Gå til innhold

Berg- og dalbaneturen, sorg og glede hånd i hånd.


pusilus

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Håper dere har hatt en fin helg, Pusilus. Lørdagen din hørtes veldig koselig ut :) Hvordan går det med dere og Lita?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagene er litt opp og ned, men alt i alt var helgen grei.

Lita har det toppers, med skogsdrift og mye frisk luft. I går var vi ute på tur, herlig vær og lita lekte med venninnen sin :) Senere var hun på tur med besteforeldrene og vi to andre fikk malt ferdig huset. Endelig etter to år ser det bra ut. Godt å gjøre noe litt fysisk.

I dag ut jeg stått på kjøkkenet halve dagen kjennes det ur som; gulasj og en liten haug med speltbrød.

Det blir noen tåreflommer hver dag, men that's life.... Det blir noen tunge uker fremover da flere nærmer seg termin, de jeg skulle ha vært i barselgruppe med.

Endret av pusilus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

:klemmer: Sånt tar nok tid, og jeg kan godt tenke meg at nedtellingen til termindatoen blir hard... Men fint at dere får inn hverdagslivet igjen også! Gulasj er bra!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

2 måneder lille venn, "feirer" med tantekreket og endosmerter :tristbla:

Tente lys kl 19.00 i dag, internasjonal minnedag for barn som dør i mors liv og tidlig i livet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Annonse

[1] Category widget

tomt, veldig tomt.

Sug i brystet

Tårer som triller

Null forståelse for sorg og vonde følelser av andre som er oppe i sin livs lykke, må forklares at det er vanskelig for oss, selv om vi tilsynelatende ser ut som vi går videre i livet og ikke burer oss inne.

Skjønner faen meg ikke at det er så vanskelig å forstå at det er vondt å miste det lille barnet sitt, hjertet blir revet ut og det er et tomt hull der. Det kommer aldri til å bli det samme. Litt respons hadde vært greit, om ikke annet et lite jeg er lei meg for at lillesøster ikke fikk bli og kanskje en klem. Er det for mye å be om?

Det er helt greit at det er et vanskelig tema, jeg forventer ikke at noen skal være hobbypsykologer, men det kan da umulig være vanskelig å skjønne at man ikke har det greit etter en slik traumatisk hendelse.

Det er utrolig vanskelig å bringe det opp selv også, for da blir det stort sett bare tårer. De som spør får svar, og det er godt at lillesøster ikke blir tiet ihjel. Vi er stolt av henne og elsker henne av hele vårt hjerte akkurat som vi gjør med lita.

Det som er vondt er at det er taust fra enkelte parter, desverre er jeg ikke overrasket - men litt respons når jeg prøver å forklare at dagene bestandig ikke er like lett og at jeg da trenger tid for meg selv med kjære og lita uten for mye styr, rett og slett bare være i min egen boble, det hadde vært greit. Om ikke annet en liten " skjønner at det kan være tøffe dager"

Vi er ikke over det, det kommer vi aldri til å bli. Vi eksisterer, vi ler, vi gråter og vi holder hodet over vann.

Vi er hverken tøffe eller sterke selv om livet går videre, vi savner men gleder oss over det mirakelet lita er og alt det hun finner på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klem: Det er nok ikke alle som tenker seg om.. Og det er nok som du sier at det er et vanskelig tema å snakke om, vanskelige ord å si. Men forståelse skulle ikke være så vanskelig... Noen sa en gang at man ikke kommer over noe sånt og at man ikke skal komme over det heller men leve rundt det. Syntes det har veldig bra sagt.. Klart dere er stolte av og glade i lillesøster, hun er jo deres like mye som lita er det! Å late som om hun ikke ekstisterer er ikke greit.. Håper dere får en fin dag i dag!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...