eller ved henvendelse til bidragsfogden på partens bosted.

Dersom det ut fra partenes forklaringer synes åpenbart at farskapet bør endres, kan fylkestrygdekontoret fatte vedtak om at farskapserkjennelsen godtas.

Dersom det ikke gis tilstrekkelige opplysninger eller det fremkommer opplysninger som gir grunnlag for tvil, bør fylkestrygdekontoret pålegge partene å gi blodprøve før vedtak fattes. Fortrinnsvis gjelder dette mor, barn og den nye mannen som har erkjent farskapet. Dersom noen av partene ikke fremstiller seg for blodprøver, kan fylkestrygdekontoret fatte vedtak om at farskapserkjennelsen ikke godtas.

Dersom fylkestrygdekontoret finner det trolig at den nye mannen er far til barnet, fattes det vedtak om at farskapserkjennelsen godtas.

Dersom fylkestrygdekontoret ikke finner å kunne endre farskapet, fattes det vedtak om at farskapserkjennelsen ikke godtas. Begrunnelsen må være at fylkestrygdekontoret ikke finner det trolig at den nye mannen er barnets far, og bakgrunnen for dette (for eksempel at han er utelukket ved blodprøver).

6.1.2.2 Det foreligger erkjennelse fra "ny" far, men erkjennelsen er ikke godtatt av barnets mor og/eller opprinnelig far

Dersom barnets mor ikke har godtatt erkjennelsen, fattes det vedtak om at erkjennelsen ikke godtas og at den opprinnelige faren blir å regne som barnets far. Partene informeres om muligheten for å reise endringssak for domstolene.

Dersom den opprinnelige faren ikke har godtatt erkjennelsen, må fylkestrygdekontoret se på årsaken til dette. Dersom han ikke ønsker å godta erkjennelsen eller ikke besvarer henvendelser, fattes det vedtak om at fylkestrygdekontoret ikke kan godta erkjennelsen. Dersom hans tilholdssted ikke er kjent, må fylkestrygdekontoret først vurdere hvorvidt det er nedlagt tilstrekkelig arbeid i å få fatt i vedkommende, før vedtak om ikke å godkjenne erkjennelsen fattes.

Vi viser for øvrig til fylkestrygdekontorets mulighet for å reise sak på vegne av barnet, jf. punkt 7.2.1.

6.1.3 Bidragsfogdens etterarbeid

[Endret 3/03]

Når bidragsfogden mottar endringssaken i retur fra fylkestrygdekontoret, skal han underrette partene om fylkestrygdekontorets vedtak.

Dersom fylkestrygdekontoret ikke har funnet å kunne godta erkjennelsen fra “ny” far, må barnets mor, den juridiske far og “ny” far informeres om muligheten for å reise endringssak for domstolen etter barnelovens § 6.

Dersom fylkestrygdekontoret har godtatt erkjennelsen fra “ny” far, skal bidragsfogden også sende erkjennelsen ( IA 55-00.10 ) til folkeregisteret sammen med underretning om fylkestrygdekontorets vedtak. Det må gå klart frem av underretningen hvem som har vært parter i saken, og at fylkestrygdekontoret har fattet vedtak om endring. RTV-blankett 51.14 skal ikke benyttes i endringssaker.

6.2 Det foreligger ikke erkjennelse fra "ny" far

Spørsmål om endring av farskap til tross for at det ikke foreligger erkjennelse fra ny far, kommer som oftest opp når barnets mor er gift, men ektefellen er ikke far til barnet.

6.2.1 Bidragsfogdens oppgaver

Saken starter som oftest ved at bidragsfogden

• mottar fødselsmelding fordi farskap ikke er fastslått (jf. punktene 5.2 og 5.3) og oppdager at barnet allerede har juridisk far.

• mottar fødselsmelding fordi foreldrene ikke lever sammen (jf. punkt 4.2) og får i forbindelse med bidragssaken opplyst at den juridiske faren ikke er barnets far.

Bidragsfogden skal i disse tilfellene ikke forsøke å innhente erkjennelse fra den som eventuelt er oppgitt som far eller for øvrig prøve å få klarlagt hvem som er barnets far.

Bidragsfogden og det offentlige for øvrig har ikke ansvar for å få endret farskap i slike tilfeller.

Barnets mor (eventuelt juridiske far) må informeres om muligheten til og vilkårene for å få endret farskapet etter barnelovens § 7 og muligheten for å reise endringssak for domstolen etter barnelovens § 6.

Bidragsfogden har ikke oppgaver utover å gi informasjon i disse tilfellene. Det videre initiativ overlates til partene.

7 Endring av farskap - Barnelovens § 6

[Endret 3/03]

Som nevnt innledningsvis kan farskap som følger av morens ekteskap (§ 3) eller av erkjennelse (§ 4) også endres ved dom. Hvem som kan reise endringssak følger av barnelovens § 6.

Når det reises endringssak vil retten pålegge blodprøver og DNA-analyse for å klarlegge om juridisk far er biologisk far til barnet. Utgiftene dekkes av det offentlige, jf barnelovens § 29.

7.1 Fylkestrygdekontorets adgang til å reise sak

[Tilføyet 3/03]

I henhold til § 6 første ledd kan fylkestrygdekontoret reise sak på vegne av barnet når særlige grunner taler for det. Det fremgår av forarbeidene at bestemmelsen er forutsatt å være en sikkerhetsventil for spesielle tilfeller.

Når fylkestrygdekontoret reiser sak, reises saken på vegne av barnet. Dette innebærer at fylkestrygdekontoret ikke skal reise sak der det er foreldrene eller andre som ønsker farskapet endret. Fylkestrygdekontoret kan heller ikke reise sak på vegne av myndige barn. Det offentliges eventuelle interesser i saken er også uten betydning.

Det er utelukkende barnets interesser man skal ha for øye ved et slikt saksanlegg. Barnets mening må tillegges vekt, jf. barneloven § 31. 15-årsgrensen når det gjelder vergens adgang til å reise sak uten barnets samtykke bør også være veiledende for fylkestrygdekontoret. Når det vurderes å reise sak, bør fylkestrygdekontoret sørge for at det blir oppnevnt en setteverge for barnet. Vergen vil kunne komme med verdifulle innspill i forhold til det enkelte barns situasjon og vil kunne bidra til at fylkestrygdekontoret treffer riktig avgjørelse med hensyn til hva som er til barnets beste. Det bør i denne forbindelse legges vekt på tidsaspektet, slik at det skal mer til for å reise sak der det har gått lang tid siden farskapet ble fastsatt.

Fylkestrygdekontorets adgang til å reise sak oppfattes av enkelte slik at det offentlige har et ansvar for å klarlegge det biologiske farskapet. Det har i denne forbindelse forekommet henvendelse fra myndige barn, juridiske foreldre, tredjemann som mener at han er far og også fra avdød juridisk fars øvrige arvinger/slektninger. Det offentliges ansvar for å få fastsatt farskap følger imidlertid av barnelovens § 5 og er begrenset til tilfeller hvor barnet ikke har noen juridisk far. Det offentlige har derfor ikke noe ansvar for å ta opp sak etter § 6 selv om det uttrykkes tvil om at det juridiske farskap er i samsvar med det biologiske. Det samme gjelder i utgangspunktet også tilfeller hvor det dokumenteres at juridisk far ikke er biologisk far. Det forutsettes at de impliserte parter selv reiser sak dersom de ønsker farskapet endret eller prøvet. Økonomiske forhold kan ikke tillegges vekt — heller ikke at den aktuelle parten finner det ubehagelig å ta opp sak selv. Andre enn de som er nevnt i § 6 kan selvfølgelig ikke gå via fylkestrygdekontoret dersom de skulle ønske å få farskapet prøvet/endret.

En avgjørelse om ikke å reise sak er en prosessledende beslutning og er ikke gjenstand for klage.

7.2 Tilfeller hvor fylkestrygdekontoret bør vurdere saksanlegg

[Endret 3/03]

Utgangspunktet må være at det offentlige uten videre skal godta det farskapet som følger av morens ekteskap og at det ikke føres noen kontroll med om den som erkjenner et farskap er biologisk far til det aktuelle barnet.

Det vil imidlertid forekomme tilfeller hvor trygdekontoret/fylkestrygdekontoret i saker om førstegangsfastsettelse av farskap eller endring av farskap etter § 7 vet med stor grad av sikkerhet at barnet blir stående med en juridisk far som ikke er i samsvar med den biologiske. Dersom sakens øvrige parter ikke utviser nødvendig ansvar, vil det i slike tilfeller kunne fremstå som urimelig av hensyn til barnet dersom fylkestrygdekontoret ikke gjorde noe for å få farskapet endret.

7.2.1 Tilfeller hvor farskapet følger av morens ekteskap, men hvor ektefellen ikke er barnets biologiske far

[Tilføyet 3/03]

Endringen i barneloven § 3 om at farskapet ikke lenger skal følge av morens ekteskap dersom ektefellene er separert ved fødselen har medført at færre tilfeller hvor det juridiske farskapet ikke stemmer med det biologiske. Det vil imidlertid fortsatt forekomme tilfeller hvor biologisk far har erkjent farskapet, men hvor fylkestrygdekontoret må avslå å endre farskapet etter § 7 fordi det ikke er mulig å komme i kontakt med morens ektefelle. I slike tilfeller bør fylkestrygdekontoret vurdere å reise sak dersom foreldrene selv ikke tar initiativ til å ordne opp. Det forutsette imidlertid at moren (eventuelt barnets verge) og den ”nye” faren først oppfordres til å reise sak.

7.2.2 Tilfeller hvor farskapet følger av erkjennelse, men hvor erkjennelsen er gitt av en mann som ikke er biologisk far til barnet

[Endret 3/03]

Utgangspunktet er som nevnt at det offentlige ikke kan eller skal føre kontroll med om den som erkjenner et farskap er biologisk far til det aktuelle barnet. En mistanke om at mannen ikke er far, for eksempel fordi mor/mulig far har uttrykt tvil i forbindelse med farskapssaken eller fordi utenforstående personer kan ha uttrykt sin mening om farskapet, skal ikke føre til at fylkestrygdekontoret vurderer å kontrollere farskapet ved å reise sak etter § 6.

Fylkestrygdekontoret bør imidlertid benytte sin adgang til å reise sak i tilfeller hvor farskapet er erkjent av en mann som helt klart ikke er biologisk far til barnet. Det har forekommet tilfeller hvor mannen har erkjent farskap til tross for at DNA-analysen viste at han ikke kunne være far til barnet. Det har også forekommet tilfeller hvor det i forbindelse med farskapssaken konkret er opplyst at den aktuelle mannen ikke kan være barnets far. Som oftest er vedkommende samboer med barnets mor ved fødselen og ønsker å ta på seg farskapet av den grunn, men det har også vært tilfeller hvor motivene har vært mindre edle — for eksempel en mor som på denne måten ønsket å styrke en utenlandsk manns mulighet for varig oppholdstillatelse i Norge. Det vises til punkt 5.2.1.2 hvor det fremgår at bidragsfogden ikke kan nekte å ta imot erkjennelse av farskap i slike tilfeller.

Tilsvarende vurderinger kan være på sin plass i tilfeller hvor det er oppgitt flere mulige fedre til et barn, og en av disse erkjenner farskapet til tross for at han vet om at flere er oppgitt. Erkjennelsen vil være gyldig, selv om bidragsfogden ikke skal ta imot erkjennelse av farskap i slike tilfeller.

En situasjon som de ovennevnte må være er særlig grunn etter lovens ordlyd. Utgangspunktet bør i slike tilfeller være at endringssak reises med mindre det etter en konkret vurdering fremstår som til barnets beste at det ikke reises sak.

7.3 Tilfeller hvor fylkestrygdekontoret skal reise sak

I tilfeller hvor morens samboer har erkjent farskap uten morens medvirkning og moren har gitt melding om at hun er uenig i farskapsfastsettelsen, skal fylkestrygdekontoret reise dersom det viser seg at samboeren ikke er barnets far og farskapet ikke kan endres etter barneloven § 7. Det samme gjelder dersom partene ikke tar imot tilbud om blodprøver. Det vises til rundskrivets punkt 5.7.

8 Gjenopptagelse av dom i farskapssak

[Tilføyet 3/03]

Normalt er det tvistemålslovens bestemmelser som kommer til anvendelse når en rettskraftig avgjørelse kreves gjenopptatt. Dette gjelder også saker om farskap. Barnelovens § 28a inneholder imidlertid en særregel for gjenopptagelse av rettskraftig avgjørelse som har blitt avsagt uten at det forelå DNA-analyse i saken. Slike saker kan uten hensyn til bestemmelsene i tvistemålsloven kreves gjenopptatt. Retten skal da gi pålegg om blodprøver og DNA-analyse. Utgiftene dekkes av det offentlige, jf barnelovens § 29.

9 Trygdeetatens oppgaver når en sak om endring eller gjenopptagelse medfører at barnet blir stående uten juridisk far

[Tilføyet 3/03]

Det offentlige har i henhold til § 5 i barneloven ansvar for fastsettelse av farskap i tilfeller hvor et barn ikke har en juridisk far. Det er lagt til grunn at det i tilfeller der juridisk far blir frikjent fra farskapet uten at det samtidig fastslås hvem som da er far til barnet, er trygdeetaten som har ansvar for at nytt farskap fastsettes. Trygdeetaten vil bli oppmerksom på slike tilfeller gjennom bidragssaken eller ved spørsmål om tilbakebetaling av bidrag etter barnelovens § 62.

9.1 Barnet er umyndig

[Tilføyet 3/03]

I tilfeller hvor et umyndig barn etter en frifinnende dom blir stående uten far, skal trygdeetaten av eget tiltak ta opp spørsmål om hvem som er far til barnet. Dommen må derfor oversendes den aktuelle bidragsfogden for videre behandling av farskapsspørsmålet. Saken blir å behandle som en ordinær sak om førstegangsfastsettelse. Dersom dommen inneholder opplysninger om alternativ far, er det viktig å være oppmerksom på hvem som har gitt disse opplysningene, idet den videre saksbehandlingen i så fall vil avhenge av dette.

9.2 Barnet er myndig

[Tilføyet 3/03]

Det offentliges ansvar for å fastsette farskap er i utgangspunktet uavhengig av barnets alder. Det er imidlertid lagt til grunn at trygdeetaten ikke skal ta opp spørsmål om alternativt farskap av eget tiltak i tilfeller hvor barnet er myndig. Det forutsettes i slike tilfeller at partene selv henvender seg dersom det foreligger opplysninger om hvem som er eller kan være far. Dommen bør derfor arkiveres med tanke på at slik henvendelse kan komme.

Dersom parten(e) henvender seg til bidragsfogden eller fylkestrygdekontoret med opplysninger om hvem som kan være far, blir saken også her å behandle som en ordinær sak om førstegangsfastsettelse. I tilfeller hvor barnet og/eller den mulige faren henvender seg, blir saken å behandle i samsvar med punkt 5.4/5.5. Det er lagt til grunn at barnets mor må involveres i saken, selv om det kan være hensyn som taler mot dette. Det vises til at det er hun som er nærmest til å gi korrekte opplysninger om farskapet.

Det kan forekomme tilfeller hvor barnet henvender seg og ønsker farskapsspørsmålet tatt opp uten at vedkommende har noen opplysninger om hvem som kan være far. Det er lagt til grunn at etaten i slike tilfeller skal sende en enkelt henvendelse til barnets mor med forespørsel om hvem som kan være barnets far. Dersom hun ikke gir opplysninger, kan fylkestrygdekontoret fatte vedtak om henleggelse. Vedtaket sendes barnet og moren.

10Tilbakesøking av bidrag - barnelovens § 80

[Endret 3/03, 12/05]

Den som har betalt pålagt eller avtalt bidrag til barn på bakgrunn av farskapserkjennelse eller dom, og som senere blir fritatt for farskapet enten ved ny dom eller ved at en annen erkjenner farskapet, kan kreve det betalte bidraget tilbake fra folketrygden. Søknaden rettes direkte til fylkestrygdekontoret som avgjør saken. Det vises til eget rundskriv om saksbehandlingen i slike saker

Betalt bidrag kan ikke søkes tilbake fra barnet selv, barnets mor eller den virkelige faren til barnet.

Barnelova:

§ 80. Tilbakesøking av fostringstilskotet når farskapen vert endra

Vert nokon som har betalt pålagt eller avtala fostringstilskot til eit barn, seinare friteken for farskapen til barnet, kan han krevje summen betalt attende frå folketrygda. Summen skal indeksregulerast i samsvar med konsumprisindeksen frå Statistisk sentralbyrå frå tilskotet vart betalt, og til det vert betalt attende. Ei indeksregulering skal likevel først gjerast etter at det er teke omsyn til frådraga den frikjende faren tidlegare har fått i likninga si for betalt tilskot. Fordelen av det tidlegare frådraget i likninga skal setjast til 20 prosent. Kravet kan setjast ned eller falle bort dersom det er klart at han ikkje hadde rimeleg grunn til å vedgå farskapen, eller at han burde ha reist sak til endring tidlegare.

Ein mann som er pålagd fostringsplikt, men ikkje farskap, kan krevje pengane betalte attende frå folketrygda dersom ein DNA-analyse viser at han ikkje kan vere far til barnet. Første stykket gjeld tilsvarande så langt det passar.

Den som vert friteken for farskapen, kan ikkje søkje pengane attende frå barnet sjølv, frå mora eller frå den verkelege faren til barnet.

Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om tilbakesøking av fostringstilskot etter lova her.

Endra med lover 20 juni 2003 nr. 40, endra paragrafnummeret frå § 62 (ikr. 1 apr 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728), 7 apr 2006 nr. 6 (ikr. 1 jan 2007, etter res. 7 apr 2006 nr. 392).

Første Forrige Neste

Databasen sist oppdatert 3. aug 2011

Til TS: Hvis d er barnet du er interessert i forstår jeg ikke hvorfor du ikek går å ordner med en dna istedenfor å slenge deg på den evinnelige gnålingen her inne hver gang temaet far og barn kommer opp. Er selv mann, og mener at om du er seriøs bør du heller konsentrere deg om å finne ut av om barnet er ditt, og ta ting derfra enn å henge deg på slike surmagede diskusjoner her som beviser nettopp det at endel mannfolk faktisk er mer opptatt av å sutre enn av å ta ansvar for ungen sin. Be a man. Lykke til:-)

[AnonymBruker]

Er enig i at menn i denne tråden har fremstilt seg selv som sutrekopper, men alle menn er ikke slik på samme måte som alle mødre ikke er egoister/overbeskyttende.

Barnet ammer gjerne hele første året så far må være fornøyd med å bli kjent i denne fasen og ikke spinne uvirkelighetsfjerne tanker om fast samvær en dag i uken. Det går an å pumpe og gi flaske, men ikke alle barn tar flaske og pumping er ikke bra for melkeproduksjonen. Les litt mer om babyers behov før dere (du) trekker frem lovverket, ville det være en ide?

Hvis jeg var en mann ville jeg satt meg inn i alt som har med babystell å gjøre for å forstå barnets behov. Siden lovverket granskes med lupe, er det like viktig å lære seg om babyer og helst før barnet blir født.

Egentlig velger jeg å tro at menn ikke er like sutrete som mange av de som er på dette forumet. Kvinner er heller ikke noen store egoister som gjør alt i verste mening overfor far.