Blitt far ?

[AnonymBruker]

Barevernet griper ikke inn i slike saker uten at det foreligger et rettslig vedtak. Dvs,en rettsak der far har vunnet fram med samvær og mor fortsatt nekter.

Første skritt er vel å ta en dna-prøve og få konstatert farskapet. Neste steg er å prøve få en dialog med mor, gjerne på familievernkontoret. De færreste saker havner i retten, men må det til ville jeg kjørt saken så langt hvis jeg var i den situasjonen og den ene foreldren nekter samvær, men først må alt annet være prøvd. Å starte med trusler om rettsak bygger ikke opp for et godt samarbeid.

[Gjest Gjest]

Trodde kvinner var for at menn skulle være sammen med barna sine slik som mødre. Men det virker som om kvinner vil ha dette området for seg selv og kun dele ting som husarbeidet med mannen. Det er faktisk ingen grunn som sier at en arbeidsfør kvinne skal være hjemmeværende når barnet er over 1 år. (Unntak sykdom, funkjsonshemming og lign).

[AnonymBruker]

Trodde kvinner var for at menn skulle være sammen med barna sine slik som mødre. Men det virker som om kvinner vil ha dette området for seg selv og kun dele ting som husarbeidet med mannen. Det er faktisk ingen grunn som sier at en arbeidsfør kvinne skal være hjemmeværende når barnet er over 1 år. (Unntak sykdom, funkjsonshemming og lign).

Det er din oppfatning og det er trist hvis du selv har dårlige erfaringer. Jeg har svart i denne tråden og kan ikke svare for alle kvinner. Noen mennesker har vanskelig for å samarbeide med andre og kjører egoløp. Men alle er ikke sånn.

Hvis det er konflikter etter et brudd vil det i de fleste tilfeller ordne seg, og der kommer familievernkontoret inn. Jeg har ikke erfaring med fam.kontor, men jeg og eksen måtte gå via advokat for å få en samværsavtale som fungerte. I følge han skulle han ha barna når det passet han. Men det ordnet seg og konfliktene forsvant selv om det i årenes løp dukket opp uenigheter. Det løste vi ved å være uenig om at vi var uenige og begge måtte gi og ta litt og ikke være helt fastlåste i regler og avtaler.

Og det er vel ikke mange kvinner som er hjemmeværende etter at barnet har fylt ett år? Unntakene er hvis kvinnen skal videreutdanne seg for å få bedre forsørgelsesevne, men da er hun ikke hjemmeværende. En kvinne med god utdannelse og godt betalt jobb har heller ikke rett til like stort bidrag fordi hun selv kan bidra (man skal bidra etter evne og ikke etter kjønn)

[Gjest padawan]

Jeg håper ikke ungen er din, for jeg tror IKKE du er lett å ha med å gjøre.

svært mange kvinner på dette forumet er flinke til å bitche om fedre som ikke tar ansvar for barna sine og er kranglete. her er det faktisk en som er villig til å ta ansvar HVIS ungen er hans så skal han på grunn av det være vannskelig å ha med å gjøre? get a grip.

[liseanthus]

svært mange kvinner på dette forumet er flinke til å bitche om fedre som ikke tar ansvar for barna sine og er kranglete. her er det faktisk en som er villig til å ta ansvar HVIS ungen er hans så skal han på grunn av det være vannskelig å ha med å gjøre? get a grip.

Enig med deg, enkelte ganger virker det som folk ikke blir bra nok uansett hva de gjør.

Til TS, Stå på ditt kjemp for din sak!

Og oppdater oss gjerne

[Carrot]

Hei lurer på om noen har noen tips og kommentarer.

Ble far for noen mnd.siden. Er en mann på 23 som trolig har fått barn med en kvinne på 36.

Vi møttes noen få ganger, for så og ikke høre noe. Ringte og sendte sms.uten noen respons fra henne. Reiste til slutt for å oppsøke henne. Hun lukket opp døren og stod der med stor mage.

Vi snakket bare i døren da hun ikke ville ha besøk. Spurte om jeg var far men det skulle jeg ikke være. Men fødsel av barn passer forbasket godt med den tiden vi var sammen. Hun kan selvfølgelig ha vært med flere menn i samme periode. Ønsker å få bekreftet ja eller nei om jeg er far.

Når hun ikke vil snakke noe om det er det vanskelig.

Altså - hun har nå fått barnet, men du ringte på mens hun var gravid?

Dette var en dame osm du møtte noen få ganger, som ikke svarte på dine sms eller når du forsøkte ringe henne - og som avviste deg når du kom på døren?

Hva får deg til å tro at du ER faren på tross av dette??

- HVIS du alikevel tror du er det, kan du jo ta kontakt med NAV først og fremst for å finne ut om du er nevnt som far - er du ikke det er du nok heller ikke far til barnet - case closed.

Men jeg må si jeg finner det litt rart at en ung fyr på 23 år "jakter" på en dame på 36 som ikke svarer på hans sms eller tar telefonen sånn uten videre og så plutselig finner ut at han skal dra og ringe på.... Litt for mye "drama" der for min del i grunnen og det får meg til å stusse litt...

[Gjest padawan]

Men jeg må si jeg finner det litt rart at en ung fyr på 23 år "jakter" på en dame på 36 som ikke svarer på hans sms eller tar telefonen sånn uten videre og så plutselig finner ut at han skal dra og ringe på.... Litt for mye "drama" der for min del i grunnen og det får meg til å stusse litt...

så lenge hun ikke svarer på den skriftlige kontakten han tar - hvordan foreslår du da han skal ta kontakt?

[Gjest Gjest]

Ser at denne debatten utvikler seg på vanlig måte slik de fleste andre debatter om menn og omsorg for barn utvikler seg:

1. TS spør om sine rettigheter for å kunne bli en del av barnets liv.

2. TS blir møtt med mange fordommer, sure miner og mange unødvendige kommentarer, og det spekuleres i hans motiver for å ville bli far og hva han kan tilby. Man antar uten videre at ts kun tenker på seg og sine rettigher.

3. TS forsvarer seg

4. TS blir beskrevet som sytetet, og får i grunnen beskjed om at han bare får innfinne seg.

Uansett er dette en kamp menn ofte taper. Å konstantere det er ikke å opptre som syter som mange mener at ts er, men å belyse et problem i Norge i dag. Som noen av de oppegående sier: Man har ikke vært vant til at også menn skal være omsorgspersoner så tidlig i "gamle dager", derfor er regelverket gammeldags og fullt av huller som desverre utnyttes.

Jeg sier ikke at man dermed skal gi opp og la det skure, for man bør absolutt kjempe, men det er nok en ganske stor mangel på forståelse hos kvinnekjønnet. Man blir stemplet som egoist hvis man ikke vil ta ansvar for barnet, men man blir også stemplet som egoist hvis man VIL ta ansvar for barnet. Begge deler syntes å være like galt. Damn if you do, damn if you don't.

Videre avfeies også trådstartere innen emnet med "prøv å få til dialog først". I dette tilfellet hadde han ringt og sendt melding først, uten å få svar. Syntes dere dette er å invitere til dialog? Hvordan forventer dere kritikere at man skal få til en dialog når MOTPARTEN IKKE SVARER? Er det virkelig så vanskelig å forstå at for å få en dialog på banen så må BEGGE delta.

Og så er de samme personene like overrasket over at ts stiller opp på døra og lurer på hvorfor. Igjen, hun som er gravid SVARTE JO IKKE. Hadde hun det, så hadde han jo ikke trengt å stille opp på døra. (teskjemetoden)

[Gjest Gjest]

Først og fremst må du finne ut om du er faren. Hvis du er det må du prate med moren. Det virker ikke som om dere kjenner hverandre så godt? I så fall er det veldig viktig at dere blir kjent.

Og hvis han er faren, hvordan skal man få til det når hun hverken tar telefonen eller sender svar på meldinger? Dialog krever at begge parter bidrar.

Jeg ville ikke overlatt barnet mitt til noen jeg ikke kjenner og stoler på, uansett hvor mye biologi det var inne i bildet. Det er ikke for å være vanskelig, men fordi jeg har et intenst behov for å vite at barnet mitt har det bra.

Og jeg tror dette er noe av kjernen i problematikken. Nei, det er ikke kvinnens barn. Det er parets barn samme hvor mye enkelte forsøker å fremstille det som kvinnens eiendel fordi det er hun som går gravid.

Og hvordan tror du det føles for far, da? Han vil jo også vite at barnet har det bra, hvordan tror du det føles at barnet vil oppdras av en vilt fremmed?

Hvis du ønsker å være en far med samvær og alt som hører til, så er det kanskje lurt å gå veien innom "onkel" først. Hvis du starter med å kreve dine rettigheter så tror jeg at det kan slå veldig veldig feil.

Og det er jo akkurat det ts ønsker. Det er ingen motsetning mellom det og å vite om sine rettigheter uten at man nødvendigvis påberoper seg dem. Men man må være realist, det er mange menn som har møtt en betongvegg av byråkrati og fordommer når de har snakket med "onkel", så det lønner seg å være rimelig belest på hva man har rett på og ikke rett på.

Et barn vil alltid preges av forholdet mellom foreldrene. Det du investerer for å få et positivt forhold til barnets mor vil også gagne barnet. Og motsatt.

Selvfølgelig er det desidert det beste. Men her vil jo ikke kvinnen engang svare på forespørsel. Om han er faren, så er jo ikke akkurat det et godt grunnlag for godt samarbeid og kontakt. Og det er DET som er problemet.

[AnonymBruker]

Det var et dyr de kranglet om i bibelen. Ku eller hest.

16 På den tid kom det to skjøger og trådte fram for kongen. 17 Den ene sa: «Hør på meg, herre! Jeg og den kvinnen der bodde i samme hus. Og jeg fikk et barn i huset hos henne. 18 Den tredje dagen etter at jeg hadde født, fikk også hun et barn. Der var vi alene, vi to. Det fantes ingen fremmed hos oss i huset. 19 En natt døde gutten hennes, fordi hun kom til å ligge på ham. 20 Da stod hun opp midt på natten, tok gutten fra armen min mens jeg sov, og la ham ved barmen sin, og sin egen døde gutt la hun ved min barm. 21 Da jeg stod opp om morgenen for å gi gutten bryst, var han død. Men da det led fram på morgenen, og jeg så nøyere på ham, var det ikke den gutten jeg hadde født.» 22 Da sa den andre kvinnen: «Nei, den gutten som lever, er min, og den som er død, er din.» Men den første svarte: «Nei, det er din gutt som er død, og min som lever.» Slik stod de og trettet foran kongen. 23 Da sa kongen: «Den ene sier: Det er min gutt som lever, og din som er død. Og den andre sier: Nei, det er min gutt som lever, og din som er død. 24 Hent et sverd til meg!» sa kongen. De kom inn til kongen med et sverd, 25 og han sa: «Hogg det levende barnet i to, og la de to kvinnene få hver sin halvpart.» 26 Da flammet kjærligheten opp i henne som var mor til det levende barnet, og hun sa: «Hør på meg, herre! La henne få den gutten som lever, og drep ham ikke!» Men den andre sa: «Vi skal ikke ha ham, verken du eller jeg. Bare hogg til!» 27 Da tok kongen til orde og sa: «La henne få det levende barnet, og drep det ikke! Hun er moren.»

28 Hele Israel fikk høre hvordan kongen hadde dømt, og folket fikk age for kongen. For de så at han hadde visdom fra Gud til å skifte rett.

[AnonymBruker]

Jeg glemte referanse i forrige innlegg: 2. Kongebok kap. 3, vers 16-28

[pøbelsara]

Hvis denne historien er sann, vil jeg si følgende:

Vi har bare hørt den ene siden av denne historien. Hvem dukker uanmeldt på døren til noen de ikke kjenner fordi de ikke har fått svar på henvendelser? Litt stalkeraktig, kanskje?

Og så har jeg et spørsmål: Kan en hvilken som helst mann hevde å være far til et hvilket som helst barn som er født? Eller må han sannsynliggjøre at han kan være far?

Endret 8. august 2011 av Kråkesaks

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for spekulasjoner.

Kråkesaks, moderator.

[Gjest IIkke innlogget]

Min manns historie er omtrent som din, han fikk høre at han skulle bli far (rykter på byen) og oppsøkte så barnemoren. Hun benektet at han var far, og påsto at det var hennes nye kjæreste som var faren. Hvilket den nye kjæresten bekreftet. Mange år senere kom sanheten frem. Moren nye kjæreste ble ført bak lyset, han trodde opprinnelig han var faren. Mange, mange tapte år gikk for far og sønn på denne måten. Det er lett å være etterpåklok mange år senere, men den gangen fikk man ikke dnatest uten videre. I tillegg trodde min mann at det var den nye kjærsten som var faren, siden han påsto det så stanhaftig.

Det er ikke lett for noen å gi råd i en sak som din, men om du tror på ryktene og føler at det er en stor mulighet for at du skal bli pappa, så søk hjelp om ikke barnemoren vil ha dialog med deg.

Jeg ønsker deg lykke til, og håper at OM du skal bli pappa, så får du mulighet til å følge barnet ditt fra starten.....

[Gjest Far]

Ser at denne debatten utvikler seg på vanlig måte slik de fleste andre debatter om menn og omsorg for barn utvikler seg:

1. TS spør om sine rettigheter for å kunne bli en del av barnets liv.

2. TS blir møtt med mange fordommer, sure miner og mange unødvendige kommentarer, og det spekuleres i hans motiver for å ville bli far og hva han kan tilby. Man antar uten videre at ts kun tenker på seg og sine rettigher.

3. TS forsvarer seg

4. TS blir beskrevet som sytetet, og får i grunnen beskjed om at han bare får innfinne seg.

Uansett er dette en kamp menn ofte taper. Å konstantere det er ikke å opptre som syter som mange mener at ts er, men å belyse et problem i Norge i dag. Som noen av de oppegående sier: Man har ikke vært vant til at også menn skal være omsorgspersoner så tidlig i "gamle dager", derfor er regelverket gammeldags og fullt av huller som desverre utnyttes.

Jeg sier ikke at man dermed skal gi opp og la det skure, for man bør absolutt kjempe, men det er nok en ganske stor mangel på forståelse hos kvinnekjønnet. Man blir stemplet som egoist hvis man ikke vil ta ansvar for barnet, men man blir også stemplet som egoist hvis man VIL ta ansvar for barnet. Begge deler syntes å være like galt. Damn if you do, damn if you don't.

Videre avfeies også trådstartere innen emnet med "prøv å få til dialog først". I dette tilfellet hadde han ringt og sendt melding først, uten å få svar. Syntes dere dette er å invitere til dialog? Hvordan forventer dere kritikere at man skal få til en dialog når MOTPARTEN IKKE SVARER? Er det virkelig så vanskelig å forstå at for å få en dialog på banen så må BEGGE delta.

Og så er de samme personene like overrasket over at ts stiller opp på døra og lurer på hvorfor. Igjen, hun som er gravid SVARTE JO IKKE. Hadde hun det, så hadde han jo ikke trengt å stille opp på døra. (teskjemetoden)

Hei TS her.

Takk for flott svar.Dette var en god analyse av tråden. Virker som du har forstått problematikken.

Tenk om noen politkere kunne ta dette på alvor og ta det med seg inn på Stortinget og inn i lover og forskrifter.

[Gjest Gjest]

Min manns historie er omtrent som din, han fikk høre at han skulle bli far (rykter på byen) og oppsøkte så barnemoren. Hun benektet at han var far, og påsto at det var hennes nye kjæreste som var faren. Hvilket den nye kjæresten bekreftet. Mange år senere kom sanheten frem. Moren nye kjæreste ble ført bak lyset, han trodde opprinnelig han var faren. Mange, mange tapte år gikk for far og sønn på denne måten. Det er lett å være etterpåklok mange år senere, men den gangen fikk man ikke dnatest uten videre. I tillegg trodde min mann at det var den nye kjærsten som var faren, siden han påsto det så stanhaftig.

Det er ikke lett for noen å gi råd i en sak som din, men om du tror på ryktene og føler at det er en stor mulighet for at du skal bli pappa, så søk hjelp om ikke barnemoren vil ha dialog med deg.

Jeg ønsker deg lykke til, og håper at OM du skal bli pappa, så får du mulighet til å følge barnet ditt fra starten.....

Hei TS.

Takk for et rørende innlegg. Det var tragisk før at en ikke fikk DNA teste.Var vel ca 2001 det ble åpnet for fri tilgang til DNA test. Ja det viser at en har stolt fullt ut på mors versjon.Er dette mange av innleggene her tar opp og at de som fremmer forslag til endringer i lovverket ikke har fulgt med i tiden. Har lest at det i Storbritania er det ca 12 prosent av befolkningen som ikke har den far de tror er far.

Nok en gang stor takk.

[Jade]

Lykke til TS.

Du skriver at det passer med da dere var sammen i forhold til når babyen ble født. Men det kan være litt forvirrende med uker og måneder og de to første ukene som er før unnfangelse, osv. Nå er det godt mulig at du har god peiling på slikt, men tilfelle ikke, så ta en titt på denne kalkulatoren her.

Her kan du skrive inn termin og regne ut når sånn ca unnfangelsen fant sted, og se om det fortsatt stemmer med når dere "var sammen": http://www.babyverden.no/Verktoy/Terminkalkulator/

[Gjest Far]

Lykke til TS.

Du skriver at det passer med da dere var sammen i forhold til når babyen ble født. Men det kan være litt forvirrende med uker og måneder og de to første ukene som er før unnfangelse, osv. Nå er det godt mulig at du har god peiling på slikt, men tilfelle ikke, så ta en titt på denne kalkulatoren her.

Her kan du skrive inn termin og regne ut når sånn ca unnfangelsen fant sted, og se om det fortsatt stemmer med når dere "var sammen": http://www.babyverden.no/Verktoy/Terminkalkulator/

TS her.

Hei og takk.

Det stemmer med kalkukator,dvs født 6 dager etter termin.

[Alvina]

TS her.

Hei og takk.

Det stemmer med kalkukator,dvs født 6 dager etter termin.

Hva lurer du på? Ta en test. Du virker sikker på at du er faren og sikker på dine rettigheter og anklager kvinner for å være egoister når de blir mødre. Hvordan tror du det ville gått hvis kvinner ikke var egoister?

[Gjest Far]

Hva lurer du på? Ta en test. Du virker sikker på at du er faren og sikker på dine rettigheter og anklager kvinner for å være egoister når de blir mødre. Hvordan tror du det ville gått hvis kvinner ikke var egoister?

TS her.

Hei det blir selvfølgelig test.

Men hva mener du med anklager om at kvinner er egoister, hvor står det?

Hva mener du med at hvordan det ville gått hvis kvinner ikke var egoister?