Barnemor vil ha mer i barnebidrag.

[AnonymBruker]

Jeg har sittet og lest gjennom denne tråden nå, fordi jeg er i en situasjon hvor jeg har søkt om bidragsfastsettelse og bidragsforskudd gjennom NAV - etter å ha hatt en privat avtale med barnefaren i 10 år. Dette er et langt innlegg, fordi jeg ønsker å forklare og dokumentere godt...

Barna er blitt 15 og 17 år gamle.

Barnas far har i 10 år betalt Kr. 2.000,- i bidrag.

Samt at vi har en avtale om at han betaler 500,- til hvert av barna fra de er 15-18 år, lommepenger (de får det samme fra meg) og telefon (slik at de kan ha "fri familie" med far da vi bor langt unna hverandre).

Vi har også delt på utgifter til tannregulering for den eldste og konfirmasjoner. Jeg har kjøpt sykler og slikt utstyr.

Samværet har vært annenhver helg i mange år, men etter hvert som de ble større, blir de færre og færre, nå kanskje en helg annen hver måned.

Det hele har vært ganske uproblematisk.

Dette fordi han har levd alene de første 7 av de 10 årene og jeg har levd sammen med en mann som tjente meget godt, ergo trengte jeg ikke å tenke på boutgifter.

Far lever nå sammen med sin nye kone og hennes barn (tenåringer på samme alder som våre barn.) Samlivet mitt havarerte og jeg måtte finne ny bolig til meg og barna. Bolig er vanvittig dyrt her som vi bor. På grunn av økte boutgifter ba jeg barnefaren om litt økt bidrag. Fra kr. 2.000,- til 3.500,- (da med avtale om betaling til de er ferdige på videregående, så fremt de går på videregående). Og fortsatt kr. 500,- til dem hver i lommepenger. Dette ble blankt avslått. Noe jeg synes er trist, siden jeg ikke ønsker å gå til NAV.

MEN så til sakens kjerne; hvis jeg hadde vært alene, hadde jeg kunne kjøpt en liten leilighet og ikke hatt lån, kun faste utgifter (husleie). Jeg hadde betalt klær, ferie, mat, utstyr osv. for en person. Men sånn er det ikke. Vi er 3 personer. Ergo endte jeg opp med et boliglån som jeg betaler kr. 8.200,- på i tillegg til husleie. Dette boliglånet hadde jeg altså ikke trengt alene.

Jeg lever nå på et meget stramt budsjett, satt opp ved hjelp av SIFO-kalkulatoren. Jeg har gjort noen justeringer, som passer oss bedre, fordi vi ikke har enkelte av disse utgiftene og fordi jeg sparer i BSU til barna. Jeg klarer å holde dette budsjettet. Det er jeg nødt til.

SIFO-kalkulatoren gir følgende tall;

(Tabellen ser ganske snodig ut på forhåndsvisningen, men det første sifferet viser beløpet hvis jeg var alene, det andre som det er nå når jeg lever med barna...)

Kostnadstype; Hvis jeg var alene; Når jeg lever med barna;

Mat 2.050,- 7.190,-

Klær 800,- 2.100,-

Personlig pleie 640,- 1.300,-

Lek og fritid 940,- 3.020,-

Reise 620,- 1.240,-

Andre dagligvarer 240,- 390,-

Husholdningsartikler 320,- 420,-

Møbler 310,- 430,-

Telefon og mediebruk 1.450,- 1.510,-

Bilhold 2.230,- 2.230,-

TOTALT 9.600,- 19.830,-

Så kommer;

Boligkjøp/lån 0,- 8.200,-

Husleie/strøm 4.500,- 4.500,-

Total levekostnad 14.100,- 32.500,-

Differansen mellom om jeg har levd alene, eller om jeg lever med barna slik som nå blir kr. 18.430,-

I vår "bidragssak" er det sånn at vi tjener ganske likt, ergo deles "forsørgelsesutgiftene" 50/50 og far vil i følge bidragsveilederen blitt nødt til å betale kr. 7.320,- i måneden.

Det vil si at jeg skal bidra med kr. 7.320,- og far med kr. 7.320,- til forsørgelsen av barna. Totalt blir dette kr. 14.640,-

Men faktum er at jeg bidrar mye mer, jf. differansen hvis jeg hadde vært alene. Totalt bidrar jeg med kr. 15.000,- i dag, mens jeg hvis jeg får bidrag jf. bidragsveilederen bidrar jeg med kr. 11.110,- Altså fremdeles langt mer enn far.

Jeg vet at alle disse tallene stemmer, i og med at det er dette budsjettet jeg lever etter. Jeg har kr. 29.000,- utbetalt i måneden, inkl barnetrygd for en ekstra. Dermed går jeg i dag med kr 3.500,- i minus i følge budsjettet. Da må vi stramme sterkt inn på flere poster. Jeg ser at dette har gått greit i de 3-4 første månedene, men jeg har innsett at det ikke går i lengden. Derfor måtte jeg sende inn søknad til NAV. Jeg har ikke lyst til at barna skal leve på "sparebluss" og jeg har ikke lyst til å ha kredittkort eller forbrukslån for å klare å forsørge barna.

Dette ble et fryktelig langt innlegg, men etter å ha lest hvor urettferdig alt er både for mor og far, tenkte jeg at det kunne være greit å vise hvordan jeg lever økonomisk. Mye kan oppfattes som urettferdig og feil, men det er nå engang sånn at barn koster mye penger. Det idéelle er at foreldrene lever sammen og forsørger barna sammen, men dessverre er det ofte ikke sånn.

Ikke spar penger på BSU til barna, så lenge de ikke betaler nok skatt.

Anonym poster: 8aff7b9241fb00c89d79eeefacd3600e

[ViljaH]

Mye synsing - men veldig lite kunnskap...

Det er ikke et argument, det er forsøk på hersketeknikk. Du taper.

[ViljaH]

Vel, noen må jo ha disse jobbene også siden vi er helt avhengige av at noen faktisk gjør oppgavene de har. Det er ikke alle som kan velge yrke ene og alene ut fra hva det vil gi i lønningsposen. Evnen og interessen bør også være til stede.

Heldigvis regulerer det seg fint sånn!

Det er så utrolig mange muligheter, at man må ikke velge lavtlønnet heller. Det er ikke bare tre jobber å velge mellom. Hjelpepleier er nødvendig, men lønna er markedsregulert i stor grad.

[Gjest O___o]

Det er ikke et argument, det er forsøk på hersketeknikk. Du taper.

Det var ikke et forsøk på en hersketeknikk.

Det var hva jeg tenker - uten å pakke det inn.

[Kontormus]

Det er så utrolig mange muligheter, at man må ikke velge lavtlønnet heller. Det er ikke bare tre jobber å velge mellom. Hjelpepleier er nødvendig, men lønna er markedsregulert i stor grad.

Kan hende. Men vil påstå at hvemsomhelt ikke bare kan hive seg på et medisinstudium for å bli lege pga. lønnsnivået.

Heldigvis gjør de færreste det, for da tror jeg vi hadde hatt mange møkka-leger.

[ViljaH]

Kan hende. Men vil påstå at hvemsomhelt ikke bare kan hive seg på et medisinstudium for å bli lege pga. lønnsnivået.

Heldigvis gjør de færreste det, for da tror jeg vi hadde hatt mange møkka-leger.

Det er også fakta at man blir fortalt at man skal velge etter interesse. Mange som er ferdig utdannet opplever at de ikke har tenkt skikkelig gjennom valget, og sitter der med en lavt lønnet jobb, når de kunne ha klart noe annet. Så er det å begynne på ny utdanning, eller å akseptere fakta, eller prøve å endre lønnsbetingelsene for yrket (som kan lykkes i begrenset grad - en hjelpepleier vil aldri lønnes som en lege!). Hvis du er kunstnerisk med gode evner innen keramikk, så kan du velge å bli keramiker med risiko for lav lønn og ikke alltid fast jobb. Det må man ta med seg i valget! Det er ikke nødvendigvis forenlig med å ha familie f.eks. Selvsagt er det noen som gjør det bra som keramiker, men et fåtall. Så kan man vurdere om man skal bli keramiker som yrke, eller hobby, og satse på en jobb som betaler regningene til daglig.

[Gjest Gjest]

Klart han skal være med på å betale på bokostnader! Hun må jo ha en større leilighet enn hvis hun var alene. Det går inn under bokostnader

Hva mor bruker på å bo er ikke av neon intresse. Det barna far skal betale for. Barna har samme kostnader uansett hvordan mor bor. Så Det er pr.barn og ikke hvor mange barn der er som teller. Videre er samvær og inntekt med.

Men altså andel bokostnader for barna er det samme pr.stk. enten det er ett eller 10. altså skal ikke bidraget baseres hvor stor bolig mor må ha. for å ha plass til sine 10 små. Dvs et gårdsbruk skal ikke dekkes av barnebidraget.

Dette vet du også-------------

[Gjest Gjest]

Bokostnader er med i beregningen i bidragsveilederen. Pr. barn. Sånn er det bare. Selve boligen og dens størrelse er en ting - og ikke vesentlig, men når man er flere i en husholdning blir det økte strømutgifter, renovasjonsutgifter, vannavgift, slitasje på bolig og møbler. F.eks.; Når man har barna annen hver helg, er det økte strømutgifter for 4 dager i måneden. Når man har barna hele måneden, minus annen hver helg, har man økte strømutgifter 26 dager i måneden. Jeg tror man kan diskutere seg BLÅ på hva som er rettferdig eller ikke, men som regelverket er i dag så er boligkostnader med i bidragsberegningen.