Blitt far ?

[Villa2000]

Hei TS

Ser du har fått den vanlige dosen av støtte og beskyldninger

Jeg har vært i en noenlunde samme situasjon og hvordan ditt forhold blir til barnet er veldig avhengig av moren. I hvert fall den første tiden.

MEN først og fremst må du finne ut om det er ditt barn. Alt frem til da blir bare tanker og spekulasjoner.

Det virker som at det er en stor sannsynlighet for at du er faren og på bakgrunn av dette så burde det absolutt være på plass med en test her.

Når det gjelder rettigheter her så har jeg erfart mye rart, men i bunn og grunn så går det ut på at så lenge det ikke finnes noen "straff" så finnes det heller ingen rettigheter (hvor mange hadde holdt fartgrensen dersom man ikke kunne utstede bøter eller straff når man ble tatt?). For min del så har samværsavtaler og meklinger vært fullstendig verdiløst. Moren kunne fritt bryte alle avtaler og gi meg skylden. Intet av dette var verd papiret det var skrevet på. Det eneste som har hatt en effekt var å gå til retten. Det er den eneste plassen som jeg følte at jeg ble behandlet som en fullverdig forelder! Jeg vet at mange er livredde for å gå til rettsak og ønsker kanskje ikke å forverre et dårlig forhold enda mer, men det er bare tull. Gå til retten så fort som mulig dersom moren skaper problemer og få alt inn i skikkelige rammer med en gang! Nå skal jeg ikke si at det ordnet seg for barnets beste i min sak, men det ble mye mye bedre! All krangel som vi har hatt ble redusert til tilnærmet null og bare det er en lettelse for voksne og barn. Selv om guttungen ikke fikk lov til å flytte til meg så fikk han i det minste lov til å reise til meg annenhver helg og bare det var fantastisk!

Dersom moren innser at det er til barnets beste å ha samvær med begge foreldrene så er alt gull og solskinn. I motsatt fall så kan du ha en tøff periode foran deg. Som du skriver så burde det vært en større agenda blant politikerene å få likestilt mor og far under slike forhold, men desverre så vet man egentlig ikke hvor dårlig systemet er før man havner i denne situasjonen selv. Har ikke tall på alle de gangene nybakte fedre skriver i sjokk og vantro over at dem er så dårlig stilit i dagens moderen samfunn.

Jeg ser at noen sier at du bør tilstrebe å få et godt samarbeid med mor og det er vel og bra, men det er ikke dermed meningen at man skal legge seg helt flat og rulle over. Dere har skapt et barn og forholdene rundt dette er ut fra det jeg har hørt uvesentlige, så hvis dere ikke klarer å bli enige om samvær og fordeling så må du finne en advokat som kan hjelpe deg og rådføre deg i denne situasjonen. Mange mener at det er bare tull å kontakte advokat med en gang, men jeg vil si at det er langt mer idiotisk å krangle i årevis før man gjør det. Kontakt advokat og få alt på bordet. Dette er ikke en måte å øke konflikten, men tvertimot å minske den på. Jeg gjorde den feilen i årevis før jeg endelig tok til vettet og gikk til sak. Årevis med krangling som bare forverret hele livssituasjonen.

I dag så er alt lagt opp til at foreldrene skal samarbeide til barnets eget beste. Hva dersom man ikke kan samarbeide? Man må nemlig være to for å ha et samarbeid og dersom den ene parten ikke ønsker å samarbeide så har man en veldig tung prosess foran seg. Selv om man signerer en samværsavtale så er det ikke nødvendig å følge denne. Da moren brøt vår avtale så gikk jeg sporenstreks til advokat. Der skrev advokaten et brev til hennes advokat og ba om en forklaring og en oppfordring om at avtalen måtte følges. Vi fikk tilbake brev om det var jeg som var skyld i bruddet og således en ny oppfordring om at jeg måtte overholde denne avtalen til barnets beste. Hva gjør man da? Ord mot ord? Slutten på visa ble at vi fortsatt samværet og jeg fikk en regning i posten på 3500 fra advokaten. Neste gang hun brøt avtalen så gikk det helt likt. Ingen represalier eller endringer og man satt igjen med en feit regning. Bare svada.

Mekling er samme visa. Etter mye krangling og styr med samvær så bestemte jeg meg for å gå til sak og da skal man ha tre meklinger i forkant. På første mekling så ble vi enige om en ny avtale. Denne ble brutt ved første samvær. Ved neste mekling så fortalte hun (mekleren) at det var veldig viktig at jeg samarbeidet med moren og overholdt avtalen som vi hadde. Hun var også enig i at samvær en gang i måneden burde være tilstrekkelig. EN GANG I MÅNEDEN!! Jeg var helt lamslått! Her satt moren og mekleren og prøvde å overbevise meg om at det var best for barnet å kun ha samvær med meg en gang i måneden!? Eneste grunnlaget for dette var at det var langt å reise (Fly i 40 minutt). Jeg fortalte dem begge to at så lenge min sønn ønsket å være sammen med meg så skulle jeg kjempe for det og da gå med på noe slikt var ikke bare uhørt men også et skikkelig svik mot min sønn. Etter mye om og men så gikk jeg med på hver tredje uke, men denne avtalen ble brudt 30 minutter etter møtet da det var meningen at jeg skulle ha ham med meg hjem da.

Den tredje gangen så var jeg helt og holdent uinteressert i hele prosessen. Mekler hadde ingen peiling på barnets rettigheter og satt bare å lirte av seg en hel haug med vås og jeg så ingen grunn til å prøve å hjelpe henne på vei. Jeg holdt ut til møtet var ferdig og var sjeleglad da jeg kunne ta imot det tredje meklerbeviset som jeg måtte ha for å gå til sak.

Dette er i hvert fall min erfaring og det trenger jo selfølgelig ikke å bli slik, men man blir litt provosert når folk sier det bare er å lage en avtale eller å gå til mekling.

Du får ha lykke til uansett hvordan det går!

[Gjest meg]

Her kan du lese litt om dine rettigheter: http://www.farogbarn.no/artman/publish/jusogrettigheter.php

[Gjest Gjest]

Hei TS

Ser du har fått den vanlige dosen av støtte og beskyldninger

Jeg har vært i en noenlunde samme situasjon og hvordan ditt forhold blir til barnet er veldig avhengig av moren. I hvert fall den første tiden.

MEN først og fremst må du finne ut om det er ditt barn. Alt frem til da blir bare tanker og spekulasjoner.

Det virker som at det er en stor sannsynlighet for at du er faren og på bakgrunn av dette så burde det absolutt være på plass med en test her.

Når det gjelder rettigheter her så har jeg erfart mye rart, men i bunn og grunn så går det ut på at så lenge det ikke finnes noen "straff" så finnes det heller ingen rettigheter (hvor mange hadde holdt fartgrensen dersom man ikke kunne utstede bøter eller straff når man ble tatt?). For min del så har samværsavtaler og meklinger vært fullstendig verdiløst. Moren kunne fritt bryte alle avtaler og gi meg skylden. Intet av dette var verd papiret det var skrevet på. Det eneste som har hatt en effekt var å gå til retten. Det er den eneste plassen som jeg følte at jeg ble behandlet som en fullverdig forelder! Jeg vet at mange er livredde for å gå til rettsak og ønsker kanskje ikke å forverre et dårlig forhold enda mer, men det er bare tull. Gå til retten så fort som mulig dersom moren skaper problemer og få alt inn i skikkelige rammer med en gang! Nå skal jeg ikke si at det ordnet seg for barnets beste i min sak, men det ble mye mye bedre! All krangel som vi har hatt ble redusert til tilnærmet null og bare det er en lettelse for voksne og barn. Selv om guttungen ikke fikk lov til å flytte til meg så fikk han i det minste lov til å reise til meg annenhver helg og bare det var fantastisk!

Dersom moren innser at det er til barnets beste å ha samvær med begge foreldrene så er alt gull og solskinn. I motsatt fall så kan du ha en tøff periode foran deg. Som du skriver så burde det vært en større agenda blant politikerene å få likestilt mor og far under slike forhold, men desverre så vet man egentlig ikke hvor dårlig systemet er før man havner i denne situasjonen selv. Har ikke tall på alle de gangene nybakte fedre skriver i sjokk og vantro over at dem er så dårlig stilit i dagens moderen samfunn.

Jeg ser at noen sier at du bør tilstrebe å få et godt samarbeid med mor og det er vel og bra, men det er ikke dermed meningen at man skal legge seg helt flat og rulle over. Dere har skapt et barn og forholdene rundt dette er ut fra det jeg har hørt uvesentlige, så hvis dere ikke klarer å bli enige om samvær og fordeling så må du finne en advokat som kan hjelpe deg og rådføre deg i denne situasjonen. Mange mener at det er bare tull å kontakte advokat med en gang, men jeg vil si at det er langt mer idiotisk å krangle i årevis før man gjør det. Kontakt advokat og få alt på bordet. Dette er ikke en måte å øke konflikten, men tvertimot å minske den på. Jeg gjorde den feilen i årevis før jeg endelig tok til vettet og gikk til sak. Årevis med krangling som bare forverret hele livssituasjonen.

I dag så er alt lagt opp til at foreldrene skal samarbeide til barnets eget beste. Hva dersom man ikke kan samarbeide? Man må nemlig være to for å ha et samarbeid og dersom den ene parten ikke ønsker å samarbeide så har man en veldig tung prosess foran seg. Selv om man signerer en samværsavtale så er det ikke nødvendig å følge denne. Da moren brøt vår avtale så gikk jeg sporenstreks til advokat. Der skrev advokaten et brev til hennes advokat og ba om en forklaring og en oppfordring om at avtalen måtte følges. Vi fikk tilbake brev om det var jeg som var skyld i bruddet og således en ny oppfordring om at jeg måtte overholde denne avtalen til barnets beste. Hva gjør man da? Ord mot ord? Slutten på visa ble at vi fortsatt samværet og jeg fikk en regning i posten på 3500 fra advokaten. Neste gang hun brøt avtalen så gikk det helt likt. Ingen represalier eller endringer og man satt igjen med en feit regning. Bare svada.

Mekling er samme visa. Etter mye krangling og styr med samvær så bestemte jeg meg for å gå til sak og da skal man ha tre meklinger i forkant. På første mekling så ble vi enige om en ny avtale. Denne ble brutt ved første samvær. Ved neste mekling så fortalte hun (mekleren) at det var veldig viktig at jeg samarbeidet med moren og overholdt avtalen som vi hadde. Hun var også enig i at samvær en gang i måneden burde være tilstrekkelig. EN GANG I MÅNEDEN!! Jeg var helt lamslått! Her satt moren og mekleren og prøvde å overbevise meg om at det var best for barnet å kun ha samvær med meg en gang i måneden!? Eneste grunnlaget for dette var at det var langt å reise (Fly i 40 minutt). Jeg fortalte dem begge to at så lenge min sønn ønsket å være sammen med meg så skulle jeg kjempe for det og da gå med på noe slikt var ikke bare uhørt men også et skikkelig svik mot min sønn. Etter mye om og men så gikk jeg med på hver tredje uke, men denne avtalen ble brudt 30 minutter etter møtet da det var meningen at jeg skulle ha ham med meg hjem da.

Den tredje gangen så var jeg helt og holdent uinteressert i hele prosessen. Mekler hadde ingen peiling på barnets rettigheter og satt bare å lirte av seg en hel haug med vås og jeg så ingen grunn til å prøve å hjelpe henne på vei. Jeg holdt ut til møtet var ferdig og var sjeleglad da jeg kunne ta imot det tredje meklerbeviset som jeg måtte ha for å gå til sak.

Dette er i hvert fall min erfaring og det trenger jo selfølgelig ikke å bli slik, men man blir litt provosert når folk sier det bare er å lage en avtale eller å gå til mekling.

Du får ha lykke til uansett hvordan det går!

Takk for alle svar og dette fyldige svar. Du lærte på den tunge måten som en sier.

Skal ordne mekling når farskap er klart og få det for retten med en gang avtalen ikke blir oveholdt..

Har høty om andre som har vært på familevernkontor til mekling med samme resulatt der mekler som regel kvinnelig støtter mor.

Var trist men samtidig flott å lese din historie. Tusen takk.

Har gjort meg noen tanker, du har kommet med nyttige tillegg og bekreftelser. Jeg synes du har kommet med noe viktig, det og følge det opp hardt med en gang avtalen brytes, nemlig få saken for retten.

Flott du også mener at våre politiker bør revurdere regelverk nå i 2011.

[Alvina]

TS her.

Hei det blir selvfølgelig test.

Men hva mener du med anklager om at kvinner er egoister, hvor står det?

Hva mener du med at hvordan det ville gått hvis kvinner ikke var egoister?

Jeg mener ikke noe personlig, men en mor har instinkter som kan få frem egoisten i henne, foreksempel trenere samvær med en far hun ikke kjenner. Jeg synes du bør ta test og ta ting derfra.

Hvis kvinner ikke hadde vært egoister, ville de latt være å få barn.

Egoisme er sunt, til en viss grad.

[Gjest Far]

Hei TS her.

Sitat fra Villa 2000: Når det gjelder rettigheter her så har jeg erfart mye rart, men i bunn og grunn så går det ut på at så lenge det ikke finnes noen "straff" så finnes det heller ingen rettigheter.

Synes dette var godt sagt, det er slik det er men har ikke tenkt over det før nå.

En må selv gå til sivil rettsak da mor ikke har brutt noen lover, forskrifter ovs.

Kreve sine rettigheter når en ikke blir enig. Det er lover og forskrifter som ikke utløser straffbare forhold. Dette er i praksis "tomme" lover og forskrifter om en ikke tar det videre i en sivil rettsak.

Nytt sitat fra Villa 2000: Jeg ser at noen sier at du bør tilstrebe å få et godt samarbeid med mor og det er vel og bra, men det er ikke dermed meningen at man skal legge seg helt flat og rulle over. Dere har skapt et barn og forholdene rundt dette er ut fra det jeg har hørt uvesentlige, så hvis dere ikke klarer å bli enige om samvær og fordeling så må du finne en advokat som kan hjelpe deg og rådføre deg i denne situasjonen. Mange mener at det er bare tull å kontakte advokat med en gang, men jeg vil si at det er langt mer idiotisk å krangle i årevis før man gjør det. Kontakt advokat og få alt på bordet. Dette er ikke en måte å øke konflikten, men tvertimot å minske den på.

Kloke ord vil jeg si.

[Gjest Gjest]

Jeg mener ikke noe personlig, men en mor har instinkter som kan få frem egoisten i henne, foreksempel trenere samvær med en far hun ikke kjenner. Jeg synes du bør ta test og ta ting derfra.

Hvis kvinner ikke hadde vært egoister, ville de latt være å få barn.

Egoisme er sunt, til en viss grad.

[Gjest Gjest]

Jeg mener ikke noe personlig, men en mor har instinkter som kan få frem egoisten i henne, foreksempel trenere samvær med en far hun ikke kjenner. Jeg synes du bør ta test og ta ting derfra.

Hvis kvinner ikke hadde vært egoister, ville de latt være å få barn.

Egoisme er sunt, til en viss grad.

Det er ikke rart det blir konflikter når kvinner fungerer slik og ikke er logiske.

[Villa2000]

Hei.

Som sagt så var nok min situasjon særdeles dårlig der barnets mor absolutt ikke ønsket at jeg skulle involvere meg i barnets hverdag. Jeg kunne fortalt historier som ville fått enhver til å riste på huet, men velger å tro at jeg var ekstremt uheldig med valg av mor til min sønn. Som sagt så blir man veldig påvirket etter en slik prosess og det er ikke dermed sagt at du havner i samme søla.

Kanskje så løser alt seg ved en runde rundt meklingsbordet og man kan holde en god og saklig tone. Husk at dersom moren eksploderer i sinne og hyler og skriker så er hun bekymret for tryggheten til sitt barn. Dersom du gjør det så er du ustabil og uegnet som far.

Å hoppe inn i en mekling eller samtale med krav om 50% samvær fra dag 1 kan du glemme. Jeg vet ikke helt hva du ser for deg, men målet i første omgang må minimum være å få i gang et samvær som er tilstrekkelig for å få et godt forhold til barnet for så å øke etterhvert. Du må også huske på at man ikke MÅ ha 50% for å være en god far eller ha et godt forhold til sin datter eller sønn. Jeg har min sønn annenhver helg og vi har et fantastisk forhold som jeg tror flere heltidsfedre kanskje ikke har.

Du vil ofte høre frasen "barnets beste". Det er veldig populært å bruke det og det er liksom en kamp om å si det flest mulig ganger for å vise at man virkelig tenker på barnets beste. Personlig så synes jeg hele uttrykket er oppbrukt og er kun noe man bruker for å prøve å overbevise andre om at sine egne argumenter er best. Alle kan ha vilt forskjellige meninger og ønsker og alle kan hevde å ha barnets eget beste i fokus. Det finnes ikke noe fasitsvar på barnets beste og hver gang jeg har hørt det uttrykket så er det i negativ vending for mine ønsker. Det er ikke til barnets beste å ha to hjem, det er ikke til barnets beste å reise så ofte, det er ikke til barnets beste å være borte fra mor så lenge og det er ikke til barnets beste å spise noe annet enn hennes superspesialbaktegrovbrød! Alt kan grunnes ut i hva som er barnets beste

Jeg tror grunnen for at mekler ofte støtter moren er at dem snakker samme språket. Har ikke vært på mekling der vedkommende har vært mann så jeg skal ikke si noe sikkert, men det føltes i hvert fall slik. Mor snakket en hel haug om følelser og påkjenninger mens mekler satt og nikket gjenkjennende. Da jeg sa hun kunne sluppet dette om jeg fikk ha samvær med min sønn så virket det som at begge så på meg som en ufølsom gribb.

[Gjest Gjest]

Og så har jeg et spørsmål: Kan en hvilken som helst mann hevde å være far til et hvilket som helst barn som er født? Eller må han sannsynliggjøre at han kan være far?

Jeg har et motspørsmål. Kan en hvilken som helst kvinne kreve at hvilken som helst mann må motbevise farskap til et barn, og dermed tvinge mannen til å gjennomgå de emosjonelle påkjenningene som en dnautredning medfører?

Denne offermentaliteten som går igjen her på forumet er virkelig beviset samfunnsforskere trenger for at likestillingen virkelig ikke går videre på individplan.

Tør vedde på at hoveddemografien her består av 90% surmagede alenemødre som har en håndfull studiepoeng med trygdekarrierer.

Stakkarslige stakkarslige mennesker

[Gjest Far]

Hei.

Som sagt så var nok min situasjon særdeles dårlig der barnets mor absolutt ikke ønsket at jeg skulle involvere meg i barnets hverdag. Jeg kunne fortalt historier som ville fått enhver til å riste på huet, men velger å tro at jeg var ekstremt uheldig med valg av mor til min sønn. Som sagt så blir man veldig påvirket etter en slik prosess og det er ikke dermed sagt at du havner i samme søla.

Kanskje så løser alt seg ved en runde rundt meklingsbordet og man kan holde en god og saklig tone. Husk at dersom moren eksploderer i sinne og hyler og skriker så er hun bekymret for tryggheten til sitt barn. Dersom du gjør det så er du ustabil og uegnet som far.

Å hoppe inn i en mekling eller samtale med krav om 50% samvær fra dag 1 kan du glemme. Jeg vet ikke helt hva du ser for deg, men målet i første omgang må minimum være å få i gang et samvær som er tilstrekkelig for å få et godt forhold til barnet for så å øke etterhvert. Du må også huske på at man ikke MÅ ha 50% for å være en god far eller ha et godt forhold til sin datter eller sønn. Jeg har min sønn annenhver helg og vi har et fantastisk forhold som jeg tror flere heltidsfedre kanskje ikke har.

Du vil ofte høre frasen "barnets beste". Det er veldig populært å bruke det og det er liksom en kamp om å si det flest mulig ganger for å vise at man virkelig tenker på barnets beste. Personlig så synes jeg hele uttrykket er oppbrukt og er kun noe man bruker for å prøve å overbevise andre om at sine egne argumenter er best. Alle kan ha vilt forskjellige meninger og ønsker og alle kan hevde å ha barnets eget beste i fokus. Det finnes ikke noe fasitsvar på barnets beste og hver gang jeg har hørt det uttrykket så er det i negativ vending for mine ønsker. Det er ikke til barnets beste å ha to hjem, det er ikke til barnets beste å reise så ofte, det er ikke til barnets beste å være borte fra mor så lenge og det er ikke til barnets beste å spise noe annet enn hennes superspesialbaktegrovbrød! Alt kan grunnes ut i hva som er barnets beste

Jeg tror grunnen for at mekler ofte støtter moren er at dem snakker samme språket. Har ikke vært på mekling der vedkommende har vært mann så jeg skal ikke si noe sikkert, men det føltes i hvert fall slik. Mor snakket en hel haug om følelser og påkjenninger mens mekler satt og nikket gjenkjennende. Da jeg sa hun kunne sluppet dette om jeg fikk ha samvær med min sønn så virket det som at begge så på meg som en ufølsom gribb.

Hei TS her.

Takk for tips.

Du har mange gode innspill,kjenner igjen en del av de.

Barnets beste er blir ofte misbrukt og er dermed oppbrukt som du er inne på.

Har vel fått lest meg til at delt bosted og halvparten med samvær vanskelig lar seg gjøre i begynnelsen.

Men tenker og ønsker å få det med i en langtidsavtale. Men ser det kan bli ødelagt i praksis selv det blir en landtisavtale. Dette om barnemor flytter. Har forstått at mor her kan flytte som hun vil i Norge. Har sett at det ble stemt ned et forbud mot dette under høringen til siste endring i barneloven. Her ble også barnets beste brukt som argument. Ja det er utrolig hva som går ann på dette området barnets beste.

Sitat fra Villa 2000:

Kanskje så løser alt seg ved en runde rundt meklingsbordet og man kan holde en god og saklig tone. Husk at dersom moren eksploderer i sinne og hyler og skriker så er hun bekymret for tryggheten til sitt barn. Dersom du gjør det så er du ustabil og uegnet som far.

Dette sitatet kan en overføre til det meste som har med forhold der menn og kvinner er uenige. Mannen blir fort en voldsmann om kvinnen påstår han har vært truende. Dette selv om det er ord mot ord.

[pøbelsara]

Jeg har et motspørsmål. Kan en hvilken som helst kvinne kreve at hvilken som helst mann må motbevise farskap til et barn, og dermed tvinge mannen til å gjennomgå de emosjonelle påkjenningene som en dnautredning medfører?

Denne offermentaliteten som går igjen her på forumet er virkelig beviset samfunnsforskere trenger for at likestillingen virkelig ikke går videre på individplan.

Tør vedde på at hoveddemografien her består av 90% surmagede alenemødre som har en håndfull studiepoeng med trygdekarrierer.

Stakkarslige stakkarslige mennesker

Nå var ikke spørsmålet mitt ment som noe annet enn et ønske å vite om hva som skjer i et slikt tilfelle. At du tolker det som offermentalitet, får stå for din fordumsfulle, surmagede og forutinntatte regning.

Er det noen som vet hvordan man går frem?

Holder det at man hevder å tro å være far, eller må man sannsynliggjøre dette på noe vis?

Endret 10. august 2011 av pøbelsara

[Gjest Far]

Hei TS her.

Til deg pøbelsara.(og andre).

Både far og mor kan hevde. Mor kan hevde en mann er far og han blir innkalt til NAV,evt DNA.

En mann kan si han er far og kreve farskap, bli innkalt til NAV,og evt avgi DNA.

Møter ikke mor eller far kan NAV eller den som hevder få en rettslig kjennelse på evt,avlegge DNA.

Det er ikke bare mor som kan framsette far. Far kan hevde han er far. Andre utenforstående kan også melde fra om farskap.

Når det gjelder farskap har kvinner en unik mulighet til å utsette mannen for offfenlig uthening. Dvs hun kan melde flere menn for farskap og de kan bli testet etter tur.

Det er en mengde mennesker som kommer i befatning med dette. Det kan fort lekke ut noe om dette som ikke er ønskelig.Spesielt på en liten plass der alle kjenenr alle. Mange DNA farskapstester blir gjort ved fastlegen både frivillig, og etter rettslig kjennelse.

Ville det ikke være mer realt at mor og evt.mest akutell far tok en privat test kjøpt på nett for ca 2500 kr som de spleiset på da de begge har forårsaket graviditeten?

Dette kommer til et laboratorium som svært få har befatning med. Dette kommer ikke inn i de offentlige systemet.

Dette forutsetter et visst sammarbeid mellom de som skal bli foreldre.

Under er noe. se forøvrig linken der det er hentet.

http://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/148163.cms

Rundskriv

Hovednr. 51 Nr. 1 - Farskap

5.5 "barnefar" oppgir seg selv

[Endret 3/03]

Det forekommer tilfeller hvor en mann henvender seg og oppgir å være far til et barn. Dersom dette barnet allerede har en juridisk far, kan sak bare settes i gang dersom den mannen som oppgir å være far uten videre erkjenner farskap til barnet. Dersom barnet ikke har en juridisk far, skal sak tas opp selv om den mannen som oppgir å være far ikke erkjenner farskapet.

2.1.4 RTV-blankett 51.12 "Opplysningsblankett til bruk ved utferdigelse av farskapsforelegg"

[Endret 3/03]

Opplysningsblanketten brukes av bidragsfogden som et ledd i arbeidet for å oppnå erkjennelse fra barnets far, og til innhenting av opplysninger til bruk for fylkestrygdekontoret når det viderebehandler saker der man ikke får erkjennelse.

Som hovedregel innkalles barnets mor først til møte hos bidragsfogden. Hennes forklaring nedtegnes på blankettens side 1.

Opplysninger om mor og barn fylles ut i blankettens felter 1 og 2.

Dersom det er oppgitt eller oppgis en mulig far til barnet, tas opplysninger om dette inn i felt 3. Dersom det er flere mulige fedre, må det fylles ut en opplysningsblankett for hver mulig far.

Dersom barnets mor ikke kan eller ønsker å oppgi far til barnet, må hun i felt 4 svare på spørsmål om hun ønsker at fylkestrygdekontoret skal henlegge saken. Det samme gjelder dersom barnet dør kort tid etter fødselen, eller andre grunner taler for at saken bør henlegges.

Av blankettens felt 5 bør det fremgå om barnets mor ønsker blodprøver dersom oppgitt far ikke erkjenner farskapet. Det skal videre opplyses hos hvem moren har gått til svangerskapskontroll. Fylkestrygdekontoret kan innhente opplysninger fra vedkommende i henhold til barnelovens § 11.

Bidragsfogden er forpliktet til å orientere om rettigheter og plikter som følger av å bli foreldre, se punkt 2.2.1. Det er lagt til grunn at foreldrene skal gjøres spesielt oppmerksom på reglene om foreldreansvar. Det skal fremgå av blanketten at slik orientering er gitt.

Barnets mor og bidragsfogdens saksbehandler underskriver så i felt 7.

Dersom det er oppgitt en eller flere mulige fedre, innkalles disse og forelegges de opplysninger som er gitt av barnets mor. Forklaring fra den som er oppgitt som far, nedtegnes på blankettens side 2 før blanketten underskrives av ham og av bidragsfogdens saksbehandler.

Dersom mannen ønsker å erkjenne farskapet, benyttes IA 55-00.10 . Dersom man ikke får erkjennelse, skal opplysningsblanketten sendes fylkestrygdekontoret sammen med fødselsmeldingen.

2.1.5 IA 55-00.35 "Blodprøve i farskapssak"

[Endret 3/03]

Fylkestrygdekontoret kan beslutte at det skal avgis blodprøver i en farskapssak.

IA 55-00.35 legges ved henvendelser til partene, jf. punktene nedenfor. Hver av partene skal ta med seg blanketten til den legen de velger å benytte.

Fylkestrygdekontoret fyller ut blankettens felter 1 og 2. Opplysninger om mor og barn skal alltid fylles ut, mens opplysninger om en mulig far bare fylles ut når blanketten skal sendes ham.

Dersom barnets mor har omsorgen for barnet, er det ikke nødvendig med egen blankett for barnet. Det er da forutsatt at hun møter hos legen sammen med barnet.

2.1.6 IA 55-00.40 "Pålegg om å gi blodprøve i farskapssak"

[Endret 3/03]

Når fylkestrygdekontoret har besluttet at det skal avgis blodprøver i en farskapssak, gis det pålegg om dette ved å sende IA 55-00.40 til hver av partene.

Også her fylles det alltid ut opplysninger om mor og barn i felt 1, mens opplysninger om mulig far bare fylles ut på den blanketten som sendes ham.

Dersom barnets mor har omsorgen for barnet, gjelder pålegget både mor og barn.

IA 55-00.35 legges alltid ved IA 55-00.40.

2.1.7 IA 55-00.45 "Pålegg om å fremstille barn for å gi blodprøve i farskapssak"

[Endret 3/03]

I saker hvor barnets mor ikke har omsorgen for barnet fordi det er i fosterhjem eller er adoptert bort, rettes det pålegg til foster-/adoptivforeldrene om å fremstille barnet for blodprøver.

I slike tilfeller benyttes IA 55-00.45. IA 55-00.35 legges ved.

2.1.8 RTV-blankett 51.27 "Anmodning om å gi blodprøve i farskapssak" (ikke utarbeidet)

RTV-blankett 51.27 benyttes i tilfeller hvor en av partene fylkestrygdekontoret ønsker blodprøver av, er bosatt i Norge, men midlertidig oppholder seg i utlandet.

2.1.9 RTV-blankett 51.29 "Melding om blodprøver i farskapssak

Når fylkestrygdekontoret sender pålegg om å avgi blodprøver til partene i en farskapssak, skal det samtidig sendes melding til Rettsmedisinsk institutt (RMI) på RTV-blankett 51.29. Blanketten skal gi en full oversikt over alle som er pålagt å avgi blodprøve i en bestemt sak. Slik IA 55-00.35 er utformet, vil ikke RMI kunne vite om det er flere mulige fedre i saken.

[pøbelsara]

Hva skjer hvis denne kvinnen har oppgitt en far til barnet, som også har bekreftet farskapet. Kan en annen mann (f.eks. TS) da hevde farskap og kreve testing?

Jeg spør fortsatt fordi jeg er nysgjerrig - ikke for å være vrang.

[Gjest fAR]

Hva skjer hvis denne kvinnen har oppgitt en far til barnet, som også har bekreftet farskapet. Kan en annen mann (f.eks. TS) da hevde farskap og kreve testing?Jeg spør fortsatt fordi jeg er nysgjerrig - ikke for å være vrang.

Hei.TS her.

Svaret er JA.

Han må gjøre det selv. Kontakte nav slik jeg forstår eller ta det rettslig med sivilt søksmål. Lettest er DNA og vil ikke mor endre selv om det er DNA vil hun nok tape et sivilt søksmål. Mor blir ikke staffet, det er ikke straffbart å oppgi feil far. Det er ikke straffbart for det er ikke med si straffeloven og oppgi feil far. Far har ikke rett til å bli informert at er far, dermed bryter ikke mor noen lov med ikke å innformere eller oppgi far.

Nav eller fogden kan gå til sak mot mor for å få vite far.J.F barnelova § 5. Ansvaret for det offentlege for å få fastsett farskapen eller medmorskapen.

Dersom barnet korkje har far eller medmor i samsvar med reglane i §§ 3 og 4, skal det offentlege ta seg av å få fastsett kven som er faren eller medmora, jf. kapittel 3 og 4.

Endra med lov 27 juni 2008 nr. 53 (ikr. 1 jan 2009, etter res. 27 juni 2008 nr. 745).

Barnelova: § 6. Endring av farskap etter §§ 3 og 4 for domstolane.

Barnet, kvar av foreldra og tredjemann som meiner han er far til eit barn som allereie har ein far, kan alltid reise sak for domstolane om farskap etter ekteskap eller vedgåing. Er barnet umyndig, vert saka reist av oppnemnd verje. Er barnet fylt 15 år, kan verja ikkje reise sak utan samtykke frå barnet. Når særlege grunnar taler for det, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet reise saka.

Endra med lover 19 juni 1992 nr. 63, 13 juni 1997 nr. 39 (ikr. 1 jan 1998), 20 des 2002 nr. 92 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1696), 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006, etter res. 16 juni 2006 nr. 631).

§ 7. Endring av farskap etter §§ 3 og 4 når ein annan mann vedgår farskap.

Farskap i samsvar med § 3 eller § 4 kan endrast ved at ein annan mann vedgår farskapen i samsvar med § 4, når vedgåinga er godteken skriftleg av mora og den som har vore rekna for far. Slik vedgåing gjeld likevel berre når Arbeids- og velferdsdirektoratet finn det truleg at den andre mannen er far til barnet.

Endra med lover 19 juni 1992 nr. 63, 13 juni 1997 nr. 39 (ikr. 1 jan 1998), 16 juni 2006 nr. 20 (ikr. 1 juli 2006, etter res. 16 juni 2006 nr. 631).

Rundskriv

Hovednr. 51 Nr. 1 - Farskap

6 Endring av farskap barnelovens § 7

Som nevnt innledningsvis kan fylkestrygdekontoret endre farskap som følger direkte av loven eller tidligere er fastsatt ved erkjennelse. Etter barnelovens § 7 kan slikt farskap endres dersom en annen mann erkjenner farskapet, og erkjennelsen godtas av barnets mor og tidligere far. Fylkestrygdekontoret skal i tillegg foreta en vurdering og skal bare fatte endringsvedtak dersom det “finn det truleg” at den andre mannen er barnets far.

Endring av farskap er mest aktuelt når barnets mor er gift ved fødselen og ektemannen automatisk blir å anse som far, men en annen er biologisk far til barnet.

Det kan imidlertid også være aktuelt når farskapet er fastsatt ved erkjennelse, og det senere fremkommer at en annen egentlig er far til barnet.

6.1 Det foreligger erkjennelse fra "ny" far

[Endret 3/03]

Erkjennelse som skal gi grunnlag for endring av farskap gis på vanlig måte på IA 55-00.10 . Erkjennelse kan også her gis for de myndigheter som er oppregnet i barnelovens § 4. Vi viser for øvrig til punkt 2.1.2.

6.1.1 Bidragsfogdens oppgaver

Saken starter ved at bidragsfogden

• mottar melding fra folkeregisteret via fylkestrygdekontoret om at en mann har erkjent farskapet til et barn som allerede har juridisk far. Vi viser til punkt 4.2.

• mottar fødselsmelding vedlagt erkjennelse og oppdager i sin saksbehandling at barnet allerede har juridisk far. Vi viser til punkt 5.1.

• en mann (eventuelt sammen med barnets mor) henvender seg og erkjenner farskapet til et barn som allerede har juridisk far.

6.1.1.1 Godkjennelse fra barnets mor

[Endret 3/03]

I henhold til § 7 må barnets mor godta erkjennelsen for at den skal kunne danne grunnlag for endring av farskapet. Det er ikke tilstrekkelig at hun i fødselsmelding eller på annen måte har oppgitt vedkommende som barnets far. Dersom hun ikke har vært til stede i forbindelse med erkjennelsen og godtatt den da, må hun innkalles til bidragsfogden og forelegges IA 55-00.10 til underskrift.

6.1.1.2 Godkjennelse fra den som tidligere har vært regnet som far

[Endret 12/05]

I henhold til § 7 må erkjennelsen også godkjennes av den som har vært regnet som far.

Godkjennelse innhentes ved at bidragsfogden sender RTV-blankett 51.18 til den juridiske faren.

I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å oppspore den opprinnelige faren. Bidragsfogden må imidlertid så langt som mulig være behjelpelig med å oppspore ham.

Trygdekontoret kan ikke avvise å behandle en sak etter § 7 selv om opplysninger tilsier at det vil bli svært vanskelig/umulig å oppspore den juridiske faren. I slike tilfeller bør imidlertid trygdekontoret informere partene om at det kan være mer hensiktsmessig å ta de nødvendige skritt for å få endret farskapet ved dom enn å starte en langvarig prosess for å få forsøke å få endret farskapet etter § 7. Etter de siste endringene i barneloven § 6 skal det være en enkel sak å få prøvet farskapet for domstolene. Partene kan enten søke bistand hos advokat eller henvende seg til tingretten for å få hjelp til å sette opp en stevning. Det er ikke nødvendig for partene å fastslå det biologiske farskapet ved blodprøver. Retten vil i slike tilfeller pålegge blodprøver, som da bekostes av det offentlige.

Dersom de biologiske foreldrene er av utenlandsk opprinnelse, må trygdekontoret vurdere om det er nødvendig å benytte tolk. Rikstrygdeverket har i forbindelse med klagesaker sett eksempler på at partene verken forstår hva som kreves for å få endret farskapet etter § 7 eller forstår at trygdeetaten ikke kan gjøre unntak fra disse kravene.

6.1.1.3 Oversendelse til fylkestrygdekontoret

Når barnets mor og opprinnelige far har godtatt erkjennelsen, oversendes saken til fylkestrygdekontoret.

Saken skal oversendes selv om barnets mor og/eller opprinnelige far ikke har godtatt erkjennelsen.

6.1.2 Fylkestrygdekontorets oppgaver

Saken starter som oftest med at fylkestrygdekontoret

• mottar melding fra folkeregisteret, jf. punkt 4.2.

• mottar saken fra bidragsfogden.

Når fylkestrygdekontoret får melding fra folkeregisteret, oversendes den til bidragsfogden som forbereder saken jf. punkt 6.1.1.

6.1.2.1 Det foreligger erkjennelse fra ny far og erkjennelsen er godtatt av barnets mor og den som opprinnelig har vært regnet som far til barnet

Med bakgrunn i erkjennelsen og godkjennelsene er grunnlaget for å vurdere endring av farskapet oppfylt. Men fylkestrygdekontoret må i tillegg foreta en selvstendig vurdering og skal bare fatte endringsvedtak dersom det er trolig at barnet nå vil få riktig far. Til hjelp ved vurderingen kan fylkestrygdekontoret kreve forklaring og pålegge blodprøver, jf. barnelovens § 11.

Saken må i første omgang søkes belyst ved at fylkestrygdekontoret ved skriftlig henvendelse innhenter forklaring fra mor, “ny” far og den som opprinnelig har vært regnet som far. Fylkestrygdekontoret må ut fra saken for øvrig stille relevante spørsmål om det som ønskes belyst. Fylkestrygdekontoret må vurdere om opplysninger gitt på RTV-blankett 51.18 er tilstrekkelig forklaring fra den som har vært regnet som far.

Forklaringen bør kunne gis enten skriftlig eller ved henvendelse til bidragsfogden på partens bosted.

Dersom det ut fra partenes forklaringer synes åpenbart at farskapet bør endres, kan fylkestrygdekontoret fatte vedtak om at farskapserkjennelsen godtas.

Dersom det ikke gis tilstrekkelige opplysninger eller det fremkommer opplysninger som gir grunnlag for tvil, bør fylkestrygdekontoret pålegge partene å gi blodprøve før vedtak fattes. Fortrinnsvis gjelder dette mor, barn og den nye mannen som har erkjent farskapet. Dersom noen av partene ikke fremstiller seg for blodprøver, kan fylkestrygdekontoret fatte vedtak om at farskapserkjennelsen ikke godtas.

Dersom fylkestrygdekontoret finner det trolig at den nye mannen er far til barnet, fattes det vedtak om at farskapserkjennelsen godtas.

Dersom fylkestrygdekontoret ikke finner å kunne endre farskapet, fattes det vedtak om at farskapserkjennelsen ikke godtas. Begrunnelsen må være at fylkestrygdekontoret ikke finner det trolig at den nye mannen er barnets far, og bakgrunnen for dette (for eksempel at han er utelukket ved blodprøver).

6.1.2.2 Det foreligger erkjennelse fra "ny" far, men erkjennelsen er ikke godtatt av barnets mor og/eller opprinnelig far

Dersom barnets mor ikke har godtatt erkjennelsen, fattes det vedtak om at erkjennelsen ikke godtas og at den opprinnelige faren blir å regne som barnets far. Partene informeres om muligheten for å reise endringssak for domstolene.

Dersom den opprinnelige faren ikke har godtatt erkjennelsen, må fylkestrygdekontoret se på årsaken til dette. Dersom han ikke ønsker å godta erkjennelsen eller ikke besvarer henvendelser, fattes det vedtak om at fylkestrygdekontoret ikke kan godta erkjennelsen. Dersom hans tilholdssted ikke er kjent, må fylkestrygdekontoret først vurdere hvorvidt det er nedlagt tilstrekkelig arbeid i å få fatt i vedkommende, før vedtak om ikke å godkjenne erkjennelsen fattes.

Vi viser for øvrig til fylkestrygdekontorets mulighet for å reise sak på vegne av barnet, jf. punkt 7.2.1.

6.1.3 Bidragsfogdens etterarbeid

[Endret 3/03]

Når bidragsfogden mottar endringssaken i retur fra fylkestrygdekontoret, skal han underrette partene om fylkestrygdekontorets vedtak.

Dersom fylkestrygdekontoret ikke har funnet å kunne godta erkjennelsen fra “ny” far, må barnets mor, den juridiske far og “ny” far informeres om muligheten for å reise endringssak for domstolen etter barnelovens § 6.

Dersom fylkestrygdekontoret har godtatt erkjennelsen fra “ny” far, skal bidragsfogden også sende erkjennelsen ( IA 55-00.10 ) til folkeregisteret sammen med underretning om fylkestrygdekontorets vedtak. Det må gå klart frem av underretningen hvem som har vært parter i saken, og at fylkestrygdekontoret har fattet vedtak om endring. RTV-blankett 51.14 skal ikke benyttes i endringssaker.

6.2 Det foreligger ikke erkjennelse fra "ny" far

Spørsmål om endring av farskap til tross for at det ikke foreligger erkjennelse fra ny far, kommer som oftest opp når barnets mor er gift, men ektefellen er ikke far til barnet.

6.2.1 Bidragsfogdens oppgaver

Saken starter som oftest ved at bidragsfogden

• mottar fødselsmelding fordi farskap ikke er fastslått (jf. punktene 5.2 og 5.3) og oppdager at barnet allerede har juridisk far.

• mottar fødselsmelding fordi foreldrene ikke lever sammen (jf. punkt 4.2) og får i forbindelse med bidragssaken opplyst at den juridiske faren ikke er barnets far.

Bidragsfogden skal i disse tilfellene ikke forsøke å innhente erkjennelse fra den som eventuelt er oppgitt som far eller for øvrig prøve å få klarlagt hvem som er barnets far.

Bidragsfogden og det offentlige for øvrig har ikke ansvar for å få endret farskap i slike tilfeller.

Barnets mor (eventuelt juridiske far) må informeres om muligheten til og vilkårene for å få endret farskapet etter barnelovens § 7 og muligheten for å reise endringssak for domstolen etter barnelovens § 6.

Bidragsfogden har ikke oppgaver utover å gi informasjon i disse tilfellene. Det videre initiativ overlates til partene.

7 Endring av farskap - Barnelovens § 6

[Endret 3/03]

Som nevnt innledningsvis kan farskap som følger av morens ekteskap (§ 3) eller av erkjennelse (§ 4) også endres ved dom. Hvem som kan reise endringssak følger av barnelovens § 6.

Når det reises endringssak vil retten pålegge blodprøver og DNA-analyse for å klarlegge om juridisk far er biologisk far til barnet. Utgiftene dekkes av det offentlige, jf barnelovens § 29.

7.1 Fylkestrygdekontorets adgang til å reise sak

[Tilføyet 3/03]

I henhold til § 6 første ledd kan fylkestrygdekontoret reise sak på vegne av barnet når særlige grunner taler for det. Det fremgår av forarbeidene at bestemmelsen er forutsatt å være en sikkerhetsventil for spesielle tilfeller.

Når fylkestrygdekontoret reiser sak, reises saken på vegne av barnet. Dette innebærer at fylkestrygdekontoret ikke skal reise sak der det er foreldrene eller andre som ønsker farskapet endret. Fylkestrygdekontoret kan heller ikke reise sak på vegne av myndige barn. Det offentliges eventuelle interesser i saken er også uten betydning.

Det er utelukkende barnets interesser man skal ha for øye ved et slikt saksanlegg. Barnets mening må tillegges vekt, jf. barneloven § 31. 15-årsgrensen når det gjelder vergens adgang til å reise sak uten barnets samtykke bør også være veiledende for fylkestrygdekontoret. Når det vurderes å reise sak, bør fylkestrygdekontoret sørge for at det blir oppnevnt en setteverge for barnet. Vergen vil kunne komme med verdifulle innspill i forhold til det enkelte barns situasjon og vil kunne bidra til at fylkestrygdekontoret treffer riktig avgjørelse med hensyn til hva som er til barnets beste. Det bør i denne forbindelse legges vekt på tidsaspektet, slik at det skal mer til for å reise sak der det har gått lang tid siden farskapet ble fastsatt.

Fylkestrygdekontorets adgang til å reise sak oppfattes av enkelte slik at det offentlige har et ansvar for å klarlegge det biologiske farskapet. Det har i denne forbindelse forekommet henvendelse fra myndige barn, juridiske foreldre, tredjemann som mener at han er far og også fra avdød juridisk fars øvrige arvinger/slektninger. Det offentliges ansvar for å få fastsatt farskap følger imidlertid av barnelovens § 5 og er begrenset til tilfeller hvor barnet ikke har noen juridisk far. Det offentlige har derfor ikke noe ansvar for å ta opp sak etter § 6 selv om det uttrykkes tvil om at det juridiske farskap er i samsvar med det biologiske. Det samme gjelder i utgangspunktet også tilfeller hvor det dokumenteres at juridisk far ikke er biologisk far. Det forutsettes at de impliserte parter selv reiser sak dersom de ønsker farskapet endret eller prøvet. Økonomiske forhold kan ikke tillegges vekt — heller ikke at den aktuelle parten finner det ubehagelig å ta opp sak selv. Andre enn de som er nevnt i § 6 kan selvfølgelig ikke gå via fylkestrygdekontoret dersom de skulle ønske å få farskapet prøvet/endret.

En avgjørelse om ikke å reise sak er en prosessledende beslutning og er ikke gjenstand for klage.

7.2 Tilfeller hvor fylkestrygdekontoret bør vurdere saksanlegg

[Endret 3/03]

Utgangspunktet må være at det offentlige uten videre skal godta det farskapet som følger av morens ekteskap og at det ikke føres noen kontroll med om den som erkjenner et farskap er biologisk far til det aktuelle barnet.

Det vil imidlertid forekomme tilfeller hvor trygdekontoret/fylkestrygdekontoret i saker om førstegangsfastsettelse av farskap eller endring av farskap etter § 7 vet med stor grad av sikkerhet at barnet blir stående med en juridisk far som ikke er i samsvar med den biologiske. Dersom sakens øvrige parter ikke utviser nødvendig ansvar, vil det i slike tilfeller kunne fremstå som urimelig av hensyn til barnet dersom fylkestrygdekontoret ikke gjorde noe for å få farskapet endret.

7.2.1 Tilfeller hvor farskapet følger av morens ekteskap, men hvor ektefellen ikke er barnets biologiske far

[Tilføyet 3/03]

Endringen i barneloven § 3 om at farskapet ikke lenger skal følge av morens ekteskap dersom ektefellene er separert ved fødselen har medført at færre tilfeller hvor det juridiske farskapet ikke stemmer med det biologiske. Det vil imidlertid fortsatt forekomme tilfeller hvor biologisk far har erkjent farskapet, men hvor fylkestrygdekontoret må avslå å endre farskapet etter § 7 fordi det ikke er mulig å komme i kontakt med morens ektefelle. I slike tilfeller bør fylkestrygdekontoret vurdere å reise sak dersom foreldrene selv ikke tar initiativ til å ordne opp. Det forutsette imidlertid at moren (eventuelt barnets verge) og den ”nye” faren først oppfordres til å reise sak.

7.2.2 Tilfeller hvor farskapet følger av erkjennelse, men hvor erkjennelsen er gitt av en mann som ikke er biologisk far til barnet

[Endret 3/03]

Utgangspunktet er som nevnt at det offentlige ikke kan eller skal føre kontroll med om den som erkjenner et farskap er biologisk far til det aktuelle barnet. En mistanke om at mannen ikke er far, for eksempel fordi mor/mulig far har uttrykt tvil i forbindelse med farskapssaken eller fordi utenforstående personer kan ha uttrykt sin mening om farskapet, skal ikke føre til at fylkestrygdekontoret vurderer å kontrollere farskapet ved å reise sak etter § 6.

Fylkestrygdekontoret bør imidlertid benytte sin adgang til å reise sak i tilfeller hvor farskapet er erkjent av en mann som helt klart ikke er biologisk far til barnet. Det har forekommet tilfeller hvor mannen har erkjent farskap til tross for at DNA-analysen viste at han ikke kunne være far til barnet. Det har også forekommet tilfeller hvor det i forbindelse med farskapssaken konkret er opplyst at den aktuelle mannen ikke kan være barnets far. Som oftest er vedkommende samboer med barnets mor ved fødselen og ønsker å ta på seg farskapet av den grunn, men det har også vært tilfeller hvor motivene har vært mindre edle — for eksempel en mor som på denne måten ønsket å styrke en utenlandsk manns mulighet for varig oppholdstillatelse i Norge. Det vises til punkt 5.2.1.2 hvor det fremgår at bidragsfogden ikke kan nekte å ta imot erkjennelse av farskap i slike tilfeller.

Tilsvarende vurderinger kan være på sin plass i tilfeller hvor det er oppgitt flere mulige fedre til et barn, og en av disse erkjenner farskapet til tross for at han vet om at flere er oppgitt. Erkjennelsen vil være gyldig, selv om bidragsfogden ikke skal ta imot erkjennelse av farskap i slike tilfeller.

En situasjon som de ovennevnte må være er særlig grunn etter lovens ordlyd. Utgangspunktet bør i slike tilfeller være at endringssak reises med mindre det etter en konkret vurdering fremstår som til barnets beste at det ikke reises sak.

7.3 Tilfeller hvor fylkestrygdekontoret skal reise sak

I tilfeller hvor morens samboer har erkjent farskap uten morens medvirkning og moren har gitt melding om at hun er uenig i farskapsfastsettelsen, skal fylkestrygdekontoret reise dersom det viser seg at samboeren ikke er barnets far og farskapet ikke kan endres etter barneloven § 7. Det samme gjelder dersom partene ikke tar imot tilbud om blodprøver. Det vises til rundskrivets punkt 5.7.

8 Gjenopptagelse av dom i farskapssak

[Tilføyet 3/03]

Normalt er det tvistemålslovens bestemmelser som kommer til anvendelse når en rettskraftig avgjørelse kreves gjenopptatt. Dette gjelder også saker om farskap. Barnelovens § 28a inneholder imidlertid en særregel for gjenopptagelse av rettskraftig avgjørelse som har blitt avsagt uten at det forelå DNA-analyse i saken. Slike saker kan uten hensyn til bestemmelsene i tvistemålsloven kreves gjenopptatt. Retten skal da gi pålegg om blodprøver og DNA-analyse. Utgiftene dekkes av det offentlige, jf barnelovens § 29.

9 Trygdeetatens oppgaver når en sak om endring eller gjenopptagelse medfører at barnet blir stående uten juridisk far

[Tilføyet 3/03]

Det offentlige har i henhold til § 5 i barneloven ansvar for fastsettelse av farskap i tilfeller hvor et barn ikke har en juridisk far. Det er lagt til grunn at det i tilfeller der juridisk far blir frikjent fra farskapet uten at det samtidig fastslås hvem som da er far til barnet, er trygdeetaten som har ansvar for at nytt farskap fastsettes. Trygdeetaten vil bli oppmerksom på slike tilfeller gjennom bidragssaken eller ved spørsmål om tilbakebetaling av bidrag etter barnelovens § 62.

9.1 Barnet er umyndig

[Tilføyet 3/03]

I tilfeller hvor et umyndig barn etter en frifinnende dom blir stående uten far, skal trygdeetaten av eget tiltak ta opp spørsmål om hvem som er far til barnet. Dommen må derfor oversendes den aktuelle bidragsfogden for videre behandling av farskapsspørsmålet. Saken blir å behandle som en ordinær sak om førstegangsfastsettelse. Dersom dommen inneholder opplysninger om alternativ far, er det viktig å være oppmerksom på hvem som har gitt disse opplysningene, idet den videre saksbehandlingen i så fall vil avhenge av dette.

9.2 Barnet er myndig

[Tilføyet 3/03]

Det offentliges ansvar for å fastsette farskap er i utgangspunktet uavhengig av barnets alder. Det er imidlertid lagt til grunn at trygdeetaten ikke skal ta opp spørsmål om alternativt farskap av eget tiltak i tilfeller hvor barnet er myndig. Det forutsettes i slike tilfeller at partene selv henvender seg dersom det foreligger opplysninger om hvem som er eller kan være far. Dommen bør derfor arkiveres med tanke på at slik henvendelse kan komme.

Dersom parten(e) henvender seg til bidragsfogden eller fylkestrygdekontoret med opplysninger om hvem som kan være far, blir saken også her å behandle som en ordinær sak om førstegangsfastsettelse. I tilfeller hvor barnet og/eller den mulige faren henvender seg, blir saken å behandle i samsvar med punkt 5.4/5.5. Det er lagt til grunn at barnets mor må involveres i saken, selv om det kan være hensyn som taler mot dette. Det vises til at det er hun som er nærmest til å gi korrekte opplysninger om farskapet.

Det kan forekomme tilfeller hvor barnet henvender seg og ønsker farskapsspørsmålet tatt opp uten at vedkommende har noen opplysninger om hvem som kan være far. Det er lagt til grunn at etaten i slike tilfeller skal sende en enkelt henvendelse til barnets mor med forespørsel om hvem som kan være barnets far. Dersom hun ikke gir opplysninger, kan fylkestrygdekontoret fatte vedtak om henleggelse. Vedtaket sendes barnet og moren.

10Tilbakesøking av bidrag - barnelovens § 80

[Endret 3/03, 12/05]

Den som har betalt pålagt eller avtalt bidrag til barn på bakgrunn av farskapserkjennelse eller dom, og som senere blir fritatt for farskapet enten ved ny dom eller ved at en annen erkjenner farskapet, kan kreve det betalte bidraget tilbake fra folketrygden. Søknaden rettes direkte til fylkestrygdekontoret som avgjør saken. Det vises til eget rundskriv om saksbehandlingen i slike saker

Betalt bidrag kan ikke søkes tilbake fra barnet selv, barnets mor eller den virkelige faren til barnet.

Barnelova:

§ 80. Tilbakesøking av fostringstilskotet når farskapen vert endra

Vert nokon som har betalt pålagt eller avtala fostringstilskot til eit barn, seinare friteken for farskapen til barnet, kan han krevje summen betalt attende frå folketrygda. Summen skal indeksregulerast i samsvar med konsumprisindeksen frå Statistisk sentralbyrå frå tilskotet vart betalt, og til det vert betalt attende. Ei indeksregulering skal likevel først gjerast etter at det er teke omsyn til frådraga den frikjende faren tidlegare har fått i likninga si for betalt tilskot. Fordelen av det tidlegare frådraget i likninga skal setjast til 20 prosent. Kravet kan setjast ned eller falle bort dersom det er klart at han ikkje hadde rimeleg grunn til å vedgå farskapen, eller at han burde ha reist sak til endring tidlegare.

Ein mann som er pålagd fostringsplikt, men ikkje farskap, kan krevje pengane betalte attende frå folketrygda dersom ein DNA-analyse viser at han ikkje kan vere far til barnet. Første stykket gjeld tilsvarande så langt det passar.

Den som vert friteken for farskapen, kan ikkje søkje pengane attende frå barnet sjølv, frå mora eller frå den verkelege faren til barnet.

Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om tilbakesøking av fostringstilskot etter lova her.

Endra med lover 20 juni 2003 nr. 40, endra paragrafnummeret frå § 62 (ikr. 1 apr 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728), 7 apr 2006 nr. 6 (ikr. 1 jan 2007, etter res. 7 apr 2006 nr. 392).

Første Forrige Neste

Databasen sist oppdatert 3. aug 2011

[pøbelsara]

Oki. Så da er det slik at både mor og far kan kreve en navngitt person DNA-testet for å fastslå farskap.

TS skriver at:

Når det gjelder farskap har kvinner en unik mulighet til å utsette mannen for offfenlig uthening. Dvs hun kan melde flere menn for farskap og de kan bli testet etter tur.

Det er en mengde mennesker som kommer i befatning med dette. Det kan fort lekke ut noe om dette som ikke er ønskelig.Spesielt på en liten plass der alle kjenenr alle. Mange DNA farskapstester blir gjort ved fastlegen både frivillig, og etter rettslig kjennelse.

Hvorfor er dette verre enn at en mann gjør det samme? Og hvis det lekker ut i et lite samfunn, så er jo det ikke akkurat kvinnens feil hvis de ansatte på fastlegekontoret ikke klarer å overholde taushetsplikten sin.

Endret 11. august 2011 av pøbelsara

[Gjest Gjest]

Oki. Så da er det slik at både mor og far kan kreve en navngitt person DNA-testet for å fastslå farskap.

TS skriver at:

Hvorfor er dette verre enn at en mann gjør det samme? Og hvis det lekker ut i et lite samfunn, så er jo det ikke akkurat kvinnens feil hvis de ansatte på fastlegekontoret ikke klarer å overholde taushetsplikten sin.

Kommentar: Mor ser alle skal bli mor. Hvem som er far er ukjent inntil det innført i folkeregister.

Alt forarbeid som testinge av mulig flere fedre kommer i flere saksregister der mange har tilgang.

Mange legekontor er åpne der det er vanskelig å skjule hva en skal.

Test gjennom nettkjøp kommer ikke i offentlige register og er mer anonymt.

[Gjest HunterLady]

Stå på ditt og få denne kjerringa til å forstå at du er like mye forelder som henne. Hun høres ut som en meget egosistisk kvinne.

Men aller først, sørg for å finne ut om barnet er ditt.

[Gjest HunterLady]

Det jeg lurer på er hvorfor du reiste bort til henne og ringte på døren hennes, selvom hun ikke ville svare hverken på sms telefon?

Hun kan faktisk ha truffet en annen mann, derfor svarte hun ikke, og ønsket ikke mer kontakt.

Jeg håper ikke ungen er din, for jeg tror IKKE du er lett å ha med å gjøre.

Ja, for alle mødre er så lette å ha med å gjøre

Jeg håper seriøst at dette var et tulleinnlegg.

[Gjest Gjest]

Det er for barnet man skal bli enige. Men mange ganger er den ene voksne parten vanskelig eller bare redd og usikker. Jeg skal ikke unnskylde henne for å ha gjort deg til far, hvis du er faren, siden jeg regner med at dere ikke kjenner hverandre så godt utenom senga? Men det hun føler nå er kanskje frykt for å la deg (en fremmed) ta hånd om barnet. Det er noe hun ikke har tenkt på før hun ble gravid og hormonene preger følelsene nå.

Kjenner hun din familie, dine venner og omgangskrets? Kjenner du henne bedre?

Det jeg håper du forstår er at hun kan styres av frykt og instinkter for å beskytte barnet. Hva hvis du skriver til henne og foreslår at hvis du er faren, vil du sette pris på at dere to blir kjent med hverandre på nytt, som venner FOR Å BYGGE OPP tillit og et samarbeidsgrunnlag.

Du skal ikke bare bli far, men også forholde deg til mor og en fars viktigste oppgave er å beskytte mor tradisjonelt. Mors oppgave som gravid og ammende er å beskytte barnet. Dette har ikke noe med feminisme å gjøre.

Ser du hva jeg prøver å si? At du kanskje må gå nye veier og ikke tenke svart/hvitt.

Hva har du å tilby som omsorgsperson? Hvorfor tror du barnet er ditt? Du sier allerede nå at du vil kreve Dna-test selv om hun forteller at du er faren. Det kan du gjøre, men hvorfor ikke vente å se om barnet kanskje ligner på deg? I stedet har du tenkt å gjøre motsatt. Jeg kan forstå det, men hvorfor prøver du ikke å ta kontakt med mor, og forklare at du gjerne vil ha del i barnets liv hvis du er faren. Innrøm at dere ikke kjenner hverandre, men foreslå hvordan dere kan gjøre ting litt bedre, tillit er viktig i et samarbeid. Dere har en fordel som skilte ofte ikke har, dere har ikke hatt et forhold preget av uvilje og krangler.

Men dere burde bli bedre kjent. Før du begynner å kreve ting, må du kanskje se hvilken rolle du nå vil få. Det er er ikke sikkert hun vet hvem som er faren og det er grunnen til at du ikke fikk svar på spørsmålet.

Dette innlegget har mange positive innspill men bærer sterkt preg av at far er en B forelder som skal "legge seg flat" for mors ønsker og premisser.

Det kan hende gikk for 30 år siden. For en far som skal være en god forelder må han føle seg likeverdig mor.

Tror egentlig det må en holdningsendring til i samfunnet der en ser på det å på barn for far som noe positivt. Hvis samfunnet ser dette vil jenter fra de er små lettere lære at farsrollen er like naturlig som morsrollen.

Det skader heller ikke at Sortinget ender holdning, endringer i lover og forskrifter vil alltid hjelpe.

Et eksempel kan være at mor gjør en straffbar handling med å ikke innformere far at han skal bli far når han er kjent. Er det flere mulige fedre skal alle innformeres.

Det er i dag ikke straffbart (dvs.ikke med i straffeloven). Når det ikke er straffbart er det heller ingen rettigheter for far. Far må gå til sivilt søksmål for å bli hørt. Dvs.noe i likhet som en eiendomstvist. Det å bli far og ikke få lov å delta i farsrollen på lik linje som mor er et overgrep mot den mannen det gjelder. Overgrep er som kjent straffbart,men ikke i dette tilfellet.

Det er i dag stakkars "alenemor" mentaliteten som er den vanlge holdningen i Norge.

Det er ingen sykdom å bli mor. Det er bevisst handling i Norge i dag, da kan en ikke si at mor er uforskyldt.

"Stakkars alenemor" rollen har utsplilt sin rolle. Med dagen offentlige systemer som overbeskytter mor der hun er i en særstilling. Mange av de systemer er godt ment og sikkert på sin plass på for 30 år siden. Tiden har stått stille i utviklingen av tilpassing mot den rolle far har fått i samfunnet. Dvs far har fått innpass i kjærnefamilien,men fedre som lever utenfor kjærnefamlien blir i dag diskriminert.

Det må da være noen jenter,kvinner som ser skjevheten.

Vil avslutte med å si at langt fra alle menn er perfekte som fedre,men det fratar de ikke farsrollen. Dvs.en likeverdig farsrolle som morsrollen og ikke en B forelder som er der np mor trenger pusterom.

[Gjest Gjest]

Det mest MENNESKELIGE er vel å gjøre det man kan for at barnet er trygt, uansett hva det innebærer!

Hva pokker prater du om?

Det står mer respekt av folk sin stikker fordi de er så jævli rævkjørte, enn de som blir, setter skudd foran ungene eller kommer dritings hjem annenhver kveld.

DET er en slags usikkerhet jeg ALDRI ville utsatt ungene mine for, og hvis hadde JEG vært en junkie foran ungene mine håper jeg de hadde blitt tatt fra meg.

Mor og far ikke automatisk det aller tryggeste.

Dette ble satt på spissen, men det er tydelig en del her som trenger å få det inn med teskje.

Dette innlegget har vel ikke noe med denne tråden å gjøre?