Gå til innhold

Betties Andre Sider


Bettie

Anbefalte innlegg

Gjest gjest1

Hei, Bettie -

Godt nytt år, og tusen takk for gjentatte besøk i min dagbok når jeg selv ikke har vært i nærheten. Det er kjempekos å se at noen har vært der, selv om jeg har vært fraværende selv.

Jeg har ikke tid til å lese og oppdatere meg i boka di akkurat nå, men det skal jeg gjøre så fort jeg kan, så jeg vet hvordan du har det.

Klem fra meg!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Torsdag 8. januar

Det er fortsatt vinter, gitt. Nullføre, men litt snø. Og det blåser ikke. Det er jo pent, da og absolutt å foretrekke framfor bare søle og grått vær.

Takk for hilsner mie og mysan. Hyggelig å se deg igjen forresten, mysan.

Sånn - nå har jeg vært hos psykologen og jeg har faste timer hver uke framover nå. Jeg vet ikke hva jeg forventer av timene, og er usikker på hvordan han jobber, men jeg satser nå på dette, så får jeg se etterhvert. Det er jo overraskende at jeg fikk time så raskt og at han har ledig tid til meg. Den første timen var bare en liten kartlegging, som jeg forventet. Jeg vet ikke riktig hvor jeg skal starte, men jeg har jo en del jeg ønsker å sortere vekk, så jeg skal nok få brukt timene, Og så satser jeg på at han kan sitt fag. Dessverre er et et stykke unna, så jeg er avhengig av bil for å komme dit. Kan kanskje sykle til våren igjen. Vi får se.

Har også vært innom sykehuset. Overlegen der har ikke tenkt å slippe meg riktig enda. Jeg prøver fortsatt å få til den autogene treninga, men har vært litt slapp med det noen dager. Får prøve å bli flinkere igjen. Så jeg skal også tilbak til sykehuset neste uke, for å fortsatte på det opplegget. Når jeg får det til, virker det, så det er bare å øve med andre ord.

Og jeg har vært innom jobben for å høre om det er noen oppgaver jeg kan ta hvis jeg prøver å jobbe et par dager i uka. Jeg vet jo at det er mange oppgaver å ta fatt i, men det bør være noe som avlaster de andre, ikke sånn at jeg blir en ekstra belastning i systemet. Jeg kan jo rytmen i året, og vet omtrent hvilke oppgaver som kommer når. Så jeg her blitt enig med dem om å prøve meg på to dager i uka, og en del saksbehandlingsoppgaver, skriveoppgaver som avlaster de andre. Og det er oppgaver uten for kort frist.

Det blir litt spennende å gå tilbake på jobb, Jeg kjente at etter et par timer, var jeg ganske sliten, og jeg vet at når jeg er på jobb, så må jeg være 100% tilstedeværende, for det krever jobben. Men jeg har nok godt av å komme meg i sirkulasjon igjen.

Så da har jeg opplegg 3-4 dager i uka.

Er litt stolt av meg selv også nå. Jeg har ikke rispet meg siden jeg ble utskrevet. Lysta har avgjort vært der, men jeg har klart å stå imot så langt. Og jeg vet vel at tilbakefall vil komme, men som spykologen sa - det vil ikke bety at jeg er tilbake på null igjen, for jeg vil nok stoppe igjen raskere. Jeg tror og håper han har rett. Men jeg tar en dag om gangen, så får vi se hvor lenge jeg holder. Målet er å slutte helt.

Så ja - jeg ser litt lysere på verden nå. Jeg har dager som er temmelig grå, hvor jeg ikke orker noen ting, uten å sitte i stolen og gjemme meg bar et strikketøy eller noe sånt. Men det er stadig flere gode dager, og Halvdelen prøver å hale meg ut av tungsinnet når han merker det er der. Han har også dratt meg ut slik at jeg har måttet gå ut og treffe mennesker.

Men jeg ser fram til å kunne gå ned på medisiner, for jeg merker at de har en stor del av "æren" for at jeg har flatet ut følelsesmessig. Legen på sykehuset mente jeg burde fortsette som nå, så jeg gjør det, men jeg liker ikke helt det de gjør med meg. Det er ikke ok å være så flat, for selv om smerten blir mindre, blir det mindre glede også, og lysten til å gjøre ting er også liten. Men jeg følger legens råd en stund til, for han vet vel dette bedre enn meg.

Sånn - der var kaffen klar. Er så trøtt om formiddagen at det skal noen store doser kaffe til før jeg er i siget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Bettie :D

Takk for hyggelige ord i dagboka mi :)

Synes våren skal komme nå jeg.

Var spesielt av den oppfatningen da vi stod utafor huset og skrapa av et 7 cm tykt snølag med masse is under ( som forøvrig klamret seg til bilen ) av sambos bil. Jeg tror vi stod i 20 minutter jeg. Bilen stod i gang da, så det løsnet jo etterhvert :) Men var noe mellomfornøyd da jeg satte meg inn...

Jeg tror vi alle trenger så meget mer lys ( og varme ) enn det som er nå.

Jeg håper timene hos ( hihi, nå holdt jeg på å skrive spykolog :hoho: ) PSYkologen gir resultater og gjør noe for deg. Jeg krysser fingrene for at det går greit og at du ikke trenger å finne en annen psykolog.

Høres bra ut at du tar litt jobb samtidig, for å ha litt å gjøre og utføre, men det er bra det ikke er så mye på en gang, og at det ikke er hastesaker :)

Flott at du ikke har rispet deg! Jeg synes du er kjempeflink :D

Håper du kan trappe ned på medisinene snart, slik at du får tilbake mer av deg selv :) Skjønner at det er vondt å gå sånn,- men medisinene gjør nok nytta si, og jeg håper du ikke trenger å gå sånn så lenge.

Ønsker deg og dine en riktig god torsdag :D

Stor klem fra meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig godt å høre at du ser litt lysere på tilværelsen nå! Det virker da også sånn på det du skriver. Jeg synes du er kjempeflink. Tar tak i problemene og forholder deg til dem, samtidig som du faktisk også griper fatt i oppgaver på jobben. Det tror jeg kan være ganske sunt. I ditt eget tempo og etter egen evne.

Og så høres det ut som om Halvdelen er en veldig god støtte, som greier å muntre deg opp når du trenger det, og som tar deg med ut og "lufter deg" litt! :wink: Antagelig en klok mann!

Takk for nok et hyggelig besøk i dagboka mi! Setter pris på det!

:klem2: Ha en fin dag, fortsatt, min venn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempebra modige deg!! :D

Så godt at du tar skritt for skritt på veien fremover! Håper virkelig at for hver dag som går at du ser mer og mer lys og at ting føles lettere. Det fortjener du så veldig!

Sov godt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gjest1

Ville bare stikke innom og si hei! Godt nytt år til deg også, Bettie!

Bra at ting ordner seg litt i hvert fall. Du er sterk. Ta vare på deg selv! Og takk for hilsener i dagboka mi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Fredag 9. januar

Det er en grå dag, med mildegrader ute, så det spørs vel hvor lenge snøen ligger. Hverken Bøllepusen eller jeg er tilhengere av våren. Bøllepusen er nesten blitt helt innekatt. De turene hun tar ut, de er temmelig kjappe - og sjeldne. Akkurat nå¨sitter hun i vinduet og ser ut på fuglene som er innom matfatene. Men hun foretrekker å vidus-shoppe nå.

Så jeg er enig med deg Diva - våren er å foretrekke!

Koselig med hilsen dra deg også. Fredslilja - ja og deg Hope.

Halvdelen har vært en fin støtte for meg, Væren. Han jobber jo fortsatt med seg selv og sine greier, men han har kommet langt. Hadde ikke han dratt meg ut med jevne mellomrom, ville nok dørstokkmila blitt mye lengre.

Jeg kuttet ut en medisnin i går - legens råd til trods. Kuttet ut sovemedisinen, og det merket jeg, for jeg sov lite i natt. Har ikke likt å¨ta dem, for jeg vet hvor avhengighetsdannende de er, men det har jo gjort at jeg har sovet. Skal prøve meg ei uke nå, for å se om jeg klarer å etablere en normal søvnrytme uten sovemedisiner. Går det ikke, er det jo bare å begynne igjen. Men jeg var ikke så tung i dag da jeg sto opp som ellers, selv om jeg var trøtt. Prøver - så får jeg se.

Ellers er hodet mitt opptatt med å se hvilke løsninger jeg kan hjelpe frøkna med. Siden poden ikke har fått lønn, har ikke han penger til sin andel av faste utgifter forbundet med leiligheten. Frøkna tjener ikke så mye at hun kan overta utgiftene på strak arm. Dessuten holder hun på å ta lappen - og det bataler hun selv, så pengene hennes har bein å løpe på. Hun er kjempeøkonomisk, men nå butter det. Er skikkelig sinna på podens arbeidsgiver!!!!!!

Jeg skal ta strømregninga deres, og så får jeg finregne på hvor mye jeg kan hjelpe dem ellers. Bare synd det er januar, for regningene ligger i en stor bunke og bare venter på lønningsdagen.

Men frøkna bekymrer seg sånn for situasjonen at hun ikke får sove om natta, og det går ut over skolegangen. Har snakket med henne flere ganger i dag, så i heglen skal vi sette oss ned å se hvilke løsningsalternativer som finnes. hun er den typen som bekymrer seg fort - og mye, og som er "plaget" med en stor porsjon samvittighet. Så hun kan faktisk bekymre seg syk,

Blir enda sintere på denne tufsen av en arbeidsgiver! Får nesten lyst til å slå, enda så motstander jeg er av vold. Blir sint på egne vegne også. For jeg trenger ikke sånt nå. jeg trenger å tenke på meg selv. Men - avkommet sitter langt framme i panna, og for at jeg skal ha det ok, må jeg vite at de har det nogenlunde bra.

Har bestemt meg for å ta huset et rufs i dag, så da kan jeg kanskje få ut litt damp - og kanskje komme fram til en løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gjest1

Hei Bettie -

nå har jeg lest og oppdater meg, og jeg blir bare mer og mer imponert over deg. Du sliter med ditt og med gubben, men enda så presterer du et sånt overskudd? Du er rett og slett fabelaktig sterk!!

:blomst_opp: :blomst_opp: :blomst_opp: :blomst_opp: :blomst_opp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp. Bettie er ei sterk, flott og ikke minst veldig GOD jente!!! :klem2:

Håper dere greier å finne en vei ut av de økonomiske problemene, og at den idioten av en arbeidsgiver ordner opp etter seg!!! :evil:

God helg til deg og dine, Bettie!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fortsatt fredag.

- og jeg er forstatt opprørt.

Stakkar frøkna mi. Hun har fått det ene slaget før og det andre etter de siste dagene. En ting er økonomien. mange har vært gjennom oppstartfasen der økonomien ER trang, men her har hun uforskyldt havnet i et økonomisk uføre på grunn av av poden ikke har fått lønn og fordi det finnes arbeidsgivere uten seriøsitet og ansvar. Poden er ikke den eneste der som ikke har fått lønn. Arbeidsgiveren har ikke en gang klart å oversende nødvendige papirer til trygdekontoret for en av de anstatte som er gravid - så hun har også fått problemer. Og det er to til som ikke har fått lønn. Men de kan ikke melde seg som arbeidsledige heller, for arbeidsgiveren har jo ikke sagt dem opp. Og sier de opp selv, havner de i den karantenebestemmelsen som gjør at de taper økonomisk. Og ikke har han slått seg selv konkurs heller. Bare rot!!!!!

Vel - penger er en sak. På en eller annen måte vil det løse seg.

Men så ble hun innkalt til skolen også, fordi fraværet hennes var i høyeste laget. Og det er sant, det. Hun har betalt husleia for poden også i desember, og måtte jobbe ekstra for å forsørge dem begge mens han ventet på lønn. Og når hun forklarer dette får hun beskjed om at det var like greit hun sluttet på skolen og fikk orden på livet sitt først. Så hun ringte og var temmelig oppløst.

Og det er fra den skolen hvor hun ble isolert og utestengt fra klassen uten at det ble gjort noe med det, selv om vi meldte ifra veldig tydelig. Hun byttet jo skole og valgte to timers reisevei for å slippe unna klassen i fjor.

Men slutter hun skolen, blir stipendet trukket inn, og det hun har fått utbetalt blir omgjort til lån. Og det blir jo enda en økonomisk bekymring for henne. Stakkar - hun så hverken opp eller ned på noe, nå.

Så jeg får brette opp ermene og jakte på de gode løsningene. Skal sjekke med lånekassa i forhold til hva som skal lit for å ikke få omgjort stipendet. Og så - hvis frøkna vil, skal jeg krangle med skolen så det holder, slik at hun får beholde plassen. Jeg her et dokument eller to liggende som ikke akkurat stiller skolen i noe godt lys.

Men jeg bekymrer meg for henne. Hun har hatt et godt år, og hadde begynt å både finne seg selv, og finne ut av livet sitt. hun begynte å blomstre og så hun klarte mer enn hun trodde - og så dette. Huff!!!! (eller @#/`@#)

Vet ikke om jeg er så sterk, men jeg vet at jeg kan sloss for mine. Så det kommer jeg til å gjøre. Men - det kommer til å holde hardt i holde meg selv på matta, kjenner jeg.

Vel - over til arbeidet - å sjekke diverse regler og bestemmelser hos lånekassa, og finne fram dokumenter til å slå skolen i hodet med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til i jakten på gode løsninger, Bettie. Og ikke gi deg!!! Håper frøkna får beholde skoleplass og stipend. Er det ingen som kan knø den der fjotten av en amatør-arbeidsgiver???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, Bettie. Jeg må si at jeg beundrer deg som menneske. Det er interessant å lese skribleriene dine, for de vitner om en person med både hjerterom og viljestyrke.

Selv synes jeg det er litt vanskelig å sette ord på tingene til tider, men da er det slike som deg som hjelper på inspirasjonen igjen! :D

Bli med å sanke årgangsvin i Lady Heather's hemmelige vinkjeller, da???

*spurte*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Lørdag 10. januar

Bertha - du må ikke starte spurten før jeg er klar! Det er juks. Hvor ble det av deg?

Og skål til deg også Lady H. (Hever glasset med pillecoctailen)

Og væren - noen skritt er tatt for at den arbeidsgiverfjotten ikke skal kunne starte på nytt uten å gjøre opp for seg. Skattevesenet var veldig interessert etter et lite tips........

Gårsdagen ble vanskelig, en grå dag. Brukte mye tid og krefter på å prøve å finne løsninger for frøkna, og jeg har i hvert fall noen forslag til henne. Vi skal se på mulighetene i morgen, for hun må jo være interessert i løsningene selv.

Men med uroen, kom angsten og med angsten kom kniven. Søren heller! Jeg stoppet ganske fort, da, men jeg ble overrasket over at jeg ikke hadde mer å stå i mot med etter så lang tid. (utålmodig jeg - langt i fra).

Vel - jeg får prøve å starte fra null igjen og bygge videre. er ikke i så grått humør i dag, så kanskje det går bedre nå. Snakket med frøkna på morgenen, og hun var i mye bedre humør i dag. Tror hun regner med at mor ordner opp - som hun pleier, og som sagt - løsninger finnes. og når frøkna er i bedre humør og ikke så lei seg og fortvilet som hun var i går, så har jeg det også litt bedre.

Og til uka skal jeg både til psykologen og tilbake til ny treningstime på sykehuset.

Og til uka får jeg eksamensresultatet. Hadde nesten glemt det. Det blir spennende, selv om jeg er helt sikker på å ha stått. Fikk programmet for neste modul nå. Masterstudiet starter med statistikk. Jeg tror jeg skal ta med meg den delen, så får jeg se hvor langt jeg kommer. Statistikk er håndfast - matematikk, så det burde jeg klare. I hvertfall vhis jeg holder fast ved at målsettingen fortsatt er å stå.

Siden jeg liker å studere, tror jeg at jeg skal koste på meg det, som et område å mestre og hente energi fra. Modulen starter ikke før i slutten av januar, så jeg har tid til å kjenne på hvordan det er å bruke psykologen og jobbe litt - før jeg blir deltidsstudent igjen.

Til uka kommer også svigerinnen min. Jeg tror ikke hun kommer så mye innom oss. Jeg synes det er synd for Halvdelens skyld at hun ikke klarer å skille mellom oss to. Hun har ikke kontaktet broren sin ut over noen tekstmeldinger siden jeg skrev brev til henne. Og jeg tror dessverrre ikke hun kommer til å bruke mye tid på moren sin heller. Det blir spennende å se hvordan hun er når vi møtes. Tipper at hun ikke kommer til å hilse på meg. Det gjør ikke meg noe, og jeg skal være så høffelig jeg kan (har jo god oppdragelse), men det er synd for Halvdelen. Han er aldri så lite oppgitt over sin søster, som mener mye om hvordan svigermor skal ha det, og hva vi skal gjøre for henne, uten å ha sett henne på to år.

Nei - jeg er ikke spesielt glad i henne. Hun har oppført seg for sjofelt både overfor egne barn, overfor sin mor og overfor Halvdelen. I hennes verden dreier alt seg om henne, og gjør det ikke det, blir hun sur. Heldigvis blir hun ikke lenge i landet, men hun kan klare å lage mye kvalm på kort tid.

Ja-ja, det var litt edder og galle i dag også. Det er kanskje ikke så rart at jeg er mer urolig gijen nå, men problemene til poden og frøkna, og et besøk som jeg ikke gleder meg til.

Men nå "roper" badet på meg. Ble lite husrufs i går. Klarte ikke samle meg nok til å organisere arbeidet, så det ble litt her og litt der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Bettie :)

Blir riktig sinna jeg, når jeg hører hva barna dine går igjennom!

Det er såå urtypisk at ting skal komme slik på en gang.

De på skolen til dattra di og sjefen til sønnen din, skulle hatt ris på rompa! Slik går det vel ikke an å oppføre seg ?

Dere har min dypeste medfølelse,- og jeg krysser fingrene for at det går bra med dere alle sammen....

Ønsker deg en riktig god mandag og håper at uken går bra for deg.

Stor klem :klem2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Bettie!

Takk for bursdagshilsen, blomster og gode ønsker i dagboken min. Veldig hyggelig. Ønsker deg en fin uke!

Hilsen Jennifer :blomst:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mandag 12. januar

Har i grunnen lyst til å filleriste dem begge, Diva. Synes ikke ungene trenger sånne skuffelser.

I går var det en sånn dag da været ikke innbød til noen uteaktivitet. Det regnet og blåste - og så snødde det litt, før det regnet enda mer. Nullføre og sørpete og grått.

Frøkna og ei venninne kom hjem til middag i går. De ble hentet, for det var for ille vær til å spasere bort til oss. Frøkna her bestemt seg for å slutte skolen nå - og heller starte opp igjen seinere. Hun orker ikke krangle med dem, og vil ikke at jeg skal blande meg inn heller. Så nå har jeg sjekket andre muligheter, så kanskje nki kan være en mulighet til å jobbe inn dette året, så ikke høsthalvåret er bortkastet. Hun skal få betale deler av de kursene selv i så fall. Det setter litt ekstra press på motivasjonen til å fullføre.

Hadde jeg kunnet gjøre som jeg vil, hadde jeg gått etter skolen og forlangt en skikkelig opprydding, men - men.......

Starter hun på nki, kan hun også beholde stipendet - hvis hun tar nok fag, og det er en fordel for henne. Ellers må vi finne en løsning på det problemet - men det går visst an å søke om utsettelse, så vi finner vel ut av det. Ikke at jeg har så veldig god erfaring med Lånekassa og service..

I går fant jeg ut at Halvdelen ikke har lagt gamle synder helt bak seg. jeg har ikke fulgt så nøye med økonomien nå, har ikke hatt overskudd til det, og han har ikke helt klart å stå imot spillinga. Det er for så vidt greit nok. Jeg regner ikke med at det går over med et knips, men han prøvde å lure meg, og det liker jeg dårlig.

Jeg har ant at det har vært noe, har sett noen av tegnene, så i går konfronterte jeg ham med dem, og - jeg hadde selvsagt og dessverre rett. Jeg blir skuffet over forsøkene på å lure meg. Men gamle vaner er jo vonde å vende. Jeg blir bare så innmari skuffet over at han tror han kan klare å lure meg, særlig når han har lovet å være ærlig i disse sakene.

Saken er vel at jeg vil si noe, si at jeg ikke liker det, at vi ikke har råd osv, og det vil han ikke høre. Antagelig dårlig samvittighet.

Jeg har bedt ham tenke gjennom hva han kan forplikte seg på, slik at jeg vet hvor jeg har ham. Orker ikke denne gjetteleken og skuffelsene.

Det har vært så fint så lenge, og jeg har vært så stolt av ham. Det er jeg fortsatt - over det han har gjort. Men dette at han tror han kan lure meg, det klarer jeg ikke. Jeg får høre hva han kommer fram til.

I dag har jeg vært i byen en tur. Skal i barnedåp i helgen, og måtte finne dåpsgave. Det var opphørssalg i en gullsmedbutikk, så jeg fikk kjøpt et kjede og et smykkeskrin. Vi pleier å gi kjeder med anheng til dåpsbarn i familien. Fant dessuten en rød genser på veien hjem, så den tok jeg med meg (måtte innom butikken og betale først, da.)

Og så gikk jeg hjem. Det var en tur som var en blandet opplevelse. Inne i byen dryppet det fra takene, og det raste litt snø ned, så pga det måtte jeg gå ut mot veibanen. I veibanen var det mye vann, og ikke alle bilister tenkte på det, så da måtte jeg inn til husveggene igjen. Så jeg følte at jeg gikk veldig "uryddig" - inn og ut på fortauet.

Glatt var det også. Men jeg fortalte meg selv at det ikke var glatt og gikk på med dødsforakt. Det gikk nesten bra. Det ble bare et par piruetter.

Men ellers var det en fin tur, for det er jo ikke kaldt. To-tre varmegrader, og mens jeg var ute, var det oppholdsvær.

Bøllepusen liker ikke været. Nå liker hun ikke snø i det heletatt, men VÅT snø - det er ikke. Så hun står i døråpningen og ser med skepsis ut på verden - før hun strekker seg og går inn og legger seg i kurven igjen.

Hun venter også på våren....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære kjære Bettie,

Trist å høre at det er litt å ordne opp i på familiefronten og at angsten sniker rundt hushjørnet. Håper at dette kan bli en god uke for kjære deg! Stå på - du er sterk og modig!

klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det hørtes ikke greit ut, Bettie. Jeg har ikke helt fått med meg denne problematikken til Halvdelen tidligere, men jeg kan så levende forestille meg at det må være vanskelig å greie å slutte med spilling. Antagelig like ille eller kanskje verre enn å slutte å røyke. Og i alle fall minst like vanedannende! Håper virkelig han greier å motbevise at han har ryggrad som en manet, og greier å motstå fristelsene i framtiden.

Det er jammen litt av noen utfordringer dere har å ta tak i nå om dagen. Og sannelig tror jeg "hu mor" er et ekstra viktig holdepunkt for resten av familien akkurat nå...

Men husk å ta godt vare på deg selv også! :klem2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uffda, Bettie! Tenker masse på deg om dagen, faktisk. Litt overraskende fordi hun er en person uten ansikt. Men jeg gjør nå det!

Har du ingen du kan støtte deg til, bortsettfra fagfolk? En god venninne/venn? Alle trenger noen å snakke med, og få en klem av i blant. Forstår hvordan det må kjennes.

Trist å høre at du tok i bruk kniven igjen, men jeg kan sette meg inn i det også. Er en måte å takle ting på. Har du forsøkt å stå i affekt, da? Å virkelig, virkelig hatt lyst, sittet med kniven en mm fra, men ikke gjort det? Noen ganger holder bare det, for man vet at man er så sterk at man kan overvinne det, selv om det gjør vondt inni. Man tror man skaffer seg kontroll ved å gjøre det, men i virkeligheten er det omvendt.

Selv har jeg vært knivfri siden November, og er utrolig stolt!

Syns du er en tapper dame, Bettie! Stå på. Du kan virkelig klare alt. Men ikke sett deg for store mål. Ingen kan klare alt. Er du sikker på at du bør begynne å studere? Husk at det tar MYE energi å snakke med en psykolog og gå igjennom alle følelsene. Fikk høre at det er som å pusse opp kjøkkenet. Man begynner å legge en plan, rydde i skaper og skuffer - men til slutt kommer man ingen vei. Da må man bare legge alt fra seg og vente litt, før man finner en ny løsning.

Sender en varm tirsdagsklem til deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...