Blitt far ?

[AnonymBruker]

For det første; krev denne dna-testen for å finne ut om ungen er din eller ei! Så tar du det derifra....

Av egen erfaring så kan jeg med engang si at fullt samvær fra dag 1 vil bli vanskelig, og iallefall ikke det beste for barnet!

Eksen min forlot meg mens jeg lå på fødeavd, han flyttet ut og rett inn til ei dame som han hadde hatt bak ryggen min et års tid.

Det var såklart knalltøft! Og ja, jeg var bitter og hadde egentlig ikke lyst å se denne mannen for mine øyne igjen. Men; jeg mener å tro at jeg er et fornuftig menneske, og jeg mener at alle barn har rett på ei mor og en far. Så vi møttes på familiekontoret, og fikk satt opp en midlertidig samværsavtale til barnet ble eldre.

Jeg fullammet i 6mnd, og hadde et barn som overhodet ikke tok flaske (tro meg, jeg prøvde...). De første 6mnd ville det ha vært klin umulig for barnet å overnatte hos far. Så far kom hjem til oss og hadde samvær. Jeg ammet rett før han kom, også stakk jeg ut på trening, besøk til ei vennine o.l, så far og barn fikk være alene. Far tok og barnet med ut på trilleturer. Etter at barnet ble 6mnd så trappet vi samværet opp til flere timer. Barnet spiste da litt grøt, så det kunne gå lengre mellom måltidene. Da barnet var ca et år så sov det over hos far for første gang (far var den første barnet sov over hos forresten). Jeg ammet fortsatt. Etterhvert så ble det annenhver helg. Nå er barnet 50/50.

Dette mener jeg er det beste for barnet!

[Gjest Far]

For det første; krev denne dna-testen for å finne ut om ungen er din eller ei! Så tar du det derifra....

Av egen erfaring så kan jeg med engang si at fullt samvær fra dag 1 vil bli vanskelig, og iallefall ikke det beste for barnet!

Eksen min forlot meg mens jeg lå på fødeavd, han flyttet ut og rett inn til ei dame som han hadde hatt bak ryggen min et års tid.

Det var såklart knalltøft! Og ja, jeg var bitter og hadde egentlig ikke lyst å se denne mannen for mine øyne igjen. Men; jeg mener å tro at jeg er et fornuftig menneske, og jeg mener at alle barn har rett på ei mor og en far. Så vi møttes på familiekontoret, og fikk satt opp en midlertidig samværsavtale til barnet ble eldre.

Jeg fullammet i 6mnd, og hadde et barn som overhodet ikke tok flaske (tro meg, jeg prøvde...). De første 6mnd ville det ha vært klin umulig for barnet å overnatte hos far. Så far kom hjem til oss og hadde samvær. Jeg ammet rett før han kom, også stakk jeg ut på trening, besøk til ei vennine o.l, så far og barn fikk være alene. Far tok og barnet med ut på trilleturer. Etter at barnet ble 6mnd så trappet vi samværet opp til flere timer. Barnet spiste da litt grøt, så det kunne gå lengre mellom måltidene. Da barnet var ca et år så sov det over hos far for første gang (far var den første barnet sov over hos forresten). Jeg ammet fortsatt. Etterhvert så ble det annenhver helg. Nå er barnet 50/50.

Dette mener jeg er det beste for barnet!

Hei TS her.

Takk !!! for flott innspill. Er noe slikt du skisserer jeg ser foran meg. Før det kommer så langt må mor komme i tale og ville sammerbeide.

Foresten var det ikke lett for deg den gangen du og BF skilte lag.

Har tatt dna test men mor har ikke møtt. Har forstått hun etterhvert vil tvinges rettslig når hun ikke møter. Først en nye innkalling. Etterpå rettslig kjennelse fra politiet. Hvis hun da ikke møter blir det retten og sansyligvis gitt pålegg om dna den veien.

[Gjest Far]

Til TS: Hvis d er barnet du er interessert i forstår jeg ikke hvorfor du ikek går å ordner med en dna istedenfor å slenge deg på den evinnelige gnålingen her inne hver gang temaet far og barn kommer opp. Er selv mann, og mener at om du er seriøs bør du heller konsentrere deg om å finne ut av om barnet er ditt, og ta ting derfra enn å henge deg på slike surmagede diskusjoner her som beviser nettopp det at endel mannfolk faktisk er mer opptatt av å sutre enn av å ta ansvar for ungen sin. Be a man. Lykke til:-)

Har tatt dna test men mor har ikke møtt. Har forstått hun etterhvert vil tvinges rettslig når hun ikke møter. Først en nye innkalling. Etterpå rettslig kjennelse fra politiet. Hvis hun da ikke møter blir det retten og sansyligvis gitt pålegg om dna den veien.

Dette forum er benyttet for å belyse probelemstillingen rundt dette tema.

Det å kalle det sutring blir feil når en forsøker belyse problemet sliik loverket er i dag. Tror du har misforstått litt meningen med mange av mine innlegg.

Tror du også ser det er skjevt i loverket i og med vi lever i 2011.

Er dette som er mye av innholdet i det som du har svart på. Det finnes på papiret men når en kommer til "real life" er det ikke slik.

[Gjest Far]

Er enig i at menn i denne tråden har fremstilt seg selv som sutrekopper, men alle menn er ikke slik på samme måte som alle mødre ikke er egoister/overbeskyttende.

Barnet ammer gjerne hele første året så far må være fornøyd med å bli kjent i denne fasen og ikke spinne uvirkelighetsfjerne tanker om fast samvær en dag i uken. Det går an å pumpe og gi flaske, men ikke alle barn tar flaske og pumping er ikke bra for melkeproduksjonen. Les litt mer om babyers behov før dere (du) trekker frem lovverket, ville det være en ide?

Hvis jeg var en mann ville jeg satt meg inn i alt som har med babystell å gjøre for å forstå barnets behov. Siden lovverket granskes med lupe, er det like viktig å lære seg om babyer og helst før barnet blir født.

Egentlig velger jeg å tro at menn ikke er like sutrete som mange av de som er på dette forumet. Kvinner er heller ikke noen store egoister som gjør alt i verste mening overfor far.

Hei du svarer deg med noe jeg nesten akkurat har svart. har i tillegge aldri sagt at barnet ikke skulle amme. Her en noe som lager en mus til en elefant ved at en innbiller seg og hauser opp.

Synes det var en fin annledning til å belyse skjevheter. Ang.kvinnlige egoister er de like store og mange som menn. Forskjellen er at de er ganske mye mer utspekulerete.

Skrevet i dag, 17:03

AnonymBruker skrev 13 august 2011 - 12:28:

For det første; krev denne dna-testen for å finne ut om ungen er din eller ei! Så tar du det derifra....

Av egen erfaring så kan jeg med engang si at fullt samvær fra dag 1 vil bli vanskelig, og iallefall ikke det beste for barnet!

Eksen min forlot meg mens jeg lå på fødeavd, han flyttet ut og rett inn til ei dame som han hadde hatt bak ryggen min et års tid.

Det var såklart knalltøft! Og ja, jeg var bitter og hadde egentlig ikke lyst å se denne mannen for mine øyne igjen. Men; jeg mener å tro at jeg er et fornuftig menneske, og jeg mener at alle barn har rett på ei mor og en far. Så vi møttes på familiekontoret, og fikk satt opp en midlertidig samværsavtale til barnet ble eldre.

Jeg fullammet i 6mnd, og hadde et barn som overhodet ikke tok flaske (tro meg, jeg prøvde...). De første 6mnd ville det ha vært klin umulig for barnet å overnatte hos far. Så far kom hjem til oss og hadde samvær. Jeg ammet rett før han kom, også stakk jeg ut på trening, besøk til ei vennine o.l, så far og barn fikk være alene. Far tok og barnet med ut på trilleturer. Etter at barnet ble 6mnd så trappet vi samværet opp til flere timer. Barnet spiste da litt grøt, så det kunne gå lengre mellom måltidene. Da barnet var ca et år så sov det over hos far for første gang (far var den første barnet sov over hos forresten). Jeg ammet fortsatt. Etterhvert så ble det annenhver helg. Nå er barnet 50/50.

Dette mener jeg er det beste for barnet!

Hei TS her.

Takk !!! for flott innspill. Er noe slikt du skisserer jeg ser foran meg. Før det kommer så langt må mor komme i tale og ville sammerbeide.

Foresten var det ikke lett for deg den gangen du og BF skilte lag.

Har tatt dna test men mor har ikke møtt. Har forstått hun etterhvert vil tvinges rettslig når hun ikke møter. Først en nye innkalling. Etterpå rettslig kjennelse fra politiet. Hvis hun da ikke møter blir det retten og sansyligvis gitt pålegg om dna den veien.

[Gjest Far]

For det første; krev denne dna-testen for å finne ut om ungen er din eller ei! Så tar du det derifra....

Av egen erfaring så kan jeg med engang si at fullt samvær fra dag 1 vil bli vanskelig, og iallefall ikke det beste for barnet!

Eksen min forlot meg mens jeg lå på fødeavd, han flyttet ut og rett inn til ei dame som han hadde hatt bak ryggen min et års tid.

Det var såklart knalltøft! Og ja, jeg var bitter og hadde egentlig ikke lyst å se denne mannen for mine øyne igjen. Men; jeg mener å tro at jeg er et fornuftig menneske, og jeg mener at alle barn har rett på ei mor og en far. Så vi møttes på familiekontoret, og fikk satt opp en midlertidig samværsavtale til barnet ble eldre.

Jeg fullammet i 6mnd, og hadde et barn som overhodet ikke tok flaske (tro meg, jeg prøvde...). De første 6mnd ville det ha vært klin umulig for barnet å overnatte hos far. Så far kom hjem til oss og hadde samvær. Jeg ammet rett før han kom, også stakk jeg ut på trening, besøk til ei vennine o.l, så far og barn fikk være alene. Far tok og barnet med ut på trilleturer. Etter at barnet ble 6mnd så trappet vi samværet opp til flere timer. Barnet spiste da litt grøt, så det kunne gå lengre mellom måltidene. Da barnet var ca et år så sov det over hos far for første gang (far var den første barnet sov over hos forresten). Jeg ammet fortsatt. Etterhvert så ble det annenhver helg. Nå er barnet 50/50.

Dette mener jeg er det beste for barnet!

Hei TS igjen. Takker deg mye på nytt. Skulle ønske alle kvinner var som deg på dette området. Men etter det jeg vet av egen og andres erfaring virker du som den eneste.

Du er kan være et eksempel for andre. Det står respekt av deg og at du tenkte på barnet.Dette med tanke på bruddfasen med BF. Du burde belønnes med plass på stortinget. Mener å si du har tatt et klart og riktig valg. Videre holdt også BF hodet på riktig plass etter bruddet. Dere er flotte mot barnet begge to.

Har det vært valg og du har vært politiker som ville jobbet for det du gjorde i denne situasjonen ville jeg stemt på deg uansett parti.

Burde ikke skrive så mer nå når du har fått fram trådeens hovedmål.

Er for mange som lager "forestillinger" om hvordan jeg oppfatttes.

[AnonymBruker]

Hei du svarer deg med noe jeg nesten akkurat har svart. har i tillegge aldri sagt at barnet ikke skulle amme. Her en noe som lager en mus til en elefant ved at en innbiller seg og hauser opp.

Synes det var en fin annledning til å belyse skjevheter. Ang.kvinnlige egoister er de like store og mange som menn. Forskjellen er at de er ganske mye mer utspekulerete.

Men er du sikker på at du er den eneste gjesten som har svart i denne tråden? Da har du glemt å skrive "gjest-far". Menn kan også være utspekulerte og når de er det, er de nesten umulig å avsløre. Men jeg kom ikke med MIN historie. Jeg har hele tiden sagt at du må ta dna-test og ta det derfra. Jeg bodde hos min far da mine foreldre skiltes, men det er en helt annen historie selv om jeg ikke så stort til min far de to første årene.

Skrevet i dag, 17:03

AnonymBruker skrev 13 august 2011 - 12:28:

For det første; krev denne dna-testen for å finne ut om ungen er din eller ei! Så tar du det derifra....

Av egen erfaring så kan jeg med engang si at fullt samvær fra dag 1 vil bli vanskelig, og iallefall ikke det beste for barnet!

Eksen min forlot meg mens jeg lå på fødeavd, han flyttet ut og rett inn til ei dame som han hadde hatt bak ryggen min et års tid.

Det var såklart knalltøft! Og ja, jeg var bitter og hadde egentlig ikke lyst å se denne mannen for mine øyne igjen. Men; jeg mener å tro at jeg er et fornuftig menneske, og jeg mener at alle barn har rett på ei mor og en far. Så vi møttes på familiekontoret, og fikk satt opp en midlertidig samværsavtale til barnet ble eldre.

Jeg fullammet i 6mnd, og hadde et barn som overhodet ikke tok flaske (tro meg, jeg prøvde...). De første 6mnd ville det ha vært klin umulig for barnet å overnatte hos far. Så far kom hjem til oss og hadde samvær. Jeg ammet rett før han kom, også stakk jeg ut på trening, besøk til ei vennine o.l, så far og barn fikk være alene. Far tok og barnet med ut på trilleturer. Etter at barnet ble 6mnd så trappet vi samværet opp til flere timer. Barnet spiste da litt grøt, så det kunne gå lengre mellom måltidene. Da barnet var ca et år så sov det over hos far for første gang (far var den første barnet sov over hos forresten). Jeg ammet fortsatt. Etterhvert så ble det annenhver helg. Nå er barnet 50/50.

Dette mener jeg er det beste for barnet!

Hei TS her.

Takk !!! for flott innspill. Er noe slikt du skisserer jeg ser foran meg. Før det kommer så langt må mor komme i tale og ville sammerbeide.

Foresten var det ikke lett for deg den gangen du og BF skilte lag.

Har tatt dna test men mor har ikke møtt. Har forstått hun etterhvert vil tvinges rettslig når hun ikke møter. Først en nye innkalling. Etterpå rettslig kjennelse fra politiet. Hvis hun da ikke møter blir det retten og sansyligvis gitt pålegg om dna den veien.

Det er flott av deg å ville ta vare på barnet. Men du så for deg en dag i uken og ville gå ned til 80-prosent stilling så raskt det lot seg gjøre, og helst med en gang dna-testen var tatt. Ikke anklag andre når du selv har skrevet at det var målet ditt.

Hei TS igjen. Takker deg mye på nytt. Skulle ønske alle kvinner var som deg på dette området. Men etter det jeg vet av egen og andres erfaring virker du som den eneste.

Du er kan være et eksempel for andre. Det står respekt av deg og at du tenkte på barnet.Dette med tanke på bruddfasen med BF. Du burde belønnes med plass på stortinget. Mener å si du har tatt et klart og riktig valg. Videre holdt også BF hodet på riktig plass etter bruddet. Dere er flotte mot barnet begge to.

Har det vært valg og du har vært politiker som ville jobbet for det du gjorde i denne situasjonen ville jeg stemt på deg uansett parti.

Burde ikke skrive så mer nå når du har fått fram trådeens hovedmål.

Er for mange som lager "forestillinger" om hvordan jeg oppfatttes.

De forestillingene har du og andre klart å lage selv. Jeg var nettopp kommet fra fødeavdelingen når barnets far gjorde en annen gravid, likevel nektet jeg ikke han samvær, heller ikke mens jeg ammet. Men har det noe med denne saken å gjøre? Må vi liksom falle sammen og fortelle hvor prektige vi er, slik at du skal få et annet syn på oss slemme kg-damer?

[Gjest Gjest]

Det er flott av deg å ville ta vare på barnet. Men du så for deg en dag i uken og ville gå ned til 80-prosent stilling så raskt det lot seg gjøre, og helst med en gang dna-testen var tatt. Ikke anklag andre når du selv har skrevet at det var målet ditt.

De forestillingene har du og andre klart å lage selv. Jeg var nettopp kommet fra fødeavdelingen når barnets far gjorde en annen gravid, likevel nektet jeg ikke han samvær, heller ikke mens jeg ammet. Men har det noe med denne saken å gjøre? Må vi liksom falle sammen og fortelle hvor prektige vi er, slik at du skal få et annet syn på oss slemme kg-damer?

At far til det barn dere har sammen venter barn med en annen fratar han ikke å være sammen med alle barn han har med alle damer. Slike holdninger er ikke riktige som du viser. Nekte en mann samvær med barnet. Du må skille barnet og deg selv, ikke synes synd på deg selv. Heldigvis kan du ikke nekte han samvær med barnet selv om du lage utrolig mye dritt.

[Gjest Gjest]

Det er flott av deg å ville ta vare på barnet. Men du så for deg en dag i uken og ville gå ned til 80-prosent stilling så raskt det lot seg gjøre, og helst med en gang dna-testen var tatt. Ikke anklag andre når du selv har skrevet at det var målet ditt.

De forestillingene har du og andre klart å lage selv. Jeg var nettopp kommet fra fødeavdelingen når barnets far gjorde en annen gravid, likevel nektet jeg ikke han samvær, heller ikke mens jeg ammet. Men har det noe med denne saken å gjøre? Må vi liksom falle sammen og fortelle hvor prektige vi er, slik at du skal få et annet syn på oss slemme kg-damer?

Er det utspekulert å gå ned til lovlig 80 prosent stilling og ta seg av sitt eget barn?

Ser bare det blir mindre barenbidrag du?

Ser du ikke verdien av fars samvær med barnet?

Tror du har misforstått verdiene i livet når det gjelder dette med barn far.

[AnonymBruker]

Hei TS igjen. Takker deg mye på nytt. Skulle ønske alle kvinner var som deg på dette området. Men etter det jeg vet av egen og andres erfaring virker du som den eneste.

Du er kan være et eksempel for andre. Det står respekt av deg og at du tenkte på barnet.Dette med tanke på bruddfasen med BF. Du burde belønnes med plass på stortinget. Mener å si du har tatt et klart og riktig valg. Videre holdt også BF hodet på riktig plass etter bruddet. Dere er flotte mot barnet begge to.

Har det vært valg og du har vært politiker som ville jobbet for det du gjorde i denne situasjonen ville jeg stemt på deg uansett parti.

Burde ikke skrive så mer nå når du har fått fram trådeens hovedmål.

Er for mange som lager "forestillinger" om hvordan jeg oppfatttes.

Takk skal du ha

Jeg skal innrømme at det var beintøffe år, og det var sårt, og jeg har virkelig kjent ei stor bitterhet. Nå er barnet 14 år, og er et veltilpasset barn som har et godt forhold til oss begge foreldre. Vi samarbeider nå utrolig godt, og f.eks nå i sommer har vi ikke hatt oversikt over hvem som er hvem sine uker, da barnet har vært med på ferier i begge familier og bestemmer endel selv. Vi har i tillegg for noen år siden flyttet ganske nærme hverandre, så barnet bare kan slenge seg på sykkelen hvis det føler behov for å se den andre.

Faren kom med ei halvveis forklaring endel år etter bruddet, og han takket meg faktisk for at jeg viste storsinn og ikke var egosit. Men ja, såklart det har vært irritasjoner, uenigheter og stormer opp igjennom årene, men aldri har det gått utover barnet. Har det vært prolemer så har vi klart å møtes over en kopp kaffe mens barnet har vært ute av hus.

Far har og vært strålende i alle år med å bidratt til ting barnet har hatt behov for. Han har betalt bidrag, men nå når vi har 50/50 skal han egentlig betale 700kr i mnd, men jeg vil ikke ha det. Nettopp fordi han bidro uten at jeg trengte å spørre de årene jeg hadde det tøft med å gjøre ferdig utdannelse (den illusjonen mange har at enslige mødre som studerer får penger kastet etter seg og sydd puter under armene fra nav er innmari feil, jeg hadde 2000kr igjen hver mnd som skulle forsørge meg og barnet).

[AnonymBruker]

Er det utspekulert å gå ned til lovlig 80 prosent stilling og ta seg av sitt eget barn?

Ser bare det blir mindre barenbidrag du?

Ser du ikke verdien av fars samvær med barnet?

Tror du har misforstått verdiene i livet når det gjelder dette med barn far.

Hvor nevner AB noe om barnebidrag? Må du tlke alt i verste mening?

[AnonymBruker]

At far til det barn dere har sammen venter barn med en annen fratar han ikke å være sammen med alle barn han har med alle damer. Slike holdninger er ikke riktige som du viser. Nekte en mann samvær med barnet. Du må skille barnet og deg selv, ikke synes synd på deg selv. Heldigvis kan du ikke nekte han samvær med barnet selv om du lage utrolig mye dritt.

Fy du burde holde genene dine i en kondom og helst i hånda og holde deg unna KVINNER. !

jeg kunne nektet han eller gjort det vanskelig, siden han røyket hasj i blant og tvunget han til å avlevere tisseprøve og gjort livet surt for han. Jeg syntes ikke synd på meg selv, jeg syntes synd på 17-åringen han hadde gjort gravid og som tok en abort fordi foreldrene presset henne. Det fikk jeg vite av brødrene hennes.

Hva kan DU tilby et barn? Er det en sønn du skal prøve å tegne i ditt bilde eller en datter du kan vise at du har et fint syn på damer overfor? Hva med din familie, har de en bakgrunn og evne til å være en ressurs overfor barnet?

Kanskje moren har sett at dere er sånn som har stukket hodet overfor myrjorda?

[Gjest Gjest]

Hvor nevner AB noe om barnebidrag? Må du tlke alt i verste mening?

Joda AB som du sier har tatt opp barnebidragets størrelse gjennom å slå tilbake det å jobbe 80 prosent.

AnonymBruker

.

Gruppe:

Anonym

Innlegg:

240.924

Ble medlem:

02-august 10

Kjønn:

Ikke viktig

Skrevet i dag, 17:42

Far skrev 13 august 2011 - 17:18:

Hei du svarer deg med noe jeg nesten akkurat har svart. har i tillegge aldri sagt at barnet ikke skulle amme. Her en noe som lager en mus til en elefant ved at en innbiller seg og hauser opp.

Synes det var en fin annledning til å belyse skjevheter. Ang.kvinnlige egoister er de like store og mange som menn. Forskjellen er at de er ganske mye mer utspekulerete.

Men er du sikker på at du er den eneste gjesten som har svart i denne tråden? Da har du glemt å skrive "gjest-far". Menn kan også være utspekulerte og når de er det, er de nesten umulig å avsløre. Men jeg kom ikke med MIN historie. Jeg har hele tiden sagt at du må ta dna-test og ta det derfra. Jeg bodde hos min far da mine foreldre skiltes, men det er en helt annen historie selv om jeg ikke så stort til min far de to første årene.

Skrevet i dag, 17:03

AnonymBruker skrev 13 august 2011 - 12:28:

For det første; krev denne dna-testen for å finne ut om ungen er din eller ei! Så tar du det derifra....

Av egen erfaring så kan jeg med engang si at fullt samvær fra dag 1 vil bli vanskelig, og iallefall ikke det beste for barnet!

Eksen min forlot meg mens jeg lå på fødeavd, han flyttet ut og rett inn til ei dame som han hadde hatt bak ryggen min et års tid.

Det var såklart knalltøft! Og ja, jeg var bitter og hadde egentlig ikke lyst å se denne mannen for mine øyne igjen. Men; jeg mener å tro at jeg er et fornuftig menneske, og jeg mener at alle barn har rett på ei mor og en far. Så vi møttes på familiekontoret, og fikk satt opp en midlertidig samværsavtale til barnet ble eldre.

Jeg fullammet i 6mnd, og hadde et barn som overhodet ikke tok flaske (tro meg, jeg prøvde...). De første 6mnd ville det ha vært klin umulig for barnet å overnatte hos far. Så far kom hjem til oss og hadde samvær. Jeg ammet rett før han kom, også stakk jeg ut på trening, besøk til ei vennine o.l, så far og barn fikk være alene. Far tok og barnet med ut på trilleturer. Etter at barnet ble 6mnd så trappet vi samværet opp til flere timer. Barnet spiste da litt grøt, så det kunne gå lengre mellom måltidene. Da barnet var ca et år så sov det over hos far for første gang (far var den første barnet sov over hos forresten). Jeg ammet fortsatt. Etterhvert så ble det annenhver helg. Nå er barnet 50/50.

Dette mener jeg er det beste for barnet!

Hei TS her.

Takk !!! for flott innspill. Er noe slikt du skisserer jeg ser foran meg. Før det kommer så langt må mor komme i tale og ville sammerbeide.

Foresten var det ikke lett for deg den gangen du og BF skilte lag.

Har tatt dna test men mor har ikke møtt. Har forstått hun etterhvert vil tvinges rettslig når hun ikke møter. Først en nye innkalling. Etterpå rettslig kjennelse fra politiet. Hvis hun da ikke møter blir det retten og sansyligvis gitt pålegg om dna den veien.

Det er flott av deg å ville ta vare på barnet. Men du så for deg en dag i uken og ville gå ned til 80-prosent stilling så raskt det lot seg gjøre, og helst med en gang dna-testen var tatt. Ikke anklag andre når du selv har skrevet at det var målet ditt.

Far skrev 13 august 2011 - 17:31:

Hei TS igjen. Takker deg mye på nytt. Skulle ønske alle kvinner var som deg på dette området. Men etter det jeg vet av egen og andres erfaring virker du som den eneste.

Du er kan være et eksempel for andre. Det står respekt av deg og at du tenkte på barnet.Dette med tanke på bruddfasen med BF. Du burde belønnes med plass på stortinget. Mener å si du har tatt et klart og riktig valg. Videre holdt også BF hodet på riktig plass etter bruddet. Dere er flotte mot barnet begge to.

Har det vært valg og du har vært politiker som ville jobbet for det du gjorde i denne situasjonen ville jeg stemt på deg uansett parti.

Burde ikke skrive så mer nå når du har fått fram trådeens hovedmål.

Er for mange som lager "forestillinger" om hvordan jeg oppfatttes.

De forestillingene har du og andre klart å lage selv. Jeg var nettopp kommet fra fødeavdelingen når barnets far gjorde en annen gravid, likevel nektet jeg ikke han samvær, heller ikke mens jeg ammet. Men har det noe med denne saken å gjøre? Må vi liksom falle sammen og fortelle hvor prektige vi er, slik at du skal få et annet syn på oss slemme kg-damer?

Dette innlegget er skrevet av en innlogget bruker som ønsker å være anonym. Alle slike innlegg havner inn under nicket "AnonymBruker".

[Gjest Gjest]

For det første; krev denne dna-testen for å finne ut om ungen er din eller ei! Så tar du det derifra....

Av egen erfaring så kan jeg med engang si at fullt samvær fra dag 1 vil bli vanskelig, og iallefall ikke det beste for barnet!

Eksen min forlot meg mens jeg lå på fødeavd, han flyttet ut og rett inn til ei dame som han hadde hatt bak ryggen min et års tid.

Det var såklart knalltøft! Og ja, jeg var bitter og hadde egentlig ikke lyst å se denne mannen for mine øyne igjen. Men; jeg mener å tro at jeg er et fornuftig menneske, og jeg mener at alle barn har rett på ei mor og en far. Så vi møttes på familiekontoret, og fikk satt opp en midlertidig samværsavtale til barnet ble eldre.

Jeg fullammet i 6mnd, og hadde et barn som overhodet ikke tok flaske (tro meg, jeg prøvde...). De første 6mnd ville det ha vært klin umulig for barnet å overnatte hos far. Så far kom hjem til oss og hadde samvær. Jeg ammet rett før han kom, også stakk jeg ut på trening, besøk til ei vennine o.l, så far og barn fikk være alene. Far tok og barnet med ut på trilleturer. Etter at barnet ble 6mnd så trappet vi samværet opp til flere timer. Barnet spiste da litt grøt, så det kunne gå lengre mellom måltidene. Da barnet var ca et år så sov det over hos far for første gang (far var den første barnet sov over hos forresten). Jeg ammet fortsatt. Etterhvert så ble det annenhver helg. Nå er barnet 50/50.

Dette mener jeg er det beste for barnet!

Synes også dette var mønsterverdig. Applaus !!!

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for avsporing.

Kråkesaks, moderator.

[AnonymBruker]

Synes også dette var mønsterverdig. Applaus !!!

Jeg som skrev om min opplevelse med brudd fra dag 1. Må bare si, godt å få kreditt for at jeg gjorde et riktig valg i en vanskelig situasjon:-)

Og nå, så føler jeg virkelig at vi alle, både mor, far og barn høster det jeg sådde den gangen for 14 år

[Alvina]

Slutt at kriga.

Endret 14. august 2011 av Alvina

[Alvina]

Jeg som skrev om min opplevelse med brudd fra dag 1. Må bare si, godt å få kreditt for at jeg gjorde et riktig valg i en vanskelig situasjon:-)

Og nå, så føler jeg virkelig at vi alle, både mor, far og barn høster det jeg sådde den gangen for 14 år

Virkelig? På hvilen måte?

Jeg opplevde nesten det samme, men kom med din enestående historie. Hvordan er den?

Må si at når mine barn var fjorten og skulle konfirmeres, da var far et udyr som til og med hans egen mor holdt seg unna.

Hvorfor? Fordi han skulle ha rett.

Han fikk anfall av og til. Det gikk bra, men noen måtte holde hodet over vannet.

Skal en genmann fungere, må også hans familie fungere. Hvis han ikke har noen famile, er det ikke sikkert han får noen heller. Fakta.

Forstår ikke hvorfor ts har sendt sms og ringt til en 36 år gammel kjerring, og når hun ikke svarer, dundrer han på døren hennes?

Far til to snart han der eller?

[AnonymBruker]

Virkelig? På hvilen måte?

Jeg opplevde nesten det samme, men kom med din enestående historie. Hvordan er den?

Må si at når mine barn var fjorten og skulle konfirmeres, da var far et udyr som til og med hans egen mor holdt seg unna.

Hvorfor? Fordi han skulle ha rett.

Han fikk anfall av og til. Det gikk bra, men noen måtte holde hodet over vannet.

Skal en genmann fungere, må også hans familie fungere. Hvis han ikke har noen famile, er det ikke sikkert han får noen heller. Fakta.

Forstår ikke hvorfor ts har sendt sms og ringt til en 36 år gammel kjerring, og når hun ikke svarer, dundrer han på døren hennes?

Far til to snart han der eller?

Hvis du leste min histoire tidligere, så forlot far meg mens jeg lå på fødeavd. Jeg kom hjem til ei halvtom leilighet med en baby. Ante fred og ingen fare. Livet tok en veldig brå vending. Første barnet. Ikke hadde jeg råd til å sitte med leiligheten, så med en 7 dager gammel baby måtte jeg også begynne å flytte.

Jeg KUNNE vært ei hevngjerrig hurpe som hadde gjort alt for å boikotte, trenere, være vanskelig for å bruke barnet for å straffe far. Sa faktisk til han en gang helt i begynnelsen og, at dette barnet kunne han bare glemme..... MEN; jeg tok til fornuft, la egne følelser til side og gjorde det riktige i forhold til å legge opp til en god relasjon mellom far og barn.

Nå er barnet 14, vi har et supert samarbeid (kan nesten gå så langt som å si at vi er gode venner og), barnet har det godt og er trygg på oss foreldre. Barnet slipper å ta vanskelige valg, der det må velge mellom mamma og pappa. Vi er fleksible og hjelper hverandre. Stemor til barnet er og super, jeg har fått et godt forhold til henne og, og hun til meg. Null sjalusi og dritt som jeg ser enkelite har i en stemorrolle. Jeg traff drømmemannen min da barnet var 6 år, og er gift med han.

Alt fungerer bare så innmari bra, så derfor mener jeg at vi alle høster av det jeg sådde. Situasjonene ville vært en helt annen idag har jeg tatt et annet valg den gangen. Ser du ikke det?

Men, jeg føler ikke at våre situasjoner er likedan og kan sammenlignes. Hadde min eks vært en skikkelig jævel som ikke hadde oppført seg og andre har vært redde for så ville jo ikke et samarbeid fungert! Min eks er ikke det, og derfor gikk alt bra for oss pga det jeg la opp til.

[Gjest Gjest]

Hvor nevner AB noe om barnebidrag? Må du tlke alt i verste mening?

Når AB sier (ikke sier) noe om barnebidrag menes nok 80 prosent jobb. Det fører til mindre bidrag når bidragsyter jobber mindre.

80 prosent jobb kan alle bidragsytere gå ned til helt lovlig.

[Gjest Gjest]

Virkelig? På hvilen måte?

Jeg opplevde nesten det samme, men kom med din enestående historie. Hvordan er den?

Må si at når mine barn var fjorten og skulle konfirmeres, da var far et udyr som til og med hans egen mor holdt seg unna.

Hvorfor? Fordi han skulle ha rett.

Han fikk anfall av og til. Det gikk bra, men noen måtte holde hodet over vannet.

Skal en genmann fungere, må også hans familie fungere. Hvis han ikke har noen famile, er det ikke sikkert han får noen heller. Fakta.

Forstår ikke hvorfor ts har sendt sms og ringt til en 36 år gammel kjerring, og når hun ikke svarer, dundrer han på døren hennes?

Far til to snart han der eller?

Nå har jeg lest tråden noe ganger, du legger på kraftig her. Det samme har mange andre "kjeringer" her på kg gjort.

Det å ta kontakt via sms og tlf.er ikke det samme som å sende en hel haug. Det å ringe på er ikke det samme som å "dundre" på døra.

"Kjeringer" som bruker slike utrykk er ikke mye troverdige, men i barnefordelingssaker gjelder det tydeligevis for "kjerringer" å skrike høyest. Hvir en mann gjør det er han aggresiv. "Kjerringer" gjør det av mors følelse, slik oppafattes det ofte.