Jump to content
Sign in to follow this  
Guest Miss O'Hara

Tara II

Recommended Posts

Oktavia

:hoppe:

Gratulerer!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

pøbelsara

Hurra! :hoppe:

Flinka. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Molo

Wow, fast jobb og greier!

Grattis!

:klemmer:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Miss O'Hara

Takker! :biggrin:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Miss O'Hara

Interessant

Er det dermed en menneskerett? Betales av hvem? Hender det i ny og ne man burde akseptere de variasjonene vi er født med, enten det er fødsel, sykdom, død eller hva vi rammes av, eller skal vi "bekjempe" all naturlig variasjon?

Hm, travel, småstressa, men på vei til noe hyggelig forhåpentligvis.

Håp er jo en ok følelse i den hyggelige enden av skalaen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
attegløyma

Grattis med fast jobb! Send nåken jobb vibbar over til meg er du snill ;) Intervju i mårra nemlig. Igjen... E lite på nett for tia, har ikkje nett heime, men vi må snakkast snart! Klemz ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Guest Miss O'Hara

Takker :) Brekk et bein! Jeg er på mandag til fredag jeg, selv om jeg er litt til og fra i møter. God helg, hils gubben :klem:

Fredag. Sambo våknet syk i natt. Jeg skal la være å si noe om forskjellen på syk Mr. Butler og syk Scarlett, for jeg har sovet lite i natt og er litt for irritabel :ler: men han slepte seg nå på jobb og er forhåpentligvis bra igjen når han får roet ned i helgen.

En smule tom i dag. Hektisk uke, innslag av interessante vendinger i ymse retninger.

Leser bok nr fem om Harry Hole, spiser meg raskt gjennom dem og lurer allerede på hva jeg skal lese neste gang. Jeg var en gang oppdatert dag for dag på alt nytt av litteratur i Norge og relativt vel bevandret i litteraturhistorien, takket være jobb og studier, men nå har jeg ramlet av... alt går meg forbi, det er som en hel verden borte. Kanskje det finnes blader eller kanaler jeg kan holde meg oppdatert på.

Who am I kidding, her sitter jeg i kulturell og litterær relativ bakevje, og en fordypning i de interessene jeg har vil bare fjerne meg ytterligere fra den verden jeg allerede sliter med å orientere meg pga manglende referansepunkter og felles interesser :roll:

Jeg burde være interessert i barn, omsorg, interiør og hagestell. Jeg er altså ikke det. Det betyr ikke at jeg ikke er omsorgsfull eller flink til å stelle hjemme, det betyr bare at det ikke er det jeg får full intellektuell stimulans i :roll: Omsorg faller naturlig for meg, orden hjemme og noenlunde estetikk likeså, det koster meg ingenting, det krever ingenting av meg. Ubeskjedne meg... Altså, åpenbart, det er til tider krevende å være omsorgsperson, for all del, men det kvesser ikke akkurat hjernen min.

Vanskelig å sette ord på, dette :forvirret:

Skal jeg skryte på meg hjerne også, nå!

Hvor skal dette ende, liksom?

Jeg er ved kjernen av hele problemet med denne fremmede følelsen, og alle valgene mine - jeg bodde et sted som var passe bakstreversk, og ingen av jentene gjorde annet enn å gå på barnepleie, sykepleie eller så dro de på språkkurs til England en sommer og begynte på dagligvarebutikken da de kom hjem og der sitter de enda. Et ekstremt lite ambisiøst miljø.

Nå skal jeg ikke si at man må være ambisiøs som menneske for å lykkes, eller for å være lykkelig. Vi trenger i alle høyeste grad både sykepleiere og barnehagetanter, ingen tvil om det. Tar av meg hatten for ethvert menneske som har det i seg å jobbe med omsorg og pleie, virkelig. Men jeg går bare ikke med på at det er det eneste mulige valget. Her nede ble gutta håndverkere og ingeniører og jentene ble barnehagetanter. Jeg var virkelig forvirret. Jeg skulle jo på Universitetet, det lå i kortene fra jeg var ganske liten, jeg skulle minst ha en embedseksamen på et av feltene der.

I mange år nå har jeg tenkt "hvem er det du prøver å lure... du hadde ikke klart det likevel, det er nok en mening med at det ikke skjedde. Du burde valgt barnepleie du også, så hadde du iallfall hatt en retning, et fag."

Men nå protesterer jeg. Jeg går ikke med på det, for det stemmer ikke. Jeg kunne gjort det jeg ville. Tragedien ligger i det som førte meg andre veier, og at jeg ikke fikk gjort det.

Vel, det kan knapt kalles en tragedie, hvis jeg tenker i vestlige materielle baner har jeg gjort det bedre enn mange av mine fellow klassekamerater og tjener dobbelt så mye som de fleste jentene der. Hvilket sier mer om deres lønnsnivå enn om mitt, kanskje, for de jentene jeg kjenner med lang utdanning er kommet opp på mitt lønnsnivå etter hvert de også, men alt i alt har jeg mange ganger spurt meg om utdanning virkelig hadde vært den eneste veien til frelse. Er jeg ikke dyktig på det jeg gjør? Jo. Har jeg ikke kommet hit jeg er fordi jeg faktisk har bevist noe hele veien, og ikke bare fordi jeg leste lekser og fikk et papir for å bevise at jeg kan lese? Jo. Jeg har fått jobber og tillit i arbeidslivet basert på det jeg faktisk kan yte for bedriften i praksis, for jeg lønner meg so to speak, ikke basert på en idé og teorien om at jeg burde kunne noe.

Burde ikke det telle for noe? Det er da ikke helt verdiløst å ha forsørget seg selv og familien på anstendig lønn ved eget hardt arbeid og kontinuerlig læring og vekst, fra 16 års alder? Gammeldags, kanskje, og tilsynelatende lite ambisiøst, men verdiløst? Det kan det ikke være.

Vel, jeg reiste vekk, i det minste - jeg ble ikke der. Jeg prøvde. Gjorde litt forskjellig, og fikk erfaringer og opplevelser som ingen av dem gjorde. Jeg ga heldigvis ikke helt opp. Da.

Like fullt klør det i panna nå.

Det klør i hjernebarken etter noe å bite i. Så jeg leser bøkene mine, får kveldene og det banale livet til å gå, og lurer om femti år vil gå på samme viset. Heldigvis liker jeg å lese, så de utsiktene er ikke nedslående av den grunn, men det klør altså litt i hjernebarken.

Hm.

Finne noe å bryne seg på.

Nå vet jeg at den nye stillingen vil bli krevende. Den kan veldig fort bli ganske oppslukende. Jeg burde overhodet ikke sette i gang med noen store prosjekter på fritiden akkurat nå, for det neste halvåret jobbmessig vil bli en veldig opptrapping. Det kan fort bli tilstrekkelig hjerneføde for en stund. Livet mitt i de neste femti årene (bank i bordet) er ikke definert av situasjonen akkurat nå. Det er det bare akkurat nå som er.

Akkurat nå er det fredag. Det er sol, jeg skal faktisk bruke både hjernen og ryddegenet mitt i dag, og bøkene venter. Good. Gleder meg til å komme hjem og omfavne fredagsfølelsen, vaske og dusje og finne kosebuksa og gire helt ned.

:kaffekopp:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Miss O'Hara

Det er ikke sol, det er overskyet og antydning til et kaldt guff av havtåke, jeg elsker den lukten :)

På jobb er jeg ubrukelig i dag. Jeg sier til meg selv at det er naturlig, det har vært en begivenhetsrik vinter på den fronten, noen ganger må det bare være greit å gire ned. Endringer ligger i kjømda og det er mer enn nok å ta tak i, jeg kommer til å bli sugd inn i store oppgaver før jeg vet ordet av det, så jeg burde uansett bruke tiden nå godt til å fokusere på det andre området jeg jobber målrettet med for tiden. Med oppmuntrende tempo og kapasitet, kan jeg tilføye, og ikke minst oppmuntrende resultater. Jeg føler meg robust følelsesmessig, og ikke minst den roen som kom over meg for litt siden som føles ganske stabil. Ikke at alle issues i verden plutselig er ikke-eksisterende, de bare drukner meg ikke. Det vil også komme jobben til gode, når tempoet tar seg opp igjen. Ikke noe galt i sesongvariasjoner :sjenert:

Nå skal jeg snart hjem, og jeg sitter her og gleder meg til fredagsvasken :ler:

Sambo har vunnet i Lotto, han har rolig og content kjæreste for tiden som pusler, leser bok i hjørnet sitt og nesten nynner mens jeg gjør det. Alt vel, med andre ord.

I helgen blir det sosialisering, men i akkurat passe dose, ikke noe stress, bare kos, og ikke for mye, bare perfekt. Nærmeste slekt som ellers volder hodebry er på en høydare, poden skal bort på hyggelig besøk til besteforeldre og vi er i vårmåneden med det fine halvåret foran oss.

Teller velsignelser, men ikke bare teller dem, de føles på kroppen. Finnes det noe bedre?

Edited by Miss O'Hara

Share this post


Link to post
Share on other sites
Oktavia

Tror ikke det finnes noe bedre :)

God helg, Miss :klem:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Miss O'Hara

Takk, Oktavia - den ble iallfall interessant! :)

Mandag. Relativt tom.

Snart tirsdag.

Gleder meg til å legge meg under dyna i kveld.

Stress.

Snart noen fridager - hurra!

Snart mer varme, forhåpentligvis?

:kaffekopp:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Oktavia

Vel, det er i hvert fall ikke varmt i dag! Seks meter høye bølger ved Færder, visstnok.

Tirsdag :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Miss O'Hara

Tirsdag! :hoppe:

Seks meter? :overrasket: Jeg er glad jeg er på tørt land da :)

Regnet har i hvert fall gitt seg. Mr. Butler og jeg gikk en tur i skogen i det pøsende regnværet i går, skogen lukter fantastisk godt da. Vel hjemme igjen, nydusjet og i myk flanellspysj - det var ubeskrivelig deilig. Ordentlig høstfølelse, riktignok, men når du vet det ligger fortsatt tre-fire relativt lyse måneder foran deg så går det greit.

En eller annen påpekte at "snart er det søren meg jul igjen" :ler: og selv om det får veldig, veldig fort så ser jeg ikke mørkt på det. Delvis fordi jeg er glad i høsten og julen og delvis fordi jeg i større grad enn før klarer å nyte hverdagene.

Skal prøve å være litt effektiv i dag.

Det ramler krevende ting i hodet på meg i den nye stillingen. Den var i større grad ett skritt oppover enn jeg trodde, er plutselig kalt inn til egne møter med en ledende gruppe på huset :overrasket: og forventes å holde innlegg på større møter :overrasket:

Det var ikke helt med i beregningen, gitt.

Jeg har etterlyst høyere lønn. Det blir spennende å se hvor langt de strekker seg, de er litt mellom barken og veden for tiden, men et bittelite hopp bør det bli. Er redd det ikke kommer til å bli kjempemye forskjell, men det blir ett skritt nærmere Oslo-lønna mi i hvert fall. Forhåpentligvis. Men med lønn følger ansvar, så det er kanskje like greit å ikke ta de store stegene over natten :ler:

Prøver å finne passende treningstime i dag, tilbudet på det lokale senteret (ett av dem) er litt stusslig :sukk: men jeg har fått litt blod på tann og har lyst til å komme i gang med ellipse igjen, det er ikke avhengig av tider eller timer.

Hm. Få med meg morgentimene. Stille alarmen tidlig to dager i uka og få tre kvarter med svetting før jobb. Hmhmhm. Liker morgentimene. I tillegg til at følelsen klokka 4, når man skal hjem fra jobb, det å vite at det er null press om å måtte dra ut igjen om kvelden fordi treningen er unnagjort, den følelsen er helt sjef.

Oooh, ha selvgående barn i hus, hvor deilig er det ikke? :hoppe:

En kopp te. Er liksom litt hutrete av meg i dag, kanskje fordi jeg er bittelitt trøtt. Vi ble sittende med de nyeste episodene av et britisk talk show i går, to morsomme episoder med bra gjester, så det ble litt seint før vi kom i seng. På toppen av det hele drømmer jeg så merkelig for tiden at jeg våkner sånn :overrasket: I går natt drømte jeg at jeg skulle adoptere en baby (alene, til og med), og etter mye frem og tilbake i drømmen og mye rare folk involvert - folk jeg ikke har noe med å gjøre, som er helt irrelevante - så skulle jeg altså få hilse på min nye datter, fra ett eller annet land i Afrika hvor de er veeeldig mørke. Jeg kom inn der, fikk se den nydelige snuppa med mørkebrune øyne, bollekinn og knoppemunn, og hun smilte fra øre til øre da hun så meg og jeg visste vi hørte sammen.

Jeg ble litt forvirret et øyeblikk, for det var et annet ansikt der, et alvorlig babyansikt rett ved siden av, og jeg lurte på hvilken av babyene som var mine. Så gikk det opp for meg at begge hodene satt på samme baby :overrasket: Jeg løftet henne opp og skulle klemme henne, og den sinnssyke, absurde følelsen og sjokket står tydelig for meg fortsatt.

Min første tanke var "Å nei! Det var jo ikke det jeg bestilte, jeg vil ikke ha den likevel!" og nesten i samme sekund var det noe annet der, følelsen av den lille kroppen mot meg med den myke mintgrønne (!) bomullsbodyen og de varme, lubne bena, og en monumental følelse av hjelpeløshet, vissheten om at man aldri kan bli en god nok mor for et barn med slike utfordringer. Det var absolutt grusomt. Følelsen av å mislykkes, av å ha valgt feil, på en måte, det jeg satt igjen med etter å ha våknet var at jeg hadde ønsket meg noe jeg ikke hadde noe med å ønske meg, og straffen var at jeg fikk innvilget ønsket - men med en tvist jeg ikke kunne fikse.

Be careful what you wish for...

I natt drømte jeg at jeg skulle gifte meg. Det vil si, drømmen var egentlig om noe helt annet, litt preget av de bøkene jeg leser nå, mord og mysterier over hele linja, men drømmen blandet seg med noe annet, et rom, et sted, pyntede folk som myldret, jeg plutselig i brudekjole som endret seg for hvert bilde, og tre personer var der og begynte å irritere meg noe veldig, den ene var min mor, og hun tok over og begynte å planlegge og blande seg opp i alt mulig mens hun kom med små stikkpiller av negativitet, så hele stemningen i drømmen endret seg. Plutselig var jeg i gamle stuen til mormor, jeg sto på det hvite teppet hennes og så ut av vinduet der hun bodde før, leiligheten hennes i Oslo, og så på hvite gater og dalende snøfnugg, og jeg tenkte, jeg vil ikke gifte meg.

Blir spennende, denne føljetongen. Har bare skilsmisse, sykdom og død igjen så er vi på full syklus?

:kaffekopp:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Miss O'Hara

Effektivt.

Rydding, sortering, planlegging. Fylle i kalenderen, strukturere dagene, innføre nye rutiner for ny jobb, notere spørsmål og kontakte dem som kan svare, booke møter med dem som kan fylle inn der jeg trenger det.

Så da har jeg uten dårlig samvittighet druknet meg i albumet på FB fra fjorårets to uker i varmere strøk. Når jeg lager album skriver jeg litt til hvert bilde hvor det var en grunn til at jeg tok akkurat det bildet, eller forklarer stemningen og stedet. Tenker ikke så mye over det når jeg gjør det, men nå, snart et år etter, leste jeg gjennom de par hundre bildene med kommentarer til og forsvant fullstendig i varmen, luktene, lydene, stemningen. Drømmer meg tilbake. Jeg skal tilbake en gang. Om jeg så må stikke av på husmorferie. Sambo synes det er dumt å dra to ganger til samme sted. Jeg er enig i at man kan finne nye steder, men om man vil safe på en tur en gang så er det helt ok å reise et sted man vet er optimalt.

Nytt eventyr i sommer, i vårt eget land. Ny storby i løpet av høsten.

Neimen, Missy - ikke la tenkene vandre til hvordan juleferien blir i år :overrasket: den er for drøy... la varmen fra drømemlandet sitte i ryggmargen litt lenger, dra hjem til poden og se gjennom albumet sammen :hjerte: og i regnværet kan vi se en film mens vi venter på Mr. Butler som jobber sent.

Gå straks :) med lukter og bilder av eukalyptus, urter, honning, hav, og små gater med rare butikker friskt i minne. Kanskje på tide å rydde i eldre bilder også, selv om perioden fra 2002 til 2007 ikke akkurat var minneverdige... Noen øyeblikk er verd å ta vare på uansett, de med poden, i det minste. Få tak i album. Poden fant albumet fra sitt første leveår, jeg må ha vært flink og kreativ på et eller annet tidspunkt, jeg er god på å samle minnene og formidle dem, man reiser i tid i mine album. Han ville vi skulle lage for "resten av livet" sitt også :ler: alle ti årene lissom!

Ja, jeg har jo allverdens tid.

Start fra begynnelsen, bit tenna sammen, ta en tur ned memory lane. For podens skyld. Kanskje det oppstår en aldri så liten katarsis underveis, bli ferdig med å ha alle minnene liggende lagret i to bokser jeg ikke orker å se på, få det ut og sorter det jeg vil kaste vekk, bli kvitt, behold det gode.

Jepp. Bra prosjekt.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Tornerosa

Åh. Jeg hadde greid å fortrenge det prosjektet. :overrasket:

Bilder fra uhyrlig mange år i uhyrlig mange esker, for ikke å snakke om bilder fra siste to år som ikke engang finnes i papirformat.

Men ikke nå i vår, ikke i sommer. Høstaktivitet!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Oktavia

Uff, ikke snakk om album. Har bunker med bilder fra de siste årene liggende. I det minste i papirformat. Må ta meg selv hardt i nakken en vakker dag. Til høsten :)

Ellers er rydde og kaste-prosjekter noe jeg bør gjøre også. Først og fremst fysisk, men sikkert også på andre områder. Det sies vel at et ryddig hus gir et ryddig hode? Ikke rart at jeg surrer mye for tiden :sjenert:

Har dere planer om en storbytur av samme type som i fjor?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Miss O'Hara

Hei jenter :vinke::)

Ble ikke akkurat albumrydding i går, det ble film sammen med poden. Det gjør vi praktisk talt aldri, sitter ned og ser en film sammen. Det var koselig. Vi har sett de tre første piratfilmene i det siste, så nå lader vi opp til å se den fjerde på kino.

Jeg vet ikke helt hvordan det blir med storbytur i år. Akkurat i skrivende stund vet jeg ikke noen ting om noen ting, har en storveies elendig dag, men det går jo over. Vi liker å reise, men erfaringsmessig blir det en del Osloturer ifm venner og happenings, så siste halvåret har vi i grunnen vernet godt om helgene det ikke skjer noe. Vi ender vel opp like trauste og etablerte som fryktet, regner jeg med :) Jeg vil gjerne ha samme type tur, men om våren, og gjerne et par dager lenger. Jeg har faktisk kontakt med en kollega som bor der nede, så kanskje jeg drar alene en tur hvis ikke sambo vil bli med - han har en greie med å ville besøke nye steder hver gang, synes nesten det er bortkastet å dra samme sted to ganger. Do not agree. Men uansett, det er selvsagt mange europeiske storbyer jeg gjerne vil besøke. Ikke nødvendigvis storbyer engang. Kunne glætt hatt en liten uke på Sicilia, for eksempel, eller en søvnig by i Sør-Frankrike. Eller gå pilgrimsveien i Spania. Eller... ja, det er vel egentlig ingen begrensning. På lysten, da. Økonomien setter jo sine rammer :) og A4-livet.

Jeg har visst mandag i dag, så da er det best å holde kjeft :roll: Dessuten ramlet et prosjekt med deadline i fanget på meg, så det er bare å brette opp ermene og fordype seg. Skal egentlig bli litt godt. Hjernen min har langt fra nok føde :forvirret:

:kaffekopp:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Miss O'Hara

Puh, for en dag i går. Overstått nå. For denne gang.

Null skrivelyst. Har hele tiden i bakhodet at boken ikke kan lagres. Mistet masse viktig info (for meg) fra fjoråret pga dette dusteforumet. Ikke interessert i å oppleve det samme igjen, så jeg skriver ikke lenger som jeg trenger å skrive.

Jeg skriver for meg selv i stedet da, men det er ikke å formidle, selv om det er uten mottaker, det er bare å sette på papir. Forskjell, av en eller annen grunn.

Siste døgnet var tungt, men mest tungt fordi når alt har vært veldig rolig en stund og det kommer en slik dag, blir jeg redd det er begynnelsen på en lang periode fremfor å bare være en dårlig dag. Var antagelig bare en dårlig dag. Det er iallfall ikke likedan i dag, selv om jeg ikke er helt på topp igjen.

Betydningen av en samtale for mange uker siden ramlet inn i hodet mitt i går. Helt utrolig at det skal ta så lang tid før hjernen oppfatter at ting kan ses på flere måter. Jeg oppfattet situasjonen på én måte, og i går, ut av det blå, ramlet det plutselig ned i hodet på meg at situasjonen kan ha betydd noe helt annet. Noe bedre, heldigvis, ikke verre, men det mister jo sin betydning når jeg ikke klarer å fatte det der og da :forvirret:

Lære av det til neste gang.

Torsdag. Grugleder meg til helg. Føler tiden bare forsvinner. Snart halvveis i et år. Enda et år. Jaja.

:kaffekopp:

Edited by Miss O'Hara

Share this post


Link to post
Share on other sites
Tornerosa

Null skrivelyst. Har hele tiden i bakhodet at boken ikke kan lagres. Mistet masse viktig info (for meg) fra fjoråret pga dette dusteforumet. Ikke interessert i å oppleve det samme igjen, så jeg skriver ikke lenger som jeg trenger å skrive.

Så hjertens enig. Dusteforum. Har toogseksti sider jeg føler for å slette, men som jeg gjerne skulle tatt vare på. Håpløst. Og det eneste svaret man får om man spør, er at det pr nåværende tidspunkt ikke er mulig. :forvirret:

Enda et år, ja. Går tiden for fort?

Edited by Tornerosa

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ellevill

Hei, så det er her du gjemmer deg? :hallo:

Huff, du må ha det slitsomt. Opp og ned, optimistisk og deillusjonert, entusiastisk og "flat" - fra dene ene dagen til den andre. Håper ting faller på plass. : :troest:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Miss O'Hara

Så hjertens enig. Dusteforum. Har toogseksti sider jeg føler for å slette, men som jeg gjerne skulle tatt vare på. Håpløst. Og det eneste svaret man får om man spør, er at det pr nåværende tidspunkt ikke er mulig. :forvirret:

Enda et år, ja. Går tiden for fort?

Den går både fort og sakte. Den går sakte hvis jeg tenker på at jeg hele tiden prøver å bli et bedre menneske, jeg synes ikke jeg klarer det raskt nok. Den går fort hvis jeg ser ting i litt større perspektiv; Livet, liksom :) Ukene flyr av gårde. Det er et tegn på at man jevnt over har det ganske bra.

Hei, så det er her du gjemmer deg? :hallo:

Huff, du må ha det slitsomt. Opp og ned, optimistisk og deillusjonert, entusiastisk og "flat" - fra dene ene dagen til den andre. Håper ting faller på plass. : :troest:

Takk :vinke:

Næh, boken har vel en tendens til å bli litt lite representativ, i det jeg som regel føler mest for å skrive hvis jeg problematiserer noe. Jeg skriver oftere om noe jeg har fått litt på hjernen der og da, enn å skrive om alskens hverdagslige ting som går helt av seg selv, og som i bunn og grunn er veldig, veldig bra. Jeg er redd bildet blir en smule skeivt, hvis en skal betrakte dagboken som et testament over min tilværelse :ler: "Engstelig" er kanskje mer i gata enn "desillusjonert". Jeg føler meg ikke desillusjonert. Litt for Nasse Nøff i enkelte tilfeller, heller.

Heldigvis, får jeg vel si! Ville vært stusslig ellers, om livet var akkurat sånn.

Jeg har det veldig bra, vil jeg si, og i hvert fall ikke slitsomt :) bare litt for god til å skrive veldig fort og mye hvis jeg først er i siget :ler:

Fredag! :hoppe:

Travel dag, det liker jeg, og den blir ikke mindre travel. Huset fullt av barn etterpå, og så blir det tomt for barn altogether sånn i kveldinga, og da blir det kjærstekveld. Fikk søt melding av kjærsten min nettopp :hjerte: Meldt bare regn i helgen, så her lukter det film- og seriemaraton under dyna - siste par ukene har bare flydd, så vi er ikke oppdatert i det hele tatt, blir generelt lite tv i hverdagene. Jeg har lest mye, på godt og vondt - å lese åtte krimbøker etter hverandre har ikke akkurat gjort underverker for drømmelivet, kan jeg si :overrasket: I går var gubben stuptrøtt, og klokka ti jagde jeg ham i seng, han lå bare og snorket i sofakroken... så leste jeg et grufullt kapittel til i boken, og så skulle jeg gjøre litt husarbeid i leilighetens stillhet og mørke... stod ved oppvaskkummen og så ut av vinduet over urtekassa i vindusposten og syntes jeg så mye rart... :overrasket: Stod ved spisebordet og brettet tøy, og snudde meg og tittet over skulderen med jevne mellomrom, hørte rare lyder overalt...

Endte med at jeg nesten småløp inn på badet for en rask tannpuss og heiv meg under dyna og krabbet inntil den store ryggtavla til Mr. Butler til pusten hadde roet seg :fnise::roll:

Bra jeg bare har én bok igjen i den serien, så skal jeg heller lese noe mer rosa en stund :ler:

Oooh, må løpe!

:kaffekopp:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...