Den Perfekte Mann

[Cathrine88]

I våre dager har vi bare kjernefamilie - så lenge det varer.

Og da er paret automatisk alfa-hann/hunn i sin lille familie (flokk). Altså forutsatt at de har mindreårige barn i sammen.

Joda, men jeg har hørt denne betegnelsen så ofte i det siste og da er det som oftest snakk om en type menn de fleste kvinner ønsker. En dominant ledertype.

Laget egen tråd om ordet alfakvinne for å se om jeg får noe svar på hva folk legger i ordet.

[AnonymBruker]

Hva definerer en alfa-kvinne egentlig? Har fått forklart at en alfa-mann er mer dominant enn vanlige "beta-hanner". Vil ikke det si at han sannsynligvis ønsker en kvinne han kan dominere da?

Prøver du å si at en kvinne ikke trenger å være alfa for å være interessant for en alfa-hann? Selv om han kanskje ønsker å dominere kvinnen så må hun jo likevel ha noe som skiller henne ut fra andre kvinner i positiv forstand, f.eks. at hun er dominant overfor andre kvinner selv om hun ikke er dominant overfor typen. Det slår meg at mange kvinner drømmer om en alfa-hann, men uten noensinne å spørre seg hva hun kan tilby selv? "Jeg er jo kvinne, er ikke det godt nok kanskje, tji hi hi?" Eller de mener det holder å være pen, så sitter alfa-hannen på kroken. Epic fail.

[Cathrine88]

Prøver du å si at en kvinne ikke trenger å være alfa for å være interessant for en alfa-hann? Selv om han kanskje ønsker å dominere kvinnen så må hun jo likevel ha noe som skiller henne ut fra andre kvinner i positiv forstand, f.eks. at hun er dominant overfor andre kvinner selv om hun ikke er dominant overfor typen. Det slår meg at mange kvinner drømmer om en alfa-hann, men uten noensinne å spørre seg hva hun kan tilby selv? "Jeg er jo kvinne, er ikke det godt nok kanskje, tji hi hi?" Eller de mener det holder å være pen, så sitter alfa-hannen på kroken. Epic fail.

Nei, jeg prøvde ikke å si at man ikke trenger å være alfa for å tiltrekke seg en alfa. Jeg lurte på hva ordet alfakvinne innebærer.

Jeg er selv over gjennomsnittet dominant og derfor avviser jeg som oftest svært dominante menn.

Jeg tenker at et forhold mellom to dominante personer vil bli vanskelig. Det var bare derfor jeg lurte.

[Spacey]

I våre dager har vi bare kjernefamilie - så lenge det varer.

Og da er paret automatisk alfa-hann/hunn i sin lille familie (flokk). Altså forutsatt at de har mindreårige barn i sammen.

Jeg har en teori om det med alfahanner. Jeg erfarer at det i nesten enhver sammenheng vil være omtrent en alfahann tilstede (hvis fler er på samme sted blir det enten krøll eller deling/fusjonering av makten), og hvem det er kommer an på situasjonen. På et gjennomsnittlig utested kan alfahannen være den klassiske jocken, altså velbygd og typisk kjekkas, som dominerer scenen totalt på tross av at han kanskje er åpenbart mindre reflektert enn andre og oppfører seg, etter mitt syn, ufint ovenfor andre og særlig jenter.

Det interessante er at mennesker skiller seg her fra andre dyr ved at alfaen også kan være en velformulert spjæling bare han kan trykke på de rette knappene, enten det dreier seg om studier, diskusjoner med andre som truer det intellektuelle territoriet hans, eller de smarte, men dominerende jentene som flokker seg rundt ham.

Fellesnevneren ser ofte ut til å være at personen egentlig er en stor drittsekk, som for meg har totalt gjennomsiktige motiver, men som vinner likevel i det meste han prøver på bare fordi, vel, han er en alfa og vil alltid ende opp med å vinne over en "vanlig dødelig", som meg selv, på tross av (eller nettopp fordi) jeg ikke er villig til å gå over stokk og stein eller å ydmyke andre for å nå gjennom selv.

Misforstå meg rett, det finnes selvfølgelig også kjernekarer med alfastatus som har hjertet på rett sted, og disse er et kapittel for seg selv. De har gjerne hatt storhetstiden sin tidlig, barneskolen kanskje, var tidlig ute med puberteten og virket mange år eldre enn de andre i klassen. I motsetning til de andre alfaene, endrer plutselig disse karene karakter et sted mellom 13 og 20, og jekker seg ned på de andres nivå. Han vil likevel alltid utstråle karisma nok til å ha full kontroll på vennegjengen, men bruker ikke makten til noe annet enn bekreftelse fordi han har slått seg til ro med en trophyjente og har giftet seg tidlig, som en lat hannløve i skyggen (ja, dette er grove stereotypier, men de har for meg vært veldig beskrivende).

Poenget er, at hvis jeg har rett ang. alfahanner i dagens samfunn, betyr det at jentene her inne kan liste opp så mange kvaliteter de vil; de vil uansett bli uforklarlig sjarmert og tiltrukket av den typen alfa de foretrekker. Da går jeg altså ut ifra at det finnes ulike mennesketyper, og det finnes en type dominerende hann innenfor hver av mennesketypene. Ikke meningen å være misogynisk på noen som helst måte, bare prøver å finne en forklaring på hvorfor frampå drittsekker likevel alltid vinner når det kommer til stykket.

Underbevisstheten vår er alltid puppeteer, til det punktet hvor vi innbiller oss at vi kan påvirke den ved å se etter bestemte "kvaliteter" hos folk, som om vi har noe valg når vi først blir tiltrukket av noen.

Men for all del, bare en teori i startfasen:)

[Gjest Cosette]

Høy, slank. Sjarmerende smil, skøyeraktige øyne. Hår på hodet. Velkledd.

Mye humor. Lite selvhøytidelig, må kunne tåle at jeg tuller litt. Solid, ikke en som rømmer eller svikter ved det minste lille ansvar eller bølgedal. Evnen til å lære av andre såvel som å holde fast ved egne prinsipper og meninger.

Har høyere utdannelse. Glad i yrket sitt. Visse ambisjoner for fremtiden. Ryddig økonomi, forsørger seg selv og kan være med å forsørge en familie etterhvert hvis det skulle bli aktuelt med barn.

Liker gode bøker og filmer. Liker musikk. Glad i å reise og lære om nye steder og kulturer. Greit nivå innen geografi, historie og samfunnsvitenskap. Kan sette pris på en fuktig kveld på byen med dansing og drinker såvel som en søndag strak ut på sofaen med seriemaraton og godteri. Må like jevnlig fysisk aktivitet og turer i naturen.

[Gjest Cecilia L]

1. Personlighet: Dannelse er viktig for meg. I form av kulturell/intellektuell dannelse. Lett for å le. Gjerne litt eksentrisk. Måten han beveger seg på, de små beveglesene som bare jeg ser. Og selvfølgelig trygg, fin og omsorgsfull. Lidenskapelig og leken. Altså seksuell og fysisk. Varm, sjenerøs og bekvem med å motta. Direkte og tydelig, kommunikativ.

2. Utseende: Nja... Jeg liker mye og mangt. Sixpack og store, fuktige lepper tiltrekker meg sjelden. Mer tilhenger av det særegne. Og innenfor der er det mange variasjoner. Litt preppy menn med edge, kanksje?

3. Interesser: Vil gjerne finne en mann som har sine egne interesser. Gjerne litt geeky. Fint om vi kan dele interesser og har samme referansepunkter innenfor musikk/film/litteratur.

4. Sosial status blant venner/famile/osv: Jeg tror drømmemannen er en mann som er godt likt og respektert blant både venner/familie. Litt sær er bra.

5. Yrke: Dette er litt viktig. Ikke mye, men jeg liker at en mann har litt ambisjoner. Om ambisjonen er bonde eller forsker er ikke så viktig. Det er driven som er sexy og interessant.

6. Økonomi: Ikke viktig. Kors på halsen og ti kniver i hjertet.

Endret 29. juli 2011 av Cecilia L

[Gjest Cosette]

Litt preppy menn med edge, kanksje?

JA! You said it.

[Flanør]

Preppy er bra.

[Cathrine88]

Spacey-

Det er svært interessant å lese teorien din, det virker som du har en oppfatning av alfahannen mange vil være helt uenige i. Nå er jeg langt fra ekspert på temaet, men såvidt jeg har skjønt er alfamannstempelet omtrent det beste man kan oppnå, ihvertfall når det gjelder å tiltrekke seg kvinner.

Jeg har aldri hørt alfamenn beskrevet som drittsekker som tråkker på andre for å fremheve seg selv før. Ordet alfamann får meg nok heller til å tenke på en som har en sånn indre styrke og karisma at alt blir gitt til han uten at han egentlig trenger å gjøre noe for det.

Men jeg har også tenkt at en alfamann alltid vil ha behov for å være den sterkeste, den med mest makt og sånn sett høres teorien din ut som den har mye for seg. For hva gjør den staute, karismatiske karen når den høye statusen hans blir truet av en annen mann?

Jeg har som sagt aldri vært tiltrukket av dominante menn fordi jeg er såpass dominant selv at jeg har tenkt det ville bli total kræsj.

Og de av venninnene mine som er sammen med typiske alfamenn er underdanige selv, så jeg ble interessert når det ble snakk om at en alfa alltid vil ha en annen alfa.

Alle kan vel uansett ikke være alfamenn og de færreste kvinner ender jo opp med en, så da må jo andre typer menn være tiltrekkende for de aller fleste vil jeg tro.

Edit: jeg sier absolutt ikke at jeg er en alfakvinne, det vet jeg som sagt ikke engang betydningen av.

Endret 29. juli 2011 av Cathrine88

[Gjest Jytte]

Har vel egentlig mistet troen på menn etter at jeg ble separert. Kommer til å sammenligne enhver mann med min eksmann og selvom han hadde sine (mange) feil så var han mitt livs kjærlighet.

Jeg gifter meg bare en gang i livet, så det er jeg ferdig med. Treffer jeg en mann nå så kommer jeg til å insistere på å bo i hvert vårt hus og bare ha noen deilige elskovsnetter sammen og reiste på ferier og helgeturer sammen.

Er voksen med voksne barn. Har jobb og eget hus - orker ikke blande noen ny mann inn i hverdagen min.. tror jeg. Kanskje det endrer seg om jeg treffer den rette.

Mine "krav" til en mann er ikke all verden:

Sjarmerende

Bra humor (ultraviktig)

Ha en jobb han liker og er stolt av

Like å kjøre bil

Sporty (ikke fanatisk, men må like turer i skog og mark)

Fotballinteressert

Glad i barn (men ferdig med å få egne)

Like ungene mine og vise versa

Eget hus eller leilighet

Han må selvsagt elske meg .. og ønske å være med meg resten av livet.

Det ble visst litt allikevel ... det er ønsker, ikke krav. Så hadde det ikke akkurat vært negativt om han hadde en liten hytte ved havet

[Spacey]

Spacey-

Det er svært interessant å lese teorien din, det virker som du har en oppfatning av alfahannen mange vil være helt uenige i. Nå er jeg langt fra ekspert på temaet, men såvidt jeg har skjønt er alfamannstempelet omtrent det beste man kan oppnå, ihvertfall når det gjelder å tiltrekke seg kvinner.

Jeg har aldri hørt alfamenn beskrevet som drittsekker som tråkker på andre for å fremheve seg selv før. Ordet alfamann får meg nok heller til å tenke på en som har en sånn indre styrke og karisma at alt blir gitt til han uten at han egentlig trenger å gjøre noe for det.

Men jeg har også tenkt at en alfamann alltid vil ha behov for å være den sterkeste, den med mest makt og sånn sett høres teorien din ut som den har mye for seg. For hva gjør den staute, karismatiske karen når den høye statusen hans blir truet av en annen mann?

Jeg har som sagt aldri vært tiltrukket av dominante menn fordi jeg er såpass dominant selv at jeg har tenkt det ville bli total kræsj.

Og de av venninnene mine som er sammen med typiske alfamenn er underdanige selv, så jeg ble interessert når det ble snakk om at en alfa alltid vil ha en annen alfa.

Alle kan vel uansett ikke være alfamenn og de færreste kvinner ender jo opp med en, så da må jo andre typer menn være tiltrekkende for de aller fleste vil jeg tro.

Edit: jeg sier absolutt ikke at jeg er en alfakvinne, det vet jeg som sagt ikke engang betydningen av.

Spikeren på hodet der, altså at alfaer kan beskrives som en som får det han vil ha uten å prøve noe særlig, men personlig har jeg merket mange ganger at jeg i sosiale sammenhenger gjør meg til et utrolig lett offer for alfaer i gruppen som for eksempel vil score et billig humorpoeng og understreke sin posisjon ytterligere. For eksempel ved å legge ut om denne teorien etter noen øl (veldig meta og spennende:D). Er forresten ikke bitter, bare veldig fascinert!

Sånne ting trenger ikke være ondsinnet, bare en naturlig reaksjon hos folk som dominerer en situasjon ved ren utstråling. Bare tenk deg den samme handlingen, for eksempel å hoppe opp et bord på en restaurant og rope "jeg er awesome!", av to forskjellige personer; den ene er en likandes megahunk med et blendende smil og en tilsvarende vennegjeng rundt, og den andre en stygg dork som satt for seg selv. De mest sjokkerende ting kan gjøre en alfa enda bedre likt, mens den samme tingen kan trykke alle andre lenger ned i søla. Tror jeg:)

Tror noe sånt kan være svaret på at forskjellen blir så stor på forskjellige gutter, selv om den i utgangspunktet kan virke minimal. Jeg vil si at jeg fyller rundt 60% av punktene på ønskelistene til de fleste her, (jævlig arrogant sagt, men wait for it...) og anser meg selv for å være en genuint bra person som vil andre vel, men jeg mangler likevel den alfa-edgen og forblir singel. Dvs jeg er nettopp blitt singel fra et langt forhold, men merket jo både i løpet av forholdet ,og spesielt nå, at jeg bare ikke har det berømte "draget", sikkert på grunn av usikkerhet, under middels selvbilde (det er lett å poste i et forum og resonnere logisk, en annen ting er jo gjerne hvordan man egentlig har det), og kanskje overdreven respekt for andre.

Eller noe:)

[Cathrine88]

Klipp.

Ble for utleverende.

Endret 20. september 2011 av Cathrine88

[Steinar40]

Joda, men jeg har hørt denne betegnelsen så ofte i det siste og da er det som oftest snakk om en type menn de fleste kvinner ønsker. En dominant ledertype.

Kvinner har alltid vært ute etter status - for ikke å snakke om mannens penger og andre materielle tilganger!

Endret 30. juli 2011 av Steinar40

[Steinar40]

Nei, jeg prøvde ikke å si at man ikke trenger å være alfa for å tiltrekke seg en alfa. Jeg lurte på hva ordet alfakvinne innebærer.

Jeg er selv over gjennomsnittet dominant og derfor avviser jeg som oftest svært dominante menn.

Jeg tenker at et forhold mellom to dominante personer vil bli vanskelig. Det var bare derfor jeg lurte.

Dette har du forsåvidt helt rett i.

To store går ikke i en sko, som det så fint heter.

[Steinar40]

1. Personlighet: Dannelse er viktig for meg. I form av kulturell/intellektuell dannelse. Lett for å le. Gjerne litt eksentrisk. Måten han beveger seg på, de små beveglesene som bare jeg ser. Og selvfølgelig trygg, fin og omsorgsfull. Lidenskapelig og leken. Altså seksuell og fysisk. Varm, sjenerøs og bekvem med å motta. Direkte og tydelig, kommunikativ.

2. Utseende: Nja... Jeg liker mye og mangt. Sixpack og store, fuktige lepper tiltrekker meg sjelden. Mer tilhenger av det særegne. Og innenfor der er det mange variasjoner. Litt preppy menn med edge, kanksje?

Litt preppy menn med edge?

Hva i all verden betyr dette på norsk?

3. Interesser: Vil gjerne finne en mann som har sine egne interesser. Gjerne litt geeky. Fint om vi kan dele interesser og har samme referansepunkter innenfor musikk/film/litteratur.

4. Sosial status blant venner/famile/osv: Jeg tror drømmemannen er en mann som er godt likt og respektert blant både venner/familie. Litt sær er bra.

5. Yrke: Dette er litt viktig. Ikke mye, men jeg liker at en mann har litt ambisjoner. Om ambisjonen er bonde eller forsker er ikke så viktig. Det er driven som er sexy og interessant.

Hvorfor skal dette være viktig for deg?

Det er hans jobb og hvorfor jobber man egentlig? Jo, for å overleve i samfunnet.

Men det er klart, hvis han hater jobben sin så du må høre på klaging over den hver dag, da blir det annerledes.

6. Økonomi: Ikke viktig. Kors på halsen og ti kniver i hjertet.

Ikke viktig altså? Yeah, right

Endret 30. juli 2011 av Steinar40

[Steinar40]

Jeg har en teori om det med alfahanner. Jeg erfarer at det i nesten enhver sammenheng vil være omtrent en alfahann tilstede (hvis fler er på samme sted blir det enten krøll eller deling/fusjonering av makten), og hvem det er kommer an på situasjonen. På et gjennomsnittlig utested kan alfahannen være den klassiske jocken, altså velbygd og typisk kjekkas, som dominerer scenen totalt på tross av at han kanskje er åpenbart mindre reflektert enn andre og oppfører seg, etter mitt syn, ufint ovenfor andre og særlig jenter.

Det interessante er at mennesker skiller seg her fra andre dyr ved at alfaen også kan være en velformulert spjæling bare han kan trykke på de rette knappene, enten det dreier seg om studier, diskusjoner med andre som truer det intellektuelle territoriet hans, eller de smarte, men dominerende jentene som flokker seg rundt ham.

Fellesnevneren ser ofte ut til å være at personen egentlig er en stor drittsekk, som for meg har totalt gjennomsiktige motiver, men som vinner likevel i det meste han prøver på bare fordi, vel, han er en alfa og vil alltid ende opp med å vinne over en "vanlig dødelig", som meg selv, på tross av (eller nettopp fordi) jeg ikke er villig til å gå over stokk og stein eller å ydmyke andre for å nå gjennom selv.

Misforstå meg rett, det finnes selvfølgelig også kjernekarer med alfastatus som har hjertet på rett sted, og disse er et kapittel for seg selv. De har gjerne hatt storhetstiden sin tidlig, barneskolen kanskje, var tidlig ute med puberteten og virket mange år eldre enn de andre i klassen. I motsetning til de andre alfaene, endrer plutselig disse karene karakter et sted mellom 13 og 20, og jekker seg ned på de andres nivå. Han vil likevel alltid utstråle karisma nok til å ha full kontroll på vennegjengen, men bruker ikke makten til noe annet enn bekreftelse fordi han har slått seg til ro med en trophyjente og har giftet seg tidlig, som en lat hannløve i skyggen (ja, dette er grove stereotypier, men de har for meg vært veldig beskrivende).

Poenget er, at hvis jeg har rett ang. alfahanner i dagens samfunn, betyr det at jentene her inne kan liste opp så mange kvaliteter de vil; de vil uansett bli uforklarlig sjarmert og tiltrukket av den typen alfa de foretrekker. Da går jeg altså ut ifra at det finnes ulike mennesketyper, og det finnes en type dominerende hann innenfor hver av mennesketypene. Ikke meningen å være misogynisk på noen som helst måte, bare prøver å finne en forklaring på hvorfor frampå drittsekker likevel alltid vinner når det kommer til stykket.

Underbevisstheten vår er alltid puppeteer, til det punktet hvor vi innbiller oss at vi kan påvirke den ved å se etter bestemte "kvaliteter" hos folk, som om vi har noe valg når vi først blir tiltrukket av noen.

Men for all del, bare en teori i startfasen:)

I mine øyne er dette med såkalte alfahanner/hunner bare pissprat.

Det som egentlig ligger bak er behovet for å ha makt. Noen mennesker har altså et sterkt behov for å hevde seg selv og ha makt over andre, mens andre ikke har dette behovet like sterkt.

Hvorfor det er sånn er ikke helt lett å si, men sannsynligvis er det en kombinasjon av gener (medfødt) og påvirkning/opplæring i oppveksten.

Mange blir jo f.eks født inn i makta. Det kan vi lett se i dagens norske politiker generasjon. Og sånn har det alltid vært oppigjennom alle historiens ulike dynastier.

Men det som dessverre er tilfelle, det er at det er nødvendig å være mer eller mindre drittsekk for å få eller beholde makta.

[Cata]

Litt preppy menn med edge?

Hva i all verden betyr dette på norsk?

For ca. første gang i historien er jeg enig med Steinar40. Hva i allverden betyr det?

[lys]

Hvorfor skal dette være viktig for deg?

Det er hans jobb og hvorfor jobber man egentlig? Jo, for å overleve i samfunnet.

Men det er klart, hvis han hater jobben sin så du må høre på klaging over den hver dag, da blir det annerledes.

Hvorfor skulle det ikke være viktig for henne? Man ønsker vel å være sammen med en man har sansen for. Jeg kunne aldri vært sammen med en som ga totalt blaffen. Lite tiltalende egenskap for meg.

[Steinar40]

For ca. første gang i historien er jeg enig med Steinar40.

Ja, da skjønner jeg ihvertfall at du må være et typisk kvinnfolk!

[Steinar40]

Hvorfor skulle det ikke være viktig for henne? Man ønsker vel å være sammen med en man har sansen for. Jeg kunne aldri vært sammen med en som ga totalt blaffen. Lite tiltalende egenskap for meg.

Før eller senere så kommer nok også du til å måtte innse at vi jobber for å overleve.

Det betyr forøvrig ikke nødvendigvis at man gir totalt blaffen.