Jump to content
Sign in to follow this  
Guest Miss O'Hara

Tara II

Recommended Posts

Guest Miss O'Hara

En oppgave ramlet i fanget på meg. Ikke så plutselig, men jeg "oppdaget" den nå, selv om den har ligget der i månedsvis. Det var gøy å oppdage at jeg blomstrer litt når jeg må finne ut av noe, er ganske god på sånt. Håper personen jeg skal samarbeide med om det er i godlune, det vil kreve diplomati fra meg (noe jeg blir lei av hvis det blir for mye på den måten) men kan fort bli gøy også.

Helg.

Uff :forvirret:

Krysser fingre.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Guest Miss O'Hara

Husker ikke fredagen. Hukommelsen min er blitt elendig, dagene flyter i hverandre.

Jo, dro hjem, tok fredagsvasken. Gutta så på kamp, jeg leste krim under dyna. Lørdag, tidlig opp og av gårde med podens aktivitet. Sover stort sett med armer rundt meg for tiden om nettene, pleide aldri å klare det, pleide heller ikke å sove meg gjennom snorking. Nå sover jeg med både snorking og armer rundt i tett, bestemt grep som ikke har noen planer om å la meg forsvinne, enda så mye jeg prøver.

Nydelig lørdagsvær. Dro hjem, poden av gårde hos kamerater, vi skulle egentlig ordne ting, men Mr. Butler var rastløs så jeg sendte ham på fisketur og fant frem seriene mine på pc'en i stedet. Gutta kom hjem, det ble fotball. Jeg krøp inn i hiet på soverommet.

Vinduene stod oppe mot byen, gardinene blafret innover så sjøluften og lydene av byen på en lørdag hadde fritt leide inn på det lyse rommet. Jeg lå på skrå i sengen, brettet rundt dyna, og lyttet. Svak lyd fra fotballkampen i stua og kommentarer fra den lille og den store mannen. Utenfra hørte jeg lyden av folk på kafeer, klirring i kopper og glass, noen spilte musikk. Fredelig å høre på livet der ute, jeg har det visst best med å være tilskuer. Jeg sovnet en liten stund.

Et par timer i ro og fred med boken senere kom samboer inn og la seg oppå dyna oppå meg, lurte på om jeg var sulten. Han kom med et glass hvitvin til meg, og jeg leste videre i boken med et halvt øre på lydene fra kjøkkenet mens lukten av nypresset hvitløk og frisk, hakket basilikum kom snikende inn soveromsdøra. Sen lørdagsmiddag, halv ti, med alle tre rundt bordet. Deilig å ha stor unge, herlighet, slippe alt styret som følger med de små... han stikker i dusjen og ordner seg selv, lager seg frokost og matpakke om morgenen, han er ikke avhengig av meg lenger for absolutt alle basale behov. Det føles helt vilt befriende å ikke være den alt står og faller på hele tiden, det går knapt an å beskrive. Nå skal jeg bare skjønne det, helt og fullt, at jeg snart kan og absolutt burde ta hensyn til egne behov. Mannen får finne sin vei rundt det. Eller ikke.

Ikke ukomplisert, dette. Jeg henger i et ukjent terreng, fekter litt med armene for å finne holdepunkter, referanser, men har ingen. Aldri levd noe "familieliv", ikke da jeg var liten og ikke nå. Før nå. Ingen av oss vet hvordan vi gjør det, egentlig. Så rart at jeg, da jeg var singel, så lett kunne se hvordan andre levde det etablerte familielivet, og så lett og naturlig visste hvordan man gjorde det - hvis man var andre. Nå er jeg liksom etablert selv, og har ikke litt snøring engang. Hva gjør man, lørdager, søndager, i feriene? Hverdagskvelder? Hva gjør familier sammen? Eller hver for seg?

Jeg tror min største hindring og mulige felle stadig er de kompromissløse forventningene til meg selv, hvordan jeg skal løse ting, og helst i går. Jeg skal med en gang vite hva jeg skal gjøre, umiddelbart løse alt som dukker opp og tilpasse meg smertefritt. Jeg blir liksom litt forundret når det ikke funker sånn. Det er dynamisk, en prosess, med elementer som hele tiden er i endring, jeg kan ikke lage klare regler verken for meg eller andre her, vi flyter med og må løse ting underveis. Verste jeg vet :overrasket:

Etter å ha hatt full kontroll i et tiår og lenger enn det, føles det praktisk talt umulig å skulle justere seg etter det som for meg virker som "innfallsmetoden".

Det ordner seg, Missy. Det er veldig sjelden noe IKKE ordner seg. Slapp-for-pokker-av. Jeg skal liksom alltid optimalisere, få det bedre, det går alltid an å bli bedre, hvorfor nøye seg med nest best, hvorfor synes det er tilstrekkelig med bra nok når man kan få aller best? Hvorfor ikke utnytte alt potensiale?

Jeg tror jeg lider av optimaliseringssyken fordi så mange sjanser forsvant forbi meg da jeg var barn og ungdom, muligheter jeg burde ha hatt som ikke var der reelt for meg. Jeg tror jeg alltid siden har kappløpt med meg selv for å kompensere. Det er som å slåss med sin egen skygge, og resultatet er ikke vanskelig å forutse. Jeg kan ikke vinne.

Jeg må slutte å slåss nå, slutte å prøve så hardt, prøve å heller være.

Alt går meg forbi, hvis ikke. Jeg kommer til å reise, hvis ikke.

En eller annen sa en gang at forskjellen på å velge partner når man er ung og når man er voksen er at når man er ung leter etter det perfekte og etter alt som er en match, mens når man er voksen ser man etter hvem som har feil man kan leve med, resten er uansett en slags evig prosess. Jeg er litt der nå. Uten at jeg synes noe om ordet "feil", det er vel heller snakk om forskjeller, uten at de kan rangeres. Hvilke forskjeller lever med man godt med, og hvilke vil bli for store? Og uansett, hvem skal definere det? Noen liker å være like, andre liker å være ulike. Jeg har alltid trodd jeg likte å være ganske lik, men jeg vet nå jeg ville kjedet meg ganske mye. Jeg liker dynamikken som skjer når vi er akkurat så ulike at det nesten virker umulig, men så er det ikke det likevel, det gir oss synergi i stedet, og i bunnen ligger det noe felles. Uten at jeg kan forklare hva, men det er noe der som gjør at jeg ikke blir kvitt følelsen av at han og jeg, vi skal på denne veien sammen, uansett.

Likner meg veldig lite. Gjør det litt spennende, egentlig. Det verste som kan skje meg er at jeg kjeder meg. Da blir jeg særdeles lite morsom å ha med å gjøre.

Søndag. Han er ute og fyller opp bilene, vasker dem, fikser og ordner, etterpå står utearealet for tur. Jeg er mett etter å ha stått opp til nystekte rundstykker og nydelig omelett, og har mest lyst til å sove frokost :sjenert:

Vel, hvorfor ikke? Blir stille her en stund. Poden har planer i hele dag, Mr. Butler trives med å putle rundt med ting som skal ordnes. Boken min roper. Ja, det er sikkert tusen ting jeg heller kan gjøre. Men hvis jeg skal gjøre som jeg vil, blir det bok. Og en blund. Sånn er det. Formen har vært snål i et par dager, nå skal jeg ta signalene og hvile når jeg føler for det, nå som det er helg.

Blabla. Søndag.

:Gjesp:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Oktavia
Jeg tror min største hindring og mulige felle stadig er de kompromissløse forventningene til meg selv, hvordan jeg skal løse ting, og helst i går. Jeg skal med en gang vite hva jeg skal gjøre, umiddelbart løse alt som dukker opp og tilpasse meg smertefritt.

Nettopp! :Nikke:

Viktig å huske på at søndag er hviledag. Kos deg med alenetid, bok og lyder fra verden utenfor :klem:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Miss O'Hara

Skal si det ble blund og bok, ja. Poden forsvant ut og det gjorde jammen mannen også. Stille i huset, dyne, bok som ble lest ut før jeg sovnet i nesten en time. Sikkert dumt, kanskje det blir vanskelig å sove i natt?

Ordner ting.

Ordner informasjon.

Prøver å ikke tenke, på ting som burde avgjøres med hjertet, men som, jeg hadde ikke vært meg ellers, har pakkedata som ordnes i rekker på pluss- og minussider i hodets regneark. Dumme meg. Det er gitt at jeg kommer ut i minus når jeg gjør det på den måten, for følelseskapital er ikke gangbar valuta der. Utfordringen med å dekke underskuddet er liksom så veldig iøynefallende, enda jeg vet det er konstruert og egentlig viser feil bilde :forvirret: Så tenker jeg likevel, herlighet, jeg er kommet såpass langt i livet at enkelte Veldig Store Spørsmål og Avgjørelser er tog som har gått, det er ting jeg snart ikke trenger å ta med i betraktningen, så hvorfor ikke bare gi jernet, det kan jo bare gå galt, og etterpå plukker man opp biter og går videre, that's what you do, det er det livet har bestått av hittil og det er vel ingen grunn til å tro det blir annerledes for resten. Fikk du en skeiv start så fikk du en skeiv start, liksom. Livet blir ikke plutselig strømlinjeformet nå, så hvorfor ikke innrette seg litt mer ad hoc?

Teori og praksis, hvilken herlig karikatur det er å prøve å samkjøre dem.

Rhett og junior er begge kommet hjem, fotball på tv.

Hjernen min burde vært konstant bedøvet. Det finnes helt sikkert noen lure triks for akkurat det, og de har jeg tenkt til å lære meg. Prosjekt for året. Må jo ha et prosjekt.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Miss O'Hara

Urolig natt, med flere sinnssvake drømmer :forvirret: Det er tredje natten på rad jeg drømmer om eksen. Ikke Pappen, en annen skjebnesvanger en, på sett og vis. Ikke noe spesielt skjer med oss, han er bare der, det skjer ingenting, eh, upassende eller noe relatert til oss, han er der bare, dukker opp i rare sammenhenger. Skjønner ingenting. Begynner å lure på om det har skjedd ham noe? Ikke vært i mine tanker på lenge, og plutselig er han i hver drøm, enda drømmene handler om helt ulike ting.

De er virkelig usammenhengende, ingen rød tråd i det hele tatt, knapt noen handling, det er fragmenter, ulike personer uten sammenheng med hverandre såvidt jeg kan se, og bare veldig rart.

Merkelig.

Våknet, utilpass, siste ukes frustrerende tanker langt fremme i pannen, slik tanker blir etter delvis våkenatt, større enn de burde være, som trolltimen mellom fire og fem. Jeg gikk i dusjen, kledde meg, kom meg av gårde til jobb etter å ha vekket trøtt pode og sagt ha det til trøtt mann. I bilen ringtes vi, om noe jeg hadde glemt, ble sittende og prate til vi var fremme på jobb. Rolig da jeg la på. Dagligdags, ukomplisert. Her og nå.

Her og nå funker så veldig mye bedre enn "der fremme et sted".

Mandag morgen, men tiden går som den pleier å gjøre, snart er uken over. Snart et skille i tid, det har vært litt før og etter det, men neste uke er vi altså Etter, samtidig som de neste månedene av en eller annen grunn virker litt uoversiktlige.

Nettopp - men det skulle jeg jo ikke tenke på, jeg er her og nå.

Så, i gang med mandag.

:kaffekopp:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Oktavia

God morgen!

Har du lest Bumerang av Tatiana de Rosnay? Leste den ferdig på toget i dag, ganske fin historie. Lettlest, men gripende. Tror den kan være noe for deg!

:sol:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Guest Miss O'Hara

I have not. Takk for tipset! :biggrin:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Miss O'Hara

:tannverk:

Mest lyst til å finne dyna, ja, men må være å jobb en stund til. Verker som besatt etter tannlegebesøket :sukk: tabletter hjalp ikke litt engang. Æsj. Mandagen sin, det.

Straks tirsdag! :ler:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Oktavia

Bedre i dag, Miss? :klem:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Miss O'Hara

Mandag fløy forbi, heldigvis :) og plutselig er det tirsdag.

Nå går resten av uken fort, for det er en del ting som må fikses i forkant av helgen. Det er typisk at de tingene som skal fikses nå er sånt som koster litt penger, når vi allerede har et par store utgifter som tilfeldigvis havnet på denne måneden :roll:

Det skjedde noe sist uke, som ikke går an å forklare her, det ville tatt sju spaltekilometer samt rekonstruksjon av ymse begivenheter, hvilket er helt meningsløst. I alle tilfeller skjedde det noe, et point of no return, en kursendring. Det er så snålt med endringer, for de kan komme fra det ene øyeblikket til det andre, det vil si, det oppleves slik når det skjer, men faktum er at alle bittesmå øyeblikk, valg og hendelser tidligere har tråkket opp akkurat den stien som ledet til akkurat det moment of clarity. Det er i grunnen spennende, kan bare være ganske slitsomt også.

Jeg lever med en stille optimisme nå, en stille optimisme vedrørende den svarte klumpen i magen. Den er bitteliten akkurat nå, jeg klarer fint å overse den mesteparten av døgnet, den legger ikke alt annet i skygge. Good :) den varte lenge denne gangen, lenger enn på mange år, og jeg var en stund redd den for alltid vil definere meg. Den gjør ikke det, ganske langt i fra.

Noen ganger tenker jeg det kan være vanskelig å finne seg selv opp på nytt underveis, spesielt hvis man har blitt kjent med personer underveis. De har kjent en kun i en setting, man er definert ut fra slik man var da man ble kjent. Så går jeg der og vet det ikke er meg, det er et unntak, for resten av meg, kjernen, den jeg egentlig er, har en slags time out. Det er irriterende å bli sett i det lyset, når det ikke lenger stemmer, som om folk egentlig trenger å ha deg i den båsen videre også - kanskje man ble kjent nettopp derfor, man hadde en funksjon der og da.

Noen ganger finnes det mennesker jeg gjerne skulle ha "slått opp" med. Vi er ferdige, jeg har ikke mer å si deg, vokst i ulike retninger, ikke mer å hente her. Du ser meg slik og slik, det stemmer ikke lenger, vi burde runde av her før det blir ekkelt.

For øvrig er dette et forbannet drittforum, som ikke lenger har muligheten til å lagre vanlig og enkelt i Word. Lagring i pdf slik instruksjonene gikk ut på funket overhodet ikke, man fikk lagret første siden, resten gikk tapt. Dermed mistet jeg over tjue sider med dagbok jeg ønsket å spare på.

Nuff said.

Arbeidsdagene er ikke den delen av tilværelsen som går fortest om dagen, jeg er midt-i-mellom oppgaver og venter på et viktig møte.

I natt drømte jeg igjen rare ting, men de var ikke så påtrengende. Det mest plagsomme var at jeg gjennom halvsøvnen og alle nesten-oppvåkninger underveis hadde følelsen av at det var fredag morgen. Hvor skuffet blir du ikke da, når du våkner og finner ut at det bare er tirsdag? :ler:

Hyggelig her og nå, og det er alt som betyr noe.

Jeg stiller meg spørsmålet hvorfor jeg skriver dagbok på nett, all den tid jeg skriver minst mulig om alt mulig her - det skriver jeg bare i min egen dagbok utenom. Men det er noe med å poste ting ut i cyberspace som gjør at det virker hensiktsmessig, jeg bare aner ikke hvorfor. Som å skrive en dagbokside på papir, krølle det sammen og kaste det så hardt at det havner i en bane rundt jorden, ikke lenger tilgjengelig, borte fra min sfære.

Rart, i grunnen.

:kaffekopp:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Miss O'Hara

Der var du i mellom, Oktavia! :klem:

Ja takk, fortsatt ømt i tanna, men veldig mye bedre :) og det beste av alt, lenge til neste tannlegebesøk! :ler:

Share this post


Link to post
Share on other sites
pøbelsara

Så bra at tannen er litt bedre. Jeg har hatt en heftig runde med mange infeksjoner og påfølgende heftige smerter og ditto utgifter de siste 18 mnd, så jeg føler med både kjeven og lommeboken din.

Dessuten fant jeg ut at jeg jo må skrive noe i den nye boken din hvis den skal dukke opp på mine innlegg. Gud fordby at jeg gikk glipp av noe. :sjokk:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Miss O'Hara

Hei på deg, koselig å se deg her :) Fint lite å gå glipp av, dog :ler:

Uvanlig fin dag. Effektiv, og tur med long lost venninne, laget middag til mannen (er som regel omvendt), ordnet opp i saker, og det meste er i rute til helgen.

Håper på en god natt :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Guest Miss O'Hara

Jeg tillater meg å minne om denne :sjenert:

Det er vel stort sett det jeg har å meddele i dag. Klumpen i magen murrer bittelitt, for første gang på noen dager, så den skal teppebombes med gjøremål og druknes i andre ting.

Nemlig.

:kaffekopp:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Miss O'Hara

Gikk hjem, fikk en uforutsett time alene hjemme, gull :hjerte: jeg tok solarium i ti minutter (sånn du gjør når du er redd for kreft men likevel forfengelig nok til å være lei av å se ut som Frankensteins brud), tok en lang dusj, kremet inn, lakket neglene med forsterkning - og la meg rett ut på senga en halvtime før poden kom hjem. Så skulle jeg på møte, ble et positivt et, og så kom jeg hjem til mannen som fikk middag, et glass rødvin og fotmassasje, siden han hadde hatt tolvtimersdag og var sliten i bena. Sloknet i ellevetiden, drømte snåle greier som jeg har gjort i det siste, men våkner greit om morgenen. Sambo hadde ligget i halvsøvne hele natten og vært konferansier, for det skal han snart være :ler: Kom ikke si han tar lett på ting...

Fant en bluse jeg ikke har brukt på lenge og tok på meg pumps. Solen varmer allerede i 7-tiden om morgenen :) jeg var som vanlig på jobb rett før halv 8, og i morgen har jeg tatt meg fri. Jeg skal være little wifey før vi reiser bort i helgen. Jeg skal gå en tur, jeg skal ta litt mer sol, jeg skal ta fredagsvasken og gjøre de siste innkjøp og ærend før helgen, jeg skal skvise inn en liten lunsj med mitt moderlige opphav (hvis jeg orker), jeg skal pakke bag'en for oss alle tre, så når sambo kommer fra jobb kan han bare dusje, skifte og hive seg bak rattet.

Å, jeg gleder meg til en hjemmedag :hjerte: Hadde det vært økonomisk mulig ville jeg lett blitt en 80 %-kjerring, tror jeg :sjenert: uff. Okei, eller 90 % da - fri annen hver fredag. I alle fall kunnet ha en dag i ny og ne hvor man får gjort alle slike småting en aldri får gjort mellom 8 og 4 og som man heller vil dø enn å ordne etter jobb :sukk:

Jeg har fått en turkamerat, til å gå tur før jobb. Begynner til uka. Turkameraten kan hver dag, sier han, men det tenker jeg muligens er litt ambisiøst :sjenert: I alle fall, frem med stavene, her skal det gjenges :)

Dette blir en lang dag, føler jeg på meg, men det hjelper at jeg har ettermiddagen for meg selv og morgendagen fri!

:Nikke:

:kaffekopp:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Oktavia

Sol hos deg? Her regner det!

Fri annenhver fredag høres deilig ut, da får man den etterlengtede alenetiden. Jeg tar av og til litt hjemmekontor, virker litt på samme måten. Men da må jeg jo nødvendigvis jobbe. Godt uansett med litt fleksibilitet.

:)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Miss O'Hara

Fredagen var nydelig. Fikk gjort masse hjemme, i tillegg til å rett og slett bare være Alene Hjemme. Fantastisk.

I dag ønsker jeg at jeg hadde tatt mandagen i stedet :ler: men nå er mesteparten av den unnagjort, så det går greit nå.

Lite skrivelysten av flere grunner. Mye fordi jeg vet at jeg ikke har lagringsmulighet for dagboken, så jeg får ikke spart på det hvis jeg sletter.

Lunsj. Det har jeg glemt.

:kaffekopp:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Miss O'Hara

Jeg kan ikke se at bildet endres. Jeg har endret bildet mitt, forrige uke, faktisk, men det synes ikke. Bare i profilen, ikke i boka.

Uff, tom i dag, 17. mai er bare rart. Bra for poden slik vi har det nå, pappaen er praktisk talt nabo og det blir snart besteforeldre også, så fundamentet for stort spillerom og nettverk ligger liksom veldig til rette akkurat nå.

Roen forblir i magen, i grunnen. Jeg kjenner igjen tanker fra ca denne tiden i måneden, men de biter ikke på samme måte som før. Mon tro ymse alternative tiltak har hatt virkning?

Tom, er ordet.

Travel, også.

Ligger an til noe potensielt veldig bra i ettermiddag. Spent på det.

Æsj, dumme KG :forvirret:

:kaffekopp:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Oktavia

God morgen, Miss. Håper dagen blir av de bedre! :klem:

:kaffekopp:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Miss O'Hara

Takk, Oktavia :klem: det kan se ut til å bli en meget bra dag i dag!

Jeg fikk fast jobb :bolledeig: *klapper meg selv på skulderen for oppnådd mål nr 1*

Jeg har overvunnet en massiv barriere, og er i gang med mål nr 2 :bolledeig:

Skal noe bra i dag som jeg gleder meg til :bolledeig:

Opprettholder planen om å være flink hjemme - mikromål er også viktige - holder huset slik jeg vil ha det til enhver tid :bolledeig: og vet jeg har masse å gi mannen som velger å bo sammen med meg.

Har laget en type planer til helgen, også en barriere, overvunnet :Nikke:

Ja, og da jeg kom ut i dag har det regnet hele natten, solen står på, og det lukter fullstendig vidunderlig :hjerte:

Fine torsdagen!

:kaffekopp:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...