Barnemor vil ha mer i barnebidrag.

[Gjest Gjest]

Jeg har sittet og lest gjennom denne tråden nå, fordi jeg er i en situasjon hvor jeg har søkt om bidragsfastsettelse og bidragsforskudd gjennom NAV - etter å ha hatt en privat avtale med barnefaren i 10 år. Dette er et langt innlegg, fordi jeg ønsker å forklare og dokumentere godt...

Barna er blitt 15 og 17 år gamle.

Barnas far har i 10 år betalt Kr. 2.000,- i bidrag.

Samt at vi har en avtale om at han betaler 500,- til hvert av barna fra de er 15-18 år, lommepenger (de får det samme fra meg) og telefon (slik at de kan ha "fri familie" med far da vi bor langt unna hverandre).

Vi har også delt på utgifter til tannregulering for den eldste og konfirmasjoner. Jeg har kjøpt sykler og slikt utstyr.

Samværet har vært annenhver helg i mange år, men etter hvert som de ble større, blir de færre og færre, nå kanskje en helg annen hver måned.

Det hele har vært ganske uproblematisk.

Dette fordi han har levd alene de første 7 av de 10 årene og jeg har levd sammen med en mann som tjente meget godt, ergo trengte jeg ikke å tenke på boutgifter.

Far lever nå sammen med sin nye kone og hennes barn (tenåringer på samme alder som våre barn.) Samlivet mitt havarerte og jeg måtte finne ny bolig til meg og barna. Bolig er vanvittig dyrt her som vi bor. På grunn av økte boutgifter ba jeg barnefaren om litt økt bidrag. Fra kr. 2.000,- til 3.500,- (da med avtale om betaling til de er ferdige på videregående, så fremt de går på videregående). Og fortsatt kr. 500,- til dem hver i lommepenger. Dette ble blankt avslått. Noe jeg synes er trist, siden jeg ikke ønsker å gå til NAV.

MEN så til sakens kjerne; hvis jeg hadde vært alene, hadde jeg kunne kjøpt en liten leilighet og ikke hatt lån, kun faste utgifter (husleie). Jeg hadde betalt klær, ferie, mat, utstyr osv. for en person. Men sånn er det ikke. Vi er 3 personer. Ergo endte jeg opp med et boliglån som jeg betaler kr. 8.200,- på i tillegg til husleie. Dette boliglånet hadde jeg altså ikke trengt alene.

Jeg lever nå på et meget stramt budsjett, satt opp ved hjelp av SIFO-kalkulatoren. Jeg har gjort noen justeringer, som passer oss bedre, fordi vi ikke har enkelte av disse utgiftene og fordi jeg sparer i BSU til barna. Jeg klarer å holde dette budsjettet. Det er jeg nødt til.

SIFO-kalkulatoren gir følgende tall;

(Tabellen ser ganske snodig ut på forhåndsvisningen, men det første sifferet viser beløpet hvis jeg var alene, det andre som det er nå når jeg lever med barna...)

Kostnadstype; Hvis jeg var alene; Når jeg lever med barna;

Mat 2.050,- 7.190,-

Klær 800,- 2.100,-

Personlig pleie 640,- 1.300,-

Lek og fritid 940,- 3.020,-

Reise 620,- 1.240,-

Andre dagligvarer 240,- 390,-

Husholdningsartikler 320,- 420,-

Møbler 310,- 430,-

Telefon og mediebruk 1.450,- 1.510,-

Bilhold 2.230,- 2.230,-

TOTALT 9.600,- 19.830,-

Så kommer;

Boligkjøp/lån 0,- 8.200,-

Husleie/strøm 4.500,- 4.500,-

Total levekostnad 14.100,- 32.500,-

Differansen mellom om jeg har levd alene, eller om jeg lever med barna slik som nå blir kr. 18.430,-

I vår "bidragssak" er det sånn at vi tjener ganske likt, ergo deles "forsørgelsesutgiftene" 50/50 og far vil i følge bidragsveilederen blitt nødt til å betale kr. 7.320,- i måneden.

Det vil si at jeg skal bidra med kr. 7.320,- og far med kr. 7.320,- til forsørgelsen av barna. Totalt blir dette kr. 14.640,-

Men faktum er at jeg bidrar mye mer, jf. differansen hvis jeg hadde vært alene. Totalt bidrar jeg med kr. 15.000,- i dag, mens jeg hvis jeg får bidrag jf. bidragsveilederen bidrar jeg med kr. 11.110,- Altså fremdeles langt mer enn far.

Jeg vet at alle disse tallene stemmer, i og med at det er dette budsjettet jeg lever etter. Jeg har kr. 29.000,- utbetalt i måneden, inkl barnetrygd for en ekstra. Dermed går jeg i dag med kr 3.500,- i minus i følge budsjettet. Da må vi stramme sterkt inn på flere poster. Jeg ser at dette har gått greit i de 3-4 første månedene, men jeg har innsett at det ikke går i lengden. Derfor måtte jeg sende inn søknad til NAV. Jeg har ikke lyst til at barna skal leve på "sparebluss" og jeg har ikke lyst til å ha kredittkort eller forbrukslån for å klare å forsørge barna.

Dette ble et fryktelig langt innlegg, men etter å ha lest hvor urettferdig alt er både for mor og far, tenkte jeg at det kunne være greit å vise hvordan jeg lever økonomisk. Mye kan oppfattes som urettferdig og feil, men det er nå engang sånn at barn koster mye penger. Det idéelle er at foreldrene lever sammen og forsørger barna sammen, men dessverre er det ofte ikke sånn.

[Gjest x]

Til gjest i dag rett ovenfor:

Du skal med rette ha mer bidrag fra far og det er din "dumhet" som er skyld i at ikke han har betalt korrekt bidrag i tidligere år.

Dette er ikke tilfellet for TS

[Gjest Gjest]

Til gjest i dag rett ovenfor:

Du skal med rette ha mer bidrag fra far og det er din "dumhet" som er skyld i at ikke han har betalt korrekt bidrag i tidligere år.

Dette er ikke tilfellet for TS

Ingen tvil om at det er min egen "dumhet"! Men siden jeg levde i et samliv med god økonomi var det ikke noe poeng i å "kreve" mer bidrag. Jeg syntes det var fint at faren hadde økonomi til å gjøre hyggelige ting sammen med barna når de reiste til han. Jeg må også presisere at jeg ikke klager på det som var den gang, jeg synes bare det er trist at han ikke godtok den nye avtalen og at det nå må gå gjennom NAV. Ellers var jo poenget at det koster en del mer å leve med to tenåringer, enn det er å leve alene. OG så ønsket jeg å vise det med mitt budsjett og SIFO-tallene. De aller fleste vil nok leve godt med SIFO-budsjettet, hvis man da ikke SLØSER bort penger på alt mulig slags tull.

[Kontormus]

Til gjest i dag rett ovenfor:

Du skal med rette ha mer bidrag fra far og det er din "dumhet" som er skyld i at ikke han har betalt korrekt bidrag i tidligere år.

Dette er ikke tilfellet for TS

Skjønte du virkelig ikke at dette innlegget ikke var et innspill til TS som opprettet tråden for over 2 år siden?

[Gjest X]

Om hun ikke ønsker å bidra i ts' problemstilling bør hun vel opprette en egen tråd

[Gjest Gjest]

Om hun ikke ønsker å bidra i ts' problemstilling bør hun vel opprette en egen tråd

Enig.

[Gjest O___o]

Det er ikke menns feil at kvinner frivillig velger seg lavtlønnsyrker. Kvinner lønnes der ikke lavt fordi de er kvinner, men fordi lønnsnivået på den sektoren er lavere enn andre sektorer.

M.a.o. kvinner har ikke sjelden, men alltid! anledning til å velge lønnsnivå.

O.T

Jøss.

Det var en spennende vinkling på en av de største utfordringene innen likestillingen i Norge i dag.

Kvinner burde altså ikke jobbe i helsesektoren.

De burde bare skifte jobb!

Dette var jo en kjempeløsning!

La oss ikke avskaffe likelønn - men hele helsesektoren

[ViljaH]

O.T

Jøss.

Det var en spennende vinkling på en av de største utfordringene innen likestillingen i Norge i dag.

Kvinner burde altså ikke jobbe i helsesektoren.

De burde bare skifte jobb!

Dette var jo en kjempeløsning!

La oss ikke avskaffe likelønn - men hele helsesektoren

Det er mange kvinner med god lønn i helsesektoren!

Mitt poeng er, hvis man velger seg hjelpepleier som yrke, kan man ikke resten av livet syte over at man har lav lønn. Man velger seg jo dit med åpne øyne, det er ikke noe sted man bare havner.

[Gjest Gjest]

La oss ikke avskaffe likelønn - men hele helsesektoren

Det ligner noe.

[Kontormus]

Det er mange kvinner med god lønn i helsesektoren!

Mitt poeng er, hvis man velger seg hjelpepleier som yrke, kan man ikke resten av livet syte over at man har lav lønn. Man velger seg jo dit med åpne øyne, det er ikke noe sted man bare havner.

Vel, noen må jo ha disse jobbene også siden vi er helt avhengige av at noen faktisk gjør oppgavene de har. Det er ikke alle som kan velge yrke ene og alene ut fra hva det vil gi i lønningsposen. Evnen og interessen bør også være til stede.

Heldigvis regulerer det seg fint sånn!

[Gjest O___o]

Det er mange kvinner med god lønn i helsesektoren!

Mitt poeng er, hvis man velger seg hjelpepleier som yrke, kan man ikke resten av livet syte over at man har lav lønn. Man velger seg jo dit med åpne øyne, det er ikke noe sted man bare havner.

...Jeg håper du verken er sosiolog eller sosialantropolog...

[Gjest Gjest]

Jeg har sittet og lest gjennom denne tråden nå, fordi jeg er i en situasjon hvor jeg har søkt om bidragsfastsettelse og bidragsforskudd gjennom NAV - etter å ha hatt en privat avtale med barnefaren i 10 år. Dette er et langt innlegg, fordi jeg ønsker å forklare og dokumentere godt...

Barna er blitt 15 og 17 år gamle.

Barnas far har i 10 år betalt Kr. 2.000,- i bidrag.

Samt at vi har en avtale om at han betaler 500,- til hvert av barna fra de er 15-18 år, lommepenger (de får det samme fra meg) og telefon (slik at de kan ha "fri familie" med far da vi bor langt unna hverandre).

Vi har også delt på utgifter til tannregulering for den eldste og konfirmasjoner. Jeg har kjøpt sykler og slikt utstyr.

Samværet har vært annenhver helg i mange år, men etter hvert som de ble større, blir de færre og færre, nå kanskje en helg annen hver måned.

Det hele har vært ganske uproblematisk.

Dette fordi han har levd alene de første 7 av de 10 årene og jeg har levd sammen med en mann som tjente meget godt, ergo trengte jeg ikke å tenke på boutgifter.

Far lever nå sammen med sin nye kone og hennes barn (tenåringer på samme alder som våre barn.) Samlivet mitt havarerte og jeg måtte finne ny bolig til meg og barna. Bolig er vanvittig dyrt her som vi bor. På grunn av økte boutgifter ba jeg barnefaren om litt økt bidrag. Fra kr. 2.000,- til 3.500,- (da med avtale om betaling til de er ferdige på videregående, så fremt de går på videregående). Og fortsatt kr. 500,- til dem hver i lommepenger. Dette ble blankt avslått. Noe jeg synes er trist, siden jeg ikke ønsker å gå til NAV.

MEN så til sakens kjerne; hvis jeg hadde vært alene, hadde jeg kunne kjøpt en liten leilighet og ikke hatt lån, kun faste utgifter (husleie). Jeg hadde betalt klær, ferie, mat, utstyr osv. for en person. Men sånn er det ikke. Vi er 3 personer. Ergo endte jeg opp med et boliglån som jeg betaler kr. 8.200,- på i tillegg til husleie. Dette boliglånet hadde jeg altså ikke trengt alene.

Jeg lever nå på et meget stramt budsjett, satt opp ved hjelp av SIFO-kalkulatoren. Jeg har gjort noen justeringer, som passer oss bedre, fordi vi ikke har enkelte av disse utgiftene og fordi jeg sparer i BSU til barna. Jeg klarer å holde dette budsjettet. Det er jeg nødt til.

SIFO-kalkulatoren gir følgende tall;

(Tabellen ser ganske snodig ut på forhåndsvisningen, men det første sifferet viser beløpet hvis jeg var alene, det andre som det er nå når jeg lever med barna...)

Kostnadstype; Hvis jeg var alene; Når jeg lever med barna;

Mat 2.050,- 7.190,-

Klær 800,- 2.100,-

Personlig pleie 640,- 1.300,-

Lek og fritid 940,- 3.020,-

Reise 620,- 1.240,-

Andre dagligvarer 240,- 390,-

Husholdningsartikler 320,- 420,-

Møbler 310,- 430,-

Telefon og mediebruk 1.450,- 1.510,-

Bilhold 2.230,- 2.230,-

TOTALT 9.600,- 19.830,-

Så kommer;

Boligkjøp/lån 0,- 8.200,-

Husleie/strøm 4.500,- 4.500,-

Total levekostnad 14.100,- 32.500,-

Differansen mellom om jeg har levd alene, eller om jeg lever med barna slik som nå blir kr. 18.430,-

I vår "bidragssak" er det sånn at vi tjener ganske likt, ergo deles "forsørgelsesutgiftene" 50/50 og far vil i følge bidragsveilederen blitt nødt til å betale kr. 7.320,- i måneden.

Det vil si at jeg skal bidra med kr. 7.320,- og far med kr. 7.320,- til forsørgelsen av barna. Totalt blir dette kr. 14.640,-

Men faktum er at jeg bidrar mye mer, jf. differansen hvis jeg hadde vært alene. Totalt bidrar jeg med kr. 15.000,- i dag, mens jeg hvis jeg får bidrag jf. bidragsveilederen bidrar jeg med kr. 11.110,- Altså fremdeles langt mer enn far.

Jeg vet at alle disse tallene stemmer, i og med at det er dette budsjettet jeg lever etter. Jeg har kr. 29.000,- utbetalt i måneden, inkl barnetrygd for en ekstra. Dermed går jeg i dag med kr 3.500,- i minus i følge budsjettet. Da må vi stramme sterkt inn på flere poster. Jeg ser at dette har gått greit i de 3-4 første månedene, men jeg har innsett at det ikke går i lengden. Derfor måtte jeg sende inn søknad til NAV. Jeg har ikke lyst til at barna skal leve på "sparebluss" og jeg har ikke lyst til å ha kredittkort eller forbrukslån for å klare å forsørge barna.

Dette ble et fryktelig langt innlegg, men etter å ha lest hvor urettferdig alt er både for mor og far, tenkte jeg at det kunne være greit å vise hvordan jeg lever økonomisk. Mye kan oppfattes som urettferdig og feil, men det er nå engang sånn at barn koster mye penger. Det idéelle er at foreldrene lever sammen og forsørger barna sammen, men dessverre er det ofte ikke sånn.

Sifo sin uttregning kan du ikke legge til grunn.

Det er NAVs bidragskalkulator du må bruke. Sifo sier bare noe om bo-leve kostander.

Ser ikke vitsen i tenke som du har gjort da det ikke fungerer slik.

[Gjest Solsmil]

Jeg har sittet og lest gjennom denne tråden nå, fordi jeg er i en situasjon hvor jeg har søkt om bidragsfastsettelse og bidragsforskudd gjennom NAV - etter å ha hatt en privat avtale med barnefaren i 10 år. Dette er et langt innlegg, fordi jeg ønsker å forklare og dokumentere godt...

Barna er blitt 15 og 17 år gamle.

Barnas far har i 10 år betalt Kr. 2.000,- i bidrag.

Samt at vi har en avtale om at han betaler 500,- til hvert av barna fra de er 15-18 år, lommepenger (de får det samme fra meg) og telefon (slik at de kan ha "fri familie" med far da vi bor langt unna hverandre).

Vi har også delt på utgifter til tannregulering for den eldste og konfirmasjoner. Jeg har kjøpt sykler og slikt utstyr.

Samværet har vært annenhver helg i mange år, men etter hvert som de ble større, blir de færre og færre, nå kanskje en helg annen hver måned.

Det hele har vært ganske uproblematisk.

Dette fordi han har levd alene de første 7 av de 10 årene og jeg har levd sammen med en mann som tjente meget godt, ergo trengte jeg ikke å tenke på boutgifter.

Far lever nå sammen med sin nye kone og hennes barn (tenåringer på samme alder som våre barn.) Samlivet mitt havarerte og jeg måtte finne ny bolig til meg og barna. Bolig er vanvittig dyrt her som vi bor. På grunn av økte boutgifter ba jeg barnefaren om litt økt bidrag. Fra kr. 2.000,- til 3.500,- (da med avtale om betaling til de er ferdige på videregående, så fremt de går på videregående). Og fortsatt kr. 500,- til dem hver i lommepenger. Dette ble blankt avslått. Noe jeg synes er trist, siden jeg ikke ønsker å gå til NAV.

MEN så til sakens kjerne; hvis jeg hadde vært alene, hadde jeg kunne kjøpt en liten leilighet og ikke hatt lån, kun faste utgifter (husleie). Jeg hadde betalt klær, ferie, mat, utstyr osv. for en person. Men sånn er det ikke. Vi er 3 personer. Ergo endte jeg opp med et boliglån som jeg betaler kr. 8.200,- på i tillegg til husleie. Dette boliglånet hadde jeg altså ikke trengt alene.

Jeg lever nå på et meget stramt budsjett, satt opp ved hjelp av SIFO-kalkulatoren. Jeg har gjort noen justeringer, som passer oss bedre, fordi vi ikke har enkelte av disse utgiftene og fordi jeg sparer i BSU til barna. Jeg klarer å holde dette budsjettet. Det er jeg nødt til.

SIFO-kalkulatoren gir følgende tall;

(Tabellen ser ganske snodig ut på forhåndsvisningen, men det første sifferet viser beløpet hvis jeg var alene, det andre som det er nå når jeg lever med barna...)

Kostnadstype; Hvis jeg var alene; Når jeg lever med barna;

Mat 2.050,- 7.190,-

Klær 800,- 2.100,-

Personlig pleie 640,- 1.300,-

Lek og fritid 940,- 3.020,-

Reise 620,- 1.240,-

Andre dagligvarer 240,- 390,-

Husholdningsartikler 320,- 420,-

Møbler 310,- 430,-

Telefon og mediebruk 1.450,- 1.510,-

Bilhold 2.230,- 2.230,-

TOTALT 9.600,- 19.830,-

Så kommer;

Boligkjøp/lån 0,- 8.200,-

Husleie/strøm 4.500,- 4.500,-

Total levekostnad 14.100,- 32.500,-

Differansen mellom om jeg har levd alene, eller om jeg lever med barna slik som nå blir kr. 18.430,-

I vår "bidragssak" er det sånn at vi tjener ganske likt, ergo deles "forsørgelsesutgiftene" 50/50 og far vil i følge bidragsveilederen blitt nødt til å betale kr. 7.320,- i måneden.

Det vil si at jeg skal bidra med kr. 7.320,- og far med kr. 7.320,- til forsørgelsen av barna. Totalt blir dette kr. 14.640,-

Men faktum er at jeg bidrar mye mer, jf. differansen hvis jeg hadde vært alene. Totalt bidrar jeg med kr. 15.000,- i dag, mens jeg hvis jeg får bidrag jf. bidragsveilederen bidrar jeg med kr. 11.110,- Altså fremdeles langt mer enn far.

Jeg vet at alle disse tallene stemmer, i og med at det er dette budsjettet jeg lever etter. Jeg har kr. 29.000,- utbetalt i måneden, inkl barnetrygd for en ekstra. Dermed går jeg i dag med kr 3.500,- i minus i følge budsjettet. Da må vi stramme sterkt inn på flere poster. Jeg ser at dette har gått greit i de 3-4 første månedene, men jeg har innsett at det ikke går i lengden. Derfor måtte jeg sende inn søknad til NAV. Jeg har ikke lyst til at barna skal leve på "sparebluss" og jeg har ikke lyst til å ha kredittkort eller forbrukslån for å klare å forsørge barna.

Dette ble et fryktelig langt innlegg, men etter å ha lest hvor urettferdig alt er både for mor og far, tenkte jeg at det kunne være greit å vise hvordan jeg lever økonomisk. Mye kan oppfattes som urettferdig og feil, men det er nå engang sånn at barn koster mye penger. Det idéelle er at foreldrene lever sammen og forsørger barna sammen, men dessverre er det ofte ikke sånn.

Mener du virkelig at barnas far skal være med på å betale ditt boligLÅN?

[Sophie-Ann]

Klart han skal være med på å betale på bokostnader! Hun må jo ha en større leilighet enn hvis hun var alene. Det går inn under bokostnader

[Løvetanten]

Klart han skal være med på å betale på bokostnader! Hun må jo ha en større leilighet enn hvis hun var alene. Det går inn under bokostnader

Bokostnader er stipulerte, ellers ville det jo vært helt hinsides. Eksen skal ikke sponse ny etablering. Han har sine egne utgifter med dette, og må selv også kunne tilby både plass og en rimelig standard.

[AnonymBruker]

Klart han skal være med på å betale på bokostnader! Hun må jo ha en større leilighet enn hvis hun var alene. Det går inn under bokostnader

Han har da vanligvis også større boutgifter pga barna, dersom han har samvær. Så det må regnes inn i hans bidrag til barna.

Anonym poster: 57d1806c7478c165dcc2f4fbf5576db1

[Gjest Gjest]

Jeg blir imponert! Nei, jeg mener ikke at far skal betale boliglånet mitt. Ærlig talt. Jeg prøvde bare å skissere differansen mellom å leve helt alene og leve med to tenåringer. UANSETT ville mine LEVEKOSTNADER vært 10.000,- lavere i måneden, hvis man ser helt bort fra boligutgifter. I bidragsveilederen blir forsørgelseskostnaden for barna 13-14.000,- Noe vi (foreldrene) da skal bidra med halvparten hver av. Differansen mellom SIFO og Bidagsveilederen er ikke så stor. Jeg bruker SIFO-budsjettet for min økonomi, og da samsvarer det rimelig godt med at jeg og faren skal dekke halvparten av forsørgelsen hver.

[ViljaH]

...Jeg håper du verken er sosiolog eller sosialantropolog...

Jeg er professor i sos.ant... Nei, tuller. Jeg vet om forskning på hvordan livsførsel og livsvalg arves. Men man kan da ikke ha kun deterministisk fokus. Jeg har stor tro på fri vilje og individuelt ansvar for eget liv. Hvis man ikke vil ha lav lønn, så kan man finne på noe annet. Strekke seg til sykepleier f.eks. Litt mer tid med leksene blir det, men jeg synes man skal få betalt for innsats på skole og studier også. Eller hva med å bli lege?

[Gjest O___o]

Jeg er professor i sos.ant... Nei, tuller. Jeg vet om forskning på hvordan livsførsel og livsvalg arves. Men man kan da ikke ha kun deterministisk fokus. Jeg har stor tro på fri vilje og individuelt ansvar for eget liv. Hvis man ikke vil ha lav lønn, så kan man finne på noe annet. Strekke seg til sykepleier f.eks. Litt mer tid med leksene blir det, men jeg synes man skal få betalt for innsats på skole og studier også. Eller hva med å bli lege?

Mye synsing - men veldig lite kunnskap...

[AnonymBruker]

Mye synsing - men veldig lite kunnskap...

Veldig mangle anklager og veldig lite motargumentasjon fra din side.

Anonym poster: 2336d57bd11827cb84fe98033aaeb720