Lille overaskelsen er på utsiden <3

[Teriyaki]

Fin fødselshistorie, har lest den, bare ikke fått kommentert. Skjønner godt det var tøft og spesielt når han ikke roterte seg ordentlig (heldigvis så kom han ut riktige veien ).

Vi har enda litt problemer med tissing, men det er av og til, ikke ofte det skjer. Hu føler for å holde igjen til bleia er av og da spruter det plutselig på brystkassa til mamma (ja, jenter kan visstnok tisse ganske så langt de også). Ellers er det bæsj som spruter på døra som har vært et annet problem. Lille C er lille pingvinen vår. Etterhvert får man teken på ting og lærer å lese signalene den lille viser, for de er der, man lærer seg å kjenne de igjen.

Ja er såå glad han roterte seg riktig etter hvert. Tror rett og slett ikke at jeg hadde klart det selv hvis ikke, da hadde det nok blitt vakuum og mye mer revning..

Lærer stadig å bli mer og mer kjent med den lille.

For at navlestrengen har falt av! Her tok det 10 dager, om jeg ikke husker helt feil.

De skal visst like å bade de små, men S hater det! Så hun må dusje med oss

Ja det var godt å få den bort!

Hehe, ja. O likte det ikke første gangen på sykehuset da, men gikk kjempebra i går.

Jeg leser masse her, men er skikkelig dårlig på å gi lyd fra meg.... Generelt dårlig på å legge igjen spor i andres dagbøker (og å oppdatere min egen..). Mere aktiv på termnklubb-tråden! :gjeiper:

Men du og du så koselig det høres ut med lille Odin virker som at du takler dette kjempebra og at han er en snill og flott gutt!

Takler alt det praktiske ganske bra, men alt er jammen ikke bare enkelt psykisk sett.. Men han er en god gutt. Har hatt en del magevondt i dag da, men det er eneste tiden han eventuelt gråter.

Nå har jeg jo ikke gutt, men jeg synes det er enkelt å skifte bæsjebleier på snuppa, har en teknikk som gjør at jeg kan holde (eller ha bena opp) og samtidig skille kjønnsleppene fort for å vaske der. Man finner teknikker lett når man først blir dreven på bleieskift. Har tross alt begynt å bli en del bleier. Er ikke alltid bæsj kommer mellom kjønnsleppene.

Ja har måttet lære meg å holde beina opp samtidig som pungen jeg også. Men det er sikkert vanskeligere med jente sånn sett.

[Teriyaki]

Kjenner jeg kjemper veldig mot fødselsdepresjon nå.

Det er tungt dette her, blir sliten av å være et konstant matfat, sliten av å hele tiden bekymre meg for kolikk, sliten av å hele tiden tenke over hva jeg kan/ikke kan spise, sliten av tanken på å ikke få tenke kun på meg en hel dag på sikkert flere år..Det er mye som føles mørkt..

Kjenner glede over gutten jeg har fått når han er rolig og våken og kikker rundt seg, smelter i hjertet når pappaen sitter og prater med sønnen sin, og føler meg stolt som har klart å lage en så fin gutt. Men det er jammen tøft dette her. Er tung i sinnet store deler av tiden, spesielt på kveldene. Får lyst til å gråte, men hittil så kommer bare tårene hvis jeg ser noe trist på tv, hehe. Får ikke følelsene fram.

Helsesøster kommer på mandag, så får prøve å snakke litt om det vanskelige med henne. Føler liksom ikke jeg har lov å si noe annet at det går bare bra når folk spør. Virker som om alle tror at det å få baby bare er en eneste stor lykkerus. Inkludert mamma..Hun skjønte ikke hva jeg mente da jeg sa at alt er ikke bare fryd og gammel, at man ikke nødvendigvis har det som plommen i egget..Hun smålo bare da, så hun missforstod meg nok totalt. For hun ville tatt meg alvorlig om hun skjønte hva jeg mener..

Men fra en ting til en annen da..I dag bærte jeg O i Moby Wrap i hug hold. Det var utrolig koselig! Og han roet seg veldig fort da han fikk ligge sånn. Så hvis det blir noe kolikk eller noe sånt, så blir nok sjalet flittig brukt!

[Redlady]

Det er ikke alltid like kjekt og rosenrødt å bli mamma, Teriyaki! Vet veldig godt hvordan du har det.

Alle rundt deg forventer at alt skal være bare fryd og gammen, og midt oppi det hele begynner du å bli sliten av å alltid være på pletten for et annet menneske som er så totalt avhengig av deg. Og den masken å ta på seg hver gang en får spørsmål om hvordan det går, og en klarer å lire av seg "joda, det går så bra atte!" Blæ...!!!

Nei, det er ikke alltid like kjekt når ungen ber om mat for ente gang i løpet av kort tid. Og akkurat når du hadde tenkt å gå på do, begynner h*n å skrike etter mat igjen. Og den klesvasken som skulle vært tatt, kom aldri på fordi da var det ny bleie. Og dagene hjemme er egentlig litt ensomme i forhold til det å være i jobb hvor en snakker med folk daglig, også om andre ting enn bare baby. Slenger en på kaldere vær og dårlig føre, blir anledningen for å komme seg ut av huset også begrenset. Og hvor blir det egentlig av alle barselbesøkene som en bakte og fryste ned til? De glimrer gjerne med sitt fravær nå når hverdagen begynner.

Helt normalt, men ikke kjekt for det om. Snakk med helsesøster, eventuelt fastlegen din. Ta med babyen og kom deg ut blant folk, delta på babysang, arrangerte trilleturer eller småbarnstreff om det er noen slike tilbud i området hvor du bor. Kanskje helsesøster har en oversikt over dette? Og snakk med andre om det! Du er ikke alene, det bare føles så ensomt hjemme i stuen!

[kisskissbangbang]

Har ikke tid til å skrive så mye nå, her er det matlaging og legging av minien på tepetet, men jeg tenkte bare jeg skulle legge igjen en liten klem.

Husk at det er helt normale tanker og følelser du har, det hadde nesten vært rart om du ikke hadde dem. Snakk med noen, mammaen din, kjæresten din eller helsesøster. De forstår deg nok godt.

Og så må du huske å spørre om avlastning! Det er kjempeviktig. Jeg var utrolig heldig og hadde mannen hjemme sammen med meg de første 3 (!) månedene av Ls liv, og det var virkelig helt fantastisk. Uten det hadde jeg nok ikke vært særlig høy i hatten.

Synes du er steintøff som er hjemme alene med gutten allerede, og det er klart det er slitsomt!

Husk også at kroppen din har vært gjennom en hard fødsel, selv uten et annet menneske å være på pletten for 24 timer i døgnet ville kroppen din enda vært sliten etter en sånn krafanstrengelse.

Ta vare på deg selv, og tillat deg å ikke være perfekt. Etterhvert vil følelsene dine stabilisere seg og du vil føle deg bedre. I mellomtida må du la deg selv være litt trist og sliten. Det er helt naturlig!

[Umuriel]

Det er veldig normale følelser du sitter med, samtidig kan det jo være tegn på fødselsdepresjon. Men etterhvert kommer man inn i en rutine som inkluderer babyen, du glemmer nesten hvordan det er å planlegge hverdagen uten baby Husker første gang jeg var i byen og shoppet uten baby, jeg visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av hendene mine, for jeg var så vant til å trille vogna hele tida uansett hvor jeg var

Men nå er det heldigvis veldig fokus på fødselsdepresjon, og de har innført en egen kontroll ved 7 uker kun for mors psykiske helse, og man får tilbud om samtaler med psykolog eller psykiatrisk sykepleier om man føler behov for det.

[Umuriel]

Og angående guttebaby og tissing uten bleie; Jeg skyller rompa hans under vasken hver morgen, og føner ham tørr. Da tisser han alltid Sikkert samme effekt som blåsing som en over her skrev om.

[Sushi]

Skjønner godt at det er tøft! Håper det hjelper å snakke med noen.

[Teita]

Får ikke skrevet så mye nå, for jeg sitter på mobilen klar til å legge meg, men først og fremst: til deg!

Jeg ble litt bekymret når du skrev at du blødde mye under fødsel, men jeg ville ikke si noe da. Poenget er at jordmor sa til meg, at de som blør mye under fødsel, har 20% større sannsynlighet for å utvikle fødselsdepresjon.

MEN, nå skal det også sies at de to første ukene er kroppen overfylt av hormoner, dritt og møkk. Barseltiden kan være veldig tøff for mange. Dersom du føler det like ille når de to ukene har gått, bør du oppsøke hjelp. Jeg vet hva jeg snakker om, og håper virkelig ikke det er en fødselsdepresjon du har fått/får!

De forferdelige følelsene en får inni seg, unner jeg NESTEN ingen (sånn for å være helt ærlig).

Ble kanskje masse surr, men jeg kommer sterkere tilbake.

[Kitsch]

Stor til deg! Det er ikke bare, bare å gå igjennom en tung fødsel. Når man blir mamma er det jo en veldig stor omveltning og plutselig er det noen som er fullstendig avhengig av deg. Tror det er lurt å snakke med helsesøster om dette. Håper virkelig ikke du utvikler fødselsdepresjon

[*Frida*]

Hei Teri! Eg les her hos deg, men får ikkje kommentert så mykje. Det blir litt stikkordsmessig her nå. Tida etter fødselen kan vere tung, det er masse rare tankar og tunge følelsar. Husk at fødselen berre er 1 veke unna, gi deg sjølv litt meir tid så vil du sikkert sjå at du 'landar' litt. Det du har nå er ikkje fødselsdepresjon, men det kan _bli_ det.

Eg har fått time til kontroll av mor, som Umuriel nevner. Syns det er et kjempebra tiltak!

Veldig fint å lese fødselshistorien din. Mi første var stjernekikkar, og det var jo ein tung fødsel. Endte med vakum og klipp. Godt O 'ombestemte' seg på veien

(MI A låg bakfram i magen før fødselen, roterte iflg legen 360 grader på vei ut og kom jo då med panna først. Ganske godt gjort )

til deg

[Ariel*]

Gir deg en kjempestor

De to første ukene etter snuppa mi kom til var jeg fryktelig sliten, og hadde også endel av de samme tankene som du har.

Men hos meg gikk det seg litt til når formen min ble bedre. Da kom jeg meg litt "ovenpå" igjen, og var ikke så sliten.

Håper det går bra med deg. Men ikke nøl med å ta kontakt for å få hjelp om du trenger det

[Teriyaki]

Det er ikke alltid like kjekt og rosenrødt å bli mamma, Teriyaki! Vet veldig godt hvordan du har det.

Alle rundt deg forventer at alt skal være bare fryd og gammen, og midt oppi det hele begynner du å bli sliten av å alltid være på pletten for et annet menneske som er så totalt avhengig av deg. Og den masken å ta på seg hver gang en får spørsmål om hvordan det går, og en klarer å lire av seg "joda, det går så bra atte!" Blæ...!!!

Nei, det er ikke alltid like kjekt når ungen ber om mat for ente gang i løpet av kort tid. Og akkurat når du hadde tenkt å gå på do, begynner h*n å skrike etter mat igjen. Og den klesvasken som skulle vært tatt, kom aldri på fordi da var det ny bleie. Og dagene hjemme er egentlig litt ensomme i forhold til det å være i jobb hvor en snakker med folk daglig, også om andre ting enn bare baby. Slenger en på kaldere vær og dårlig føre, blir anledningen for å komme seg ut av huset også begrenset. Og hvor blir det egentlig av alle barselbesøkene som en bakte og fryste ned til? De glimrer gjerne med sitt fravær nå når hverdagen begynner.

Helt normalt, men ikke kjekt for det om. Snakk med helsesøster, eventuelt fastlegen din. Ta med babyen og kom deg ut blant folk, delta på babysang, arrangerte trilleturer eller småbarnstreff om det er noen slike tilbud i området hvor du bor. Kanskje helsesøster har en oversikt over dette? Og snakk med andre om det! Du er ikke alene, det bare føles så ensomt hjemme i stuen!

Du beskriver det veeeldig godt hvordan det føles! Litt godt å lese at flere har hatt det slik..Missforstå meg rett :gjeiper:

Skal prøve å være flink til å være sosail når vi får kommet oss litt mer i orden, det vil helt sikkert hjelpe på ja. Dagene blir tross alt ganske lange når man går alene hjemme med baby!

Har ikke tid til å skrive så mye nå, her er det matlaging og legging av minien på tepetet, men jeg tenkte bare jeg skulle legge igjen en liten klem.

Husk at det er helt normale tanker og følelser du har, det hadde nesten vært rart om du ikke hadde dem. Snakk med noen, mammaen din, kjæresten din eller helsesøster. De forstår deg nok godt.

Og så må du huske å spørre om avlastning! Det er kjempeviktig. Jeg var utrolig heldig og hadde mannen hjemme sammen med meg de første 3 (!) månedene av Ls liv, og det var virkelig helt fantastisk. Uten det hadde jeg nok ikke vært særlig høy i hatten.

Synes du er steintøff som er hjemme alene med gutten allerede, og det er klart det er slitsomt!

Husk også at kroppen din har vært gjennom en hard fødsel, selv uten et annet menneske å være på pletten for 24 timer i døgnet ville kroppen din enda vært sliten etter en sånn krafanstrengelse.

Ta vare på deg selv, og tillat deg å ikke være perfekt. Etterhvert vil følelsene dine stabilisere seg og du vil føle deg bedre. I mellomtida må du la deg selv være litt trist og sliten. Det er helt naturlig!

Å det høres helt fantastisk ut å ha mannen hjemme i hele tre måneder!! Avlastning ja..Kjenner det hjelper på når sambo tar han litt hvis han har hatt en urolig dag.

Det er nok normale tanker ja, håper bare de forsvinner fort :gjeiper:

Det er veldig normale følelser du sitter med, samtidig kan det jo være tegn på fødselsdepresjon. Men etterhvert kommer man inn i en rutine som inkluderer babyen, du glemmer nesten hvordan det er å planlegge hverdagen uten baby Husker første gang jeg var i byen og shoppet uten baby, jeg visste ikke helt hvor jeg skulle gjøre av hendene mine, for jeg var så vant til å trille vogna hele tida uansett hvor jeg var

Men nå er det heldigvis veldig fokus på fødselsdepresjon, og de har innført en egen kontroll ved 7 uker kun for mors psykiske helse, og man får tilbud om samtaler med psykolog eller psykiatrisk sykepleier om man føler behov for det.

Hehe, det må ha vært en rar følelse

Det hørtes ut som et flott tiltak. Har forøvrig ikke hørt noe om det jeg, men får sikkert informasjon om videre oppfølging på hjemmebesøket

:troes: Skjønner godt at det er tøft! Håper det hjelper å snakke med noen.

Fikk snakket litt med sambo i går

[Teriyaki]

Får ikke skrevet så mye nå, for jeg sitter på mobilen klar til å legge meg, men først og fremst: til deg!

Jeg ble litt bekymret når du skrev at du blødde mye under fødsel, men jeg ville ikke si noe da. Poenget er at jordmor sa til meg, at de som blør mye under fødsel, har 20% større sannsynlighet for å utvikle fødselsdepresjon.

MEN, nå skal det også sies at de to første ukene er kroppen overfylt av hormoner, dritt og møkk. Barseltiden kan være veldig tøff for mange. Dersom du føler det like ille når de to ukene har gått, bør du oppsøke hjelp. Jeg vet hva jeg snakker om, og håper virkelig ikke det er en fødselsdepresjon du har fått/får!

De forferdelige følelsene en får inni seg, unner jeg NESTEN ingen (sånn for å være helt ærlig).

Ble kanskje masse surr, men jeg kommer sterkere tilbake.

Oi, det har jeg aldri hørt om før. Jaja, håper jeg slipper unna..

Ja vil tro det er masse hormoner i kroppen..Har faktisk fått hormon-strekkmerker på ene låret..Får i alle fall se det an litt framover. Kan jo hende de vonde tankene gir seg når ting får roet seg sånn som mange av dere sier.

Stor til deg! Det er ikke bare, bare å gå igjennom en tung fødsel. Når man blir mamma er det jo en veldig stor omveltning og plutselig er det noen som er fullstendig avhengig av deg. Tror det er lurt å snakke med helsesøster om dette. Håper virkelig ikke du utvikler fødselsdepresjon

Nei det er en utrolig stor omveltning..Det kan man være sikker på. Skal nok prate litt med henne om saken på mandag..Da kommer hun på hjemmebesøk.

Hei Teri! Eg les her hos deg, men får ikkje kommentert så mykje. Det blir litt stikkordsmessig her nå. Tida etter fødselen kan vere tung, det er masse rare tankar og tunge følelsar. Husk at fødselen berre er 1 veke unna, gi deg sjølv litt meir tid så vil du sikkert sjå at du 'landar' litt. Det du har nå er ikkje fødselsdepresjon, men det kan _bli_ det.

Eg har fått time til kontroll av mor, som Umuriel nevner. Syns det er et kjempebra tiltak!

Veldig fint å lese fødselshistorien din. Mi første var stjernekikkar, og det var jo ein tung fødsel. Endte med vakum og klipp. Godt O 'ombestemte' seg på veien

(MI A låg bakfram i magen før fødselen, roterte iflg legen 360 grader på vei ut og kom jo då med panna først. Ganske godt gjort )

til deg

Godt å høre at det kan ordne seg "av seg selv". Det er vel litt overveldene tider nå, så..

Huff, sternekikkerfødsel høres utrolig vondt ut ja. Jeg synes det var grusomt nok da han kom ut riktig veien..360 grader ja..Det er jammen ikke værst, hehe.

Gir deg en kjempestor

De to første ukene etter snuppa mi kom til var jeg fryktelig sliten, og hadde også endel av de samme tankene som du har.

Men hos meg gikk det seg litt til når formen min ble bedre. Da kom jeg meg litt "ovenpå" igjen, og var ikke så sliten.

Håper det går bra med deg. Men ikke nøl med å ta kontakt for å få hjelp om du trenger det

Så godt å høre at det gikk seg til. Håper det gjør det hos meg også.

Skal nok få hjelp dersom jeg finner ut at det er nødvendig. Kjenner heldigvis tegnene for depresjon veldig fort, siden jeg har vært deprimert før, så har jo litt erfaring med det..

[Teriyaki]

Ny dag, nye muligheter!

Fikk lettet litt på trykket i går. Utrolig nok så var det som fikk meg til å begynne å gråte ordentlig, det var den serien på tv som heter "fødeavdelingen". Det trigget vel litt følelser rundt det jeg nettopp har vært gjennom, vil jeg tro. I tillegg fikk jeg snakket litt med samboeren min, som fikk meg til å se litt lysere på det å ha fått baby.

Tok ganske lang tid før vi fikk lagt lillegutt i går. Tror vi gikk ned for å legge oss mellom halv ti og ti, det gikk ikke å legge han ned før en gang mellom elleve og halv tolv tror jeg. Magevondt..Men etter det gikk natten kjempebra. Han våknet ikke før halv fire for første nattamming, så våknet han klokken seks, og klokken kvart på ni. Vi stod opp halv elleve. Har med andre ord sovet godt i natt.

Men jeg vurderer å kjøpe det Teita har snakket om, Prolaktain eller hva det var, må bare lese litt om det først. Hvis det kan hjelpe han litt så hadde det vært flott, for jeg får så vondt i meg av de smertehylene altså. Høres ikke noe godt ut..

Nå på formiddagen så føler jeg meg helt fin. Tror det er mest på kveldene at jeg får disse depressive tankene..Samtidig så kjeder jeg meg litt nå. Vurderer trilletur, men det er jammen mye styr for 10-15 minutter med trilling. Orker ikke lengre enn det enda..

Men jeg har tenkt på en ting..Når er det det pleier å begnne å slite skikkelig på forholdet at man har fått barn? Hittil så har vi bare kommet nærmere hverandre, men vil tro hverdagen ikke har satt helt inn enda da..?

[kisskissbangbang]

Mitt og Ts forhold har blitt styrket av at vi fikk barn. Jeg bare elsker ham for enda en ting, at han er så fantastisk flink med L. Så her har det ikke slitt på forholdet i det hele tatt. Det er ikke gitt at det gjør det.

Jeg ville forresten ikke gitt O noe mot magevondt enda. Det virker ikke som om han er så fryktelig mye plaget? Husk at det er et helt nytt system som skal kjøres i gang. Det må jo bare bli litt starttrøbbel av det. Selv om melken di er spesialdesignet for ham så må han bli vant til den.

Jeg ville ventet med å gi noe som virket på magen, og heller gitt bittelitt sukkervann hvis det blir veldig vondt.

Flott at det føles litt bedre, forresten!

[kisskissbangbang]

Og igjen, jeg synes du er supertøff!

[Teita]

Så du hadde skrevet i Pitteliten sin dagbok, men jeg svarer deg her jeg. Det heter Probiotika B1, og er for spedbarn. Pulverform på flaske, som man blander med noen dråper morsmelk. Det står på flasken at man skal blande med noen dråper vann, men hun på helsekosten sa at MM er bedre, pluss at det er mer lettvint da man slipper å koke noen dråper vann og tilpasse temp. osv..

Jeg trodde jo en periode at S hadde kolikk pga illskrik og magevondt, så jeg dro til kiropraktor. Det var faktisk kiropraktoren som anbefalte oss Probiotika:) Det har hjulpet for oss, og det har hjulpet for babyen til naboen min også. Hun på helsekosten sa at de hadde mye positiv erfaring med det.

Det er melkesyrebakterier som virker inn på tarmfloraen, så det skader ihvertfall ikke:)

Det er IKKE gøy å se på den lille ha vondt..

Pass på å få skikkelig raper etter og under måltid. Det er alfa omega.

Håper dere kommer nærmere hverandre, og at det forblir sånn:) Du fortjener å ha det godt. Det er en STOR forandring å gå fra å være kjærester, til foreldre! Det viktigste er nok kommunikasjon, tror jeg.

[Gjest Ruccola]

De sier vel at det tar en 2-3 uker før magen er kommet i gang som den skal så jeg hadde nok ventet litt lenger før jeg gav noe annet en melk så ikke en roter til den naturlige prosessen

Prøv å få deg en time for deg selv i løpet av dagen! De fleste har en hobby eller noe, eller å bare lese en bok eller besøke naboen. Det er viktig for deg for å unngå at du får en depresjon tror jeg

Drit i huset ihvertfall! Si til sambo at han får holde fortet der i noen uker, og at han må steppe opp for å hjelpe å holde deg frisk.

Skal love deg at om noen uker når de første bevisste smilene kommer så føler du deg mye bedre med en gang for det er så herlig!

God helg

[Gjest Madelene1]

Gratulerer så mye!!! :D

Dette klarer du kjempe fint!

[Umuriel]

Jeg ville også gitt det litt tid før jeg begynte med noe annet enn morsmelk. Husk at magen aldri har fått mat før, og det er en kjempeomveltning. Ofte er tarmene og nervesystemet litt umodne og det fører til uro, spesielt på kveldene. Her avtok det etter 8-9 uker denne gangen, og det var aldri snakk om noe kolikk. Det beste for oss var å knyte ham fast i sjalet og gjøre knebøy til han sovnet.