Tara II

[Oktavia]

Jeg gikk en tur i byen i går, og der var det julemusikk. Juletrær også

Forundrer meg også over folks bruk av penger. Det er nok mange som tjener godt, men mange har store lån, og det er mange som arver. En del havner i luksusfellen også, etter noen år med alt for stort forbruk. Tror neppe høyt forbruk er det som skaper lykken. Og tenk så trist å ikke ha noe å ønske seg?

Nyt den halve fridagen din, og ha en god helg Miss

[Gjest Miss O'Hara]

Ja, jeg fascineres av hva folk mener de synes de har "krav på". Holdningen "men jeg MÅ jo ha..." Jeg blir ordentlig irritert på det. Det er nokså utrolig hvor lite man faktisk kan klare seg med.

Det ble ingen halv fridag, det ble nesten full dag og så full pinne etter det. Besøk hele helgen. Fikk hodepine en gang utpå kvelden i går og våknet med den i dag og det eneste jeg har i hodet er sofa, sove, være i fred Skal bare gjennom arbeidsdagen, og den går fort i dag pga oppgavene jeg har, heldigvis. Skulle bare veldig gjerne blitt kvitt hodepinen. Har ikke tatt noe for det enda, men jeg tror jeg blir nødt hvis jeg skal få konsentrert meg, oppgavene mine krever litt tunga rett i munnen.

Kort uke, dog og snart trenger jeg ikke holde førjulsgleden i sjakk heller

[Oktavia]

Bare innom med mer på morgenkvisten.

Endret 21. november 2011 av Oktavia

[Gjest Miss O'Hara]

Takker

Meget interessant problemstiling - ren flaks at jeg sjekket det i dag. Vi skal ut å reise til helgen. Jeg legger alltid reisegreier i egen mappe på mailen. Fant flybekreftelsene men ikke hotellbookingen...

Lette frem hvilken dato jeg booket tur, rinte kredittkortselskapet, ingen spor av noen hotellbooking

Nuvel.

Så nå må jeg lete etter hotell til oss, altså

Veldig glad jeg sjekket. Hadde blitt småstressa om jeg hadde oppdaget dette om morgenen reisedagen...

Puh. Hodepinen gir seg ikke. jeg kapitulerer og finner frem tablettene

*stressa*

[Gjest Miss O'Hara]

Fikk booket hotell, et av de bedre, og oppdaget da jeg skulle sjekke ankomst at jeg har sagt feil til Mr. Butler - feil flyplass, feil tidspkt Det var ikke store forskjeller, men det er helt klart forskjell på hvor langt vi skal kjøre ift det vi har trodd Kortere, heldigvis.

Nuvel, nå tror jeg alt skal være i orden...

Vurderer å forhåndsbestille bubbly til rommet eller noe sånt

Trenger, trenger, trenger virkelig en ren kjærestehelg uten forpliktelser, alvor og problemløsing ift ytre faktorer.

Nå begynner jeg å glede meg

[Alive]

Deilig å ha sånt å glede seg til!

[Oktavia]

Gå for forhåndsbestilt bubbly!

[Gjest Miss O'Hara]

Gudd mårning

Ja, i dag gleder jeg meg skikkelig! Mr. Butler har mye å tenke på for tiden, så i går laget jeg ordentlig lasagne og sørget for grundig fotmassasje. Skulle ønske jeg kunne gjort noe fra eller til med bekymringene hans, men det er noe han må gjøre selv

Vi dropper bubbly på rommet, Mr. Butler er ikke noe glad i det, vi kjøper heller med oss fra tax free, for da får jeg tak i en sånn nydelig halvflaske som passer fint for meg men vi bestiller fruktfat, og så er det badekar der, og så får vi forhåpentligvis et rom litt høyt oppe som jeg ba om, da vi bor på det høyeste hotellet i byen vi skal til. Har fått anbefalt ulike steder å dra av sjefen min som har vært der mye med jobben tidligere. Og så gleder jeg meg vilt og hemningsløst til mellomlandingene på Kastrup, for det er shoppingflyplassen sin det og jeg skal fråtse i danske lekre (jule)saker og kanskje finne meg en ny parfyme. Lei av de jeg har nå, trenger ny lukt å variere med.

Åh Bare to morgener igjen å stå opp

Bare restaurantmat, bare sose rundt, bare kose seg, ikke noe hjemlige greier nedover ørene.

Burde søren meg gjøre dette litt oftere. En tur nå og en til våren hadde vært passe sånn kjærestemessig tror jeg... Tre uker ferie tett oppå hverandre hele familien i sommer tror jeg fikk noen skruer til å løsne hos meg Trenger avkobling fra de daglige mønstrene litt oftere, fra å sjonglere mamma og kjæresterollene, trenger å ha noe å glede meg til, det blir en gulrot, et lyspunkt, noe som gjør at man holder ut dagene i mellom hvis man får noen kjipe. Og det gjør man jo tidvis.

Strålende humør i dag litt i overkant spent på et prosjekt jeg har begynt på som krever mer tålmodighet enn jeg er utstyrt med, men det er ikke så mye annet å gjøre enn å ta en ting om gangen (hater det uttrykket og alt et innebærer i praksis hvorfor kan jeg ikke rushe av gårde?!) og gå den mila som kreves. MØKK

Gikk opp for meg hvor få uker det egentlig er igjen til jul, og jeg ble nesten stressa med tanke på hvor lite tid det er igjen - hvis jeg skal rekke å glede meg i år må jeg nesten skynde meg, føles det som. Tross alt første advent allerede til helgen - jeg tror ikke jeg har fått med meg ventetiden frem til nå skikkelig, rett og slett fordi det er så mildt ute. I fjor på denne tiden var det kaldt og hadde vært det lenge, og snøen var kommet for å bli. Nå er det fortsatt enkelte dager som er så milde at vi har terrassedøra åpen og glemmer å lukke den, omtrent. Helt bakvendt. Gleder meg til kalde, crispy morgener, knasingen under støvlettene, den rene lukten av vinter

[Alive]

Advent allerede til helgen

[Tornerosa]

Åh, litt avundsjuk på den turen, assa...

Hvor?

[Gjest Miss O'Hara]

Vet ikke hvorfor jeg havnet der jeg gjorde nå, jeg har det egentlig travelt på jobb og er fullt sysselsatt... noen rare tilfeldigheter. Jeg skulle til å foreta en brystundersøkelse i dusjen i går, men droppet det fordi man skal visst ikke gjøre det før mensen, pga hormoner og endringer. Man skal visst gjøre det rett etterpå, når brystene ikke er så hovne lenger.

Vel, i hvert fall, jeg havnet på et annet underforum, og har lest gjennom boken til CarpeDiem. Jeg kunne ikke lese alt, jeg måtte skumme, for jeg sitter på jobb, men klumpen i halsen av tilbaketrengt gråt gjør vondt.

Hun skrev et sted:

Å gjøre hverdagen og livet til mennesker rundt meg godt og rikt. Å hjelpe dem å se hva som er viktig og riktig. At JEG faktisk er et bidrag, i tanker ord og gjerninger. Og jeg ser at det virker og håper det varer, både nå og i fremtiden. Dette har jeg tenkt en del på, og jeg ser at det virker og syens det er fint.

Og jeg tenker... på alt man føler man burde gjøre i dette livet. Burde være, burde oppnå. Furten for manglende alenetid, selvrealisering, lykke. Mens alt som noensinne har betydd noe er å bare være, så du kan være noe for andre. At det ikke er feil, tomt eller meningsløst å være andres "tjener", ikke i nedlatende betydning, men tjene andre, være noe, være alt man kan for andre. Andre enn seg selv.

Jeg trekker noen linjer i dag, vinker til noen av de gamle ambisjonene som en stund nå har virket litt fjerne, og i samme slengen heier jeg litt på den gode, gamle matriarken og husmoren. Jeg skal huske brystundersøkelse oftere, jeg skal gå til legen en gang for mye heller enn en gang for lite, for det finnes dem som trenger meg, og det er ikke galt eller feil eller ynkelig at noen har mindre å gå på enn meg, tvert i mot er jeg HELDIG som er den sterke, den som alltid fikser, den som alltid klarer. De skal få lov til å lene seg på meg, for det er jeg som kan takle det. Det er ikke svakt av meg å leve for andre, det er ikke verdiløst. Det er NOE. Jeg behøves, jeg kan gjøre noe, være noe.

Jeg har lyst til å glemme alt jeg lærte av generasjonen kvinner over meg, de som skulle være begge deler samtidig, både 50-talls husmor og karrierekvinne. Jeg fikk høre at fordi jeg var smart måtte jeg bli noe stort. Noe stort med doktorgrad eller noe. Det holdt ikke å bare være smart og gjøre hva jeg ville, jeg måtte bli noe, alt annet var bortkastet. Nå hadde kvinner rettigheter og jeg hadde plikt til å bruke dem. Screw that. Jeg vil bare være meg. Og meg, det er faktisk en som er dritflink på nettopp det jeg gjør om dagen; lage et hjem, fikse alt. Det er sånn jeg er, jeg har alltid fikset alt. Vært den flinke. Jeg skal slutte å se det som noe pes, en plikt, en forpliktelse om å alltid skulle strekke meg lenger, aldri bli fornøyd.

Jeg skal være fornøyd. Det skulle pokker meg bare mangle for jeg er pokker så heldig, og om jeg får være den som får ta vare på andre og bruke all min tid på det, så er jeg pokker meg enda heldigere. Faenmeg. Jeg trengs, og det er sånn jeg er. Jeg har MASSE å gi, og det er min oppgave. Jeg kommer aldri til å sette digre spor i historien eller løse sykdomsgåter, men det får bare være, jeg er nemlig opptatt. Med å ta vare på dem jeg fikk i livet mitt, og jeg er utsøkt heldig med akkurat de menneskene jeg fikk. Skam på meg for ikke å se det sånn alltid. Skam på meg for å se det som belastende å måtte slite litt med relasjoner eller hverdag, herregud! Tragisk!

Jeg skal gjøre det jeg er god på, og alltid har vært god på, nemlig å støtte andre. Det er ingen skam. Jeg er uendelig takknemlig for CD og hennes familie som delte henne med KG, jeg fulgte med boken hele siste året og gråt og lo, og jeg har ikke orket å lese den på nytt. Før nå. Og fortsatt, så mange år etter at hun måtte gi opp kampen, gjør hun en forskjell for meg. Takknemlig! Har ikke nok ord for det, bare dette, takknemlig.

Gi noen en klem og vær glad for "plikten" din. For pokker.

[Gjest Miss O'Hara]

Jeg skjønner ikke hvorfor det har tatt så lang tid å forstå det, for jeg har alltid vært på mitt beste og som mest fornøyd og tilfreds og minst selvkritisk, når jeg nettopp har fikset noe, ordnet opp, fått ting til å stemme, for andre.

Gradvis, og så plutselig. Livet er noen ganger bare en lang rekke med panneklask.

And on that bombshell er det på overtid å åpne ny bok, denne er fem sider for lang.

[Oktavia]

Så sant, Miss

Carpe Diems historie har betydd mye for mange. Og hun var, og er, et forbilde!

[Tornerosa]

Håper du er inne for landing snart...

[Gjest Miss O'Hara]

Omsider...

Ny bok, forresten