Folk som holder på med vgs-utdanning i voksen alder.

[Mynona]

Min mor har dysleksi og tok ikke noe vgs i sin tid av forskjellige grunner. At hun tok hele vgs og en bacherlor når hun var mellom 40 og 50 synes jeg det står respekt av. Hun har ikke lært noe siden hun gikk på ungdomsskolen og i tillegg slitt med dysleksi. Jeg satt mange timer å hjalp henne med rettskrivning og har lest igjennom oppgaver osv for at hun skulle lykkes på både vgs og høyskole. Og lykkes gjorde hun, med A på bacheloroppgaven. Men hun har hatt de MYE vanskeligere enn jeg har hatt.

Hun hadde altså et praktisk yrke før hun tok denne utdannelsen, men kroppen orket ikke mer, så hun måtte enten omskoleres eller bli uføretrygdet.

Jeg synes det står respekt av det hun har gjort og jeg er kjempe stolt!

[AnonymBruker]

Kjenner et par stykker i midten av 20-årene som fortsatt jobber med videregåendeopplæringen sin. Og de får jo bare bra karakterer (5 og 6). Når jeg får høre om hva oppgavene deres eller eksamenene handler om er det jo dritlett. Ikke rart at en 25-åring gjør det bra? I forhold til en på 17-18 er man mer moden og reflektert, og har grunnlaget for å gjøre det enda bedre på vgs-ting.

Jeg respekterer folks valg, men jeg synes at når man er et sted over 22-23 bør man heller holde på med ordentlige studier.

De som tar enkeltfag for å komme inn på medisin, farmasi, journalistikk, ja, det er jo greit, men nå snakker jeg om å ta hele videregående.

Nåja. Går man rett på vgs fra ungdomsskolen så husker man gjerne basise ting. Selv slet jeg mye da jeg hoppet på vgs etter ungdomsskolen med flere års pause. Matten var jeg feks helt blank på og måtte læres opp igjen, bortsett fra den typen matte man bruker nesten hver dag.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er flott at folk velger å ta utdanning i voksen alder, men det er faktisk ikke så ekstremt vanskelig å ta vgs-fagene når man er voksen.

Jeg tok selv noen fag for å få realfagspoeng og høyere snitt som 24-åring, og som sensor så vet man ikke hvor gammel eksaminatoren er, og alle skal vurderes likt. Det blir forventet et språk og forståelsesnivå som ligger fint på en 16-19 årings nivå. jeg fikk 6 i fag som jeg aldri hadde stått på på vgs, som matte, biologi og kjemi. jeg hadde 26 skoeltimer i uka, pluss at jeg leste fire fag i tilegg og tok ex. phil. I tilegg jobbet jeg 60 prosent. Samboeren driver nå eget firma, men har bestemt seg for å skifte beite, han har tatt seks eksamener denne våren, som han kun har lest til på egen hånd, jobbet 60 timer i uka og trent 10 timer i uka. De fagene som var muntlig fikk han seks på, de andre vet vi ikke enda...

Sier ikke dette for å skryte, men prøver å poengtere at det ikke er så vanskelig med vgs fagene, oft er det bare sider pensum.

Dette året har jeg gjort ferdig de to siste fagene på min bachelorgrad, (som jeg ikke har fått tatt før pga skader og operasjoner) og det har gått strålende, selv med 100% jobb.

Man får til det man vil, og enorme gratulasjoner for et vgsfag kommer ikke fra denne kanten...

[Gjest Smørbukk]

Jeg må si jeg synes det er merkelig at det er så mange (i alle fall virker det som det er en del) som fokuserer på at "det er lett å ta videregående-fag" og at "de har ingenting å klage over" osv. Bør man ikke heller (spesielt som venninne som TS er) backe opp den venninnen som faktisk tar utdannelse?

Det er ikke bare-bare å skulle ta det valget å ta generell studiekompetanse mange år etter at man har gått ut av skolen, og som enkelte har sagt her - det er sikkert mye vi ikke vet om de som velger å studere i voksen alder, og det er mange grunner til at det i utgangspunktet ikke ble fullført, og at man har valgt å ta det opp igjen.

Jeg synes det står stor respekt av voksne folk som velger enten å fullføre videregående skole, eller å begynne på høgskole/universitet. Det er neimen ikke bare-bare for oss som har gått hele løpet uten pauser heller...

[AnonymBruker]

Jeg vil si VGS er like vanskelig/lett for alle uansett hvordan man vrir og vender på det. Forskjellen er at når man er voksen så forstår man alvoret og jobber deretter, det er det ikke alle tenåringer som gjør.

[fink]

Ts:

Mener du at det står mindre respekt av å fullføre videregående i voksen alder, enn å stå uten studiekompetanse?

- Og hvofor plager det deg at denne venninnen får ros og støtte?

[Gjest Hannee]

Jeg går på et studie med flere personer over tredve som tok studiekompetansen ferdig i fjor. Jeg synes det er veldig bra å få seg utdanning selv når man har blitt noen år over majoriteten, særlig siden flere av dem har det vært på grunn av familiestiftelse, eller personlige problemer.

Men det jeg merker er at kunnskapsnivået er helt annerledes, og de ofte sliter på studiet. Flere av dem har ikke så gode allmennkunnskaper, og de spør ofte meg om spørsmål om slike ting, samtidig som de sier at de vet mer enn meg og har mer erfaring siden de er eldre. Dette fører til at jeg synes det er vanskelig å samarbeide med dem. Det hadde vært så bra hvis begge sider kan innrømme at man ikke kan ting som andre kan, og dermed lære av hverandre. For selvfølgelig har de mer livserfaring enn meg. Men i klassen vår har det dessverre ført til et skille mellom oss under tredve, og dem over. Trist.

Men kudos til de som går tilbake til skolen:)

[Sofiemor]

Jeg synes det er flott at folk velger å ta utdanning i voksen alder, men det er faktisk ikke så ekstremt vanskelig å ta vgs-fagene når man er voksen.

Jeg tok selv noen fag for å få realfagspoeng og høyere snitt som 24-åring, og som sensor så vet man ikke hvor gammel eksaminatoren er, og alle skal vurderes likt. Det blir forventet et språk og forståelsesnivå som ligger fint på en 16-19 årings nivå. jeg fikk 6 i fag som jeg aldri hadde stått på på vgs, som matte, biologi og kjemi. jeg hadde 26 skoeltimer i uka, pluss at jeg leste fire fag i tilegg og tok ex. phil. I tilegg jobbet jeg 60 prosent. Samboeren driver nå eget firma, men har bestemt seg for å skifte beite, han har tatt seks eksamener denne våren, som han kun har lest til på egen hånd, jobbet 60 timer i uka og trent 10 timer i uka. De fagene som var muntlig fikk han seks på, de andre vet vi ikke enda...

Sier ikke dette for å skryte, men prøver å poengtere at det ikke er så vanskelig med vgs fagene, oft er det bare sider pensum.

Dette året har jeg gjort ferdig de to siste fagene på min bachelorgrad, (som jeg ikke har fått tatt før pga skader og operasjoner) og det har gått strålende, selv med 100% jobb.

Man får til det man vil, og enorme gratulasjoner for et vgsfag kommer ikke fra denne kanten...

Du som er så flink og velutdannet burde forstå at vi mennesker ikke er like. Noe som er lett for deg, er kanskje en utfordring for andre. Fatter ikke at det går an å være så full av seg selv!!

[addict]

Jeg har sykemelding på 2 år på påbegynt VGS. Så flyttet jeg hjemmefra pga problemer i heimen og hadde ikke rett på stipent, så da måtte jeg ut i jobb for å klare meg. Så ble jeg uplanlagt gravid, og går nå hjemme med barnet mitt med mål å begynne på VGS igjen når jeg er ferdig med det. Jeg er 21.

Ikke alle har et liv som går på skinner.

Skyt meg

[Iljen]

Er 23, og selv har jeg vurdert å ta opp noen fag, har generellstudiekompetanse. Men med fulltidsjobb og ett par på tre, ser jeg ikke hvordan jeg skal få tid.

[AnonymBruker]

Hva tenker du om folk som holder på med vgs-utdanning i voksen alder (20+)?

Jeg har ei venninne som er 28 år og enda ikke har somlet seg til å få studiekompetansen. Hun holder på med 1 og 1 fag og høster gratulasjoner fra himmelen om hvor flink hun er. Og så klart hvor stress det er å ta eksamen som vi andre tok for 10 år siden. Og en vgs-eksamen er ikke i nærheten så vanskelig som eksamer på høyere nivå. 1 bok i pensum til eksamen? Sjekk hvordan det er å ha 5 bøker i pensum, DA kan vi snakke om stress.

Jeg vet det politisk korrekte er å si at det er helt ok å ta utdanning når man ønsker, at folk prioiterer forskjellig, og at mange er motivasjonsløse etter ungdomsskolen, men jeg innrømmer jeg tenker mitt når man er mange- og tjue år og enda ikke har studiekompetanse. Greit for de som da satser på noe annet,ikke alle trenger å studere, men når man skryter livet at seg hvor mye man stresser med å ta samfunn og norsk i en alder av 28....

Upopulær mening

Hei, jeg er 30, og jeg har studiekompetanse. Fikk det i 2000.

Her er jeg, 10 år etter, og prøver å få 5 og 6. Har mange eksamener for tiden... Skulle gjerne gjort det før, men jeg har vært syk store deler av livet. Nå har jeg blitt frisk nok til å prøve å få meg et liv, og vennene mine heier på meg. De vil meg godt og syns jeg fortjener det. Ja, du tenker vel ditt om slike som jeg, men heldigvis tenker de fleste IKKE som deg ...

Alle har lov til å gjøre som de vil. Det er ikke sånn at det er en oppskrift på livet, at man skal fullføre vgs med bare 6-ere når man er 19, gå 1 år på fhs og deretter begynne å studere. Så møte kjæresten gjennom studiene som man forlover og gifter seg med når man er ferdig som 25 åring. Så får man 3 barn innen man er 30 og har alt.

For noen begynner livet når man er 30 også.

[Gjest Hannee]

Jeg har sykemelding på 2 år på påbegynt VGS. Så flyttet jeg hjemmefra pga problemer i heimen og hadde ikke rett på stipent, så da måtte jeg ut i jobb for å klare meg. Så ble jeg uplanlagt gravid, og går nå hjemme med barnet mitt med mål å begynne på VGS igjen når jeg er ferdig med det. Jeg er 21.

Ikke alle har et liv som går på skinner.

Skyt meg

Man må jo faktisk tenke på at ikke alle har mulighet til å ta vgs til "normal" tid, og det at man har et mål om å bli ferdig med vgs en dag, synes jeg viser mot. For noen kan det også være givende å være noen år borte fra vgs, og komme tilbake med nye erfaringer. Lykke til til deg addict

[Tears.of.the.Sun]

Jeg trodde TS mente i førstepost og med hele tråden, at h*n reagerte på at noen som tok opp ETT fag på ETT år, uten heltidsjobb, klaget over hvor vanskelig det var og skrøt av det?

Jeg er selvfølgelig helt enig i at det står stor respekt av de som får studiekompetanse som voksen, har ingenting imot det. Men jeg trodde det her var snakk om at voksne mennesker syter over at det er et stress å ta ETT fag på ETT helt år, og det reagerer jeg på...

[Gjest Hannee]

Jeg trodde TS mente i førstepost og med hele tråden, at h*n reagerte på at noen som tok opp ETT fag på ETT år, uten heltidsjobb, klaget over hvor vanskelig det var og skrøt av det?

Jeg er selvfølgelig helt enig i at det står stor respekt av de som får studiekompetanse som voksen, har ingenting imot det. Men jeg trodde det her var snakk om at voksne mennesker syter over at det er et stress å ta ETT fag på ETT helt år, og det reagerer jeg på...

Skjønner hva du mener, for det er ikke stress etter min mening.

[Meridian]

Sant. Kan skjønne at matten og naturfagen kan være tung for de som absolutt ikke er realfagstyper, men når man syns norsk, engelsk, samfunn osv er stress, sier det kanskje noe om potensialet til personen.

Kjenner veldig mange som har gått 3 år på vgs, men har strøket i så mye, at de tar hele pakka på ny (23/5 regelen?). Da er det et himla mas om hvor stress disse 5 fagene er Tror det var mer stress for oss som tok disse 5 fagene SAMTIDIG med en haug med andre fag. Kun 5 fag er jo luksus.

Det du skriver her sier bare veldig mye om deg, og jeg er glad jeg ikke har sånne venninner i min omgangskrets ...

[addict]

Jeg var faktisk kjempestolt etter å ha tatt opp ETT fag og bestått EN eksamen. Min første ordentlige eksamen! ET SKRITT NÆRMERE MÅLET OM UTDANNELSE!

Kjempestolt var jeg

[Meridian]

Jeg trodde TS mente i førstepost og med hele tråden, at h*n reagerte på at noen som tok opp ETT fag på ETT år, uten heltidsjobb, klaget over hvor vanskelig det var og skrøt av det?

Jeg er selvfølgelig helt enig i at det står stor respekt av de som får studiekompetanse som voksen, har ingenting imot det. Men jeg trodde det her var snakk om at voksne mennesker syter over at det er et stress å ta ETT fag på ETT helt år, og det reagerer jeg på...

Da vil jeg tro at de som tar 1 og 1 fag uten å jobbe ved siden av, har problemer av et eller annet slag, så da skjønner jeg at denne personen får ros for å ha klart å fullføre ett fag av gangen.

Det er en grunn til alt, og man skal ikke hovere over andre fordi noen ikke får til noe like lett som andre tar som en selvfølge.

[Gjest Hannee]

Jeg var faktisk kjempestolt etter å ha tatt opp ETT fag og bestått EN eksamen. Min første ordentlige eksamen! ET SKRITT NÆRMERE MÅLET OM UTDANNELSE!

Kjempestolt var jeg

Så bra! Det er bra å være stolt av seg selv, og fokusere på fremtiden. Bare deg selv kan sette egne mål for fremtiden, og gjennomføre dem på dine egne premisser.

[addict]

Ja, det var faktisk veldig stort for meg, da jeg aldri har hatt følelsen av å ha fullført noe.

Og jeg var heldig som hadde både venner og familie som både støttet og ropte hurra - og det selv om jeg bare tok EN eksamen!

[Gjest Hannee]

Da vil jeg tro at de som tar 1 og 1 fag uten å jobbe ved siden av, har problemer av et eller annet slag, så da skjønner jeg at denne personen får ros for å ha klart å fullføre ett fag av gangen.

Det er en grunn til alt, og man skal ikke hovere over andre fordi noen ikke får til noe like lett som andre tar som en selvfølge.

Sant det du sier. Fint å få mange meninger på dette emnet slik at det blir ordentlig belyst. Man kan aldri vite hvordan et annet menneske har det, spesielt om det er psykiske problemer. Å komme seg gjennom vgs med f.eks. sosial angst må være en stor bragd.