116 "elevforbud"

[Gjest BabyBlue]

Det er vel ingen som nekter elever å drikke vann? De bare nekter dem å drikke vann i timene mens undervisningen foregår. Man trenger ikke drikke vann hele tida. Å drikke et par desiliter vann (= et "vanlig" glass) i hvert friminutt, pluss en halv liter i matfri, er tilstrekkelig med mindre man lider av en sykdom. Og er man syk kan man sikkert få fritak for regelen.

Hvis det er på en varm sommerdag og 2x40 minutter med undervisning kan man lett bli tørst, spesielt hvis det ikke er noen form for aircondition. Synes det er en idiotisk regel, uansett hvor mye de får lov å drikke utenom undervisningen.

[AnonymBruker]

Synd for deg.

Jeg har forstått to ting utfra det du skriver om PALS-skoler. De snakker med to tunger og de skal kontrollstyre elevene sine. At de sender ut et regelverk til hjemmet som er positivt formulert og samtidig har ett ekstremt kontrollerende regelverk til internbruk får meg til å bli ekstremt skeptisk til denne typen skoler. Det er faktisk ikke mulig å komme opp med noe positivt om skoler som vil kontrollstyre elevene sine, ettersom det faktisk er en ekstremt skremmende tanke.

Brukeren du siterte er ikke den som har nevt PALS tidligere, det var meg. (Ja jeg vet, vi er så like at vi kunne vært tvillinger.)

La meg prøve å forklare forskjellen på det "offisielle" skolereglementet, og en slik oversikt til internbruk.

Det er mye ulik atferd som ikke kan aksepteres i løpet av en skoledag. Det er urimelig å skulle plotte alt ned i et reglement som elever så skal forholde seg til. Men la oss ta en konkret regel. "Det er ikke lov å forlate skolens område i skoletiden" er en vanlig regel. Mer positivt formulert kan man si "Elevene skal oppholde seg på skolens område i løpet av skoletiden." Så kan det på det mer detaljerte skrivet forbeholdt ansatte (dog ikke hemmeligholdt, for all del ) presiseres ytterligere hva som anses for å mindre og mer alvorlige tilfeller, og hva konsekvensen for regelbruddet er. Komme utenfor skolegrensen under lek er mindre alvorlig. Gjemme seg utenfor skolens område fordi man ikke har lyst å gå inn når det ringer er mer alvorlig. Hvordan skal så den voksne håndtere regelbruddet? Mange vil kanskje tenke at det er en grei sak som vi tar der og da, men med et ti-talls ansatte blir det fort mange ulike reaksjoner. Nettopp derfor er det hensiktsmessig å utarbeide retningslinjer slik at alle har et felles utgangspunkt. Dette betyr selvsagt ikke at lista må følges svært rigid, det er alltid rom for å vurdere situasjonen. Et felles utgangspunkt vil likevel være til god nytte både for voksne og barn. Det er trygt for en elev å vite at konsekvensen av regelbruddet er likt enten det er Lise eller Ole som "fersker" han. Samtidig er det ikke like lett for lille Siv å prøve seg på "jammen Ole sa vi fikk lov.." (Den fikk jeg høre ofte før, nå gidder ikke elevene prøve seg engang...)

Når det er sagt, så er det etter hva jeg husker (har bare skummet over)endel punkter på Tveit skoles liste som vi ikke en gang ville tenkt på å ha med på vår. Og vi har sikkert tatt med problemstillinger som Tveit skole ikke har med. Dermed er det ikke bare å se på Tveit skoles regelliste og ta det for gitt at alle PALS-skoler har samme regelverk.

[Gjest Trolltausa]

Hvis det er på en varm sommerdag og 2x40 minutter med undervisning kan man lett bli tørst, spesielt hvis det ikke er noen form for aircondition. Synes det er en idiotisk regel, uansett hvor mye de får lov å drikke utenom undervisningen.

I mine barns klasser har det alltid vært slik at ved dobbelttimer (2x45 min) har de en pause etter 40-45 minutter, der barna får drukket og strukket litt på kroppen før de setter i gang igjen.

Og selv om jeg ikke kan si at det er slik i alle klasser, har jeg ennå til gode å høre om en klasse der det ikke blir tatt en kort pause halvveis i en dobbelttime.

Hvis noen (voksne eller barn) ikke klarer seg 40-45 minutter uten drikke, bør de undersøkes av lege med tanke på diabetes.

Endret 21. mars 2011 av Trolltausa

[AnonymBruker]

Jeg er lærer i småskolen, og legger inn små avbrekk i løpet av dagen (utenom utepausene) der de som vil kan gå og drikke eller bare strekke litt ekstra på bena. Får jeg et spørsmål utenom om å få drikke er ikke det et problem, er det like før vi likevel skal ut/ha et avbrekk/skal spise, så må eleven likevel vente.

Spesielt små barn klarer ikke alltid å vurdere behovet for væske selv. Mange kjenner først at de er tørste når de er veldig tørste. På samme måte som mange ikke kjenner at vannet må ut igjen før de må veldig.

Jeg vil tro de fleste lærere klarer å se situasjonen an. Også er det jo forskjell på å bare vandre bort til vasken når man føler for det, og å faktisk be om lov.

[AnonymBruker]

I mine barns klasser har det alltid vært slik at ved dobbelttimer (2x45 min) har de en pause etter 40-45 minutter, der barna får drukket og strukket litt på kroppen før de setter i gang igjen.

Og selv om jeg ikke kan si at det er slik i alle klasser, har jeg ennå til gode å høre om en klasse der det ikke blir tatt en kort pause halvveis i en dobbelttime.

Hvis noen (voksne eller barn) ikke klarer seg 40-45 minutter uten drikke, bør de undersøkes av lege med tanke på diabetes.

Jeg vil si det er verre å nekte barn å drikke enn det er å nekte ungdommer det, men på ungdomsskolen hadde vi dobbelt-timer (2X60 minutter) flere ganger i uka, og på sommeren er det ganske kjipt å sitte i et glovarmt klasserom uten aircondition og uten å kunne drikke.

[AnonymBruker]

Tråden slutter ikke å bekrefte mine fordommer mot vanskelige barn: de har det foreldrene sine...

[Gjest regine]

Og jeg får bekreftet at barn og unge oppdras til å bli små egoister, hvis minste behvo skal tilfredstilles NÅÅÅ. Å vente er åpenbart en uting.

Da jeg gikk på barneskolen på slutten av 70-tallet fikk vi beskjed om at vi kunne drikke/gå på do i friminuttet. Den eleven som rakk opp hånda (joda, for det skjedde!) kort tid etter eller før et friminutt fikk klar beskjed om at dette ikke var holdbart - det var en grunn til at vi hadde friminutt.

Ikke kan jeg huske at noen av den grunn hadde uhell fordi de ikke rakk doen, ei heller at noen ble "syke og svake" fordi de ikke fikk drikke umiddelbart. Vi forholdt oss rett og slett til reglene (!) og godtok at læreren bestemte. Og tok konsekvensene av det, og greide både å sørge for å få drukket og gått på do i friminuttet.

men det er vel for mye for langt av dagens bomullsbarn - og ikke minst deres foreldre, som åpenbart mener at deres søte små må få gjøre nøyaktig hva de vil når de vil.

Egentlig er det mange voksne (inklusive en del i denne tråden, men ingen nevnt, ingen glemt) som burde skjemmes, fordi det er deres (vår) skyld at en skole føler at de må lage et så nitid regelverk som de har gjort her. Dersom det var aksept for at læreren bestemte, at det er greit å vente (også på evt. dobesøk og drikkehenting), ja da ville ikke behovet vært der.

[Cuckold]

- Er det lov å drikke så insisterer mange barn på å dra fram termokannen med kakao eller flaske med saft/juice midt i timen. Dette skaper uro og tar vekk barnets oppmerksomhet fra undervisningen.

- Skal elevene få drikke bare vann i timen ender det ofte med vandring i klasserommet fordi de skal hente drikkeflaske eller fylle på mer vann i springen. Masse uro og undervisningstid går bort.

- Det blir fort søl på pulten/skolebøkene når barn drikker i timen. Mer undervisningstid går bort ved at lærer må hjelpe med å tørke opp og resten av klassen "går av hengslene" pga det som skjer. I tillegg kan bøker og annet utstyr bli ødelagt.

+ + +

For å snu det: Hvorfor MÅ barn drikke i timen? De har friminutt der de kan ha drikkeflaske med seg om de vil. Ingen blir dehydrert av å la være å drikke i en time eller to, som enkelte dramaqueens her vil ha det til.

Det det i grunnen handler om er vel at skolehverdagen i dag er så full av lett uro og småtteri som hver for seg ikke betyr en døyt, men som til sammen utgjør et problem. Det er ikke noe problem om Per drikker vann i timen, og det er ikke noe problem om Lise fikler med viskelæret. Men om alle elevene holder på med hver sine små ting så blir det et evig virrvar og sus i klasserommet som skaper et dårlig læringsmiljø. Dessuten er det ikke sånn at fordi Lise klarer å fikle stille og diskret med viskelæret sitt så klarer Mona det samme. Hun ender kanskje med å lage dunkelyder i pulten, som igjen forstyrrer elever med dårlig konsentrasjonsevne. Om da Lise får lov å fortsette mens Mona må stoppe så kan jeg love deg at det blir rabalder fra Monas foreldre pga forskjellsbehandling og kverulering rundt hvor mye lyd et viskelær egentlig kan lage.

Jeg skulle virkelig ønske at dere som ikke skjønner årsaken til slike regler hadde fått prøvd dere som lærere i et års tid.

Det kan vel tenkes at et par av oss har gått på skolen selv som barn, uten alle disse absurde reglene og likevel i et klassemijø der det var fullt mulig å lære. Verden ble ikke til i går, og det å vise til at nye og strengere regler liksom er helt påkrevet for å unngå totalt kaos og anarki i klasserommet faller derfor på sin egen urimelighet.

[Porcelain]

Men cuckold, jeg vil påstå at for 10-15 år siden så var lærerens autoritet en helt annen. Derfor var ikke behovet for denne type regler så stort. Men alikevel, vi hadde heller ikke lov til å gå på do eller å drikke vann i timen f.eks. Løping i gangen var uaktuelt, osv.

Jeg vil virkelig anbefale alle de som synes dette er helt vilt å være med i en hvilken som helst klasse i et par dager, slik at har sett situasjonen dere diskuterer.

[Cuckold]

Jeg foreslår at du tar deg noen timer som lærervikar. Etterpå kan du komme hit og fortelle hvordan du opplevde det med:

- Elever som vandret i klasserommet mens du prøvde å undervise.

- Elever som skjærer grimaser til hverandre midt i timen (som igjen fører til kasting av ting, krangling og skyldfordeling der lærer må trå til som mekler)

- 30 elever som maser og kjater om "når er det friminutt?", "når får vi spise?" osv.

- Elever som vipper på stolene og ender med å falle bakover på ryggen. De heldige lager bare litt kaos i timen fordi de andre elevene begynner å le, de mindre heldige slår seg hardt i hodet og må på legevakta.

- 30 elever som prøver å være morsomme ved å kommentere ting du sier eller det andre elever sier.

- Fikler og piller på alt fra penal og bøker til ryggsekker og ting som henger på veggene. Hver lille lyd for seg selv er ikke viktig, men når mange gjør det samtidig...

- 30 elever skal drikke akkurat når de selv vil, sånn at de ikke får med seg beskjeder eller de forstyrrer andres konsentrasjon ved å dra opp flaske av sekken.

- Halve klassen sitter som kule gangstertyper og nekter å se deg i øynene når du snakker med dem fordi de har capsen eller lua trukket ned foran øynene.

Jeg tror mange ser for seg seg selv som voksen i disse situasjonene. Man tenker at "det forstyrrer da ingen om jeg drikker litt vann" eller "det plager da vel ingen hva jeg har på hodet". I en klasse med mange barn og unge blir situasjonen en helt annen. Ting skjer ofte på en forstyrrende og brå måte, og noen ender med å sitte og sutte på vannflaska hele timen når det er lov.

Man kunne jo gjort reglene enda vanskeligere ved å si at "det er lov å drikke vann på en diskret måte og max tre slurker pr time" eller at "det er lov å ha på caps hvis man ikke tar på seg en kul attitude samtidig". Men tenk deg administreringen av alt dette!

Det er faktisk et stort problem i dagens skole at tusen småting tar vekk fokus fra det som faktisk er viktig: Undervisningen. Derfor må man luke vekk alt dette småpjusket som hver for seg ikke er så farlig, men som blir forstyrrende i store mengder.

Intet er nytt under solen. Har du glemt hvordan det var da du selv gikk på skolen? Hvis du krisemaksimerer og liksom skal ha det til at alt dette skjer på en gang hele tiden slik at det ikke blir rom for undervisning må du roe deg litt ned. At barn vipper på stolene, fikler med penalet eller kommer med kommentarer er velkjent fra min tid på skolen. Ikke noe å skrike opp om. Hvis det ble snakk om bråk satte læreren ned foten, verre var det ikke.

[barnehagetanten]

Cuckold: jeg tror dine kunnskaper om dagens skoleelever er vel naivt.

[Cuckold]

Men cuckold, jeg vil påstå at for 10-15 år siden så var lærerens autoritet en helt annen. Derfor var ikke behovet for denne type regler så stort. Men alikevel, vi hadde heller ikke lov til å gå på do eller å drikke vann i timen f.eks. Løping i gangen var uaktuelt, osv.

Jeg vil virkelig anbefale alle de som synes dette er helt vilt å være med i en hvilken som helst klasse i et par dager, slik at har sett situasjonen dere diskuterer.

Du mener altså at barna må ha det hundre ganger strengere enn vi noensinne hadde det fordi læreren har mistet autoritet? Tror du et slikt regime bidrar til å øke respekten for læreren og gi ham ny autoritet?

Med slike krav til disiplin begynner jeg å lure på om det virkelig er sant at det er blitt så håpløst bråkete i klasserommet, for det virker jo som at idealet er et klasserom med mer kadaverdisiplin enn vi har sett i norsk skole noensinne, i hvert fall siden oldemor gikk på skolen. Hvis man har slike idealer vil jo også min barndoms klasserom fortone seg som et anarkistisk kaos. Men det forutsetter et sykelig krav til absolutt ro (og ingen fikling med penaler eller tvinning av hårlokker).

Endret 21. mars 2011 av Cuckold

[Cuckold]

Jeg tror det er litt viktig å forstå forskjellen på makt og autoritet. Det denne skolen sikrer er et detaljstyringsregime som kan brukes av en lærer for å utøve makt i den grad han/hun mangler autoritet. Autoritet er ikke det samme som å ha makt, makt kan du ha selv om du er et latterlig menneske som oppfører deg på en måte som gjør det umulig å respektere deg. Autoritet er noe litt annet. Om en lærer har autoritet, har elevene respekt for ham som en klok og forstandig voksen, tillit til hans dømmekraft og forståelse for at læreren skal bestemme i klasserommet.

På en skole med et slikt overdrevet detaljert regelsett blir lærerens autoritet undergravd på to måter. Dels ved at læreren blir redusert til en liten trådukke i et rigid system, en representant for skoleledelsens parodisk detaljerte reglement, og på den måten mister han respekt fordi man vet at han ikke står fritt til å bruke skjønn, systemet fanger ham på samme måte som elevene. Den andre måten dette undergraver lærerens autoritet på er at det får lærerkorpset på denne skolen til å fremstå som analt fikserte regelryttere. Anal fiksering er et begrep hentet fra Freud og betegner en personlighetstype som er opphengt i kontroll og orden.

Så lenge barna er små vil de finne seg i nesten hva som helst uten å forundre seg, for de aller minste er hele verden ny og det normale like nytt og fremmed som unormale. Men ganske snart vil barna suge inn flere inntrykk og lære om verden også utenfor deres skole, og derfor er det ikke til å unngå at elevene på denne skolen vil forstå at deres detaljstyrte regelrytterregime ikke er helt sånn som det er på andre skoler. Og dermed er det en fare for at de vil se sine lærere enten som svake og fanget av de andre lærernes system, eller som analt fikserte lite voksne mennesker. Ingen av delene er egnet til å bygge opp under lærerens autoritet som voksenperson.

Takk for utdypning av svaret ditt.

Jeg ser poenget ditt, men jeg er fremdeles dypt uenig.

Det jeg derimot ser ut i fra ditt innlegg, er en ansvarsfraskrivelse på vegne av de foreldrene som ikke aksepterer at læreren bestemmer i klasserommet, og som gjør slike detaljerte regler nødvendige.

Som jeg, og flere andre, har nevnt i denne tråden, er en vanlig respons på spørsmålet: "har skolen/lærer lov til å gøre dette?", et motspørsmål: "Står det i skolereglementet? Hvis ikke har de ikke lov tli det!".

Denne responsen tydeliggjør behovet for detaljerte regler... ikke for barnas del, men for foreldrenes del.

Fornuftige forbud er neppe så veldig kontroversielle. Det finnes rare foreldre, men man trenger ikke dumme seg ut gjennom en slik liste med regler for å hamle opp med foreldre som ikke forstår hvorfor barna deres nektes å ødelegge skolens materiell eller rope og bråke i timene. Det som det kan oppstå kontrovers om er mindre meningsfulle regler som regeler mot å fikle med penalet eller tvinne hårlokker, skjære grimaser til hverandre eller ta seg en slurk av vannflasken. Eller gå kledd i klær læreren ikke liker.

Påkledning har blitt et tema i denne tråden.

Da jeg som 14-åring kom hjem fra skolen med en beskjed om at jeg ikke kunne bruke en spesifikk genser på skolen, og klaget min nød til foreldrene mine, fikk jeg klar beskjed om at læreren bestemte, og jeg fikk bruke den genseren alle andre plasser enn på skolen.

I etterkant har det kommet fram at de ikke skjønte hvorfor, men de valgte å være lojale mot skolen, og viste meg at i klasserommet var det læreren som bestemte.

Hadde dette skjedd en annen elev i dag, og barnet hadde hatt en forelder som hele tiden ønsker å utfordre lærerens autoritet, hadde forelderen sagt: "det står ingenting i reglementet om påkledning. Jeg har godkjent den genseren for bruk på skolen, og da har skolen ingen rett til å nekte mitt barn å bruke den genseren på skolen".

Når det gjelder forskjellsbehandling i forhold til elevens rett til å velge sin egen klesstil og bære hodeplagg har du antagelig ikke lest hva jeg svarte i de påfølgende innleggene i tråden, for saken er jo at skoler som nekter elevene å bære hodeplagg eller vise bare mager neppe er konsekvente slik at de nekter elevene å være mer tildekket enn normalt eller å bære hijab, innskrenkningen av friheten til å avvike fra det man regner som normen rammer bare de med liberale ikke-religiøse livssyn:

Innlegg 48

Dette skremmer meg. Det betyr at du ikke ser noe problem med at konservative og kroppsfiendtlige religiøse livvsyn skal ha forrang og behandles annerledes enn liberale ikke-religiøse. At du skal ha andre krav på å få uttrykke deg fritt om du har et religiøst livssyn enn om du har et ikke-religiøst. Dette er ikke bare forskjellsbehandling satt i system, det er holdninger jeg tar sterk avstand fra og som jeg håper ikke er for utbredt i norsk lærerstand. Og noe som i hvert fall bør holdes privat som personlige meninger og ikke danne grunnlag for et forskjellsbehandlingsregime barna våre må underkaste seg.

Innlegg 51

Det er en litt forhastet parallell. Om jeg bruker hijab og vil bli politi kan jeg selvsagt ikke kreve å få unntak fra politiuniformsreglementet like lite som alle andre som måtte ønske sine spesielle tilpasninger. Men skolen er ikke en arbeidsplass. Hvis det er viktig for meg å bære hijab på jobb vil jeg velge en jobb der det er mulig. Om jeg er naturist kan jeg kanskje få jobb på et naturistsenter på Lanzarote, men jeg kan ikke kreve å jobbe naken i en bank eller på et advokatkontor. Som voksne kan vi velge et yrke som passer til våre behov, barna kan ikke velge bort skolen. Derfor er det tullete å sammenlikne skolen med en arbeidsplass. Skolen er obligatorisk og vi må derfor godta et større mangfold av personlige uttrykk her enn i en jobb mennesker frivillig har søkt seg til.

Endret 21. mars 2011 av Cuckold

[AnonymBruker]

Cuckold: Jeg vet ikke hva du jobber med, men hvis det lar seg gjøre så synes jeg du skal ta deg ei ukes fri uten lønn. Den uka benytter du til å være vikar i f.eks. en 6. eller 8. klasse. Det er nok av skoler som skriker etter vikarer og du trenger ikke spesielle kvalifikasjoner for å få vikarjobb. Husk å velge deg en stor byskole i et strøk der mange sliter økonomisk og sosialt. Når den uka er omme kan du komme tilbake hit og fortelle hvor mange likheter du opplevde mellom dagens skole og den gangen du selv var skoleelev. Du trenger ikke bo på gamlehjem for å få bakoversveis over hvor mye som har forandret seg.

Og som nevnt veldig mange ganger nå så handler nok slike detaljerte regler i stor grad om pirkete foreldre som ikke aksepterer at man sier noe som helst til ungene deres uten å kunne vise til skolens regelverk. Her er det nok foreldregenerasjon som fortjener pes, ikke skolene.

La meg bidra med en liten historie om lille Knut på 13. Han gikk i 7. klasse sammen med en gjeng "bøllefrø". Knut var selv blant disse bøllefrøene. Læreren prøvde flere metoder for å få klassen til å høre etter. Et av forsøkene besto i å belønne elevene med klistremerker. Etter å ha samlet opp x antall klistremerker skulle de enkelte elevene få en større belønning i form av å få gjøre noe morsomt. En dag oppførte mesteparten av klassen seg strålende, unntatt Knut og to andre gutter som kastet viskelær og papirfly rundt i klasserommet. Ved dagens slutt fikk alle elevene unntatt disse tre urokråkene hvert sitt klistremerke som fortjent. Knut så på læreren med store sjokkerte øyne og lurte på hvorfor han ikke fikk. Læreren forklarte hvorfor (noe Knut strengt tatt burde forstått selv), og Knut mente at dette var URETTFERDIG!!!!!! Et par timer senere får læreren en telefon fra mammaen til Knut. Hun er voldsomt opprørt fordi hun har fått hjem en tårevåt sønn som nå var redd for at han ikke skulle klare å tjene seg opp nok klistremerker til belønningen. Mammaen skjeller ut læreren for å forskjellsbehandle elevene og krever et akuttmøte med læreren og skoleledelsen. I bakgrunnen står Knut og hikster mens han forteller moren om den skrekkelige hendelsen.

Detaljer og navn er selvsagt endret her for å hindre gjenkjennelse, men situasjonen er langt fra unik i dagens norske skoler. Og slike foreldre som mammaen til Knut gjør meg matt av oppgitthet. Hvordan skal egentlig lærere kunne skape et godt læringsmiljø når foreldre reagerer sånn? Nå har ikke denne historien noe direkte med saken i denne tråden å gjøre, men det beskriver noe om hvordan foreldre er med på å gjøre læreren til en ubetydelig person som ingen trenger å høre etter på. Skolen i dag er svært annerledes enn den var for 10-15 år siden, og det er i hovedsak pga hysteriske curlingforeldre.

[Cuckold]

Cuckold: Jeg vet ikke hva du jobber med, men hvis det lar seg gjøre så synes jeg du skal ta deg ei ukes fri uten lønn. Den uka benytter du til å være vikar i f.eks. en 6. eller 8. klasse. Det er nok av skoler som skriker etter vikarer og du trenger ikke spesielle kvalifikasjoner for å få vikarjobb. Husk å velge deg en stor byskole i et strøk der mange sliter økonomisk og sosialt. Når den uka er omme kan du komme tilbake hit og fortelle hvor mange likheter du opplevde mellom dagens skole og den gangen du selv var skoleelev. Du trenger ikke bo på gamlehjem for å få bakoversveis over hvor mye som har forandret seg.

Og som nevnt veldig mange ganger nå så handler nok slike detaljerte regler i stor grad om pirkete foreldre som ikke aksepterer at man sier noe som helst til ungene deres uten å kunne vise til skolens regelverk. Her er det nok foreldregenerasjon som fortjener pes, ikke skolene.

La meg bidra med en liten historie om lille Knut på 13. Han gikk i 7. klasse sammen med en gjeng "bøllefrø". Knut var selv blant disse bøllefrøene. Læreren prøvde flere metoder for å få klassen til å høre etter. Et av forsøkene besto i å belønne elevene med klistremerker. Etter å ha samlet opp x antall klistremerker skulle de enkelte elevene få en større belønning i form av å få gjøre noe morsomt. En dag oppførte mesteparten av klassen seg strålende, unntatt Knut og to andre gutter som kastet viskelær og papirfly rundt i klasserommet. Ved dagens slutt fikk alle elevene unntatt disse tre urokråkene hvert sitt klistremerke som fortjent. Knut så på læreren med store sjokkerte øyne og lurte på hvorfor han ikke fikk. Læreren forklarte hvorfor (noe Knut strengt tatt burde forstått selv), og Knut mente at dette var URETTFERDIG!!!!!! Et par timer senere får læreren en telefon fra mammaen til Knut. Hun er voldsomt opprørt fordi hun har fått hjem en tårevåt sønn som nå var redd for at han ikke skulle klare å tjene seg opp nok klistremerker til belønningen. Mammaen skjeller ut læreren for å forskjellsbehandle elevene og krever et akuttmøte med læreren og skoleledelsen. I bakgrunnen står Knut og hikster mens han forteller moren om den skrekkelige hendelsen.

Detaljer og navn er selvsagt endret her for å hindre gjenkjennelse, men situasjonen er langt fra unik i dagens norske skoler. Og slike foreldre som mammaen til Knut gjør meg matt av oppgitthet. Hvordan skal egentlig lærere kunne skape et godt læringsmiljø når foreldre reagerer sånn? Nå har ikke denne historien noe direkte med saken i denne tråden å gjøre, men det beskriver noe om hvordan foreldre er med på å gjøre læreren til en ubetydelig person som ingen trenger å høre etter på. Skolen i dag er svært annerledes enn den var for 10-15 år siden, og det er i hovedsak pga hysteriske curlingforeldre.

Svar: Skolen skal ikke gi seg overfor mammaen til Knut, men forklare at gutten hennes ikke hadde oppført seg slik at han fortjente klistremerke og at det var hele poenget med ordningen. Jeg er på ingen måte ute etter å forsvare dårlige foreldre, jeg mener bare ikke at et absurd strengt regelregime er noe meningsfullt svar på utfordringene. Og heldigvis er denne skolen et unntak, det er jo derfor det ble bråk. De aller fleste skoler velger å ta tyren ved hornene og møte de urimelige foreldrene fremfor å straffe alle skolens elever med å innføre latterlig strenge regler for kadaverdisiplin i skolehverdagen.

Endret 21. mars 2011 av Cuckold

[Porcelain]

Jeg er helt enig med de som sier at problemet ligger ofte hos foreldrene. Dersom lærer/skole og foreldre hadde hatt felles kjøreregler (det vi kaller "Normal folkeskikk") hadde ikke behovet for disse 116 reglene vært til stede. All den tid der foreldrene ikke klarer å forstå at normal folkeskikk fortsatt er gjengs norm i samfunnet er det dessverre skolen som må ta oppdrageransvaret. Disse reglene er antageligvis ment som en opplysning og en påminnelse til foreldrene om at "Dette er ikke akseptert på skolen, plz lær barna deres å oppfør dere" (For å sette det veldig på spissen).

Det å høre etter og ikke holde på med andre ting når noen snakker f.eks bør være innlært hos barna fra ganske ung alder. Naturligvis har man større slingringsmonn på slike ting jo yngre barna er, men på et eller annet tidspunkt må man sette en endelig grense i forhold til hva som faktisk er akseptert. Skolen er dessverre ikke bare lenger en arena for læring og kunnskap - samfunnsoppdraget med normal oppdragelse og forberedelse for et selvstendig liv blir tilsynelatende bare viktigere - fordi foreldrene ikke klarer oppgaven alene. Eventuelt er så for fri barneoppdragelse at alt barnet gjør er flott - uten tanke for at i et klasserom med opp til 30elever så må man ha noen felles kjøreregler. Kjempefint at Kåre har lært seg å hoppe opp på pulten med samla ben - han har veldig god motorikk for alderen : Men i klasserommet kan han ikke gjøre det. Samme hvor flink han er.

[Porcelain]

Litt av problemet i denne saken mener jeg også ligger hos foreldrene som hisser seg opp og ringer media - istedet for å ta en telefon til klassestyrer/rektor og be om å få en forklaring på hva som er ment. DIALOG løser veldig ofte problemet - skyttergravskrig gagner ingen. Og dessverre - igjen blir det skolen som taper, all den tid foreldrene kun ser store overskrifter.

[Gjest Trolltausa]

Fornuftige forbud er neppe så veldig kontroversielle.

Vi blir nok ikke enige i denne tråden.

Jeg har vært på opp i mot 100 foreldremøter opp igjennom årene, og jeg slutter aldri å bli forundret over hva foreldre henger seg opp i, så jo, fornuftige forbud kan også være kontroversielle... eller rettere sagt, at læreren velger å håndheve fornuftige forbud er kontroversielt.

En ting har allerede blitt nevnt, "så lenge det ikke står skrevet i skolereglementet, er det lov".

En annen ting er at enkelte foreldre bruker opplæringslovens § 3-7, 3.ledd, (om krenkende behandling) som argument mot irettesettelse av deres barn.

Enkelte foreldres argument er at så lenge barnet følte seg krenket, er det krenkende behandling, og flytter på den måten fokus bort fra regelbruddet deres barn har gjort, til å få alt til å handle om lærerens krenkende behandling av deres barn.

(Et eksempel er å selv måtte vaske bort tegninger/skriblerier fra skolepult, dette er visst ekstremt krenkende i følge enkelte foreldre)

Og når det gjelder påkledning/hijab: Skolen er pålagt fra øverste hold å akseptere bruk av religiøse hodeplagg i timene, men de er ikke pålagt å akseptere caps, bare mager, solbriller osv, derfor kan de nekte bruk av enkelte klesplagg, men ikke andre.

Endret 22. mars 2011 av Trolltausa

[barnehagetanten]

Svar: Skolen skal ikke gi seg overfor mammaen til Knut, men forklare at gutten hennes ikke hadde oppført seg slik at han fortjente klistremerke og at det var hele poenget med ordningen. Jeg er på ingen måte ute etter å forsvare dårlige foreldre, jeg mener bare ikke at et absurd strengt regelregime er noe meningsfullt svar på utfordringene. Og heldigvis er denne skolen et unntak, det er jo derfor det ble bråk. De aller fleste skoler velger å ta tyren ved hornene og møte de urimelige foreldrene fremfor å straffe alle skolens elever med å innføre latterlig strenge regler for kadaverdisiplin i skolehverdagen.

Men problemet her er at Knut oppfatter at mor er enig i at lærer er urettferdig, hans egen følelse blir forsterket over urettferdigheten og oppførselen forverrer seg mot den drittlæreren (antagelig snakker mor videre om at ja dette var urettferdig). Hadde derimot mor sagt: at jeg skal høre med læreren hvorfor ikke du fikk klistremerke, tatt telefonen i enerom og gått tilbake til Knut og støttet opp om lærers versjon - kunne kanskje Knut lært noe av hendelsen...

[Gjest regine]

Svar: Skolen skal ikke gi seg overfor mammaen til Knut, men forklare at gutten hennes ikke hadde oppført seg slik at han fortjente klistremerke og at det var hele poenget med ordningen. Jeg er på ingen måte ute etter å forsvare dårlige foreldre, jeg mener bare ikke at et absurd strengt regelregime er noe meningsfullt svar på utfordringene. Og heldigvis er denne skolen et unntak, det er jo derfor det ble bråk. De aller fleste skoler velger å ta tyren ved hornene og møte de urimelige foreldrene fremfor å straffe alle skolens elever med å innføre latterlig strenge regler for kadaverdisiplin i skolehverdagen.

Det er her du tar så utrolig, grunnleggende feil!

Denne skolen er ikke noe unntak - men heller regelen. Det BLIR bråk over de utroligste ting - fordi FORELDRENE ikke aksepterer at i skoletiden bestemmer lærerne. Fordi FORELDRENE undergraver lærernes autoritet. Du kan snakke til du blir blå i tryne om "naturlig autoritet" - det er faktisk ikke det det handler om. Det handler mye mer om at skolen/lærerne ikke får lov til å utøve noen som helst form for autoritet - fordi de søte små må, iflg. sine foreldre, få tilfredstilt sitt minste behov umiddelbart. Og uansett konsekvenser for en større helhet som f.eks. klassemiljøet.