Diddles skravler - rett og slett!

[Tennessee]

Hurra for tydelige tegn på bedring! Håper virkelig dere får slippe flere runder i lys nå. Selv om guttungen tydeligvis liker solarium minst like godt som mammaen sin...   Kanskje dine soltimer har gjort lysbehovet arvelig...?

[Aprilis]

Gutt med matvett

Frøkna mi brukte to uker på å gå opp så mye,men hun har jo ikke matvett heller da

 

[Diddles]

21 timer siden, Tennessee skrev:

Hurra for tydelige tegn på bedring! Håper virkelig dere får slippe flere runder i lys nå. Selv om guttungen tydeligvis liker solarium minst like godt som mammaen sin...   Kanskje dine soltimer har gjort lysbehovet arvelig...?

Vi fikk enda et døgn hjemme, men prøvene stiger fortsatt - om enn seint...leste meg gjennom det jeg hadde skrevet i tiden rundt Liten ble født og ser at det snudde på henne når hun var ca 14 dager! Idag er krabaten vår 13 dager, så det er ikke fritt for at jeg har noen forventninger om det samme denne gangen  

Hahaha, jeg får virkelig ikke håpe dette er et resultat av alle timene jeg tilbragte ute i sola i vår  Det er vel mer genetisk er jeg redd..legene mener melka mi er som bensin på bilirubin-bålet, derfor må jeg gi tilskudd for å "vanne ut" melka mi frem til kroppen hans har klart å bryte dette ned! Kjipt å måtte gi flaske når jeg egentlig har mer enn nok melk, men hvis det kan fikse ting for ham så..

12 timer siden, Aprilis skrev:

Gutt med matvett

Frøkna mi brukte to uker på å gå opp så mye,men hun har jo ikke matvett heller da

 Dette er jo ikke noe jeg er vant til heller, Liten la jo på seg i sneglefart - han her er definitivt et annet kaliber både på matfronten og personlighetsmessig!! En deilig liten fyr er han definitivt  

*** *** ***

Vi skal inn til ny prøve nå kl 12, kryss alt dere har for oss  Igår hadde prøven steget til fra 276 til 302 - og lysgrensa hans er 350, så om han har hatt lik stigning dette døgnet må vi nok i lys atter en gang  Jeg leter etter symptomer på forverring og tegn på bedring om hverandre, kjenner det stresser meg ganske mye at dette er så ute av mine hender!! Jeg er så spent på hva prøvene idag sier at jeg er kvalm... 

[Diddles]

Vi blir utskrevne idag  Verdiene hans har gått ned fra 302 igår til 279 idag - det var sykehuset kjempefornøyd med! Lykke!! Nå kan endelig hverdagen starte!!

[Aprilis]

Ååhh...så deilig for dere  

Kos dere masse,masse  

[Tennessee]

15 timer siden, Diddles skrev:

Vi blir utskrevne idag  Verdiene hans har gått ned fra 302 igår til 279 idag - det var sykehuset kjempefornøyd med! Lykke!! Nå kan endelig hverdagen starte!!

Kos dere!

[lille_frosk]

Hurraaa! Da har det snudd! Kos dere med hverdagen! ❤️

[LilleMy1989]

Åh Diddles  Gratulerer så mye med lille A  Skikkelig teit at det ble en litt strevsom og tøff start for dere men jeg håper dere koser dere skikkelig nå! Jeg merker at jeg er litt mer lettrørt (ER DET MULIG?) nå etter fødsel enn før  De er så deilige disse små bebisene  Jeg har allerede sagt til mannen at dette må vi gjøre mange ganger til  

Og gratulerer med fast jobb til mannen

 

 

[Diddles]

Jeg har tenkt på å skrive ned fødehistorien min i noen uker nå, men det har sittet langt inne å gå gjennom det igjen..her kommer en slags kortversjon av en veldig lang fødsel, for de som orker å lese det! ...og hvis du er lettskremt og ikke har født enda så anbefaler jeg å la være å lese - ihvertfall slutten  Det var ingen hyggelig, fin fødsel på slutten der!

 

Vannet mitt gikk mandag morgen kl 07.05 med et splæsj i soveromsgulvet..jeg var i brøkdelen av et sekund litt i tvil om jeg hadde tissa på meg, men skjønte fort at det var ikke greia  Vekket mannen, tok en dusj og ringte Føden - der fikk jeg bare beskjed om å slappe av, spise og vente på rier..så da ble det sånn! Mandagen gikk uten at noe spennende skjedde..............

Riene kom som kastet over meg rett etter midnatt, natt til tirsdag! De var forholdsvis tette og regelmessige, og jeg ante konturene av en kjapp fødsel - å herregud så feil man kan ta  Vi var inne på Føden ca kl 02.30 (da hadde jeg pustet med gjennom rier i et par timer, byttet på senga, satt på en klesvask og bært ut søpla før vi dro, noe som gjorde mamma døds-stressa - hun var livredd for at jeg skulle føde på ganggulvet! Igjen - så feil man kan ta  ) Når jordmor undersøkte meg hadde jeg 2-3 cm åpning, vi fikk beskjed om at vi ikke kom til å reise hjem igjen uten baby  Det var visst ganske travelt den natta, så vi måtte vente litt på fødestue og vi kunne ikke velge den med badekar, men det var nå forsåvidt greit nok..klokka gikk, riene kom med jevne mellomrom og gjorde forholdsvis vondt..risposer og akupunktur tok de verste smertene! Klokka 7 onsdags morgen kom ny jordmor på vakt..jeg hadde fortsatt ikke mer enn sånn 4-5 cm åpning! Den nye jordmora brukte jeg litt tid på å bli fortrolig med, hun var litt..rar?! Hun pratet for mye og var litt sånn alternativ, jeg ba henne fint om å tie stilt når hun bablet i vei om livets mirakel mens jeg pustet meg gjennom en heftig rie  men det gikk seg til, etterhvert fant vi tonen! Jeg var mye oppe på beina, det ble etterhvert ganske vondt så jeg var en tur i dusjen og brukte ca 5000 liter glovarmt vann før det ble såpass vondt at jeg ikke klarte mer..så hun sjekket åpning og nå var jeg altså 7 cm - hurra tenkte jeg, nå skjer det snart noe!! Etter to timer på pilatesball og rier som var kjempevonde ville hun sjekke meg igjen, det begynte å nærme seg nytt vaktskifte..nederlaget var massivt når det ikke hadde skjedd noenting som helst  Fortsatt 7 cm åpning, og både jeg og mannen tenkte vårt - nå blir det likt som sist! Jeg var kjempesliten og ble anbefalt epidural for å få hvilt meg litt..jeg kvidde meg for å få satt epiduralen, men det gikk forbausende fint - og denne gangen virka den på begge sider  Ved vaktskifte kom verdens søteste jordmødre inn, to stykker - hun ene med en energi som ikke lignet noenting, snakk om friskt pust - hun andre var vikar fra Danmark, ung og mild og behagelig  De ble satt inn i forløpet mitt før jeg fikk hvile..det var SÅ godt å sove litt!! Et par timer senere hadde det skjedd saker og ting mens jeg hvilte, da var jeg 8 cm og alt var mykt og tøyelig  Jordmor var kjempepositiv og lovet meg fødsel iløpet av hennes vakt..men riene mine dabbet av, så jeg måtte få syntocinondrypp..og vi bare -->  dette begynte å ligne faretruende på forrige fødsel!! Jeg ytret bekymringene mine til henne, men hun var fortsatt kjempepositiv og sa det kom til å bli annerledes denne gangen - det var hun sikker på!! Klokka tikket og gikk, riene kom og gikk..jeg pustet og stønnet og klagde meg, jordmor var sikker på at jeg hadde full åpning - men nei..8-9 cm..  

Etterhvert nærmet det seg vaktskifte igjen, seint tirsdag kveld..jeg begynte å miste motet! Klokka 22.30 ble jeg sjekket og de konstaterte nesten full åpning, men det var en liten kant igjen! Da kom det inn enda en ny jordmor, og nå var jeg kjempelei meg..jeg hadde virkelig virkelig IKKE lyst på ny jordmor nå når jeg snart skulle begynne å presse!! Jeg var fullstendig utslitt og motløs, og kjente ingen trykketrang i det hele tatt - snarere tvert imot, riene mine dabbet av..jordmødrene diskuterte hva de skulle gjøre og kom fram til at de ville gi meg en ekstra dose epidural sånn at jeg fikk hvile en times tid før de skulle skru opp dryppet mitt! Mens jeg lå der og prøvde å hvile merket jeg at jordmor trykket på maskinen som styrte dryppet mitt og riene tok seg opp  Der var jeg blitt lovd at jeg skulle få hvile, og så skrur hun OPP dryppet mitt?! Da ble jeg så sint!! Hun fikk huden full stakkaren, jeg kjeftet og gråt og var kjempefortvila - hun prøvde å forklare meg at det var på tide å få reglemessige rier nå, men hun snakket for døve ører; jeg ville ikke høre det hun sa - jeg ville sove!! De hadde jo lovt meg at jeg skulle få hvile!! Hun sjekket meg igjen etter en times tid med rier som kom tette som hagl og sa hun ville ha inn lege for å ta ultralyd for å se hvordan babyen lå..det var fortsatt en liten kant igjen, men den var på vei vekk! Jeg var nå sikker på at det kom til å bli likt som sist, med langvarig pressing uten at noe kom til å skje og koppforløsning..tårene spruta og jeg klarte ikke å ordlegge meg på en bra måte, det ble bare hulking! Nå fikk mannen nok og tok tak, han forklarte jordmor hva jeg var redd for - og at forløpet nå var akkurat likt som sist..han ba om at de ikke måtte la meg ligge ut og ut, at de måtte gjøre noe! Heldigvis skjønte de hverandre - mannen og jordmor - og de la en slagplan; nå skulle jeg prøve å presse (uten trykketrang) i 20 minutter, så skulle hun tilkalle lege igjen..hun lovte meg at jeg skulle slippe å presse i evigheter! Epiduralen min var helt vanvittig god, underlivet mitt var fullstendig numment - men riene satt i magen og gjorde dødsvondt! Klokka var nå rundt 1 på natta..Hun sjekket meg igjen, konstaterte at kanten nå var borte og ga klarsignal for å trykke..Jeg presset og presset det jeg var god for i 20 minutter, babyen kom bare bittelitt lenger ned..det var da jordmor fant ut at det var en liten stjernekikker inni der..hun tilkalte lege som kom inn og tok ny ultralyd og bekreftet det jordmor sa; baby lå enda høyt og kikket opp! De spurte meg hva jeg ville, og jeg ba dem om å hjelpe meg å få babyen ut - for nå klarte jeg ikke mer!! Det ble bestemt at de skulle koppforløse, og selv om jeg var helt fortvila over at det skulle bli en sånn fødsel denne gangen også så var jeg samtidig letta over å nå se enden på dette her...legen sleit med å sette på koppen fordi baby lå så høyt, men fordi jeg hadde så inni hampen god epidural gjorde det faktisk ikke spesielt vondt! Hun måtte få hjelp av overlegen til å sette koppen på, og jeg fikk beskjed om å presse ved neste rie..rien kom og jeg presset, legen dro og dro, det var helt for jævlig!! Flere ganger forsøkte hun, men babyen rikket seg ikke!! Jeg gråt og gråt, det var så vond og kjipt og jeg var så sliten!! Det ble bestemt at overlegen skulle ta over, en eldre mann..hun andre legen la seg oppå meg, og for hver rie så presset albuen sin ned i magen min samtidig som han andre legen tok spenntak i senga og dro  Jeg var sikker på at jeg skulle dø, det kjentes ut som kroppen min ble slitt i fillebiter - jeg brølte og skreik noe helt vilt - og plutselig hørtes en helt forferdelig "schmokk"- lyd, legen som lå oppå meg gispet høyt og overlegen falt bakover; det var heldigvis bare vakuumet slapp - men et lite øyeblikk der var jeg sikker på at de hadde ødelagt babyen min  Det var en helt jævlig følelse!! De var lynraske med å forklare hva som hadde skjedd, satte på koppen igjen og fortsatte på hver rie som kom..i en halv time holdt de på før de endelig sa at nå sto baby i åpningen, den lengste halvtimen i mitt liv!! Jordmor ville jeg skulle presse for å få babyen ut, men legen stoppet henne - for skuldrene måtte hjelpes ut for å unngå brudd siden babyen lå vendt oppover..så legen stappa begge hendene sine inn i meg (uten at jeg kjente det ) og vrei ut babyen vår - og endelig, ENDELIG fikk jeg ham opp på brystet mitt  Alle smerter var som blåst bort, det eneste jeg klarte å se var det bittelille perfekte mennesket vårt som lå på brystet mitt og vi lo og gråt om hverandre  Mannen spurte meg etter noen minutter om jeg hadde sett hva det ble, og jeg bare "nei.." Akkurat da brydde jeg meg ikke om hva det var, jeg var bare helt rusa på lykkefølelse  Når jeg fikk summa meg litt så skjønte jeg på måten mannen spurte meg på at han visste, så jeg spurte tilbake om det var en gutt vi hadde fått - og det var det jo  Bittelille vakre mennesket vårt - en helt perfekt liten gutt  Vi fikk stunden for oss selv, akkurat som jeg ba om i brevet - de tørket ham bare mens han lå oppå meg, jordmor sydde meg og så dempet de lyset og gikk..han hadde kjempevondt i hodet sitt etter koppforløsningen så han gråt kjempemasse og klarte ikke å ta puppen, men vi koste oss i fillebiter allikevel! Mannen kjente etterhvert på at han trengte litt søvn etter flere døgn uten, og det gjorde jo jeg også - så han dro hjem siden det ikke var seng til ham der, mens jeg sovnet med lillegutt oppå brystet!

Noen timer senere kom de inn for å veie og måle ham, og jeg skulle opp på do..jeg hadde mistet nesten en liter blod under fødselen og kjente jeg var innmari sliten, men kom meg opp på beina med litt hjelp! Nesten borte ved døra til do kjente jeg at jeg ikke klarte mer, og så våkna jeg på gulvet - totalt forvirra, jeg skjønte ikke hvor jeg var, hvem som sto over meg og hvorfor babyen min gråt sånn  Det er søren meg kjempeekkelt å besvime!! De fikk meg over i senga igjen og jeg fikk klar beskjed om at jeg ikke kom til å få bo på noe familierom i min tilstand! Jeg hadde vel på en måte skjønt det De gav lille A en paracet mot hodesmertene, veide og målte ham til 3562 gram og 50 cm og gav ham tilbake til meg  Vi fikk bli på fødestua hele formiddagen siden jeg var i såpass dårlig form, før de flyttet meg inn på et 4-mannsrom (som jeg fikk helt for meg selv) 

Jeg brukte dagen på å sove og spise, jeg var kvalm og svimmel og utrolig sliten - men samtidig verdens lykkeligste  

To be continued...

[^^Belle^^]

[Småkjekset]

Du er råtøff, Diddles! Har ikke annet å si om saken!

[Aprilis]

 du er tøff! 

[Diddles]

9 timer siden, ^^Belle^^ skrev:

 

5 timer siden, Småkjekset skrev:

Du er råtøff, Diddles! Har ikke annet å si om saken!

 

1 time siden, Aprilis skrev:

 du er tøff! 

Nja, det var jo ikke akkurat sånn at jeg hadde noe valg - ut måtte han jo   Det var en tøff tørn, det var det...men for en belønning jeg fikk  .,og det gikk jo bra!! 

[Tennessee]

 Det der høres så absurd brutalt ut at jeg ikke har ord! Godt du fikk en belønning som var verdt strevet!  

[Diddles]

12 timer siden, Tennessee skrev:

 Det der høres så absurd brutalt ut at jeg ikke har ord! Godt du fikk en belønning som var verdt strevet!  

Det var ikke akkurat drømmefødselen  Men med drømmebabyen som belønning så er det helt greit  Fokuset må være på det, at alt gikk jo helt fint..det var bare tøft mens det sto på!!

[Emiliania]

Herregud for en fødsel! Fikk vondt av deg når jeg leste det og holdt på å gråte når jeg leste hvordan stemningen var da A ble født..  Du er utrolig tøff, og du har fått en flott belønning for strevet!  

[LilleMy1989]

Oi  Det må jeg si var tøft å lese... Fikk vondt i meg av deg altså  Heldigvis gikk alt bra! Det er så viktig at de lytter... 

Kjenner noen som har hatt ganske lik opplevelse og det virker ganske heftig! 

Det er som du sier; det kommer heldigvis en ganske fantastisk belønning ut av det tilslutt  

[Diddles]

3 timer siden, Emiliania skrev:

Herregud for en fødsel! Fikk vondt av deg når jeg leste det og holdt på å gråte når jeg leste hvordan stemningen var da A ble født..  Du er utrolig tøff, og du har fått en flott belønning for strevet!  

 

3 timer siden, LilleMy1989 skrev:

Oi  Det må jeg si var tøft å lese... Fikk vondt i meg av deg altså  Heldigvis gikk alt bra! Det er så viktig at de lytter... 

Kjenner noen som har hatt ganske lik opplevelse og det virker ganske heftig! 

Det er som du sier; det kommer heldigvis en ganske fantastisk belønning ut av det tilslutt  

Trakk vel et av de korte stråene når det kom til fødsel denne gangen også..faktisk var det på en måte verre denne gangen, ihvertfall koppforløsningen - men på en annen måte var det likevel en bedre totalopplevelse, det takket være brevet jeg hadde med meg! Langt på vei møtte de meg på det jeg hadde skrevet, og der de ikke kunne møte meg forklarte de grundig hvorfor ikke..så det kan jeg på det varmeste anbefale; skriv et fødebrev!! De kjenner oss jo ikke, de er totalt prisgitt det vi forteller dem! Men alle jordmødrene jeg hadde denne gangen følte de kjente meg litt - og brevet mitt hadde visst blitt lest - eller snakket om - av samtlige på vakt disse dagene jeg lå på føden  "Ah, det er du som skreiv det veldig fine fødebrevet! Respekt!!" fikk jeg høre flere ganger mens vi var innlagt..blir jo litt stolt da  

Om jeg trakk et kort strå mtp fødsel så trakk jeg definitivt et skikkelig dritlangt et når det kommer til babyen vi fikk - for makan til rolig og fornøyd baby tror jeg en skal lete lenge og vel etter!!! Han griner faktisk ikke, det nærmeste vi kommer er at han kan gi fra seg et "wæææh!" og det er bare såvidt han har gjort det også  Han sover og spiser, og når han er våken ligger han bare og kikker rundt seg  At han er helt hinsides søt - sånn helt objektivt sett såklart  - i tillegg er jo også et gigantisk pluss!! Han begynner etterhvert å ligne ganske mye på Liten, sånn i ansiktstrekk..men der stopper også likheten  Han legger på seg og vokser i rekordfart, her har jeg ikke bitteliten baby lenge altså sånn som sist  I farger er han også noe for seg selv, overraskelsen var stor når vi oppdaget håret hans!! De tre andre kidsa her er mørke i håret og har brune øyne, av de tre er vel Liten lysest med sitt mørkeblonde hår og gyldne øyne..men lille A?! Han har gullfarget hår og -foreløpig - veldig blå øyne  Mannen bare --> eeeehhh, hva skjedde her?!  Vi er så vant til at hans dominante gener overstyrer alt, så begge forventet en baby med mørkt hår - men lille A har mer av mine farger og mine trekk  Stas for meg da!! Han her blir litt outsideren i flokken, sånn rent utseendemessig - de tre andre er jo veldig like pappaen sin! Klart fargene hans kan endre seg, men jeg tviler på at han blir veldig mørk når han har litt rødtoner per nå  

Idag er første dagen har har vært litt klistremerkebaby, og jeg har virkelig nytt det  Han har liksom syntes det har vært HELT greit å ligge og sove i korga si på dagtid - faktisk har han sovet mye bedre der enn oppå oss..men idag har han våknet hver gang vi har prøvd å legge ham nedi og vist oss med alskens rare grimaser og snøftelyder at han alldeles ikke er fornøyd med å ligge der smutt alene  Så har han sovnet med en gang jeg har lagt han på brystet mitt..det er jo veldig koselig da, å være den foretrukne  Fikk ha ham oppi bæresjalet mens jeg laget middag også, der sov han som en STEIN!! Deilig  SÅ tett innpå, jeg kunne snuse inn babylukt alt jeg ville, Loving it!! Nå sover han på fanget mitt, mett og god i bollemagen sin  Han er så søøøøt, jeg tror jeg dævver  

[^^Belle^^]

Åh, herremin. Nå gleder jeg meg til å møte det lille vidunderet!

[Mazilla]