Den Perfekte Mann

[AnonymBruker]

Jeg har mistet troen på kvinner etter noen forhold, og for bare ennå flere motforestillinger mot kvinner når jeg leser svarene her. Ser at utdannelse/status/jobb/inntekt etc. vektlegges av mange her, og det er kanskje det jeg er mest lei av. Har høyere utdannelse og "ok" jobb selv, men jeg misliker likevel at det skal telle så mye.

For meg har Norske kvinner blitt golddiggere i større eller mindre grad, og er i disse dager febrilsk opptatt av status og det materielle. Jeg merker det selv når jeg dater, der de tidlig begynner å hinte frempå om hva jeg tjener. Spørsmålet stilles ofte ikke helt direkte, men mer av typen "klarer du deg godt i hverdagen da"? Etterfulgt av et kvalmt golddiggersmil. Får mest lyst til å avslutte hele greia der og da og bare gå.

I de siste årene har jeg ikke engang giddi å datet, for jeg vet akkurat hvordan date'n vil foregå, og jeg vet akkurat hva disse kvinnene ser etter. Jeg har med tiden innsett at dere alle er like innerst inne med tanke på ønsker for fremtiden: Finn en høystatusmann og bli forsørget.

[Cata]

Jeg har mistet troen på kvinner etter noen forhold, og for bare ennå flere motforestillinger mot kvinner når jeg leser svarene her. Ser at utdannelse/status/jobb/inntekt etc. vektlegges av mange her, og det er kanskje det jeg er mest lei av.

Hvor i allverden ser du det i denne tråden? Jeg måtte bla tilbake og fant to innlegg der "god økonomi" blir vektlagt, resten av oss sier at det ikke er spesielt viktig med penger så lenge mannen klarer å betale sine egne regninger og balanserer inntekt og forbruk rimelig fornuftig.

[AnonymBruker]

Hvor i allverden ser du det i denne tråden? Jeg måtte bla tilbake og fant to innlegg der "god økonomi" blir vektlagt, resten av oss sier at det ikke er spesielt viktig med penger så lenge mannen klarer å betale sine egne regninger og balanserer inntekt og forbruk rimelig fornuftig.

Bare å se på svarene til f. eks Lonelyangel, Elizia og Cosette det, samt flere andre som hvertfall indirekte mener at det har en betydning.

Det trenger ikke bare være "god" økonomi, en annen måte å si at man søker status på er at man har god utdannelse, jobb, etc. Og det er det jeg reagerer på hos kvinner. Dagens Norske kvinner har lært seg til å bli flinke til å stille krav, men tydeligvis ikke til seg selv.

[Gjest nupp]

Jenter/kvinner hvordan vil du beskrive den perfekte mann for akkurat deg?

1. Personlighet:

2. Utseende:

3. Interesser:

4. Sosial status blant venner/famile/osv:

5. Yrke:

6. Økonomi:

Legg gjerne til flere punkter viss du mener jeg har glemt noen.

1. personlighet: bra humor, snill

2. utseende: er svak for lang/halvlang hår, må være over 173 høy ;P, blå eller grønne øyner.

3. Interesser: hmm. det er det samme for meg

4: sosial stutus: betyr ikke så mye. bbare han oppfører seg normalt

5. yrke: det bryr jeg meg ikke om.

6. legger meg ikke opp i økonomien til folk.

[Cathrine88]

Dagens Norske kvinner har lært seg til å bli flinke til å stille krav, men tydeligvis ikke til seg selv.

Hvor i all verden tar du det fra at kvinner ikke stiller krav til seg selv?

[Cata]

Dagens Norske kvinner har lært seg til å bli flinke til å stille krav, men tydeligvis ikke til seg selv.

Vi gjør det, det er derfor vi ikke ønsker at en eventuell partner skal gå rundt med mindreverdighetskomplekser. Min oppfatning er at de fleste menn misliker tanken på å være sammen med en kvinne som tjener mye mer enn de selv gjør, så vi prøver bare å unngå den fella ved å se etter noen som er noenlunde "økonomisk likeverdig".

[Sunchild]

1. Personlighet: kan le av det meste, men nok sosiale antenner til å skjønne når det ikke passer seg. Snill, trofast, intelligent, og selvfølgelig kosete!

2. Utseende: Ikke altfor velflidd. Gjerne langt hår eller skjegg. veltrent er fint, men ikke tynn. Synlig sixpack er, for meg, turn-off. Også glad i kroppshår. Veldig viktig for meg at han har en pen, rund, velformet nese. Aldri klart å falle for noen som ikke hadde en fin nese.

3. Interesser: MÅ være glad i dyr. Ellers ha et godt utvalg av interesser, helst noen som sammenfaller med mine og noen som vi kan drive med på egenhånd. Typisk mannlige interesser som jeg finner tiltrekkende er all slags sport, data, "mekking", musikk, film.

4. Sosial status blant venner/famile/osv: Foretrekker menn som er litt "ryggmargen" i gjengen; de som gjerne tar på seg frivillige posisjoner av type leder i bilklubben/idrettslaget/etc, de som inviterer til fest, hyttetur eller grillkveld, de som alltid stiller opp om det er paintball eller quizkveld eller overraskelsesbursdager.

5. Yrke: noe han trives godt med.

6. Økonomi: skulle gjerne sagt som de andre her; ryddig økonomi, ingen betalningsanmerkninger, ingen kredittkort, etc. Men sannheten er at jeg har vært sammen med en "økonomisk perfekt" fyr tidligere og nå er jeg sammen med et rotehode av de verre - og aldri i verden om jeg ville byttet tilbake. Så sannheten er nok heller at økonomi bryr meg midt i baken, så lenge vi tilsammen klarer å betjene husleie og rimelig mat. Og selv om det skulle feile og vi endte opp med å bo under en bru, så ville jeg fremdeles elsket ham. Og ja, jeg visste hva jeg gikk til - han sa klart ifra før vi ble sammen at han bodde hjemme hos sine foreldre fordi han ikke hadde råd til å bo alene.

[lys]

Jeg har mistet troen på kvinner etter noen forhold, og for bare ennå flere motforestillinger mot kvinner når jeg leser svarene her. Ser at utdannelse/status/jobb/inntekt etc. vektlegges av mange her, og det er kanskje det jeg er mest lei av. Har høyere utdannelse og "ok" jobb selv, men jeg misliker likevel at det skal telle så mye.

For meg har Norske kvinner blitt golddiggere i større eller mindre grad, og er i disse dager febrilsk opptatt av status og det materielle. Jeg merker det selv når jeg dater, der de tidlig begynner å hinte frempå om hva jeg tjener. Spørsmålet stilles ofte ikke helt direkte, men mer av typen "klarer du deg godt i hverdagen da"? Etterfulgt av et kvalmt golddiggersmil. Får mest lyst til å avslutte hele greia der og da og bare gå.

I de siste årene har jeg ikke engang giddi å datet, for jeg vet akkurat hvordan date'n vil foregå, og jeg vet akkurat hva disse kvinnene ser etter. Jeg har med tiden innsett at dere alle er like innerst inne med tanke på ønsker for fremtiden: Finn en høystatusmann og bli forsørget.

Det er mye mulig dette oppleves annerledes for en mann. Jeg er på helt andre linja. Jeg synes det er litt turn off med en mann som ikke stiller visse krav til en kvinnelig partner på det planet.

[Lunivere]

Personlighet: Snill, en humor som matcher min, impulsiv, glad i å oppleve nye ting, ærlig, trofast, omsorgsfull, nerdete og blid.

Utseende: Mørk. Sort/mørkebrunt hår, grønne/brune øyne. MÅ ha skjegg/skjeggbuster og kroppshår. Slank, men ikke trent. Sixpack og bolearmer er turn-off. Store, sterke mannehender og et maskulint ansikt. Tatoveringer, piercinger og en laidback/rocka klesstil. Må være høyere enn 1,70.

Interesser: Han MÅ være glad i dyr og opptatt av dyrevelferd. Skader heller ikke om han er litt datanerd og liker å mekke på saker og ting.

Sosial status blant venner/famile/osv: Bryr meg midt i ræva.

Yrke: Noe som han brenner for og trives med. Om det så er å være søppelmann eller advokat. Ikke negativt om han er politi eller brannmann, da.

Økonomi: Supert om han har økonomien i orden og litt penger å rutte med, men det bryr meg ikke nevneverdig.

[Gjest Cosette]

Bare å se på svarene til f. eks Lonelyangel, Elizia og Cosette det, samt flere andre som hvertfall indirekte mener at det har en betydning.

Hvorfor i all verden skulle det ta fra deg troen på kvinner?

Jeg skriver at jeg ønsker en mann som har en ryddig økonomi (altså at han holder orden på inntekt/forbruk/skatt/sparing etc etc som ethvert annet voksent menneske bør), og at han er økonomisk i stand til å ta vare på seg selv - og, hvis det skulle bli aktuelt, barn. I sistnevnte ligger det jo selvsagt at det økonomiske ansvaret deles mellom oss, alt etter hvem som tjener mest. Om det skulle være meg, gjerne det, men han må uansett ha et skikkelig arbeid og tilføre penger i kassa.

Utdannelse handler om helt andre ting enn status for meg. Det handler om at vi deler en interesse for akademia og alt det innebærer, ikke minst evnen til refleksjon og informasjonstilegnelse på et høyere nivå. Jeg ser ikke hva som skulle være galt i det.

[Elizia]

Bare å se på svarene til f. eks Lonelyangel, Elizia og Cosette det, samt flere andre som hvertfall indirekte mener at det har en betydning.

Det trenger ikke bare være "god" økonomi, en annen måte å si at man søker status på er at man har god utdannelse, jobb, etc. Og det er det jeg reagerer på hos kvinner. Dagens Norske kvinner har lært seg til å bli flinke til å stille krav, men tydeligvis ikke til seg selv.

Ja- jeg skjemmes ikke av å ønske at min partner tjener egne penger. Om han er vaktmester, bussjåfør, advokat eller skrankepersonale er meg revnende likegyldig, bare han har en fast, sikker inntekt. Jeg har en jobb der jeg tjener fhv bra, hvorfor skulle jeg ikke ønske at min partner tjente omtrent det samme som eller bedre enn meg??? Har aldri spurt en date om hvor mye han tjener, kun hva han jobber med. Det samme spm får jeg også alltid av menn jeg dater. Jeg har 3 langvarige forhold bak meg og deres yrkesbakgrunn har vært alt i fra siviløkonom til sjåfør. Og økonomi har aldri vært et tema for diskusjon!

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden skulle det ta fra deg troen på kvinner?

Jeg skriver at jeg ønsker en mann som har en ryddig økonomi (altså at han holder orden på inntekt/forbruk/skatt/sparing etc etc som ethvert annet voksent menneske bør), og at han er økonomisk i stand til å ta vare på seg selv - og, hvis det skulle bli aktuelt, barn. I sistnevnte ligger det jo selvsagt at det økonomiske ansvaret deles mellom oss, alt etter hvem som tjener mest. Om det skulle være meg, gjerne det, men han må uansett ha et skikkelig arbeid og tilføre penger i kassa.

Utdannelse handler om helt andre ting enn status for meg. Det handler om at vi deler en interesse for akademia og alt det innebærer, ikke minst evnen til refleksjon og informasjonstilegnelse på et høyere nivå. Jeg ser ikke hva som skulle være galt i det.

Og hvem bestemmer hva som er et "skikkelig" arbeid. Du?

Det er det jeg reagerer på. Først så prøver mange av dere å fremstå som at hva han arbeider med ikke teller. For deretter å si eller på annen måte formidle at dere ønsker en med "skikkelig" jobb. Det er uansett så gjennomsiktig at du aner ikke.

[AnonymBruker]

Ja- jeg skjemmes ikke av å ønske at min partner tjener egne penger. Om han er vaktmester, bussjåfør, advokat eller skrankepersonale er meg revnende likegyldig, bare han har en fast, sikker inntekt. Jeg har en jobb der jeg tjener fhv bra, hvorfor skulle jeg ikke ønske at min partner tjente omtrent det samme som eller bedre enn meg??? Har aldri spurt en date om hvor mye han tjener, kun hva han jobber med. Det samme spm får jeg også alltid av menn jeg dater. Jeg har 3 langvarige forhold bak meg og deres yrkesbakgrunn har vært alt i fra siviløkonom til sjåfør. Og økonomi har aldri vært et tema for diskusjon!

Vel, tviler på at du godtar en bussjåfør når du samtidig nevner at han skal tjene like mye eller mer som deg siden du nevner at du har en jobb der du selv tjener bra. Så der falt jo det argumentet like fort som du presenterte det...

Det er jo heller ikke nødvendig å spørre akkurat hva noen tjener. Jeg skrev jo selv det, at det selvsagt ikke alltid spørres etter inntekt direkte, men om hva man jobber med eller "hvordan man klarer seg i hverdagen". Likevel så er det jo ganske tydelig at det fiskes etter økonomisk status eller rettere sagt: hva man kan tilby materielt til en kvinne i forholdet.

For meg er det uansett turnoff, og jeg dater knapt Norske kvinner uansett, så samme faen for meg.

[AnonymBruker]

Det er mye mulig dette oppleves annerledes for en mann. Jeg er på helt andre linja. Jeg synes det er litt turn off med en mann som ikke stiller visse krav til en kvinnelig partner på det planet.

Vel, deg om det. Kanskje menn er flinkere til å se mennesket bak fasaden? Har du tenkt over det?

Jeg opplever Norske kvinner som materialistiske og overfladiske. Hos mange av dem er det kanskje ikke så tydelig, men graver man langt nok inn finner man likevel dritten innerst inne.

[Steinar40]

Vel, deg om det. Kanskje menn er flinkere til å se mennesket bak fasaden? Har du tenkt over det?

Jeg opplever Norske kvinner som materialistiske og overfladiske. Hos mange av dem er det kanskje ikke så tydelig, men graver man langt nok inn finner man likevel dritten innerst inne.

Jeg er forsåvidt mye enig med deg. Folk er stort sett materialistiske og overfladiske i dagens samfunn.

En ting er sikkert; og det er at like barn leker best.

Og som jeg ser det betyr det også at folk som har tatt høyere utdanning stort sett passer bedre (mentalt) i sammen.

Akkurat som at folk som har hoppet av skolen og heller startet å jobbe passer bedre i sammen.

Det er mine erfaringer.

[AnonymBruker]

Jeg er forsåvidt mye enig med deg. Folk er stort sett materialistiske og overfladiske i dagens samfunn.

En ting er sikkert; og det er at like barn leker best.

Og som jeg ser det betyr det også at folk som har tatt høyere utdanning stort sett passer bedre (mentalt) i sammen.

Akkurat som at folk som har hoppet av skolen og heller startet å jobbe passer bedre i sammen.

Det er mine erfaringer.

Problemet er at folk -spesielt kvinner- har så klokketro på en høyere utdanning at de tror det er det eneste som kan gjøre en reflektert og flink til å tilegne seg ny informasjon, som bla. sitatet nedenfor viser.

Utdannelse handler om helt andre ting enn status for meg. Det handler om at vi deler en interesse for akademia og alt det innebærer, ikke minst evnen til refleksjon og informasjonstilegnelse på et høyere nivå. Jeg ser ikke hva som skulle være galt i det.

Dette er bare en elitistisk tankegang, og bærer ikke rot i virkeligheten. Visst kan en høyere utdannelse gjøre en flinkere, men det er så visst ikke den eneste måten å bli flink til å ta innover seg ny informasjon eller bli mer refleksiv. Jeg skjønner ikke hvorfor kvinner hele tiden skal stille likhetstegn høyere utdannelse = smart til enhver tid, for det er bare tull. De mest suksessfulle og innsiktsfulle personene jeg kjenner er faktisk de som ikke har et snev av høyere utdannelse, men som har blitt nødt til å lære seg disse egenskapene på andre måter, gjennom selvstudier, hardt arbeid og godt samarbeid med andre.

[AnonymBruker]

Hvor i all verden tar du det fra at kvinner ikke stiller krav til seg selv?

Jeg har møtt ganske mange av dem, jeg. Kvinner som verken har høyere utdannelse og/eller god jobb selv, til og med arbeidsløs. Som likevel krever en mann med mastergrad, god jobb og et yrke som innebærer høy status. Det blir ganske latterlig, og gjør at man får lyst til å gå der og da når man får vite om disse kravene som man ikke stiller til seg selv.

[Steinar40]

Problemet er at folk -spesielt kvinner- har så klokketro på en høyere utdanning at de tror det er det eneste som kan gjøre en reflektert og flink til å tilegne seg ny informasjon, som bla. sitatet nedenfor viser.

Dette er bare en elitistisk tankegang, og bærer ikke rot i virkeligheten. Visst kan en høyere utdannelse gjøre en flinkere, men det er så visst ikke den eneste måten å bli flink til å ta innover seg ny informasjon eller bli mer refleksiv. Jeg skjønner ikke hvorfor kvinner hele tiden skal stille likhetstegn høyere utdannelse = smart til enhver tid, for det er bare tull. De mest suksessfulle og innsiktsfulle personene jeg kjenner er faktisk de som ikke har et snev av høyere utdannelse, men som har blitt nødt til å lære seg disse egenskapene på andre måter, gjennom selvstudier, hardt arbeid og godt samarbeid med andre.

Høyere utdanning er ingen garanti for at folk er spesielt smarte eller flinke, det har du helt rett i.

Det betyr egentlig bare at en person har klart å fullføre med godkjente karakterer. Et slags minimumskrav.

Det finnes helt garantert mange smarte og flinke folk som aldri har tatt noen høyere utdannelse.

En del folk syns sikkert at det er greit å bruke utdanning som et silingskriterium. Men det blir faktisk rimelig teit hvis de ikke har en høyere utdanning selv; det kan jeg også være enig i.

Endret 30. juli 2011 av Steinar40

[Gjest Cosette]

Og hvem bestemmer hva som er et "skikkelig" arbeid. Du?

Det er det jeg reagerer på. Først så prøver mange av dere å fremstå som at hva han arbeider med ikke teller. For deretter å si eller på annen måte formidle at dere ønsker en med "skikkelig" jobb. Det er uansett så gjennomsiktig at du aner ikke.

Ja, jeg forbeholder meg faktisk retten til å bestemme selv hva som er "skikkelig" nok arbeid til at jeg ønsker å date en mann.

For meg vil det si et inntektsgivende yrke på den rette siden av loven, enten det er jurist eller musiker vi snakker om. Småkriminell eller etisk tvilsom virksomhet og tilfeldige strøjobber uten mål og mening er eksempler på hva jeg ikke ønsker meg i en mann. Jeg tror ikke jeg er alene om dette, jeg vil tro de fleste moderne menn heller ikke ønsker seg dette i en kvinne.

Problemet er at folk -spesielt kvinner- har så klokketro på en høyere utdanning at de tror det er det eneste som kan gjøre en reflektert og flink til å tilegne seg ny informasjon, som bla. sitatet nedenfor viser.

Dette er bare en elitistisk tankegang, og bærer ikke rot i virkeligheten. Visst kan en høyere utdannelse gjøre en flinkere, men det er så visst ikke den eneste måten å bli flink til å ta innover seg ny informasjon eller bli mer refleksiv. Jeg skjønner ikke hvorfor kvinner hele tiden skal stille likhetstegn høyere utdannelse = smart til enhver tid, for det er bare tull. De mest suksessfulle og innsiktsfulle personene jeg kjenner er faktisk de som ikke har et snev av høyere utdannelse, men som har blitt nødt til å lære seg disse egenskapene på andre måter, gjennom selvstudier, hardt arbeid og godt samarbeid med andre.

I et land hvor det er praktisk gjennomførbart å ta høyere utdanning for alle som ønsker og har kapasitet nok, er det ikke urimelig å anta at det vil gå et - om ikke alltid riktig, så ihvertfall brukbart - skille mellom de som velger dette og de som ikke velger dette. At enkelte er talentfulle gründere og jobber seg opp, betyr ikke at de ikke skiller seg merkbart fra de som har tatt minst en mastergrad og gjerne mer fra universitet. Det betyr ikke at de ikke er flinke, men at de ikke er like akademisk rettede og har en like stor interesse for dette som det jeg har. Det er nemlig ikke graden av "suksess" jeg tenker på. Høyere utdanning gjør deg ikke til et bedre menneske, men erfaringsmessig gjør det deg mer attraktiv og kompatibel med MEG, hvilket jeg vitterlig trodde var det tråden skulle handle om.

[Gjest imli]

Alt dette snakket om alfahannar gjer meg fysisk kvalm Akkurat som om me var ein gjeng med apekattar. Det er faktisk ikkje slik at det berre er nokre få menn (og kvinner) som er verd å vera saman med, og alle andre er berre noko drit som tek til takke med det dei får sida dei ikkje kan få alfahannen/hunnen. For min del er i alle fall personlegheit det viktigaste, og eg likar å tru at det finnes nokon som kan elske akkurat DEG for den du er, ikkje fordi han/ho ikkje var i stand til å få noko betre.

Over til noko anna - kan folk halde seg til norsk i skildringane sine? Kva faen betyr "preppy menn med edge"???